Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mange ting spiller inn her. Rase, egenskaper, alder, kjønn og syklus, vaner, interesse for trening (og din tilrettelegging for mestring, motivasjon og aktivitet) og stress. Konsentrasjon i seg selv er også noe som kan trenes og generaliseres til å bedres.

Er hunden din ukonsentrert under absolutt hele treningen? Hva gjør eller ønsker hunden heller? Det kan være at du har for høy eller lav vanskelighetsgrad av øvelser, lite variasjon, for lite godt luftet hund i forkant, for nære andre forstyrrelser mm.

Hvis du er mer spesifik så kan sikkert mange her komme med gode råd til deg og hunden din :)

Skrevet

Pøbel hadde veeeldig god konsentrasjon da han var mye mindre, men for ett par måneder siden kunne jeg egentlig bare glemme å trene LP med ham, for hodet hans var oooveralt! Han begynner å bli bittelitt bedre nå, så vi har begynt treningen igjen uten å være :gaah::lol:. Han er 16 måneder straks. Eller, han er vel kanskje 16 måneder nå.

Skrevet (endret)

Mange ting spiller inn her. Rase, egenskaper, alder, kjønn og syklus, vaner, interesse for trening (og din tilrettelegging for mestring, motivasjon og aktivitet) og stress. Konsentrasjon i seg selv er også noe som kan trenes og generaliseres til å bedres.

Er hunden din ukonsentrert under absolutt hele treningen? Hva gjør eller ønsker hunden heller? Det kan være at du har for høy eller lav vanskelighetsgrad av øvelser, lite variasjon, for lite godt luftet hund i forkant, for nære andre forstyrrelser mm.

Hvis du er mer spesifik så kan sikkert mange her komme med gode råd til deg og hunden din :)

hehe nå tenkte jeg litt mer generelt sånn egentlig..

Mange snakker om motivasjon er viktig, andre sier at konsentrasjon, så derfor lurer jeg på om dette er det samme, og hva som egentlig spiller inn om dette.

Men vi kan jo alltids snakke om den håpløse frøkna mi som er svært merkelig og sær hvis du heller vil det.. Men der er det flere ting som spiller inn, så det blir liksom ikke bare snakk om konsentrasjonen der :P haha

Pøbel hadde veeeldig god konsentrasjon da han var mye mindre, men for ett par måneder siden kunne jeg egentlig bare glemme å trene LP med ham, for hodet hans var oooveralt! Han begynner å bli bittelitt bedre nå, så vi har begynt treningen igjen uten å være :gaah::lol:. Han er 16 måneder straks. Eller, han er vel kanskje 16 måneder nå.

Den kjenner jeg også til.. Men det er liksom litt mer logisk greie det da, heldigvis ;) thihi

Endret av Krutsi
Skrevet

hehe nå tenkte jeg litt mer generelt sånn egentlig..

Mange snakker om motivasjon er viktig, andre sier at konsentrasjon, så derfor lurer jeg på om dette er det samme, og hva som egentlig spiller inn om dette.

Men vi kan jo alltids snakke om den håpløse frøkna mi som er svært merkelig og sær hvis du heller vil det.. Men der er det flere ting som spiller inn, så det blir liksom ikke bare snakk om konsentrasjonen der :P haha

Hvis det er generelt ment, så har jeg jo allerede skrevet noe om det. Jeg spurte, fordi det kunne virke som om du hadde noe du ønsket å forbedre på din egen hund sånn helt spesifikt i tillegg til temaet. Motivasjon påvirker konsentrasjonen, ja så absolutt. Motivasjon og konsentrasjon er ikke det samme. Det er for meg bare å se på når min egen hund som gjerne blir for motivert og ivrig, da gjør han jo ofte feil - fordi han prøver alt for hardt og det går på bekostning av konsentrasjonen hans ;) Da må jeg gå inn og tilpasse, slik at han kommer på et godt nivå for han for å både lære og arbeide på.

Tilført: Du har endret startinnlegget ditt siden jeg svarte (?)

Skrevet

Med shibaen min er motivasjon alt! Med hun blir det aldri for mye. Jeg er forberedt på å slite med å motivere shibaen i lydighet, og prøver derfor å bygge opp noe "ekstra" til det. Motivasjon og kontakt er det vi jobber mest med. :) Med bokserblandingen blir det fort for mye. Hvis det er noe som han viiiirkelig vil ha, så klarer han ikke konsentrere seg. Jeg passer veldig på så jeg tilpasser motivasjonen til nivået. Han er lett å motivere, så han trenger heller å jobbe med konsentrasjonen.

