Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er på en måte enig med dere begge to. Jeg er så "heldig" å ha en hund som er veldig treig å dra opp, og like treig å roe ned, og som ikke er flink til å takle mye stress, og det har jeg lært mye av. Mye av dette er pga en del av rasens egenskaper, som jeg vil tro er noe lignende på whippeten (?).

Ja, det er sikkert mye av det samme. En whippet vil jo bruke synet sitt mye, og den minste bevegelse i øyekroken kan være nok til at fokus skifter.

Skrevet (endret)
Jeg må si at jeg tenker litt som deg jeg også.. Og har fått beskjed om at jeg må bare kjøre hunden min opp i drift for å få mer konsentrasjon.. Men det er ikke så enkelt det når ho ikke er særlig interessert i noe til tider..

Du har nok en whippweiler kanskje :lol:

Nei, altså - det er jo himla vanskelig å vite hvordan man skal få hunden opp i drift når den ikke er så himla interessert i leker og sånt da. Kattejakt er liksom ikke helt en kontrollerbar belønningsmetode har jeg for meg *ler*.

Er hun uinteressert i lek uansett hvor dere er? Gamlemor sleit jeg veldig med mht belønning da hun var ung siden hun var veldig vâr på omgivelsene og ikke turte å slippe seg løs i treningssammenheng annet enn hjemme på stuegulvet. Hun kampet som en helt hjemme der det var trygt, men på treningsbanen ble det for mye å forholde seg til. Jeg endte opp med å klikkertrene henne og benyttet veldig ofte ekstern belønning i form av godbitskål med godis i (jeg ville ikke ha en søksøvelse ut av belønningen, så den måtte være synlig). Dette hjalp godt et stykke på vei og hunden ble både gladere og kjappere når vi brukte dette (men ikke så høyt oppe som jeg kunne ønsket henne). Det forutsatte selvsagt at hunden var glad i mat og godis da :D.

Det ER vanskelig å trene med hunder som ikke dør for en kong (for å si det litt enkelt). Jo lettere det er å motivere hunden til lek og moro, jo lettere er det også å få dem til å fokusere på det vi vil, og jo flere belønningsmetoder man har å spille på, jo lettere er det jo å tilpasse belønningen til det man trener på.

Stress er et vanskelig begrep. Jeg misliker det litt, siden det kan brukes på alt (og dermed ingenting). Det er, som "motivasjon" et ganske moderne begrep fra psykologien, og straks det blir en del av dagligtalen og ikke lengre er vitenskapelige begreper, så syns jeg også de mister noe av sin betydning. Hvor ofte hører vi ikke disse to begrepene - stress og motivasjon? Som oftest i forbindelse med "selvhjelp" for oss mennesker. Den slags pop-psykologi er jeg i hvert fall kritisk til, og er redd vi har lett for å blande kortene når vi overfører disse begrepene til hundeatferd og hundetrening. Konsentrasjon syns jeg har en litt mer bestemt betydning, og det er også et eldre ord.

Jeg synes egentlig stress er et fint begrep, jeg, men jeg misliker det sterkt når adferdswannabee's misbruker det til å forklare all uønsket adferd med :). Motivasjon er jo roten til alt godt - så hva er feil med det? Uten motivasjon - ingen adferd, ingen konsentrasjon :). Synes det er enkelt, jeg :D.

Dette er jeg enig i. God motivasjon vil gi hunden et positivt stressnivå, hvor den er ivrig etter å få belønningen, men samtidig klarer å konsentrere seg om oppgaven. For å få bedre konsentrasjon må man finne den belønningen som motiverer hunden, og etterhvert som den klarer å fullføre oppgavene som kreves for belønningen, øker man vanskelighetsgraden på oppgaven, antall oppgaver eller tilfører forstyrrelser. Det er bare det at noen hunder har så innmari tungt for slikt :lol:

*Fnis*. Ikke bare noen hunder - det er enkelte førere som også har litt tungt for det i grunnen *ler*.

Også må man jo ta med i betraktningen at vi har med ulike raser å gjøre, de har ulike egenskaper å spille på - og en polarhund ER liksom ikke avlet fram for førersamarbeid - den skal trekke, den :).

Endret av Siri
Skrevet

Jeg tror at hvis man bare har riktig motivasjon så får du konsentrasjonen fra hunden. Hvis hunden er "oppe", men opptatt av alt annet så har man ikke funnet rett motivasjon eller funnet ut av hvordan hunden best trenes. Så har man hunder som hater å trene, som ene mi.

