Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, er det noen farger og type atferdsmønster som henger sammen? Noen raser har jo ikke lov til å kombinere den ene eller den andre fargen, men så er det jo noen raser hvor man kan blande i vei. Er det likevel et spesielt type gemytt som representerer fargen hos individet og omvendt, eller er det ett fett?

Skrevet

På DS blander vi ikke fargene i Norge, så dette blir muligens litt på siden av det du spør om.

DS har fire fargevarianter; sort, hvit, salt/pepper og sort/sølv. I utgangspunktet den samme hunden bare i forskjellige farger. Likevel ser man forskjeller på fargene ved MH, og sort er mer aktiv og mer klovn enn de andre fargene. Men hvorfor det er sånn aner jeg ikke..

Skrevet

På DS blander vi ikke fargene i Norge, så dette blir muligens litt på siden av det du spør om.

DS har fire fargevarianter; sort, hvit, salt/pepper og sort/sølv. I utgangspunktet den samme hunden bare i forskjellige farger. Likevel ser man forskjeller på fargene ved MH, og sort er mer aktiv og mer klovn enn de andre fargene. Men hvorfor det er sånn aner jeg ikke..

Det er interessant det også. Lurte i grunnen på begge deler :)

Nei det er ingen forsjell.

De forsjellene som er går på linjer og ikke farge.

Ja, forskjeller mellom linjene er jo ganske vanlig, det er jo ikke noe nytt. Så begynte jeg å lure på dette med farger fordi jeg i det siste, har blitt fortalt at individer innen en og samme rase, ofte har veldig ulikt gemytt - og at dette går på fargen. Derfor begynte jeg å undre. Det er jo for så vidt ikke noe nytt for meg, at røde (ensfargede) cockere ofte er hakket skarpere enn flerfargede cockere (og det har jeg ikke bare hørt, men også erfart, selv om jeg ikke kan gi noen vitenskapelig begrunnelse for det, eller vite at det faktisk er representativt).

Skrevet

Ja, forskjeller mellom linjene er jo ganske vanlig, det er jo ikke noe nytt. Så begynte jeg å lure på dette med farger fordi jeg i det siste, har blitt fortalt at individer innen en og samme rase, ofte har veldig ulikt gemytt - og at dette går på fargen. Derfor begynte jeg å undre.

Kom litt uklart fram, men da snakker jeg om min rase. :)

Skrevet

Men feks røde cockere har jo (hatt) ord på seg for å være skikkelig drittbikkjer, det nok heller fordi de linjene det dårlige gemyttet kommer fra har en overvekt av røde bikkjer. Hadde man plutselig fått en rød cocker i fra en svart linje hadde ikke den vært dårligere mentalt på grunn av fargen. Er vel derfor man får så tydelige skiller på de rasene der man ikke fargeblander , fordi man aldri blander linjer med ulik farge.

  • Like 2
Skrevet

Men feks røde cockere har jo (hatt) ord på seg for å være skikkelig drittbikkjer, det nok heller fordi de linjene det dårlige gemyttet kommer fra har en overvekt av røde bikkjer. Hadde man plutselig fått en rød cocker i fra en svart linje hadde ikke den vært dårligere mentalt på grunn av fargen. Er vel derfor man får så tydelige skiller på de rasene der man ikke fargeblander , fordi man aldri blander linjer med ulik farge.

Joda, jeg aner jo ikke hvorvidt man mikser og trikser med farger hos cockere. Trodde bare det at rød og hvit farge ofte forekom i samme kull som rød, men at det fortsatt var de røde som representerte trøbbel.

Skrevet

Men feks røde cockere har jo (hatt) ord på seg for å være skikkelig drittbikkjer, det nok heller fordi de linjene det dårlige gemyttet kommer fra har en overvekt av røde bikkjer. Hadde man plutselig fått en rød cocker i fra en svart linje hadde ikke den vært dårligere mentalt på grunn av fargen. Er vel derfor man får så tydelige skiller på de rasene der man ikke fargeblander , fordi man aldri blander linjer med ulik farge.

På DS er fargeblanding tillatt i land som ikke er tilknyttet ISPU, så Smula her er en av mange hunder med flere farger i stamtalva si. Likevel ser vi forskjeller på fargene på DS..