Skrevet

Hvis det er generelt ment, så har jeg jo allerede skrevet noe om det. Jeg spurte, fordi det kunne virke som om du hadde noe du ønsket å forbedre på din egen hund sånn helt spesifikt i tillegg til temaet, da siden du skrev om din egen ukonsentrerte hund før du nå har redigert innlegget, og du spurte jo om hva man kunne gjøre for å endre på det.

Motivasjon påvirker konsentrasjonen, ja så absolutt. Motivasjon og konsentrasjon er ikke det samme. Det er for meg bare å se på når min egen hund som gjerne blir for motivert og ivrig, da gjør han jo ofte feil - fordi han prøver alt for hardt og det går på bekostning av konsentrasjonen hans ;) Da må jeg gå inn og tilpasse, slik at han kommer på et godt nivå for han for å både lære og arbeide på.

Tilført: Du har endret startinnlegget ditt siden jeg svarte (?)

Jeg har ikke endret startinnlegget nei ;) hehe

Men kan jo fortelle deg litt om frøkna mi, om du har noen tanker. Hun er 6 år og bodd hos meg i 4 år. Ikke særlig trent før jeg fikk henne. Vi trener hovedsaklig lydighetsøvelser, da imot klasse 1. Hun blir godt luftet før vi drar på trening og før vi går på treningsbanen. Belønningen er det kuleste hun vet, men likevel bruker jeg lang tid å få henne i "treningsmodus". Vi trener variert og i svært korte økter, få ganger i løpet av en uke. Likevel kobler hun ofte bare ut. Ikke noe straff eller hard korrigering i bildet, for de som tror det. Gjør hun øvelsene hun kan feil, får hun et nei og beskjed om å prøve igjen. Når hun endelig kommer i modus, jobber hun veldig bra og iherdig før hun bare ikke gidder mer.

I oppvarmningen på konk kobler hun bare helt ut, og i selve konken gjør hun bare ting halvhjertet.. Hun gjør det hun får beskjed om, men der stopper det også..

Jeg har også prøvd det som går an belønning, veldig mye kontakt trening, så hun har jo egentlig en god kontakt.. Når hun vil trene.. Og hun vil jo gjerne jobbe også, men likevel egentlig ikke..

Hvis du forstår...

Med shibaen min er motivasjon alt! Med hun blir det aldri for mye. Jeg er forberedt på å slite med å motivere shibaen i lydighet, og prøver derfor å bygge opp noe "ekstra" til det. Motivasjon og kontakt er det vi jobber mest med. :) Med bokserblandingen blir det fort for mye. Hvis det er noe som han viiiirkelig vil ha, så klarer han ikke konsentrere seg. Jeg passer veldig på så jeg tilpasser motivasjonen til nivået. Han er lett å motivere, så han trenger heller å jobbe med konsentrasjonen.

Her kan det aldri bli for mye :lol:

Skrevet

Jeg har ikke endret startinnlegget nei ;) hehe

Men kan jo fortelle deg litt om frøkna mi, om du har noen tanker. Hun er 6 år og bodd hos meg i 4 år. Ikke særlig trent før jeg fikk henne. Vi trener hovedsaklig lydighetsøvelser, da imot klasse 1. Hun blir godt luftet før vi drar på trening og før vi går på treningsbanen. Belønningen er det kuleste hun vet, men likevel bruker jeg lang tid å få henne i "treningsmodus". Vi trener variert og i svært korte økter, få ganger i løpet av en uke. Likevel kobler hun ofte bare ut. Ikke noe straff eller hard korrigering i bildet, for de som tror det. Gjør hun øvelsene hun kan feil, får hun et nei og beskjed om å prøve igjen. Når hun endelig kommer i modus, jobber hun veldig bra og iherdig før hun bare ikke gidder mer.

I oppvarmningen på konk kobler hun bare helt ut, og i selve konken gjør hun bare ting halvhjertet.. Hun gjør det hun får beskjed om, men der stopper det også..

Jeg har også prøvd det som går an belønning, veldig mye kontakt trening, så hun har jo egentlig en god kontakt.. Når hun vil trene.. Og hun vil jo gjerne jobbe også, men likevel egentlig ikke..

Hvis du forstår...