Chira kan mye, men trenesettingen hater hun. Ber henne komme på plass i trenesetting så setter hun seg på feil side, feil vei. Hun ser rett og slett veldig ulykkelig ut. Hun ble en mye bedre hund etter vi sluttet å trene LP, blitt glad som en valp igjen.

Da vi prøvde på bronsemerket første gang sa dommeren at det manglet på glede og motivasjon, men det var ikke fra føreren sin side. For jeg fant ut at jeg heller fikk nulle på alt og heller prøve å få hunden "opp", uten en millimeter hell. Hadde jeg giddi kunne jeg sikkert fått opprykk til LP2 for et par år siden, for hun ville gjort alt jeg vil. Men jeg gidder ikke med en hund som viser så sterkt at hun misliker hele opplegget.

Shandy derimot trenger man bare å si pølse til, så gjør hun hva som helst. Da vi gikk på bronsemerkekurs kunne hun omtrent øvelsen når treneren hadde forklart hva den går ut på. Hun vil ha den lille pølsebiten så fort som overhodet mulig.

Skrevet

Du har nok en whippweiler kanskje :lol:

Nei, altså - det er jo himla vanskelig å vite hvordan man skal få hunden opp i drift når den ikke er så himla interessert i leker og sånt da. Kattejakt er liksom ikke helt en kontrollerbar belønningsmetode har jeg for meg *ler*.

Er hun uinteressert i lek uansett hvor dere er? Gamlemor sleit jeg veldig med mht belønning da hun var ung siden hun var veldig vâr på omgivelsene og ikke turte å slippe seg løs i treningssammenheng annet enn hjemme på stuegulvet. Hun kampet som en helt hjemme der det var trygt, men på treningsbanen ble det for mye å forholde seg til. Jeg endte opp med å klikkertrene henne og benyttet veldig ofte ekstern belønning i form av godbitskål med godis i (jeg ville ikke ha en søksøvelse ut av belønningen, så den måtte være synlig). Dette hjalp godt et stykke på vei og hunden ble både gladere og kjappere når vi brukte dette (men ikke så høyt oppe som jeg kunne ønsket henne). Det forutsatte selvsagt at hunden var glad i mat og godis da :D.

Det ER vanskelig å trene med hunder som ikke dør for en kong (for å si det litt enkelt). Jo lettere det er å motivere hunden til lek og moro, jo lettere er det også å få dem til å fokusere på det vi vil, og jo flere belønningsmetoder man har å spille på, jo lettere er det jo å tilpasse belønningen til det man trener på.

Det er nok en whippetweiler ja.. Utseendemessig er det ikke så ille heller egentlig, da hun egentlig mangler litt bredde og beinmasse til å være en rottis :P Og nei, tror egentlig ikke kattejakt er særlig kontrollerbart.. Me ho sliter jeg nok for å stoppe henne hvis ho oppdager katta før meg :whistle:

Det positive er at ho er likedan uavhengig hvor vi er hen. Hun syntes tidligere at draleker var kjempe gøy.. Og vi brukte mye det, og kjørte henne opp.. Siden hun var så interessert i å leke slik, ville jeg prøve henne på IPO.. På banen da begynte hun bare med overslagshandlinger og heller begynte å spise gress/hestemøkk. I starten fikk jeg dratt henne opp for at figuranten kunne ta over, men etterhvert ble det bare helt håpløst.. Ingen interesse av biteskinnet, figuranten eller noe.. Og jeg tror vi prøvde det meste for å løsne det.. :hmm:

Etter det, selv om alt gikk på hennes prinsipper me å ha det gøy og slikt, så er ikke draleker så artig lengre. Men noen ganger glimter det veldig til, og da er det greit. Andre ganger vil hun ikke bite engang..

Mat har jo som regel vært en sikker vinner her.. Da har vi faktisk konsentrasjon og øyenkontakt i 5 min.. Uansett om ho får en liten pølsebit eller ei hel pakke.. Og så når hun finner ut at hun er lei, ja da gidder hun rett og slett ikke mer.. Om jeg så holder en pølse foran ansiktet hennes.. Og da vi drog på uoffesielt lydighetskonk, ja da var det ingenting som var morsomt eller spennende.. Ikke engang mat.. :mellow:

Jeg har også prøvd klikkertrening og slikt, uten hell.. Det er gøy der og da, og så stopper det..

