Gå til innhold
Hundesonen.no

Olyckliga lydiga hundar


Jonathan Malm
 Share

Recommended Posts

Dette er jo den evige unnskyldningen til alle de med uoppdragne hunder. "Han/hun er jo bare GLAD". Øh, nei, han er stresset og klarer ikke å passere andre hunder uten å blir stresset... Å hilse på alt og alle, gå med høy hale og vimse og dra i halsbåndet/selen er ikke det samme som å være glad.

Men det er viktig at hund får lov til å være hund, rase rundt, omgås andre hunder og leke. Men selv om en hund går avslappet med halen dinglende akkurat ved passeringer eller små tusleturer i bånd, betyr ikke det at hunden ikke har noen frihet. Mine hunder skal gå pent i bånd, men det gjelder når de har på halsbånd, som jeg bruker f.eks på tog, i byen, på stevner o.l. På tur går de fritt eller med sele og kan gjøre om trent hva de vil. J

Detter er helt klart en artikkel skrevet av en som ikke vet noe om hva det innebærer å trene hund.

*enig*

Hvis det er noen som vet hva det innebærer å trene hund så er det vel Anders Hallgren??

Jeg ser heller ikke noe i artikkelen som motsier det de fleste her skriver? At hunden går fot ved passeringer o.l og ellers går løs. Det det er snakk om er vel hunder som går fot en hel tur? Jeg kjenner flere som gjør det, de lar hunden gå på do på begynnelsen og slutten av turen, og resten av turen må den gå fot. Har spurt de hvorfor de gjør det og svaret er at det er fordi turen skal inneholde struktur for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes ikke artikkelen er helt på jordet... Jeg vet faktisk om folk som går med hunden i kort kort bånd hele turen og ikke lar de snuse eller oppføre seg som hunder. De skal gå ved førers side hele

Jeg er kjempestreng med hundene mine når vi går på den måten. De SKAL gå pent rett ved siden av meg, de skal overhode ikke dra i båndet, de skal ikke stoppe opp og snuse noe sted og de skal ikke reage

Ja, det er et kjempeproblem at hunder er overdrevet lydige... :rolleyes2:

Leser dere artikkelen før dere svarer? For det første: det blir påpekt gjentatte ganger at den ikke sikter til hunder som går fot ved passeringer eller andre steder det er nødvendig. For det andre : Anders Hallgren har vel aldri vært en forkjemper for hunder som er ute av kontroll. Det er veldig vanskelig å diskutere med folk som diskuterer noe helt annet enn tema..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg misforstod artiklen for "fyrte" litt for lett, men jeg tror det er helt feil at "brukshunder" og andre godt trente hunder statistisk sett mer mindre lykkelige enn andre fordi brukshundeiere krever "stålkontroll" på hunden døgnet rundt. Tvert i mot tror jeg mange som trener hunden mye et opptatt av at hunden også skal få noe fritid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg misforstod artiklen for "fyrte" litt for lett, men jeg tror det er helt feil at "brukshunder" og andre godt trente hunder statistisk sett mer mindre lykkelige enn andre fordi brukshundeiere krever "stålkontroll" på hunden døgnet rundt. Tvert i mot tror jeg mange som trener hunden mye et opptatt av at hunden også skal få noe fritid.

Det er jeg enig i, faktisk synes jeg LP hunder ofte går verst i bånd :P Helt ærlig tror jeg ikke det har så mye med å gi hunden fri å gjøre, men mest med at man ikke gidder å trene på turer også.. Sånn er i hvertfall jeg. Når vi går tur tar både jeg og bikkja mest mulig fri når vi ellers trener mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest artikkelen så veldig nøye. Men jeg kan si at jeg ikke takler at hundene drar i båndet. Det handler om at de skal være rolige, og at det er jeg som bestemmer hvor vi skal gå, ikke de. Det hender jeg venter på dem når de snuser, vi er jo tross alt på tur for deres skyld. Men nei, jeg gidder ikke å vente på hver eneste snus, eller stå og se på at Scilos ruller seg fjorten ganger i løpet av en tur :lol: Nå føler jeg meg slem her, men sånn er det nå. De skal gå pent, være rolige, og vi skal kose oss sammen. Basta!

Spesielt når vi passerer andre er jeg nøye. Selv Tinka, som ikke gjør en flue fortred, skal ha fokus på meg når vi støter på fremmede på tur. Jeg forventer ikke at hun går og ser på meg hele turen, men jeg setter pris det når hun viser meg at hun følger med på meg når det kommer fremmede.

olyckliga_lydiga_hundar.jpg

Hvis dette er måten en ulykkelig hund går på tur med eieren sin, er hundene her i huset superulykkelige. Stakar :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men altså - de kan da fint gå pent, men samtidig få snuse? det handler jo ikke om at enten er det null kontroll , eller så MÅ de gå klistra inntil beinet???