Her kan det aldri bli for mye :lol:

Haha.. okey da.

Hva sier instruktørene som er på treningen deres da? De ser dere jo :) Hvordan reagerer hun hvis et annet menneske trener med henne da? Jeg har sett nok av hunder som kvikner til når noen andre er hundefører og kan by på noe utenom "vanene", er mer uforutsigbare og lekne. At de er rett og slett mer spennende å jobbe for, og dermed enkelt øker motivasjonen hos hunden. Det gir jo også et godt hint om den vanlige hundeføreren og hundens syn der ;)

Slik du forteller, så høres hun ganske passiv ut.

Har du prøvd en annen type hundesport enn lydighet med hunden? Det kan være hunden din ikke helt ser greia med lydighetsøvelser, men den kan være en kløpper på eks spor eller trening med mer fart i. På den måten får hun også en pause fra det som ikke fungerer så bra, du får en ny innfallsvinkel med samarbeid med hunden - og så kan dere gå tilbake på lydigheten med ny giv fra dere begge.

Skrevet

Det er forskjell på motivasjon og konsentrasjon, men det har en sammenheng. Som nevnt tidligere i tråden er det mange ting som spiller inn, alt fra rase, alder, til fører, belønning og omgivelser. Konsentrasjon er også en treningssak, etter min mening.

Skrevet

Haha.. okey da.

Hva sier instruktørene som er på treningen deres da? De ser dere jo :)

Hvordan reagerer hun hvis et annet menneske trener med henne da? Jeg har sett nok av hunder som kvikner til når noen andre er hundefører og kan by på noe utenom "vanene", er mer uforutsigbare og lekne. At de er rett og slett mer spennende å jobbe for, og dermed enkelt øker motivasjonen hos hunden. Det gir jo også et godt hint om den vanlige hundeføreren og hundens syn der ;)

Slik du forteller, så høres hun ganske passiv ut.

Har du prøvd en annen type hundesport enn lydighet med hunden? Det kan være hunden din ikke helt ser greia med lydighetsøvelser, men den kan være en kløpper på eks spor eller trening med mer fart i. På den måten får hun også en pause fra det som ikke fungerer så bra, du får en ny innfallsvinkel med samarbeid med hunden - og så kan dere gå tilbake på lydigheten med ny giv fra dere begge.

Det har ikke vært så veldig lett dette da hun i tillegg har vært veldig ustabil me både det ene og det andre. Etter det jeg kan huske, så er ikke noe bedre hvis andre prøver. Da blir hun bare veldig unøyaktig og gjør litt som passe seg, men litt mer intr da hun er veldig sosial av seg.

Når det gjelder andre sporter, så har vi prøvd litt forskjellig faktisk. Men eneste som er litt av intr er spor. Så vi skal prøve litt blodspor igjen til våren.

Men ville kanskje ikke kalle hun passiv heller.. litt mer "jeg driter i deg" :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Man kan trene konsentrasjon ja og det er ikke det samme som motivasjon. Men motivasjon hjelper jo på at hunden vil holde på konsentrasjonen :) Men så har du jo de, slik som min feks, som bare er veldig distre og har tusen baller i luften på en gang. Han detter ut noen ganger og han kan bare ikke noe for det :P Men jeg tror at det hjelper og begynne med noe de klarer og tøye strikken gradvis, til de skjønner(og mestrer) det at de skal gjøre en ting om gangen.

Skrevet

Loke var lett å motivere, men hadde en lav konsentrasjon. Veldig lav. Jeg klarte å trene den opp til en viss grad når jeg begynte å trene spor med han. I tillegg trente vi mye på å bare sitte i utgangstilling med kontakt over lengre tid. Jeg valgte å ikke trene konsentrasjon samtidig som jeg trente andre lydighets øvelser, men å heller trene det separat. Ikke av en spesiell grunn annet enn at det virket smart * ler* Jeg tror det er begrenset hvor store mirakler man kan utrette, jeg fikk i hvertfall aldri en dypt konsentrert hund, men jeg fikk til slutt en hund som kunne gå fvf i 5 min uten å dette ut. Det var utenkelig før jeg begynte å ta tak i gullfiskmentaliteten hans.

