Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg driver og trener litt lydighet i tid og annen.

MEN, jeg har ikke en kommando på fri ved fot, og det begynner jeg og kjenner på at jeg trenger nå.

Hun kan "fri ved fot", men av og til kan hun bli litt usikker på om dette er rett, og da er det vell greit og ha en kommando og friske opp med, hva hun skal gjøre?

På et lydighetsstevne gikk hun utrolig bra, men datt ganske ut på slutten. Og dommeren sa, "du burde virkelig ha kommandert fvf på slutten for og friske opp, så hun blir mer sikker på at det er rett." Shit, tenker jeg, jeg har jo ingen kommando, jeg bare går og kun begynner og fvf om jeg er heldig liksom. :lol:

Jeg har kommandoen "på plass", men det er kun å få henne i utgangsstiling.

Jeg bør ka kommando, ikke sant?

Hvordan går jeg fram for og legge kommando på en så "innbygd" øvelse? Tenkte og ka kommandoen "fot" på fvf..

Skrevet

Jeg sier "fot".. :P Har vel lært det inn ved å si det når hun gjør rett.. Enkelt og greit :P

Hun kommer nok til å skjønne det etterhvert.. Og da kan du teste det på tur eller noe. Si "fot" og se om hun skjønner hva du vil. Etter en del trening såklart, med å legge på ordet på øvelsen.

Skrevet

Ved innlæring har jeg alltid sagt fot når hunden går riktig.. Kan hunden utgangsstilling, ja da sier jeg fot før jeg begynner å gå.. samt fot ved tempoendringer og fra holter.. konsekvent, så kjem forståelse ganske fort :)

Skrevet

Jeg har to kommandoer: På plass, for å komme inn i utgangsstiling, og fot, som jeg lærte inn ved å si ordet idet jeg tok det første lille steget. Det er enkelt å lære inn. Du belønner først at hun følger foten når du flytter den etter å ha sagt fot. Og så går du litt og litt lenger av gangen.

Jeg jukser også litt (vet faktisk ikke om det regnes som jukst i konkurranse, kanskje noen vet det?), og det hender at jeg sier "fin" isteden for "fot" under konkurranse. Spesielt ved tempoendring :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg driver og trener litt lydighet i tid og annen.

MEN, jeg har ikke en kommando på fri ved fot, og det begynner jeg og kjenner på at jeg trenger nå.

Hun kan "fri ved fot", men av og til kan hun bli litt usikker på om dette er rett, og da er det vell greit og ha en kommando og friske opp med, hva hun skal gjøre?

På et lydighetsstevne gikk hun utrolig bra, men datt ganske ut på slutten. Og dommeren sa, "du burde virkelig ha kommandert fvf på slutten for og friske opp, så hun blir mer sikker på at det er rett." Shit, tenker jeg, jeg har jo ingen kommando, jeg bare går og kun begynner og fvf om jeg er heldig liksom. :lol:

Jeg har kommandoen "på plass", men det er kun å få henne i utgangsstiling.

Jeg bør ka kommando, ikke sant?

Hvordan går jeg fram for og legge kommando på en så "innbygd" øvelse? Tenkte og ka kommandoen "fot" på fvf..

Hva du sier spiller ingen rolle. Jeg sier på plass for å komme inn i utgangsstilling, på plass når vi begynner å gå fri ved fot og på plass som innkallingskommando. Velg det ordet du føler deg mest komfortabel med du.

Bare begyn å si det ordet du velger i det du begynner å gå, så kobler hun nok kjapt ordet til handlinga. Blir hun forsyrra av at du plutselig sier noe når dere begynner å gå sier du det bare litt stille og forsiktig i starten :)

Skrevet

Hm, jeg lurer på om "på plass" er så innlært at det er kun og sette seg inntil en fot og sitte på rævva liksom, i Milla sitt hode :P Men "fot" lyder liksom ikke så bra i munnen min, føler jeg. Kan jeg si "plass" til fvf? Eller blir det for nærme "på plass" ?