Klarer dere ikke å se nyansene, eller går dere i forsvar fordi det er deres type hundehold som kritiseres? man begynner snart å lure...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men altså - de kan da fint gå pent, men samtidig få snuse? det handler jo ikke om at enten er det null kontroll , eller så MÅ de gå klistra inntil beinet???

Klarer dere ikke å se nyansene, eller går dere i forsvar fordi det er deres type hundehold som kritiseres? man begynner snart å lure...

Det jeg reagerer på er hva slags Kilde han bruker til starten sin:

Man ser dem lite överallt, oftast är de brukshundar. De där som lydigt går vid sidan hela promenaden. Tomma i blicken, öronen bakåt, svansarna nedåt, passgång.

Ettersom jeg er rimelig aktiv i brukshundmiljøet så lurer jeg på hvor han har sett alle disse? Jeg klarer rett og slett ikke se at det er ett utbredt problem.

De fleste brukshund folk er opptatt av god og varriert trening for en fysisk sterk kropp. Ja jeg holder faktisk noen ganger hundene mine i skritt/trav en hel tur for å trene andre muskelgrupper enn når de løper løs. Ja jeg tilstår mine må gå en lengre transpor etappe, hvor da alle naboer og beboere her ser meg gå 3-500 meter med de "masjerende" ved min side. Også får de løpe løs, både for kontroll og oppvarming av kroppen.

Kanskje jeg ER en av de skyldige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg reagerer på er hva slags Kilde han bruker til starten sin:

"Man ser dem lite överallt, oftast är de brukshundar"

Kan det tenkes han mener hunder av typiske brukshundraser, og ikke hunder som trenes i bruks?

Det er i allefall steriotypen jeg ser for meg "gubbe i militærgrønn jakke og caps med på-plass-schæfer".

En ting er å kreve at hunden ikke skal trekke i båndet og gå pent ved valgfri ønsket side ved passeringer, når den siden får snuse og løpe. Noe helt annet er det med de hundene som faktisk går hele turen - alltid - i kort bånd på vestre side, for de finnes - og ja jeg kan være enig i at det synes å være en trist turopplevelse for hunden. Men jeg har også inntrykk av at de er langt færre av forestående steriotypekategori nå enn for eks. 15 år siden? Jeg treffer hvertfall langt flere ulydige dotter i enden av en flexiline enn PåPlass!hunder ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enige med flere her jeg. Hunder har ikke vondt av å måtte gå litt pent, feks bort til et egnet sted for å løpe løs.

Men jeg syntes også det er viktig at de faktisk får løpe løs og være hund også.

Kjenner en hund som aldri hadde gått annet enn båndturer i løpet av sine 8 år. Han visste ikke at hvis man tråkker uti gjørme så synker man, og han skjønte ikke at man kan klatre opp skrenter. Det er jo bare trist. Heldigvis får han lære nå og han elsker det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ikke har sett disse hundene har kanskje ikke vært nok i Nord-Norge da?

Jeg kan nevne i fleng, fra storby:

*Schäfer som bestandig går fot ved eiers side. BESTANDIG. Utagerer som **** ved passeringer, men får ikke snuse eller "kose seg" på tur. Kun gå fot. Rykk i bånd er resultatet ved brudd på "denne regelen", og bikkja er pasifisert. Vanvittig svake haser.

*Chesapeake som skal gå fot og ikke snuse, helstrup og rykk så bikkja flyr gjennom lufta hvis den ikke hører på eier. Det blir mange flyturer siden bikkja bare er 6-7 mnd.

*Overhormonell Dansk-Svensk Gårdshund får ikke snuse på tisseflekker eller vise oppmerksomhet for tisper, ser ut til å ha blitt banket for blikket er stivt framover på tur - og når barna i huset går tur er det ei anna bikkje.

*Bruks-schäfer som går klistret til eiers side, uten bånd, bestandig. Langs hovedveier og på skogsstier.

Og er det noen som kanskje husker Pointeren på 5-6 mnd som hadde finnmarks-damen med pisk og helstrup? Jeg er enda i avmak, og målet til damen var selvsagt en hund som ikke "vimset", men som gikk 100% ved siden av eier.

Ellers er det mange mange fuglehunder jeg ser i særdeles stiv passgang ved siden av barnevogner, når jeg er ute på tur eller kjører på tur.

