Gå til innhold
Hundesonen.no

Farger og gemytt


Emilie
 Share

Recommended Posts

  På 11/19/2011 at 6:59 PM, tulip skrev:

Skal en merle helst være sort/hvit? Har du bilder av en som er mer sort/hvit en grå/hvit?

Dette blir veldig OT i forhold til det TS spurte om, men her er iallfall linker fra den franske pyrresiden på forskjellige farger hos rasen. Her kan du selv se hva som kalles arlequin:

http://www.chiens-de...om/Photo-FR.htm

http://www.chiens-de...o-Chiots-BP.htm

Redigerte litt på tekst og dobbel link.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men med nedaring av gener og slikt, så er det vel ikke umulig at noen ting nedarves sammen, fordi genene som koder for de ulike egenskapene ligger tett ved hverandre på kromosomet? Om det kan gjelde farge og gemytt aner jeg ikke, men synes å huske noe slikt fra biologitimene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/19/2011 at 7:04 PM, Linepip skrev:

Dette blir veldig OT i forhold til det TR spurte om, men her er iallfall linker fra den franske pyrresiden på forskjellige farger hos rasen. Her kan du selv se hva som kalles arlequin:

http://www.chiens-de...om/Photo-FR.htm

http://www.chiens-de...o-Chiots-BP.htm

Redigerte litt på tekst og dobbel link.

Og hvor er det foretrukne sort/hvite? De er alle merler, noen med bittelitt hvitt, som slett ikke er uvanlig på merle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/19/2011 at 7:10 PM, tulip skrev:

Og hvor er det foretrukne sort/hvite? De er alle merler, noen med bittelitt hvitt, som slett ikke er uvanlig på merle.

Som jeg sa, dette er hva de kaller arlequin/harlekin i rasens hjemland, og de foretrekker rene farger som hvit og sort. Og igjen, som jeg sa, det er flere som er grå og brunlig i tillegg til sort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/19/2011 at 7:16 PM, Linepip skrev:

Som jeg sa, dette er hva de kaller arlequin/harlekin i rasens hjemland, og de foretrekker rene farger som hvit og sort. Og igjen, som jeg sa, det er flere som er grå og brunlig i tillegg til sort.

Men om de foretrekker sorthvite, må det da finnes bilder av disse? Eller mener du en ren sort, og en ren hvit, som i to forskjellige hunder? Grått/brunt/sort er de naturlige fargene i merle, men noen hvite hår/flekker innimellom. Harl er som sagt sort/hvitt (med grått/brunt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/19/2011 at 7:59 PM, tulip skrev:

Men om de foretrekker sorthvite, må det da finnes bilder av disse? Eller mener du en ren sort, og en ren hvit, som i to forskjellige hunder? Grått/brunt/sort er de naturlige fargene i merle, men noen hvite hår/flekker innimellom. Harl er som sagt sort/hvitt (med grått/brunt).

Neida, jeg mener ikke hvit og sort, som i to forskjellige hunder. På rasen, uansett om noen kaller det blue merle eller harlekin, vil man helst ha sort og hvit (eller hvitest mulig om du vil). Det skal være tydelig kontrast mellom de to fargene på kroppen, og helst lysest mulig mot det sorte.

Redigert:

Hvis du ser i den første linken jeg sendte, hund nr to, den har en god farge (god kontrast mellom det sorte og lyse). Og okke som, dette kaller de harlekin i Frankrike og de blir registrert som det i stamtavla, som harlekin. Korrekt? Mye mulig ikke, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/19/2011 at 8:09 PM, Linepip skrev:

Neida, jeg mener ikke hvit og sort, som i to forskjellige hunder. På rasen, uansett om noen kaller det blue merle eller harlekin, vil man helst ha sort og hvit (eller hvitest mulig om du vil). Det skal være tydelig kontrast mellom de to fargene på kroppen, og helst lysest mulig mot det sorte.

Redigert:

Hvis du ser i den første linken jeg sendte, hund nr to, den har en god farge (god kontrast mellom det sorte og lyse). Og okke som, dette kaller de harlekin i Frankrike og de blir registrert som det i stamtavla, som harlekin. Korrekt? Mye mulig ikke, men...