Nå etter steriliseringa ble ho så lat at jeg drog a med til dyrlegen for å ta masse blodprøver for å se om det var noe.. men neida, alt var i orden..

Og det som er egentlig veldig irriterende det er at ho skal være me. Ho vil trene.. Og så kanskje rekker hun å komme i utgangsstilling før hun ombestemmer seg.. Nei, vi gidder ikke alikevel a :getlost: Eller ho skal ha ballen, men så vil ho ikke ha den alikevel osv. :rolleyes2:

Og jeg har også motsetningen her i huset også.. Bare ho ser en ball, eller tror du har en ball, eller mat, eller hva som helst egentlig, så er ho helt med.. alt ho gjør legger ho sjela si i 100%.. Så dekk er ikke bare "vi legger oss på bakken" det er "pang! ned".. Og jeg ser jo at jeg har jo nesten kommet mye lengre me ung(u)dyret mitt enn ho gamle her.. Nettopp pga konsentrasjon og motivasjonen.. :aww:

Så gamla er egentlig pensjonert.. Jeg gidder rett og slett ikke trene mer me henne.. Jeg orker ikke å gå time etter time på treningsbanen me en hund som ikke orker og ikke kjem noen vei med. Så det er nurket som får all oppmerksomhet der.. Likevel hadde det jo vært greit å vist litt hva som gjør det da ;)

Jeg tror at hvis man bare har riktig motivasjon så får du konsentrasjonen fra hunden. Hvis hunden er "oppe", men opptatt av alt annet så har man ikke funnet rett motivasjon eller funnet ut av hvordan hunden best trenes. Så har man hunder som hater å trene, som ene mi.

Chira kan mye, men trenesettingen hater hun. Ber henne komme på plass i trenesetting så setter hun seg på feil side, feil vei. Hun ser rett og slett veldig ulykkelig ut. Hun ble en mye bedre hund etter vi sluttet å trene LP, blitt glad som en valp igjen.

Da vi prøvde på bronsemerket første gang sa dommeren at det manglet på glede og motivasjon, men det var ikke fra føreren sin side. For jeg fant ut at jeg heller fikk nulle på alt og heller prøve å få hunden "opp", uten en millimeter hell. Hadde jeg giddi kunne jeg sikkert fått opprykk til LP2 for et par år siden, for hun ville gjort alt jeg vil. Men jeg gidder ikke med en hund som viser så sterkt at hun misliker hele opplegget.

Shandy derimot trenger man bare å si pølse til, så gjør hun hva som helst. Da vi gikk på bronsemerkekurs kunne hun omtrent øvelsen når treneren hadde forklart hva den går ut på. Hun vil ha den lille pølsebiten så fort som overhodet mulig.

Gamlemor her også gjør det jeg vil at hun skal gjøre i form på treninger og konk. Men ikke noe mer enn det.. Ikke noe særlig glede, motivasjon eller noe.. Nurket mitt er også som Shandy din ;)

Skrevet

Og det som er egentlig veldig irriterende det er at ho skal være me. Ho vil trene.. Og så kanskje rekker hun å komme i utgangsstilling før hun ombestemmer seg.. Nei, vi gidder ikke alikevel a :getlost: Eller ho skal ha ballen, men så vil ho ikke ha den alikevel osv. :rolleyes2:

Og jeg har også motsetningen her i huset også.. Bare ho ser en ball, eller tror du har en ball, eller mat, eller hva som helst egentlig, så er ho helt med.. alt ho gjør legger ho sjela si i 100%.. Så dekk er ikke bare "vi legger oss på bakken" det er "pang! ned".. Og jeg ser jo at jeg har jo nesten kommet mye lengre me ung(u)dyret mitt enn ho gamle her.. Nettopp pga konsentrasjon og motivasjonen.. :aww:

Så gamla er egentlig pensjonert.. Jeg gidder rett og slett ikke trene mer me henne.. Jeg orker ikke å gå time etter time på treningsbanen me en hund som ikke orker og ikke kjem noen vei med. Så det er nurket som får all oppmerksomhet der.. Likevel hadde det jo vært greit å vist litt hva som gjør det da ;)

Gamlemor her også gjør det jeg vil at hun skal gjøre i form på treninger og konk. Men ikke noe mer enn det.. Ikke noe særlig glede, motivasjon eller noe.. Nurket mitt er også som Shandy din ;)

Jeg ser ingen grunn til å absolutt skulle trene med en hund som viser mistrivsel når det er en glad hund uten trening. Hadde hunden hatt fart og glød, men manglet konsentrasjonen på føreren hadde man hatt noe å jobbet med. Når man har prøvd å trene på forskjellige vis, veldig korte økter, hoppa rundt som en idiot, rulla på bakken som en idiot, lekt masse, dytta i bikkja godis osv osv og bikkja fortsatt mistrives ser jeg ingen grunn til å plage henne.