Dette er eksempler fra hunder som ikke brukes til noe annet enn familiehunder. Jeg kjenner også til eksempler med brukshunder som brukes "litt mer" som jeg synes er fvf-slaver, bl.a en Border Terrier og en og annen Dobermann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grim er nok veldig ulykkelig. :aww:

Det tar ca en time å gå hjem fra jobb, og Grim gikk vedsiden av meg sikkert 45-50min til sammen i dag. Det at han gikk uten bånd og ikke under kommando, som vil si at han fikk gjøre akkurat som han ville, det er ikke så nøye. Det er jo uansett jeg som har passifisert han. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grim er nok veldig ulykkelig. :aww:

Det tar ca en time å gå hjem fra jobb, og Grim gikk vedsiden av meg sikkert 45-50min til sammen i dag. Det at han gikk uten bånd og ikke under kommando, som vil si at han fikk gjøre akkurat som han ville, det er ikke så nøye. Det er jo uansett jeg som har passifisert han. :aww:

SUKK! jeg tror du har misforstått.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, Grim bare følte seg truffet og som svært mange andre på hundeforaer må man forklare sin egen situasjon og fortelle hvordan den er bedre enn det man føler seg truffet for. Selv om det egentlig ikke har noe som helst med saken å gjøre :D Tror det ligger i mennesklig natur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SUKK! jeg tror du har misforstått.

Åh? Folk som ser oss gå sånn, vil da tro at bikkja mi aldri får "være hund". Spessielt når vi går strekninger i hurtig tempo, der jeg masjerer avgårde og han ikke får stoppe.

Følte meg overhode ikke truffet, for hunden min får det den trenger. :) Jeg følte bare for å svare, for å poengtere at ikke alle hunder som går pent gjør det fordi de må. Og det går da fint ann å både gå strukturert og la hunden lese avisa på en og samme tur.

Ja, jeg er rar. Bruker meg selv som eksempel og ytrer min mening, på et diskusjonsforum! Har du sett! :o

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som ikke har sett disse hundene har kanskje ikke vært nok i Nord-Norge da?

Jeg kan nevne i fleng, fra storby:

*Schäfer som bestandig går fot ved eiers side. BESTANDIG. Utagerer som **** ved passeringer, men får ikke snuse eller "kose seg" på tur. Kun gå fot. Rykk i bånd er resultatet ved brudd på "denne regelen", og bikkja er pasifisert. Vanvittig svake haser.

*Chesapeake som skal gå fot og ikke snuse, helstrup og rykk så bikkja flyr gjennom lufta hvis den ikke hører på eier. Det blir mange flyturer siden bikkja bare er 6-7 mnd.

*Overhormonell Dansk-Svensk Gårdshund får ikke snuse på tisseflekker eller vise oppmerksomhet for tisper, ser ut til å ha blitt banket for blikket er stivt framover på tur - og når barna i huset går tur er det ei anna bikkje.

*Bruks-schäfer som går klistret til eiers side, uten bånd, bestandig. Langs hovedveier og på skogsstier.

Og er det noen som kanskje husker Pointeren på 5-6 mnd som hadde finnmarks-damen med pisk og helstrup? Jeg er enda i avmak, og målet til damen var selvsagt en hund som ikke "vimset", men som gikk 100% ved siden av eier.

Ellers er det mange mange fuglehunder jeg ser i særdeles stiv passgang ved siden av barnevogner, når jeg er ute på tur eller kjører på tur.

Dette er eksempler fra hunder som ikke brukes til noe annet enn familiehunder. Jeg kjenner også til eksempler med brukshunder som brukes "litt mer" som jeg synes er fvf-slaver, bl.a en Border Terrier og en og annen Dobermann.

Er det noen av disse hundene du vil kalle ulykkelige LYDIGE hunder? Det ville iallefall ikke jeg.. En annen ting er den schæferen du nevner først, om den utagerer er den neppe veldig passiv eller? Sier ikke at det er rett fordi, men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da går jo du ut i fra, Grim, at vi som legger fram eksempler vi "ser en gang" i ETT miljø - og ellers aldri mer? Jeg tar nesten det som en fornærmelse, for jeg er ikke så grunn at jeg dømmer folk på én observasjon.

Flere av disse hundene jeg har lagt fram eksempler om er hunder som bikkja ofte omgås med, i forskjellige situasjoner. Eller som man bor i nærheten av og dermed kan observere ofte. Dette beviser at det finnes "ulykkelig lydige hunder".