Hehe, for et problem jeg har... :innocent:

Skrevet

Jeg bruker "på plass" til utgangsstilling, det samme når jeg begynner på gå, og "plass" hvis jeg bare skal minne henne på det. På eldste tispa har jeg alltid brukt "fot", men jeg kjenner at jeg trives best med å bruke det samme i utgangsstilling og fvf. Jeg føler det skaper en forståelse for hva jeg forventer av henne. Det eneste jeg forventer er jo at hun holder seg ved siden av meg, og ser på meg. Uansett om jeg står eller går.

Bruk det du er mest komfortabel med :)

Skrevet

Hm, jeg lurer på om "på plass" er så innlært at det er kun og sette seg inntil en fot og sitte på rævva liksom, i Milla sitt hode :P Men "fot" lyder liksom ikke så bra i munnen min, føler jeg. Kan jeg si "plass" til fvf? Eller blir det for nærme "på plass" ?

Hehe, for et problem jeg har... :innocent:

Mine har alltid vært flinke til å skille på det (de gjør i hvert fall det jeg ber de om å gjøre, om jeg gjør noe ubevisst med kroppen vet jeg ikke), og jeg har brukt det på alle hundene i alle år. :)

Guest Michellus
Skrevet

Jeg sier "på plass" til alt som har å gjøre med min venstre side og at Angus befinner seg ved den. Fungerer helt fint :D

Skrevet

Jeg sier "på plass" til alt som har å gjøre med min venstre side og at Angus befinner seg ved den. Fungerer helt fint :D

Jeg gjør som flere her, sier på plass til utgangsstilling, når vi starter fvf, ved tempoendringer, innkalling osv :) Plassen er ved mitt venstre ben :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Hm, jeg lurer på om "på plass" er så innlært at det er kun og sette seg inntil en fot og sitte på rævva liksom, i Milla sitt hode :P Men "fot" lyder liksom ikke så bra i munnen min, føler jeg. Kan jeg si "plass" til fvf? Eller blir det for nærme "på plass" ? Hehe, for et problem jeg har... :innocent:

Om du tror hun blir forvirra velger du et annet ord da vel :) Ja, du kan selvfølgelig kalle det plass. Du kan like gjerne kalle det sommerfugl for hundens del. Den lystrer det den har lært at det heter den. Ikke lag et problem ut av noe som ikke er det :) Om du tror hun blir forvirra av at du sier noe, kan du si det nye ordet stille og forsiktig de første gangene.

Skrevet

Jeg tenkte at jeg var veldig lur som skulle bruke bare en kommando om alt "venstrearbeidet". Det blei til at bikkja blei sittende på plass idet jeg begynte å gå, noe som jo var helt riktig i hennes hode, fordi "på plass" betyr å sitte ved mitt venstre bein. :P Da jeg begynt å si "ja, kom" blei det litt mer fart i sakene. Jeg sier også "ja, kom" i tempovekslinger. På innkalling roper jeg "kommajentami!" som tar omtrent like lang tid som for andre å si "på plass" (jobber dog med å korte den ned til "komma!").

Til dommerens kommentar på slutten av konkurransen du nevner, så ville du fått to poengs trekk for dobbeltkommando. Man kan nemlig ikke kommandere fvf underveis i øvelsen fordi bikkja detter ut, uten å få trekk for dk, men bare gi beskjed under taktskifter.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Til dommerens kommentar på slutten av konkurransen du nevner, så ville du fått to poengs trekk for dobbeltkommando. Man kan nemlig ikke kommandere fvf underveis i øvelsen fordi bikkja detter ut, uten å få trekk for dk, men bare gi beskjed under taktskifter.

