Gå til innhold
Hundesonen.no

Farger og gemytt


Emilie
 Share

Recommended Posts

Skal en merle helst være sort/hvit? Har du bilder av en som er mer sort/hvit en grå/hvit?

Dette blir veldig OT i forhold til det TS spurte om, men her er iallfall linker fra den franske pyrresiden på forskjellige farger hos rasen. Her kan du selv se hva som kalles arlequin:

http://www.chiens-de...om/Photo-FR.htm

http://www.chiens-de...o-Chiots-BP.htm

Redigerte litt på tekst og dobbel link.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men med nedaring av gener og slikt, så er det vel ikke umulig at noen ting nedarves sammen, fordi genene som koder for de ulike egenskapene ligger tett ved hverandre på kromosomet? Om det kan gjelde farge og gemytt aner jeg ikke, men synes å huske noe slikt fra biologitimene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir veldig OT i forhold til det TR spurte om, men her er iallfall linker fra den franske pyrresiden på forskjellige farger hos rasen. Her kan du selv se hva som kalles arlequin:

http://www.chiens-de...om/Photo-FR.htm

http://www.chiens-de...o-Chiots-BP.htm

Redigerte litt på tekst og dobbel link.

Og hvor er det foretrukne sort/hvite? De er alle merler, noen med bittelitt hvitt, som slett ikke er uvanlig på merle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor er det foretrukne sort/hvite? De er alle merler, noen med bittelitt hvitt, som slett ikke er uvanlig på merle.

Som jeg sa, dette er hva de kaller arlequin/harlekin i rasens hjemland, og de foretrekker rene farger som hvit og sort. Og igjen, som jeg sa, det er flere som er grå og brunlig i tillegg til sort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa, dette er hva de kaller arlequin/harlekin i rasens hjemland, og de foretrekker rene farger som hvit og sort. Og igjen, som jeg sa, det er flere som er grå og brunlig i tillegg til sort.

Men om de foretrekker sorthvite, må det da finnes bilder av disse? Eller mener du en ren sort, og en ren hvit, som i to forskjellige hunder? Grått/brunt/sort er de naturlige fargene i merle, men noen hvite hår/flekker innimellom. Harl er som sagt sort/hvitt (med grått/brunt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om de foretrekker sorthvite, må det da finnes bilder av disse? Eller mener du en ren sort, og en ren hvit, som i to forskjellige hunder? Grått/brunt/sort er de naturlige fargene i merle, men noen hvite hår/flekker innimellom. Harl er som sagt sort/hvitt (med grått/brunt).

Neida, jeg mener ikke hvit og sort, som i to forskjellige hunder. På rasen, uansett om noen kaller det blue merle eller harlekin, vil man helst ha sort og hvit (eller hvitest mulig om du vil). Det skal være tydelig kontrast mellom de to fargene på kroppen, og helst lysest mulig mot det sorte.

Redigert:

Hvis du ser i den første linken jeg sendte, hund nr to, den har en god farge (god kontrast mellom det sorte og lyse). Og okke som, dette kaller de harlekin i Frankrike og de blir registrert som det i stamtavla, som harlekin. Korrekt? Mye mulig ikke, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, jeg mener ikke hvit og sort, som i to forskjellige hunder. På rasen, uansett om noen kaller det blue merle eller harlekin, vil man helst ha sort og hvit (eller hvitest mulig om du vil). Det skal være tydelig kontrast mellom de to fargene på kroppen, og helst lysest mulig mot det sorte.

Redigert:

Hvis du ser i den første linken jeg sendte, hund nr to, den har en god farge (god kontrast mellom det sorte og lyse). Og okke som, dette kaller de harlekin i Frankrike og de blir registrert som det i stamtavla, som harlekin. Korrekt? Mye mulig ikke, men...

Den hunden er langt fra hvit, men lys grå, noe som også er naturlig variasjon i merle. Joda, jeg har fått med meg at det er minst to raser i frankrike som registrerer sine merle som harlekin, men de ER det ikke likevel. Harl er en farge (mutasjon) som kun finnes på GD, og det er prøvd å avle fargen inn i andre merleraser uten hell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hunden er langt fra hvit, men lys grå, noe som også er naturlig variasjon i merle. Joda, jeg har fått med meg at det er minst to raser i frankrike som registrerer sine merle som harlekin, men de ER det ikke likevel. Harl er en farge (mutasjon) som kun finnes på GD, og det er prøvd å avle fargen inn i andre merleraser uten hell.

