Gå til innhold
Hundesonen.no

Gamle bilder av din rase


jma
 Share

Recommended Posts

Jeg synes det er morro å se gamle bilder av hunder. Det er også interessant å se hvordan rasene har forandret seg.

Har du noen gamle bilder du vil dele av din rase?

Her er noen jeg har stjålet fra nettet av presaen..

melian-1.jpg

hist5-1.jpg28659_1408842388515_1456124297_1044197_7451974_n.jpg

305200_2548821927291_1456124297_2739998_1196537942_n.jpg

1977 1981

gey.gifKadul.gif

2010

091-4.jpg

2011

017-7.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

advarsel. Dette kunne jeg snakket om og vist bilder av i timesvis! Her er et ørlite utdrag. Historiske hunder Scotty, tidlig 1900-tallet Antagelig Sibirimport. Få kull, men ligger bak de flest

Her har jeg mer, fra sankt bernhardsmuseet i Sveits: Fra en gammel film: Edit: flekkene som går igjen på bildene er fra mitt urensede kamera.

De har ikke lov til å ha for mye hvitt på brystet, men det er veldig vanlig med hvite flekker i brystet. Noen har også hvite tær. Her er feks mine, to av de har/hadde hvitt i brystet, og det er god

Posted Images

Gud den Groendaelen fra 1952 er den første gronnisen jeg noen sinne har likt og tenkt "den kunne jeg tenkt meg"! :) Den var flott.

Det finnes ennå en del av den typen :whistle: Glemte å si at alle de på de gamle bildene er i slekt. Burde egentlig lagt ut bilde av en slektning av dem i dag: Kanskje denne:

img4a8421db2584c.jpg_400.jpeg

Søster av min egen Donatrix Wildah :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første AK'en, denne hunden sine avkommer var dem første registrerte AK'ene: bilder er fra ca. 1870:

Old%20Kelpie.jpg

1889:

image003%20copy.gif

1901:

image005.jpg

1919:

Red%20Hope%202.jpg

1965, Weroona King (dem fleste AK i skandianavia har ham i sin stamtavle)

Weerona%20King%20svart%20vit.jpg

1977

Glimmergruvans%20Brutus.jpg

1995

Glimmergruvans%20Solo%20Song.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere whippets:

1885:

olphoto1885.jpg

Racing i New York:

whipraceny2.jpg

1922:

34.jpg

Ukjent når, bildet er fra California, og hundene skal være godt premierte både på løp og utstilling:

28.jpg?w=600&h=380

Ukjent hvor og når. Hvis det ser ut som de kaster hundene i det de begynner å løpe, så er det faktisk fordi det er dette de gjorde. De holdt tak i halsbånd og hale, og kastet hundene fremover når startskuddet gikk :D

pasadena1920s1.jpg

1929:

32.jpg

1932, dette er en champion som vant mange løp - den ligner nesten på en italiener, og det var mye variasjon i whippeten tidlig på 1900-tallet, alt fra manchesterterrier-lignende hunder til italiener-lignende hunder, til hunder som ligner mer de moderne hundene:

29.jpg

Litt nyere, vet ikke år, men 50-60-tallet:

cp15.jpg

gridley1.jpg

Blant de første hundene i Norge, hadde de fleste britiske aner. Kennel Brenna var først:

Brenna's Blue Pixie, født 1947:

med_474ee16a6a6a0.JPG

Dagens norske whippet er en miks av mye forskjellig, med bl.a. britiske, amerikanske, australske og franske aner.

En australsk import, Rothbury Bonecrusher, født 1987:

med_4751936b7ec61.JPG

En fransk import, Emotion du Manoir de la Grenouillère, født 1989:

med_472b397a41af6.JPG

Et eksempel fra våre dager. Hermes sin søster, Courtborne Hera:

med_4e303f580c621.jpg

Jeg tok visst litt av :D

Bildene er fra:

- http://whippethistory.wordpress.com/

- http://thewhippetarchives.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dukker det opp hunder som er hvite på brystet fortsatt?

De har ikke lov til å ha for mye hvitt på brystet, men det er veldig vanlig med hvite flekker i brystet. Noen har også hvite tær.

Her er feks mine, to av de har/hadde hvitt i brystet, og det er godt innenfor det som er tillatt.

110908-01.jpg

Edit: Men ja, det dukker av og til opp hunder med for mye hvitt, men stortsett går det igjen hos de samme oppdretterne. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi det var stor forskjell på St. Bernhardsen! Nå er den jo skikkelig stor, kraftig og tung.. Aiai..

Tja, det er store variasjoner innefor rasen, men snuten har vel jevnt over blitt litt kortere, pelsen er blitt litt mer fluffy og bygningen litt grovere (amerikanske linjer er selvfølgelig mer ekstreme enn europeiske, som fortsatt har lettere hunder med lengre snute og ben). Men den var stor og tung også tidlig i det 20. århundre. De opprinnelige hundene var dog mye lettere, mindre og alltid korthåret.