Hvorfor det er sånn? Er vel rett og slett som med mennesker, noen liker turn, andre liker hockey, mens noen liker å bare gå tur og kose seg. Chira synes innkalling, fremadsending og annet med fart er moro, så det gjør vi for moroskyld. Leker gjemsel i skogen, går spor osv. Glad hund=fornøyd eier ;)

Skrevet

Jeg ser ingen grunn til å absolutt skulle trene med en hund som viser mistrivsel når det er en glad hund uten trening. Hadde hunden hatt fart og glød, men manglet konsentrasjonen på føreren hadde man hatt noe å jobbet med. Når man har prøvd å trene på forskjellige vis, veldig korte økter, hoppa rundt som en idiot, rulla på bakken som en idiot, lekt masse, dytta i bikkja godis osv osv og bikkja fortsatt mistrives ser jeg ingen grunn til å plage henne.

Hvorfor det er sånn? Er vel rett og slett som med mennesker, noen liker turn, andre liker hockey, mens noen liker å bare gå tur og kose seg. Chira synes innkalling, fremadsending og annet med fart er moro, så det gjør vi for moroskyld. Leker gjemsel i skogen, går spor osv. Glad hund=fornøyd eier ;)

Jeg trener ikke me henne.. Og man kan ikke si at det er vel heeelt det samme som oss mennesker..

Jeg har en brukshundrase, de skal være avlet til å jobbe i "tjeneste". En hund da som ikke har særlig arbeidslyst, vil jeg da kalle utypisk.. Og derfor synes jeg det er litt interessant å vite hva som gjør dette..

Skrevet
Det positive er at ho er likedan uavhengig hvor vi er hen. Hun syntes tidligere at draleker var kjempe gøy.. Og vi brukte mye det, og kjørte henne opp.. Siden hun var så interessert i å leke slik, ville jeg prøve henne på IPO.. På banen da begynte hun bare med overslagshandlinger og heller begynte å spise gress/hestemøkk. I starten fikk jeg dratt henne opp for at figuranten kunne ta over, men etterhvert ble det bare helt håpløst.. Ingen interesse av biteskinnet, figuranten eller noe.. Og jeg tror vi prøvde det meste for å løsne det.. :hmm:

Det er jo alltid vanskelig å uttale seg om en hund man ikke har sett i aksjon, fått med seg kroppspråket til hunde, måten eier leker på og hele settingen liksom, men det kan jo virke som om dette ble alt for mye for henne, for mye press, litt overload liksom, og da melder litt svake hunder seg fort ut.

Jeg kan jo ikke uttale meg mer enn med bakgrunn i mine egne erfaringer, men jeg kan jo fortelle om da jeg ødela apportøvelsen til min forrige tispe (mamma'n til Babs). Jeg hadde på forhånd tenkt at søren heller, denne hunden skal lære seg apportering og hun skal synes det er kjempemoro. I starten så var det litt ok for henne, hun hentet og bar på denne apportbukken hun. MIN feil i det hele var jo at jeg ble så overstadig begeistret når hun plukket opp denne apporten at det rett og slett ble for mye for henne. Etter en stund der jeg var skikkelig overhappy og gira og styrete så begynte hun stadig oftere å nekte å ta apporten, og det endte faktisk med at hun ble redd apportbukken :lol: Jeg greide heldigvis å snu det hele med litt hjelp og bruk av klikker, men det skulle jammen ikke mye til før det snudde feil vei, selv om det jeg gjorde jo ble gjort i beste mening - det ble bare litt FOR mye :D.

Skrevet

Det er jo alltid vanskelig å uttale seg om en hund man ikke har sett i aksjon, fått med seg kroppspråket til hunde, måten eier leker på og hele settingen liksom, men det kan jo virke som om dette ble alt for mye for henne, for mye press, litt overload liksom, og da melder litt svake hunder seg fort ut.