Skrevet

Nansen har fantastisk konsentrasjon, og ikke noe motivasjon (med mindre vi snakker om drap av diverse vilt). Hadde jeg latt ham, kunne han sikkert fulgt ferskspor i kilometer på kilometer, eller stått under et tre og venta på at et ekorn skulle falle ned - i time etter time... Når jeg først klarer å motivere ham, har han en veldig fin kosentrasjon helt til han blir sliten - da svikter motivasjonen, og konsentrasjonen går over på noe lettere. Som å sette seg ned og se på noen andre.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar :)

Men jeg lurer fortsatt på hva som egentlig styrer konsentrasjonen.. Er det arv eller miljø? Og er det slik at konsentrasjonen kan forsvinne hvis de ikke blir trent ifra de er små, eller?

Skrevet

Er det arv eller miljø?

Det er vel begge deler.

Du må også spørre konsentrasjon til hva? Min hund har lite konstrasjon når det kommer til å trene lydighet. Han blir med en liten stund, hvis jeg har noen gode godbiter, men det er alltid et eller annet han må sjekke og snuse på i bakken, som gjør at han tar "pause" titt og ofte når han selv vil. Plutselig kan han plukke opp en pinne og ville leke, mens jeg vil trene på å gå fot. Men det kan nok trenes opp. Jeg bruker ikke mye tid med klikker og godbiter med Hermes, kun en gang eller to annenhver uke egentlig. Hadde jeg holdt på oftere, og vært streng med meg selv og kun hatt korte økter med få repetisjoner, som jeg vet han ville klart, så kunne jeg nok gradvis lært han opp til å fokusere lengre. Når det gjelder f.eks. å jage noe, så trenger jeg ikke å trene hans konsentrasjon her. Den er i topp klasse. Han kunne stirret en katt i senk, og om katten hadde flyttet på seg hadde han ikke nølt et sekund (har ikke tenkt å la han få prøve seg). Dette er arv, det er hans rasebestemte egenskaper, men miljø spiller også inn. De kan sikkert skjerpes disse også, ved å la han løpe LC eller la han jakte (men det er uaktuelt) - jo "gøyere" det blir, jo mer fokusert vil han bli i dette. Konsentrasjonen til å trene lydighet kan derimot økes mye (men mye pga. den i utgangspunktet er så lav).

Hvilke mekanismer som styrer konsentrasjon/fokus vet jeg ikke. Vil tro mye spiller inn, akkurat som med oss mennesker (vi har ikke lett for å konsentrere oss om vi er underernært og kun spiser sjokolade, for eksempel).

Skrevet

Det er vel begge deler.

Du må også spørre konsentrasjon til hva? Min hund har lite konstrasjon når det kommer til å trene lydighet. Han blir med en liten stund, hvis jeg har noen gode godbiter, men det er alltid et eller annet han må sjekke og snuse på i bakken, som gjør at han tar "pause" titt og ofte når han selv vil. Plutselig kan han plukke opp en pinne og ville leke, mens jeg vil trene på å gå fot. Men det kan nok trenes opp. Jeg bruker ikke mye tid med klikker og godbiter med Hermes, kun en gang eller to annenhver uke egentlig. Hadde jeg holdt på oftere, og vært streng med meg selv og kun hatt korte økter med få repetisjoner, som jeg vet han ville klart, så kunne jeg nok gradvis lært han opp til å fokusere lengre. Når det gjelder f.eks. å jage noe, så trenger jeg ikke å trene hans konsentrasjon her. Den er i topp klasse. Han kunne stirret en katt i senk, og om katten hadde flyttet på seg hadde han ikke nølt et sekund (har ikke tenkt å la han få prøve seg). Dette er arv, det er hans rasebestemte egenskaper, men miljø spiller også inn. De kan sikkert skjerpes disse også, ved å la han løpe LC eller la han jakte (men det er uaktuelt) - jo "gøyere" det blir, jo mer fokusert vil han bli i dette. Konsentrasjonen til å trene lydighet kan derimot økes mye (men mye pga. den i utgangspunktet er så lav).

Hvilke mekanismer som styrer konsentrasjon/fokus vet jeg ikke. Vil tro mye spiller inn, akkurat som med oss mennesker (vi har ikke lett for å konsentrere oss om vi er underernært og kun spiser sjokolade, for eksempel).

Tusen takk for et godt svar :)

Jeg sitter nemlig å leker hobbypsykolog me hunden min, som ikke er særlig intr i noe annet enn det som passer ho sjøl.. Vi har trent enormt mye motivasjon, kun korte økter, osv., og likevel har vi ikke noe intr for det som skjer.. Hun følger liksom me og gjør det hun skal, men ingen intr, glede eller motivasjon i det hele tatt.. Til tross for at jeg går me yndlingbelønninga hennes i lomma og hun får belønning veldig ofte.. Noen dager er ikke belønning artig i det hele tatt..