Den utstoppede sankt bernhardshunden Barry (før omstopping, vel og merke), som levde sitt liv fra 1800-1812:

barry.jpg

Etter omstopping:

barry2.jpg

Men sankten var stor og kraftig allerede på 1920-tallet:

a08131.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer før (ca 1900):

post-1741-0-72064700-1321525555.jpg

"Alternativ" ("fullverdig" schäfer, bare annen variant enn den på side 1) schäfer ca 2009:

Slangen2010242rez.jpg

(Forøvrig er den fra ca 1900 fjern slekt av ca 2009-bildet.)

Edit: La til lengre forklaring på nå-bildet.

Endret av JailyTina
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Schäfer før (ca 1900):

post-1741-0-72064700-1321525555.jpg

"Alternativ" schäfer ca 2009:

Slangen2010242rez.jpg

(Forøvrig er den fra ca 1900 fjern slekt av ca 2009-bildet.)

Må bare få presisere, det er ikke noe som heter "Alternativ schäfer", det ER en schäferhund! Alle andre betegnelser er en fornærmelse mot rasen, eiere og oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få presisere, det er ikke noe som heter "Alternativ schäfer", det ER en schäferhund! Alle andre betegnelser er en fornærmelse mot rasen, eiere og oppdrettere.

Det var ikke ment som alternativ til rasen. Det er et alternativ til den andre schäferen som alt er lagt inn bilde av i tråden. Ment for å vise at det er ulike typer av det. For å flisespikke: Jeg skrev ikke "alternativ schäfer", men "alternativ" schäfer. Og hensikten med å spesifisere det sånn var som sagt å vise at dette er en litt annen variant av den samme rasen som alt er postet bilde av. Kunne sikkert skrevet det i bildeteksten, men jeg trodde kanskje folk skjønte det siden schäferen alt er postet på side 1...

Som eier av den "alternative" hunden (for det er Jaily det er bilde av) kan jeg ikke akkurat si jeg er fornærmet ettersom det ikke var ment som et "ØY! Mindreverdig versjon av schäferen!", men som et eksempel på en rase hvor individene i dag er forholdsvis ulike ettersom hvilke linjer en går etter.

Ok?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det var ikke ment som alternativ til rasen. Det er et alternativ til den andre schäferen som alt er lagt inn bilde av i tråden. Ment for å vise at det er ulike typer av det. For å flisespikke: Jeg skrev ikke "alternativ schäfer", men "alternativ" schäfer. Og hensikten med å spesifisere det sånn var som sagt å vise at dette er en litt annen variant av den samme rasen som alt er postet bilde av. Kunne sikkert skrevet det i bildeteksten, men jeg trodde kanskje folk skjønte det siden schäferen alt er postet på side 1...

Som eier av den "alternative" hunden (for det er Jaily det er bilde av) kan jeg ikke akkurat si jeg er fornærmet ettersom det ikke var ment som et "ØY! Mindreverdig versjon av schäferen!", men som et eksempel på en rase hvor individene i dag er forholdsvis ulike ettersom hvilke linjer en går etter.

Ok?

Det er desverre slik at folk som ikke har rasen eller er særlig engasjert i rasen, har også lite kunnskap om rasen. For de aller fleste så er utstillingsschäferen det de forbinder med rasen schäferhund. Når da "gråvarianten" fremstilles som en "alternativ" schäferhund, så er det ikke automatisk slik at man oppfatter det som en likeverdig del av rasen (faktisk også opprinnelses varianten), men kanskje mer som en litt fjern fetter. Jeg vet godt at dette er Jaily, men jeg ønsket å presisere at schäfer av brukslinjer er en schäferhund og ikke noe annet.

Det er jo ikke alle som leser her inne som er like opptatt av rasen som det vi er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er desverre slik at folk som ikke har rasen eller er særlig engasjert i rasen, har også lite kunnskap om rasen. For de aller fleste så er utstillingsschäferen det de forbinder med rasen schäferhund. Når da "gråvarianten" fremstilles som en "alternativ" schäferhund, så er det ikke automatisk slik at man oppfatter det som en likeverdig del av rasen (faktisk også opprinnelses varianten), men kanskje mer som en litt fjern fetter. Jeg vet godt at dette er Jaily, men jeg ønsket å presisere at schäfer av brukslinjer er en schäferhund og ikke noe annet.

Det er jo ikke alle som leser her inne som er like opptatt av rasen som det vi er.

Jeg skjønner poenget ditt, men jeg er så naiv (eller what ever) at jeg regner med at før eller siden vil folk klare å tenke selv. Eller lese tråden fra side 1. Alt ettersom. Dersom folk oppfatter denne ene bildeteksten som at en såkalt gråschäfer ikke er det samme som en såkalt vanlig schäfer så ser jeg ikke på det som mitt problem. De blir retta på før eller siden likevel. Eller så leser de kommentarene våre under bildeinnlegget og ser poenget der. Valget av ordet "alternativ" var litt for å unngå en diskusjon rundt schäferens ulike varianter og individsforskjeller.

La inn lengre bildetekst nå.

Endret av JailyTina
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...