Jeg kan jo ikke uttale meg mer enn med bakgrunn i mine egne erfaringer, men jeg kan jo fortelle om da jeg ødela apportøvelsen til min forrige tispe (mamma'n til Babs). Jeg hadde på forhånd tenkt at søren heller, denne hunden skal lære seg apportering og hun skal synes det er kjempemoro. I starten så var det litt ok for henne, hun hentet og bar på denne apportbukken hun. MIN feil i det hele var jo at jeg ble så overstadig begeistret når hun plukket opp denne apporten at det rett og slett ble for mye for henne. Etter en stund der jeg var skikkelig overhappy og gira og styrete så begynte hun stadig oftere å nekte å ta apporten, og det endte faktisk med at hun ble redd apportbukken :lol: Jeg greide heldigvis å snu det hele med litt hjelp og bruk av klikker, men det skulle jammen ikke mye til før det snudde feil vei, selv om det jeg gjorde jo ble gjort i beste mening - det ble bare litt FOR mye :D.

At jeg kunne ha blitt litt mye, hadde vært en grei forklaring.. Men når vi testet med figurant, var det figuranten og minst en annen god figurant som så på og leste hunden.. Så alt gikk i tempoet og på det nivået frøkna selv ville.. Men ikke lett når hun ikke vil frem og kose figuranten fordi ho er for opptatt me å overse oss..

Dessuten, hun synes det er kjempe artig at jeg herjer ellers me henne.. Veldig lett å styre opp.. Men på trening, nei da er ingenting artig..

Så har prøvd å løse opp hele treningssituasjonen da ved at vi plutselig kan ta en liten treningsøkt på jordet.. En dekk og så får ho ballen.. Det ekke så gøy. Prøvde å lage litt konkurranse mellom ho og nurket, og da gadd vi ikke engang å løpe etter ballen.. Nurket derimot, ja det er en heeelt annen dame :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

At jeg kunne ha blitt litt mye, hadde vært en grei forklaring.. Men når vi testet med figurant, var det figuranten og minst en annen god figurant som så på og leste hunden.. Så alt gikk i tempoet og på det nivået frøkna selv ville.. Men ikke lett når hun ikke vil frem og kose figuranten fordi ho er for opptatt me å overse oss..

Dessuten, hun synes det er kjempe artig at jeg herjer ellers me henne.. Veldig lett å styre opp.. Men på trening, nei da er ingenting artig..

Så har prøvd å løse opp hele treningssituasjonen da ved at vi plutselig kan ta en liten treningsøkt på jordet.. En dekk og så får ho ballen.. Det ekke så gøy. Prøvde å lage litt konkurranse mellom ho og nurket, og da gadd vi ikke engang å løpe etter ballen.. Nurket derimot, ja det er en heeelt annen dame :lol:

Nå har ikke jeg heller sett hunden, så dette blir jo bare ut i fra din beskrivelse, men jeg syns det høres ut som Siri har et poeng. At hun syns det er kult å tulle og leke med deg utenfor treningssituasjonen gjør at jeg syns det høres enda mer sånn ut. Utenfor treningssituasjonen har du ingen forventning til henne, ikke noe press (ubevisst selvfølgelig). At det på IPOen ble tatt i hennes tempo betyr ikke nødvendigvis at hun ikke følte seg presset av det.

Det sakt vil jeg tippe det har sammenheng med flere ting som f.eks hvilke drifter hunden har med seg genetisk.

Skrevet

Nå har ikke jeg heller sett hunden, så dette blir jo bare ut i fra din beskrivelse, men jeg syns det høres ut som Siri har et poeng. At hun syns det er kult å tulle og leke med deg utenfor treningssituasjonen gjør at jeg syns det høres enda mer sånn ut. Utenfor treningssituasjonen har du ingen forventning til henne, ikke noe press (ubevisst selvfølgelig). At det på IPOen ble tatt i hennes tempo betyr ikke nødvendigvis at hun ikke følte seg presset av det.

Det sakt vil jeg tippe det har sammenheng med flere ting som f.eks hvilke drifter hunden har med seg genetisk.

Til tross for at vi ikke har noen forventninger til noen draleker no, så vil hun fortsatt ikke.. Lek og tull kan vi gjøre like godt på treningsbanen som på stua, og hun er også like håpløs å trene uavhengig av sted også..

Men det er jo selvsagt en sammenheng med flere ting.. Komplisert dame dette ;) Jeg tenker også at det kan jo være noe som henger igjen før jeg fikk henne også, uten at jeg vet noe nøyaktig der..