Jeg har ikke store forventningene at hun skal endre seg på noen måte, men litt artig å vite hva som gjør det sånn egentlig..

Skrevet

Konsentrasjon er vel noe de har eller ikke har? Om det varierer på settingen er det kanskje mer motivasjon det går på? Det blir kjedelig liksom.. Men det er nok både arv og miljø, ja. Har man en stresset hund feks,som gjerne kan komme av miljø, kan godt konsentrasjonen svikte, fordi den må følge med på alt samtidig.

Skrevet

Har man en stresset hund feks,som gjerne kan komme av miljø, kan godt konsentrasjonen svikte, fordi den må følge med på alt samtidig.

Her spørs det jo helt hva vi ligger i begrepet. Mye stress kan være viktig for å fullføre enkelte oppgaver, og å fullføre en oppgave må vel sies å forutsette en viss konsentrasjonsevne? Konsentrasjon betyr jo bare, helt ordrett, å bringe noe inn i sentrum, altså å fokusere på én eller kun få oppgaver. Det er dette en mynde gjør når den jager en hare, det går veldig fort, også i hodet til hunden. Jeg vil kalle dette konsentrasjon: all fokus rettes inn mot én oppgave. Stressnivået er samtidig temmelig høyt.

Skrevet

Konsentrasjon er vel noe de har eller ikke har? Om det varierer på settingen er det kanskje mer motivasjon det går på? Det blir kjedelig liksom.. Men det er nok både arv og miljø, ja. Har man en stresset hund feks,som gjerne kan komme av miljø, kan godt konsentrasjonen svikte, fordi den må følge med på alt samtidig.

Dette er vel det jeg mistenker også.. Hun er generelt lettstresset og veldig åpen i temperamentet på en slik måte at hun får med seg alt som skjer. Noe som tyder på at hun kanskje rett og slett ikke er god nok til å stenge ute andre inntrykk, og blir distrahert av lukter osv.

I den grad at motivasjonen styrer det, vil nok variasjonen kunne forklares med at hun har slitt veldig med hormonforstyrrelser, og derfor har motivasjon for mat og leker gått veldig i bølgedaler..

Men det jeg derimot ikke helt kan forklare, er FA'n frøkna gjorde. Hun gjorde det greit både på temperament og konsentrasjon, og faktisk etter ønsket verdi på rasen. Så jeg tenker da automatisk at feilen sitter i treninga på en eller annen måte.. Men jeg har prøvd å trent på mange forskjellige måter på ho, vært igjennom de o store mulighetene i belønning osv. Uten hell.. :icon_confused:

Eneste jeg har kommet frem til er at hun er en svært spesiell dame :P

Skrevet
Til tross for at jeg går me yndlingbelønninga hennes i lomma og hun får belønning veldig ofte.. Noen dager er ikke belønning artig i det hele tatt..

Da er antakelig ikke den belønninga god nok, selv om dette er det beste dere har :).

Jeg tror motivasjon er veien til konsentrasjon - er man ikke motivert for en oppgave, gidder man heller ikke å konsentrere seg om den.

... så er det utfordringen vår å finne ut hva som motiverer hunden nok til å gjøre det vi vil den skal gjøre. Det er ikke nødvendigvis enkelt, og det kan godt hende man må bruke ulike motivasjonstriggere for ulike øvelser/ting hunden skal gjøre også.

Skrevet

Noe som tyder på at hun kanskje rett og slett ikke er god nok til å stenge ute andre inntrykk, og blir distrahert av lukter osv.

Jeg fortsetter, fra mitt ståsted som myndeeier: Det som ofte er "problemet" med Hermes er nettopp det du sier her, at han veldig lett affekteres av andre inntrykk, blir distrahert av lukter, osv. Men, når han først har fått snusen i noe virkelig spennende stenger han alle andre inntrykk ute: All fokus rettes mot denne ene tingene. Med andre ord, han har konsentrasjon, men den har normalt en spesiell funksjon i forhold til hans naturlige egenskaper. Nå høres det kanskje ut som at det er mye arv inne i bildet her, og det er det, men jeg tror samtidig konsentrasjon kan trenes og skjerpes.