Skrevet

Har hørt at kvit Boxer gjerne ha dårlegare gemytt enn dei med farge. Stemmer det? For ser ikkje heilt kva fargen kan ha med gemyttet å gjere eg då... :huh:

Skrevet

Uten at jeg vet dette helt sikkert, har jeg en gang hørt at på røde cockere er problemet at alle stammer fra en liten knippe drittbikkjer og det ikke er lov å blande inn andre farger..Dette er bare noe jeg har hørt altså, ikke ta det for god fisk.

Min i de fleste raser vil det jo - uansett regler - være slik at hvis man avler for farge så bruker man en spesiel type linjer. Jeg tror nok det er der det ligger. Enkelte mener jo at det er mentale forskjeller på terv og svarting, men jeg tror aldri jeg har hørt noen påstå at terv født i svartingkull er anderledes mentalt enn de svarte kullsøsknene. Eller strengt tatt skulle det ikke forundre meg om noen mener det, men jeg har aldri hørt noen si det..

Ellers så er det jo en etabler sannhet at røde hester ikke traver, er de gjennomgående hvite (hvit bliss og hvite baksokker) er de fornuftige, har de for høye sokker eller fire hvite sokker er det bare å skyte med en gang etc...Mye rart om farger ute å går.

Blir vel som hos mennesker, hvor de blonde er snille og dumme, de mørke er smarte og slemme og de rødhårede er hissigpropper... Bare myter...

  • Like 1
Skrevet

Poenget er vel, hos noen raser der man bevisst avler farger (feks blue merle/harlekin - blant annet i min rase, pyrren, og hos bc med spesielle farger - synes også det er horribelt at man betaler mer for en blue merle bc kontra sort/hvit), at man ikke er så kritisk på avlsdyrene i forhold til gemytt, helse og eksteriør iom fargen selger "som varmt hvetebrød".

Gjør man dette over tid, dvs avler på farger og "glemmer" feks gemytt, vil jeg tro disse linjene til syvende og sist får et nettopp dårligere gemytt.

  • Like 2
Skrevet

Enkelte mener jo at det er mentale forskjeller på terv og svarting, men jeg tror aldri jeg har hørt noen påstå at terv født i svartingkull er anderledes mentalt enn de svarte kullsøsknene. Eller strengt tatt skulle det ikke forundre meg om noen mener det, men jeg har aldri hørt noen si det..

Joda, det blir sagt at terver født i svartingkull er mer enn søsknene sine, akkurat som at det blir påstatt at terv født i mallekull er mer terv enn malle i gemyttet. For meg så kræsjer det skikkelig med påstanden om at mentalitet er arvelig, jeg ser ikke helt at en rød eller grå groenendael skal være så mye mer anderledes mentalt enn søsknene sine utover de normale variasjonene man har i et kull, bare fordi den har en annen farge enn søsknene sine.

Ang røde cockere, så jo, på cockeren er (eller var ihvertfall) det vanlig å fargeavle. Flerfargede blir stort sett ikke parret med ensfargede, fordi det fører til feilfarging. Det vanlige har vært å parre rød med rød for å få røde valper (hvilket ikke er så vanlig lenger, siden røde cockere har et dårligere rykte enn resten av dem).

Skrevet

Joda, det blir sagt at terver født i svartingkull er mer enn søsknene sine, akkurat som at det blir påstatt at terv født i mallekull er mer terv enn malle i gemyttet. For meg så kræsjer det skikkelig med påstanden om at mentalitet er arvelig, jeg ser ikke helt at en rød eller grå groenendael skal være så mye mer anderledes mentalt enn søsknene sine utover de normale variasjonene man har i et kull, bare fordi den har en annen farge enn søsknene sine.

*flir* Det ante meg...Jeg har bare aldri hørt noen påstå det, men jeg regnet vel med at noen kloke hoder mente det ja..

Kjekt å vite at heftigheten til mallen ligger i den korte pelsen og blir borte jo lengre pels de har*ler*

  • Like 1
Skrevet

Kjekt å vite at heftigheten til mallen ligger i den korte pelsen og blir borte jo lengre pels de har*ler*

Da burde det jo bare være å snaue en langhåret om den har litt lite motor?

  • Like 1
Skrevet

Da burde det jo bare være å snaue en langhåret om den har litt lite motor?

Smart!

*ler*

Hvis man snauer noen svarte også så kanskje folk skjønner at de kan brukes *flir*

  • Like 1
Skrevet

Poe om vnget er vel, hos noen raser der man bevisst avler farger (feks blue merle/harlekin - blant annet i min rase, pyrren, og hos bc med spesielle farger - synes også det er horribelt at man betaler mer for en blue merle bc kontra sort/hvit), at man ikke er så kritisk på avlsdyrene i forhold til gemytt, helse og eksteriør iom fargen selger "som varmt hvetebrød".