Skrevet
At jeg kunne ha blitt litt mye, hadde vært en grei forklaring.. Men når vi testet med figurant, var det figuranten og minst en annen god figurant som så på og leste hunden.. Så alt gikk i tempoet og på det nivået frøkna selv ville.. Men ikke lett når hun ikke vil frem og kose figuranten fordi ho er for opptatt me å overse oss..

Nå tenker jeg bare høyt altså - helt ut av det blå - men jeg kan liksom se for meg en strikkmotor dratt opp med en veldig råtten strikk - man kan dra den ganske langt, men når man slipper den så gir den liksom ingen kraft likevel (som en slapp buksestrikk :lol:) - og kanskje det er litt sånn hun er også? Hun tømmer seg veldig fort for det lille hun har, og når hun da ikke er helt full, så tåler hun heller ikke presset fra figurant?

Så har prøvd å løse opp hele treningssituasjonen da ved at vi plutselig kan ta en liten treningsøkt på jordet.. En dekk og så får ho ballen.. Det ekke så gøy. Prøvde å lage litt konkurranse mellom ho og nurket, og da gadd vi ikke engang å løpe etter ballen.. Nurket derimot, ja det er en heeelt annen dame :lol:

Kanskje du må bygge henne sakte opp før du kan få fram leken - men gi deg veldig fort? Næsj... nå bare våser jeg i vei - det er vel så enkelt som å si at hunden er vanskelig å motivere - og sånn er det med noen hunder. Man kan prøve det meste, men når det ikke er noe der å ta tak i, så får man det jo heller ikke fram liksom :).

Men det er jo selvsagt en sammenheng med flere ting.. Komplisert dame dette ;) Jeg tenker også at det kan jo være noe som henger igjen før jeg fikk henne også, uten at jeg vet noe nøyaktig der..

Ja, det er klart - det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder en hunds adferd, men dersom det ER lek og sånt i henne, så skal det kommer fram dersom man trykker på de rette knappene. Sannsynligvis har hun ikke så mye lek - hun tømmer seg fort for lek og overskudd, og da har du ikke noe mer å gå på med henne.

Skrevet (endret)

Nå tenker jeg bare høyt altså - helt ut av det blå - men jeg kan liksom se for meg en strikkmotor dratt opp med en veldig råtten strikk - man kan dra den ganske langt, men når man slipper den så gir den liksom ingen kraft likevel (som en slapp buksestrikk :lol:) - og kanskje det er litt sånn hun er også? Hun tømmer seg veldig fort for det lille hun har, og når hun da ikke er helt full, så tåler hun heller ikke presset fra figurant?

Kanskje du må bygge henne sakte opp før du kan få fram leken - men gi deg veldig fort? Næsj... nå bare våser jeg i vei - det er vel så enkelt som å si at hunden er vanskelig å motivere - og sånn er det med noen hunder. Man kan prøve det meste, men når det ikke er noe der å ta tak i, så får man det jo heller ikke fram liksom :).

Ja, det er klart - det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder en hunds adferd, men dersom det ER lek og sånt i henne, så skal det kommer fram dersom man trykker på de rette knappene. Sannsynligvis har hun ikke så mye lek - hun tømmer seg fort for lek og overskudd, og da har du ikke noe mer å gå på med henne.

Det er vel nettopp muligens det også som er en faktor, som jeg faktisk ikke har tenkt på.. Hun gir alt (dvs det lille ho har) i de få minuttene og så har hun ikke mer å gi... Det skal jo sies at hun er ikke den som maser fordi hun kjeder seg, trives godt me å kose seg foran ovnen.. Gå turer ekke så artige engang.. Da må det i såfall være i skogen og hun får leke litt dronning :P

Jeg er uansett inneforstått me at det blir ingen lp-hund av ho ;) Så til våren skal vi prøve litt blodspor hvis tiden strekker til for meg ;) I mens i vinter får vi prøve oss på litt mosjontrening, kanskje det også hjelper :)

Edit: Tusen takk for gode råd, Siri ;)

Endret av Krutsi
Skrevet
Jeg er uansett inneforstått me at det blir ingen lp-hund av ho ;) Så til våren skal vi prøve litt blodspor hvis tiden strekker til for meg ;) I mens i vinter får vi prøve oss på litt mosjontrening, kanskje det også hjelper :)