Skrevet

Da er antakelig ikke den belønninga god nok, selv om dette er det beste dere har :).

Jeg tror motivasjon er veien til konsentrasjon - er man ikke motivert for en oppgave, gidder man heller ikke å konsentrere seg om den.

... så er det utfordringen vår å finne ut hva som motiverer hunden nok til å gjøre det vi vil den skal gjøre. Det er ikke nødvendigvis enkelt, og det kan godt hende man må bruke ulike motivasjonstriggere for ulike øvelser/ting hunden skal gjøre også.

Jeg må si at jeg tenker litt som deg jeg også.. Og har fått beskjed om at jeg må bare kjøre hunden min opp i drift for å få mer konsentrasjon.. Men det er ikke så enkelt det når ho ikke er særlig interessert i noe til tider..

Så jeg har prøvd å brukt FA som hjelp da.. Hun har bra lekelyst i følge den, men der blir problemet at det er bare gøy i starten, for å så bli uinteressant.. Litt lite sosial kamp, så drakamper og slikt er ikke bestandig det mest spennende nei.. Hun har en bra jaktlyst, men lite bytteinteresse.. Det skulle tilsi at ball var gøy, og joda.. Ball er artig det, til en viss grad.. Men ingen av disse er tydeligvis bra nok..

Men så har vi prøvd næring.. Og det er saker, i 5 min. og så er vi lei igjen.. Så jeg har prøvd over en lang periode og trent bitte små økter, sluttet me engang hun har gjort det kjempe bra og før hun i hele tatt begynner å bli lei.. For å så prøve å dra det litt lengre, sakte. Uten hell..

Eneste hun virkelig er gira på, er katta.. Men det er jo enormt slemt å bruke katt som belønning da :P

Jeg fortsetter, fra mitt ståsted som myndeeier: Det som ofte er "problemet" med Hermes er nettopp det du sier her, at han veldig lett affekteres av andre inntrykk, blir distrahert av lukter, osv. Men, når han først har fått snusen i noe virkelig spennende stenger han alle andre inntrykk ute: All fokus rettes mot denne ene tingene. Med andre ord, han har konsentrasjon, men den har normalt en spesiell funksjon i forhold til hans naturlige egenskaper. Nå høres det kanskje ut som at det er mye arv inne i bildet her, og det er det, men jeg tror samtidig konsentrasjon kan trenes og skjerpes.

Høres veldig ut som mi dette.. Så løsningen er egentlig så enkelt at det er mynde det jeg egentlig har.. Interessant :P:lol:

Skrevet

Her spørs det jo helt hva vi ligger i begrepet. Mye stress kan være viktig for å fullføre enkelte oppgaver, og å fullføre en oppgave må vel sies å forutsette en viss konsentrasjonsevne? Konsentrasjon betyr jo bare, helt ordrett, å bringe noe inn i sentrum, altså å fokusere på én eller kun få oppgaver. Det er dette en mynde gjør når den jager en hare, det går veldig fort, også i hodet til hunden. Jeg vil kalle dette konsentrasjon: all fokus rettes inn mot én oppgave. Stressnivået er samtidig temmelig høyt.

Enig. Stress blir kanskje feil ord da, men en hund som ikke er så miljøsterk er kanskje bedre? Men det blir jo en form for stress da, så det kommer vel an på typen stress.

Skrevet

Stress blir kanskje feil ord da, men en hund som ikke er så miljøsterk er kanskje bedre? Men det blir jo en form for stress da, så det kommer vel an på typen stress.

Stress i en situasjon hvor stress helst skal unngås, vil nok ha negativ innvirkning på konsentrasjon, ja.

Stress er et vanskelig begrep. Jeg misliker det litt, siden det kan brukes på alt (og dermed ingenting). Det er, som "motivasjon" et ganske moderne begrep fra psykologien, og straks det blir en del av dagligtalen og ikke lengre er vitenskapelige begreper, så syns jeg også de mister noe av sin betydning. Hvor ofte hører vi ikke disse to begrepene - stress og motivasjon? Som oftest i forbindelse med "selvhjelp" for oss mennesker. Den slags pop-psykologi er jeg i hvert fall kritisk til, og er redd vi har lett for å blande kortene når vi overfører disse begrepene til hundeatferd og hundetrening. Konsentrasjon syns jeg har en litt mer bestemt betydning, og det er også et eldre ord.