Hun får trekk for dobbeltkommando, men heller litt trekk for dobbeltkommando og hjelpe hunden, enn å få masse trekk eller null for at hunden ikke er med. Men man må selvfølgelig være bevisst på å hverken gjøre seg avhengig av en sånn kommando under fvf og at man ikke ender med å mase på hunden. Også kanskje tenke på hvorfor hunden detter ut mot slutten. Men det er uansett greit å ha en kommando på fvf :)

Skrevet

Jeg bruker "på plass" for alt som skjer inntil meg på venstre side, som andre også nevner her, og har brukt det på alle hunder jeg har trent. Har aldri opplevd at det har vært forvirrende for noen av dem. På plass i kombinasjon med at jeg står stille, betyr jo å sitte på venstre side, mens i kombinasjon med at jeg går (og ikke har kommandert noe annet, som stå for eksempel) betyr at de skal gå på venstre side. Så det er ikke umulig...

Skrevet

Mine har alltid vært flinke til å skille på det (de gjør i hvert fall det jeg ber de om å gjøre, om jeg gjør noe ubevisst med kroppen vet jeg ikke), og jeg har brukt det på alle hundene i alle år. :)

En kommando til både fvf og utgangsstiling? Eller mente du to forskjellige kommandoer? :)

Om du tror hun blir forvirra velger du et annet ord da vel :) Ja, du kan selvfølgelig kalle det plass. Du kan like gjerne kalle det sommerfugl for hundens del. Den lystrer det den har lært at det heter den. Ikke lag et problem ut av noe som ikke er det :) Om du tror hun blir forvirra av at du sier noe, kan du si det nye ordet stille og forsiktig de første gangene.

Jeg tenkte bare at "på plass", var veldig likt "plass" :) (Tenker det er litt letere for meg og huske "plass" framfor "fot" for jeg har aldri brukt komandoen "fot" før. :P )

Jeg tenkte at jeg var veldig lur som skulle bruke bare en kommando om alt "venstrearbeidet". Det blei til at bikkja blei sittende på plass idet jeg begynte å gå, noe som jo var helt riktig i hennes hode, fordi "på plass" betyr å sitte ved mitt venstre bein. :P Da jeg begynt å si "ja, kom" blei det litt mer fart i sakene. Jeg sier også "ja, kom" i tempovekslinger. På innkalling roper jeg "kommajentami!" som tar omtrent like lang tid som for andre å si "på plass" (jobber dog med å korte den ned til "komma!").

Til dommerens kommentar på slutten av konkurransen du nevner, så ville du fått to poengs trekk for dobbeltkommando. Man kan nemlig ikke kommandere fvf underveis i øvelsen fordi bikkja detter ut, uten å få trekk for dk, men bare gi beskjed under taktskifter.

Hun får trekk for dobbeltkommando, men heller litt trekk for dobbeltkommando og hjelpe hunden, enn å få masse trekk eller null for at hunden ikke er med. Men man må selvfølgelig være bevisst på å hverken gjøre seg avhengig av en sånn kommando under fvf og at man ikke ender med å mase på hunden. Også kanskje tenke på hvorfor hunden detter ut mot slutten. Men det er uansett greit å ha en kommando på fvf :)

Jaa, det er litt sånn, hun sitter igjen og har litt sånn uttrykk " jommen, fikk ikke jeg beskjed om og SITTE ved siden av foten din da, hvorfor går du?"

Til dommerkommentar. Er rett som Therese sier, det var bare et tips for og prøve og motivere hunden, for Milla datt helt ut og fulgte ikke med. :) (og det er helt greit for meg og gi en dobbelkommando om jeg ser at hunden blir litt nølende. :) )

Skrevet

Jaa, det er litt sånn, hun sitter igjen og har litt sånn uttrykk " jommen, fikk ikke jeg beskjed om og SITTE ved siden av foten din da, hvorfor går du?"

Da må du lære henne at "på plass" er å følge deg, ikke bli værende.