Gjør man dette over tid, dvs avler på farger og "glemmer" feks gemytt, vil jeg tro disse linjene til syvende og sist får et nettopp dårligere gemytt.

Den eneste rasen med harlekin er da GD, selv om det er to-tre til som kaller merle for harlekin...

Og på GD avles det på farge så det synger etter, men gemyttet er viktigere enn helsa (for å sette ting litt på spissen).

Skrevet

Den eneste rasen med harlekin er da GD, selv om det er to-tre til som kaller merle for harlekin...

Og på GD avles det på farge så det synger etter, men gemyttet er viktigere enn helsa (for å sette ting litt på spissen).

Hos pyrren kalles fargen harlekin, det spørs hvilke rasestandarder du leser. I den norske står det blue merle, i den franske (som også er rasens hjemland står det harlekin (eller arlequin, om du vil :P )).

Skrevet

Hos pyrren kalles fargen harlekin, det spørs hvilke rasestandarder du leser. I den norske står det blue merle, i den franske (som også er rasens hjemland står det harlekin (eller arlequin, om du vil :P )).

Som jeg sier, det er noen som kaller det harlekin selv om det er merle. Men harlekin er faktisk sort/hvitt, ikke grå/sort.
Skrevet

Blir vel som hos mennesker, hvor de blonde er snille og dumme, de mørke er smarte og slemme og de rødhårede er hissigpropper... Bare myter...

Er det nå egentlig myter?

Det er et ganske sammensatt fenomen, og det er blant annet bevist at kvinner med rødt hår har høyere smerteterskel enn deres blonde og mørkhårede medsøstre.

Det er også forskjell på hvordan rødhårede og andre reagerer på forskjellige typer sedering i forbindelse med medisinske inngrep..

Det ER forskjell på mennesker, hårfarge er en av flere ting som er forårsaket av en gitt forandring.

Joda, det blir sagt at terver født i svartingkull er mer enn søsknene sine, akkurat som at det blir påstatt at terv født i mallekull er mer terv enn malle i gemyttet. For meg så kræsjer det skikkelig med påstanden om at mentalitet er arvelig, jeg ser ikke helt at en rød eller grå groenendael skal være så mye mer anderledes mentalt enn søsknene sine utover de normale variasjonene man har i et kull, bare fordi den har en annen farge enn søsknene sine.

Hva legger du i begrepet arv?

Dersom det er stor forskjell på individer i samme kull gitt at de har identiske oppvekstvilkår er dette helt klart noe som tyder på at det er arvelig.

Men så er det ikke så enkelt at alt nedarves direkte fra foreldre til barn..

Schäferhunden har eksempelvis lav arvelighet av HD, men fortsatt er det en veldig stor andel av de som har HD.

Mens raser med høy arvelighet av HD gjerne har ganske lite av det.

Arv er svært sammensatt.

Skrevet

Som jeg sier, det er noen som kaller det harlekin selv om det er merle. Men harlekin er faktisk sort/hvitt, ikke grå/sort.

Og på pyrren skal (helst) de være sort/hvit, selv om mange er både grå, brunlig og fawn i tillegg til sort.

Skrevet

Den eneste rasen med harlekin er da GD, selv om det er to-tre til som kaller merle for harlekin...

Og på GD avles det på farge så det synger etter, men gemyttet er viktigere enn helsa (for å sette ting litt på spissen).

Jeg har hørt de blå skal være roligere en resten. Ligger det noe i det?

Skrevet

Jeg har hørt de blå skal være roligere en resten. Ligger det noe i det?

Jeg har også det, og det at de harlekinfargede og de svarte er tøffere og de gule er mer pinglete. Ikke at jeg vet om det stemmer. (Og jeg vet heller ikke hvilke fargekombinasjoner som er tillatt).

Skrevet

Har hørt at kvit Boxer gjerne ha dårlegare gemytt enn dei med farge. Stemmer det? For ser ikkje heilt kva fargen kan ha med gemyttet å gjere eg då... :huh:

Niks, det stemmer ikke. End of story. Bare en myte på lik linje med andre myter om de hvite. :twitch:

Skrevet

Jeg har hørt de blå skal være roligere en resten. Ligger det noe i det?

Jeg snakket med noen (som hadde blå og gul (kalles det fawn, kanskje?) som sa at de gule er de mest stødige i gemyttet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...