Skrevet

Konsentrasjon er vel noe de har eller ikke har? Om det varierer på settingen er det kanskje mer motivasjon det går på? Det blir kjedelig liksom.. Men det er nok både arv og miljø, ja. Har man en stresset hund feks,som gjerne kan komme av miljø, kan godt konsentrasjonen svikte, fordi den må følge med på alt samtidig.

Her spørs det jo helt hva vi ligger i begrepet. Mye stress kan være viktig for å fullføre enkelte oppgaver, og å fullføre en oppgave må vel sies å forutsette en viss konsentrasjonsevne? Konsentrasjon betyr jo bare, helt ordrett, å bringe noe inn i sentrum, altså å fokusere på én eller kun få oppgaver. Det er dette en mynde gjør når den jager en hare, det går veldig fort, også i hodet til hunden. Jeg vil kalle dette konsentrasjon: all fokus rettes inn mot én oppgave. Stressnivået er samtidig temmelig høyt.

Jeg er på en måte enig med dere begge to. Jeg er så "heldig" å ha en hund som er veldig treig å dra opp, og like treig å roe ned, og som ikke er flink til å takle mye stress, og det har jeg lært mye av. Mye av dette er pga en del av rasens egenskaper, som jeg vil tro er noe lignende på whippeten (?).

Nansens egenskaper gjør at jeg har måttet jobbe mye med motivasjon/konsentrasjon/stressnivå for å få ham til å fungere i treningssituasjoner, og forskjellene på hans oppførsel mtp ulike nivåer av stress/motivasjon/konsentrasjon er utrolig tydelige; i tillegg er han i et gitt modus temmelig lenge fordi han ikke er i stand til å endre modus raskt på egenhånd. Og jeg påstår at de tre henger nøye sammen. Jeg vil si det slik: for å trene en hund, trenger du å motivere den tilstrekkelig til at stressnivået øker til et nivå hvor konsentrasjonen blir god. Feks, skjønner han at han ikke får anna enn godbiter når vi trener så mister han motivasjon og stressnivået synker - og han faller lettere ut, naturligvis - selv om han kan godt det vi jobber med og egentlig gjerne vil ha pølsebiter. Blanding av godbiter og lek i blant, og korte økter der jeg krever at han kobler av i mellom, gir et jevnt stressnivå hvor han er passelig motivert og fullt konsentrert hele tiden. Bare lek og herjing gir for høyt stress, og selv om stresset egentlig gjør ham veldig motivert for å jobbe så klarer han ikke å samle seg om oppgaven - fordi han er altfor motivert for belønningen, så har konsentrasjon, stress og motivasjon ikke samme retning, og det høye stresset gjør at han ikke klarer å konsentrere seg om det han skal. Da faller han plutselig ut, fordi han tar inn alt som skjer rundt seg - og han begynner å fjolle noe helt sinnsvakt, kobler fullstendig ut eller rett og slett koker over; og det har ingenting med å ikke være miljøsterk å gjøre. Har han "rett" stressnivå, vil ikke sånne ting påvirke ham i særlig grad; så min utfordring er alltid å finne rett motivasjon som gir et passe stressnivå i ulike situasjoner.

I jaktmodus fungerer han forøvrig ypperlig (dessverre), han håndterer det høye stresset fordi han veit hva han skal, og stresset, motivasjonen og konsentrasjonen har samme "retning".

Da er antakelig ikke den belønninga god nok, selv om dette er det beste dere har :).

Jeg tror motivasjon er veien til konsentrasjon - er man ikke motivert for en oppgave, gidder man heller ikke å konsentrere seg om den.

... så er det utfordringen vår å finne ut hva som motiverer hunden nok til å gjøre det vi vil den skal gjøre. Det er ikke nødvendigvis enkelt, og det kan godt hende man må bruke ulike motivasjonstriggere for ulike øvelser/ting hunden skal gjøre også.

Dette er jeg enig i. God motivasjon vil gi hunden et positivt stressnivå, hvor den er ivrig etter å få belønningen, men samtidig klarer å konsentrere seg om oppgaven. For å få bedre konsentrasjon må man finne den belønningen som motiverer hunden, og etterhvert som den klarer å fullføre oppgavene som kreves for belønningen, øker man vanskelighetsgraden på oppgaven, antall oppgaver eller tilfører forstyrrelser. Det er bare det at noen hunder har så innmari tungt for slikt :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...