Bare å gjøre den erkjennelsen kan være med på at hunden får det livet hun vil ha. Jeg husker jeg pensjonerte min første briard fra utstilling og lp-konkurranser og bare gikk turer med henne. Da ble hun straks en blidere og mer avslappet hund - antakelig fordi hun da slapp presset fra meg (selv om jeg ikke gjorde noe som skulle tilsi at jeg presset henne til ting hun ikke ville, så vil bare tanken på konkurranse legge et press på både hund og fører - og det er det jo ikke nødvendigvis alle hunder som takler). Nei, sats på å la henne få gjøre ting hun setter pris på - og heller bruk tida på den andre hunden. Det er nok riktig prioritering tenker jeg :).

Skrevet

Bare å gjøre den erkjennelsen kan være med på at hunden får det livet hun vil ha. Jeg husker jeg pensjonerte min første briard fra utstilling og lp-konkurranser og bare gikk turer med henne. Da ble hun straks en blidere og mer avslappet hund - antakelig fordi hun da slapp presset fra meg (selv om jeg ikke gjorde noe som skulle tilsi at jeg presset henne til ting hun ikke ville, så vil bare tanken på konkurranse legge et press på både hund og fører - og det er det jo ikke nødvendigvis alle hunder som takler). Nei, sats på å la henne få gjøre ting hun setter pris på - og heller bruk tida på den andre hunden. Det er nok riktig prioritering tenker jeg :).

Tenker jeg også ;) Nurket mitt er jo heeeelt motsatt som gamlemor.. Det er en så fantastisk hund som slapper av hjemme og gir virkelig alt på trening.. Helt perfekt etter min smak :)

Og hvis gamla vil gå blodspor, så skal hun få lov til det ;) Men må innrømme det er litt kjedelig å ha en hund som ikke passer til mine interesser.. Uten at jeg er mindre glad i henne på noen måte da, vel og merke ;)

Skrevet
Tenker jeg også ;) Nurket mitt er jo heeeelt motsatt som gamlemor.. Det er en så fantastisk hund som slapper av hjemme og gir virkelig alt på trening.. Helt perfekt etter min smak :)

Sånn er det her også - den ene som er såååå avslappa og grei hjemme, men et fyrverkeri på treningsbanen, mens gamlemor forsåvidt elsker å trene på det hun behersker, men faller helt sammen om jeg legger litt press på henne, stakkars :). Hun får lov til å være dum og deilig, hun, og gjøre små kunster og sånt som imponerer folk og som det ikke ligger noe press i :D.

Og hvis gamla vil gå blodspor, så skal hun få lov til det ;) Men må innrømme det er litt kjedelig å ha en hund som ikke passer til mine interesser.. Uten at jeg er mindre glad i henne på noen måte da, vel og merke ;)

Skjønner frustrasjonen ja, som Babs her som jeg gjerne skulle fått mer utav mht konkurranser, men siden hun ikke har konkurransementaliteten så får vi bare la det være (selv om vi greide å klatre oss opp til B-spor og en start der, men det kosta om ikke blod, så iallefall svette og tårer :D).

Skrevet

Sånn er det her også - den ene som er såååå avslappa og grei hjemme, men et fyrverkeri på treningsbanen, mens gamlemor forsåvidt elsker å trene på det hun behersker, men faller helt sammen om jeg legger litt press på henne, stakkars :). Hun får lov til å være dum og deilig, hun, og gjøre små kunster og sånt som imponerer folk og som det ikke ligger noe press i :D.

Skjønner frustrasjonen ja, som Babs her som jeg gjerne skulle fått mer utav mht konkurranser, men siden hun ikke har konkurransementaliteten så får vi bare la det være (selv om vi greide å klatre oss opp til B-spor og en start der, men det kosta om ikke blod, så iallefall svette og tårer :D).

Gamla er bare kosegrisen og den übersosiale.. Men veldig god sengevarmer da når gubben er borte ;) Nurket er ikke rolig nok til å beherske seg til å sove i passe avstand fra meg om natta.. Litt slitsomt med et nurk på noen og 30kg som skal balle seg sammen i håret mitt mens ho bruker hodet mitt som pute.. Prøv å sov liksom :lol:

Noen konkurransementalitet har ikke frøkna her i alle fall ikke.. Men vi klarte faktisk å få uoffesielt opprykk til kl 2 da, og da me to øvelser som vi ikke kunne ;) Så ho kan jo litt :aww: hehe

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...