For eksempel om du får en konflikt i innkallingsøvelsen, så sier du jo ikke "på plass" og går i fra hunden - du gir jo en annen kommando for at hun skal bli sittende - sitt, bli, vent, stay, der, kålrot, whatever. Så du må bare lære henne at det å bli sittende er en helt annen øvelse, mens på plass er å følge deg, uansett om du går rett fram, snur 180 grader, snur til venstre, høyre, skrått eller slakt.

Kan du ha jobbet for mye med utgangsposisjonen, kanskje, slik at hun har en skjevfordeling i assosiasjonen sin? Om hun går så fint med deg som du sier, ville jeg jobbet mye med å gå med henne (uten å starte i utgangsposisjon, la den ligge), og belønne masse når hun går der du vil - også sier du "på plass" mens du belønner. Da vil hun etter hvert få en assosiasjon om at det er på plass.

  • Like 1
Skrevet

Det enkleste er å ha èn kommando som betyr at hun skal være ved foten din, enten du går eller står stille. Jeg sier "heal" både når jeg skal ha hunden ved fot (utgangsstilling eller hva det kalles på lydighetsspråket), når vi vender og når vi begynner å gå. Bruker det også i innkalling, "Fido, heal". Keep it simple.

Skrevet

Det enkleste er å ha èn kommando som betyr at hun skal være ved foten din, enten du går eller står stille. Jeg sier "heal" både når jeg skal ha hunden ved fot (utgangsstilling eller hva det kalles på lydighetsspråket), når vi vender og når vi begynner å gå. Bruker det også i innkalling, "Fido, heal". Keep it simple.

Det samme gjør jeg... Bare at jeg bruker " fot " ( siden jeg er norsk og sånn :P ). Jeg bruker også fot på innkallingen. Fot betyr inn på min venstre side og følg meg samme hva. Jeg innbiller meg at man får hunder som er tregere til å sette seg under stoppene på fvf etc hvis man bruker en egen kommando på å sitte i utgangstilling.

Skrevet

Jeg sier "på plass" eller "plass" - tenker aldri helt over det. Og dette bruker jeg om vi skal begynne å gå, temposkifter, innkalling, oppsitt osv osv.

Om du ikke har et ord på "fvf", hvordan utfører du f.eks øvelsen stå under marsj, når du skal ha med deg hunden igjen?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det samme gjør jeg... Bare at jeg bruker " fot " ( siden jeg er norsk og sånn :P ). Jeg bruker også fot på innkallingen. Fot betyr inn på min venstre side og følg meg samme hva. Jeg innbiller meg at man får hunder som er tregere til å sette seg under stoppene på fvf etc hvis man bruker en egen kommando på å sitte i utgangstilling.

Hvorfor skulle du få treigere sitter på holdtene hvis du har forskjellig kommando? Du skal jo ikke kommandere noe som helst på holdtene uansett. Hunden skal selv innta utgangsstilling når du stopper. Hunden setter seg så kjapt den har vært å sette seg den :aww:

Jeg sier "på plass" eller "plass" - tenker aldri helt over det. Og dette bruker jeg om vi skal begynne å gå, temposkifter, innkalling, oppsitt osv osv.

Om du ikke har et ord på "fvf", hvordan utfører du f.eks øvelsen stå under marsj, når du skal ha med deg hunden igjen?

Det lurte jeg og på. Hunden skal ikke gå med deg før du kommanderer den.

Skrevet

Fordi en hund som er vant med å ha en kommando på å sette seg i utgangstilling og en på å gå fot vil ha lettere for å forvente kommando på det momentet. Det mrd at stå under marsj skal bli vanskeligere skjønner jeg ikke.. Man komanderer da hunden i stå og sier fot når hunden skal være med videre. Hva er problemet med å gjøre det så enkelt som mulig? Fot betyr : hold deg i posisjon ved min venstre side til du får nærmere beskjed, sitt når jeg stopper/ står, gå når jeg går..

Edit: når man bruker på plass, kom og fot så har man faktisk 3 forskjellige komandoer på noe som strengt tatt er en og samme handling . Det blir helt ulogisk for meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...