Sier meg overhodet ikke uenig i det ;)

Når det er sagt, iom tråden handlet om gemytt og farger, så er det så langt (heldigvis) ikke forskjeller i gemytt på farger innad min rase (selv om sikkert noen avler farger, da spesielt i enkelte kenneler i Frankrike). Det finnes dog mye ymse gemytt på diverse linjer, men det blir en litt annen vinkling på TS'ers innlegg (og som ikke trengs dras inn i denne diskusjonen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men med nedaring av gener og slikt, så er det vel ikke umulig at noen ting nedarves sammen, fordi genene som koder for de ulike egenskapene ligger tett ved hverandre på kromosomet? Om det kan gjelde farge og gemytt aner jeg ikke, men synes å huske noe slikt fra biologitimene.

Dette kan utmerket godt stemme bra det.

Det er gjerne slik at selekterer man på en egenskap får man minst en annen egenskap med på kjøpet..

At farge og gemytt til en viss grad henger sammen er det vel egentlig ikke så mye tvil om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det blir sagt at terver født i svartingkull er mer enn søsknene sine, akkurat som at det blir påstatt at terv født i mallekull er mer terv enn malle i gemyttet. For meg så kræsjer det skikkelig med påstanden om at mentalitet er arvelig, jeg ser ikke helt at en rød eller grå groenendael skal være så mye mer anderledes mentalt enn søsknene sine utover de normale variasjonene man har i et kull, bare fordi den har en annen farge enn søsknene sine.

Hmm. Dette er litt spennende tema syntes jeg.

Jeg snakket med en dame for en stund siden som hadde en svarting, og naboen hennes hadde en grå kullsøster. Den sorte var mer miljøsterk og rolig enn den grå, og hun hadde ikke behøvd å jobbe like mye med hunden som det naboen måtte. Den grå var det mer motor i, og lærte mye raskere. Er dette da kun variasjoner i kullet, eller er dette forskjellen mellom langhåringene? Jeg har hørt flere ganger at det er mer stress på de røde, men mer jakt på de sorte. Stemmer dette eller er det linjer og foreldrekombo det kommer ann på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemyttforskjeller mellom fargevarianter innen samme rase har nok mer med linjer enn farge og gjøre. Ettersom man ikke krysser alle farger i GD, belgiske fårehunder og schnauzer vil fargelinjene etterhvert bli fjernere beslektet og man kan få forskjeller i eks gemytt eller bruksegenskaper. Dessuten er vi mennesker fra naturens side veldig flinke til å lete etter og finne sammenhenger, både der de er og der de ikke er ;)

Innen cocker ble det faktisk vist at røde hadde større frekvens hunder med aggresjonsproblematikk enn de andre fargene, men igjen var dette fra en tid da cockerfarger ikke ble krysset og hundene med dårlig gemytt kunne spores tilbake til noen mye brukte avlshannhunder i stammen. Når man åpnet for å krysse fargene, ble problemet mindre blant de røde cockerne (og økte noe i de andre fargene...).

Det sagt, er det flere studier som tyder på at rødhårede mennesker kan reagere annerledes på kulde, smerte og smertelindrende medikamenter enn de med andre hårfarger.

Forøvrig er det mutasjoner i det samme genet som gir rødhårede mennesker og rødhårede cockere.

For spesielt interesserte (klippet fra forskning.no):

Studier viser at:

  • Rødhårede reagerer mindre på elektriske støt
  • De er mer mottakelige overfor bedøvelse som blir gitt i blodet
  • De reagerer sterkere på smertestillende piller
  • Er mer følsomme overfor kulde
  • Er mindre mottakelige overfor bedøvelse gjennom huden
  • Får mer vondt i tennene og er mer redde for tannleger
  • Har større risiko for å utvikle sklerose og endometriose (blodansamling i bukhulen hos jenter og kvinner)

Til schnauzerfolket: Hørte jeg forresten av "fargekryssingsforbudet" skal oppheves i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...