Den hunden er langt fra hvit, men lys grå, noe som også er naturlig variasjon i merle. Joda, jeg har fått med meg at det er minst to raser i frankrike som registrerer sine merle som harlekin, men de ER det ikke likevel. Harl er en farge (mutasjon) som kun finnes på GD, og det er prøvd å avle fargen inn i andre merleraser uten hell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/19/2011 at 8:45 PM, tulip skrev:

Den hunden er langt fra hvit, men lys grå, noe som også er naturlig variasjon i merle. Joda, jeg har fått med meg at det er minst to raser i frankrike som registrerer sine merle som harlekin, men de ER det ikke likevel. Harl er en farge (mutasjon) som kun finnes på GD, og det er prøvd å avle fargen inn i andre merleraser uten hell.

Sier meg overhodet ikke uenig i det ;)

Når det er sagt, iom tråden handlet om gemytt og farger, så er det så langt (heldigvis) ikke forskjeller i gemytt på farger innad min rase (selv om sikkert noen avler farger, da spesielt i enkelte kenneler i Frankrike). Det finnes dog mye ymse gemytt på diverse linjer, men det blir en litt annen vinkling på TS'ers innlegg (og som ikke trengs dras inn i denne diskusjonen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/19/2011 at 7:10 PM, Powers skrev:

Men med nedaring av gener og slikt, så er det vel ikke umulig at noen ting nedarves sammen, fordi genene som koder for de ulike egenskapene ligger tett ved hverandre på kromosomet? Om det kan gjelde farge og gemytt aner jeg ikke, men synes å huske noe slikt fra biologitimene.

Dette kan utmerket godt stemme bra det.

Det er gjerne slik at selekterer man på en egenskap får man minst en annen egenskap med på kjøpet..

At farge og gemytt til en viss grad henger sammen er det vel egentlig ikke så mye tvil om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/19/2011 at 5:59 PM, 2ne skrev:

Joda, det blir sagt at terver født i svartingkull er mer enn søsknene sine, akkurat som at det blir påstatt at terv født i mallekull er mer terv enn malle i gemyttet. For meg så kræsjer det skikkelig med påstanden om at mentalitet er arvelig, jeg ser ikke helt at en rød eller grå groenendael skal være så mye mer anderledes mentalt enn søsknene sine utover de normale variasjonene man har i et kull, bare fordi den har en annen farge enn søsknene sine.

Hmm. Dette er litt spennende tema syntes jeg.

Jeg snakket med en dame for en stund siden som hadde en svarting, og naboen hennes hadde en grå kullsøster. Den sorte var mer miljøsterk og rolig enn den grå, og hun hadde ikke behøvd å jobbe like mye med hunden som det naboen måtte. Den grå var det mer motor i, og lærte mye raskere. Er dette da kun variasjoner i kullet, eller er dette forskjellen mellom langhåringene? Jeg har hørt flere ganger at det er mer stress på de røde, men mer jakt på de sorte. Stemmer dette eller er det linjer og foreldrekombo det kommer ann på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemyttforskjeller mellom fargevarianter innen samme rase har nok mer med linjer enn farge og gjøre. Ettersom man ikke krysser alle farger i GD, belgiske fårehunder og schnauzer vil fargelinjene etterhvert bli fjernere beslektet og man kan få forskjeller i eks gemytt eller bruksegenskaper. Dessuten er vi mennesker fra naturens side veldig flinke til å lete etter og finne sammenhenger, både der de er og der de ikke er ;)

Innen cocker ble det faktisk vist at røde hadde større frekvens hunder med aggresjonsproblematikk enn de andre fargene, men igjen var dette fra en tid da cockerfarger ikke ble krysset og hundene med dårlig gemytt kunne spores tilbake til noen mye brukte avlshannhunder i stammen. Når man åpnet for å krysse fargene, ble problemet mindre blant de røde cockerne (og økte noe i de andre fargene...).

Det sagt, er det flere studier som tyder på at rødhårede mennesker kan reagere annerledes på kulde, smerte og smertelindrende medikamenter enn de med andre hårfarger.

Forøvrig er det mutasjoner i det samme genet som gir rødhårede mennesker og rødhårede cockere.

For spesielt interesserte (klippet fra forskning.no):

Studier viser at:

  • Rødhårede reagerer mindre på elektriske støt
  • De er mer mottakelige overfor bedøvelse som blir gitt i blodet
  • De reagerer sterkere på smertestillende piller
  • Er mer følsomme overfor kulde
  • Er mindre mottakelige overfor bedøvelse gjennom huden
  • Får mer vondt i tennene og er mer redde for tannleger
  • Har større risiko for å utvikle sklerose og endometriose (blodansamling i bukhulen hos jenter og kvinner)

Til schnauzerfolket: Hørte jeg forresten av "fargekryssingsforbudet" skal oppheves i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...