At hunden din går ved din side frivillig på transportetapper er jo kjempeflott, men jeg ser helt ærlig ikke relevansen for denne tråden? :)

EDIT: Malamuten - ja det er ulykkelig lydige hunder fordi resultatet vil bli en "lydig" hund i menneskers forstand (som ikke gjør noe ut av seg i en gitt situasjon, og som hører på matmor/matfar) - som er banket og truet til passivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da går jo du ut i fra, Grim, at vi som legger fram eksempler vi "ser en gang" i ETT miljø - og ellers aldri mer? Jeg tar nesten det som en fornærmelse, for jeg er ikke så grunn at jeg dømmer folk på én observasjon.

Nei absolutt ikke. :) I å med at bikkja mi som oftes går ved siden av meg på steder der vi blir observert, så tror vel folk at det er sånn hele tiden da.

Jeg har heller ikke sagt at de ikke finnes. Men de du beskriver er jo ikke lydige. Ulykkelige, muligens, men ikke lydige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere av disse hundene jeg har lagt fram eksempler om er hunder som bikkja ofte omgås med, i forskjellige situasjoner. Eller som man bor i nærheten av og dermed kan observere ofte. Dette beviser at det finnes "ulykkelig lydige hunder".

Jeg skrev FLERE av disse hundene.... Ikke alle ;)

Hvis en hund treffer din hund, for leketreff eller annen omgang, hvordan er den da et bevis på at det finnes "ulykkelige lydige hunder"? Blir en hund ulykkelig av å treffe artsfrender? Og hvilken sammenheng har det da med artikkelens hunder, som bare går tur ved fot på asfalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet man om en hund er ulykkelig?

Jeg har en stk hund som er overalt hele tiden. Logrer som gal med halen og elsker alt og alle. Han er stressa. Også har jeg en stk hund som er skikkelig laidback. Ikke så veldig interessert, drar ikke i båndet og sitter helst ved siden av meg og overser ofte de fremmede hvis de vil hilse. Hun bare gidder ikke.

Jeg synes vel heller det virker som problemet hos folk med hund er at de fleste hunder får for få oppgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund treffer din hund, for leketreff eller annen omgang, hvordan er den da et bevis på at det finnes "ulykkelige lydige hunder"? Blir en hund ulykkelig av å treffe artsfrender? Og hvilken sammenheng har det da med artikkelens hunder, som bare går tur ved fot på asfalt?

Jeg skjønner ikke hvorfor du uthever den siste setninga - når det i quoten din også står "flere av disse hundene jeg har lagt fram eksempler om er hunder som bikkja ofte omgås med, i forskjellige situasjoner. Eller som man bor i nærheten av og dermed kan observere ofte."

Hvis du har så tungt for å åpne sinnet så kan jeg ta det inn med barneskje:

DSG'en kjenner vi godt og eierene går vi ofte tur sammens med, har leketreff, trener lett sammens med og de bor tilfeldigvis 500 meter unna oss så vi møter dem ofte på tur / observerer de på tur. DSG'en er 4 år gammel.

Chesapeaken er også nesten naboer med oss og eieren pleier vi å stoppe og prate med på tur, gå tur sammens med, samt ha løsslipp og trene på passeringer sammen. Chesapeaken er som nevnt rundt 6 mnd.

You get me? Eller vil du ha storyen bak hver eneste hund?

Også verdt å nevne er at alle disse hundene er hunder man ikke har sett "den siste måneden", men hunder jeg har fulgt siden de var valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor du uthever den siste setninga - når det i quoten din også står "flere av disse hundene jeg har lagt fram eksempler om er hunder som bikkja ofte omgås med, i forskjellige situasjoner. Eller som man bor i nærheten av og dermed kan observere ofte."

Hvis du har så tungt for å åpne sinnet så kan jeg ta det inn med barneskje:

DSG'en kjenner vi godt og eierene går vi ofte tur sammens med, har leketreff, trener lett sammens med og de bor tilfeldigvis 500 meter unna oss så vi møter dem ofte på tur / observerer de på tur. DSG'en er 4 år gammel.

Chesapeaken er også nesten naboer med oss og eieren pleier vi å stoppe og prate med på tur, gå tur sammens med, samt ha løsslipp og trene på passeringer sammen. Chesapeaken er som nevnt rundt 6 mnd.

You get me? Eller vil du ha storyen bak hver eneste hund?

Også verdt å nevne er at alle disse hundene er hunder man ikke har sett "den siste måneden", men hunder jeg har fulgt siden de var valp.

Nei, jeg forstår fortsatt ikke hvorfor disse hundene liksom skal være ulykkelige, lydige hunder? Når de tydeligvis trenes litt med, får treffe lekekamerater ++. Er de ulykkelig lydige bare fordi de må gå i kort bånd når de ikke er på trening, playdates osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...