Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ingen erfaring, men den er jo en slektning av min egen. Thaien er noe mindre enn rhodesian, og mer urhund. Jeg mener å ha lest at den er skarpere som vakthund, har mer jaktinnstinkt, og er veldig en hund som "eier seg selv". Hvordan man kombinerer det med de stedene det står "meget lojal familiehund" vet jeg ikke, men regner med de sikter på at det er en vakthund som passer på seg og sine. Uten at jeg kan forklare helt hvorfor, så tenker jeg en litt stor, skarpere basenji.

En norsk kennel drev avl på både rhodesian og thai en stund, men sluttet, angivelig på grunn av gemyttproblemer/dårlig avlsgrunnlag (Kamba anatulinda). I Sverige finner du noen ytterst få oppdrettere, blant annet en jeg var i kontakt med for noen år siden som hadde et uhellskull mellom sin basenji og thai (drev seriøst oppdrett av begge raser).

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke mye erfaring, har bare lest litt om dne tidligere. Jeg mener det samme som Simira. Thaien er enda mer "urhund" enn det RR-en, basenjien og shibaen er i Norge nå. Enda mer selvstendig og "overlegen". Jeg er jo veldig fascinert av disse selvstendige hunderasene og har drømt om thaien en god stund. Jeg fant derimot fort ut, da jeg undersøkte, at det ikke var den rasen (av den gjengen) jeg ville begynne med. :P

Skrevet

Takker for svar :)

Er skikkelig fasinert av det jeg ser på videoer av thaien og det jeg har lest. Har samme inntrykket dere sitter med i grunn.. Så var det bare å finne ut om det stemmer da :P Får høre med min thailanske stemor om ikke hun har vært borti dem. :)

EDIT: fant den oppdretteren Simira snakket om og syntest de har en særs god beskrivelse av rasen på hjemmesiden sin :) Om noen er intresert i å lese den kan dere finne den her: http://www.kambaanatulinda.com/trd1.htm#

Skrevet

Jeg var i Tsjekkia i sommer og så ett par stk. En tispe og en hannhund.

Jeg rakk dessverre aldri å prate med eier, eller ta bilder av dem, så jeg vet ikke hvilket land de kom fra, siden dette var på et internasjonalt arrangement.

Men det var kun utseende som var tiltrekkende, for jeg syns ikke adferden var spesielt sjarmerende, verken på tispe eller hannhund. Hannen var så innmari "på" hele tiden, veldig på vakt og sveipet området for "trusler" som en radar. Bråket ikke noe særlig når den så andre hunder, men den blåste seg bra opp, og hadde nok gjort kort prosess om den fikk mulighet. Tispa var i fluktmodus, hele tiden. Men flotte å se på, uten tvil. Flotte kropper, pene hoder og nydelig varm mørk rødbrun farge. Men ikke noe jeg ville hatt i nabolaget, for å si det sånn... :)

Skrevet

Jeg har møtt noen thaier, og jeg er ikke imponert gemytt og mentalmessig. De er skarpe, har et ekstremt ressursforsvar.

Jeg har pratet mye med Jon Sigve Berg som hadde oppdrett av dem, og som han sa: det er grunn til at jeg sluttet med oppdrett- de fungerer dårlig i vårt miljø.

Skrevet

Jeg har møtt noen thaier, og jeg er ikke imponert gemytt og mentalmessig. De er skarpe, har et ekstremt ressursforsvar.

Jeg har pratet mye med Jon Sigve Berg som hadde oppdrett av dem, og som han sa: det er grunn til at jeg sluttet med oppdrett- de fungerer dårlig i vårt miljø.

Jeg er ikke uenig at disse hundene ikke er i helt egnet for vårt miljø, men jeg opplever dem ikke som skarpe i forhold til folk. De jeg har møtt har vært harde, steinharde - som i sta og ekstremt viljesterke - men ikke aggressive ovenfor mennesker. Disse tre (mor og to ett årgamle valper) har vokst opp med barn så det kan jo ha sitt å si, men dog. Derimot opplever jeg dem som i overkant tøffe i forhold til andre hunder, men jeg vil alldeles ikke si at jeg har sett noe aggresjon rettet mot mennesker.

Så ja, jeg tror det kan variere veldig, men det er lett å feie dem under en kam her i vesten, siden de er så fåtallige.

Skrevet

Intresangt høre. Selv hadde jeg et grunnleggende intrykk av at disse var helt ekstreme bikkjer, men instinkter tytende ut ørene. Virker jo ikke heeeelt sånn når man leser litt mer nøye om dem :P

Skrevet

Jeg har faktisk pratet med et par folk fra Thailand om disse hundene, men der har de jo ikke det fancy navnet, da. Så det ble litt knotete å komme frem til det jeg ville spørre om, som ble til at jeg måtte vise et bilde. :lol:

Svaret var egentlig kort og enkelt - de er utehunder, de. De passer på huset og gården, også får de mat og vann. Ferdig med det, ikkeno' mer. Det er en heeelt annen kultur i Thailand enn i Norge. Vi er litt for opptatt med "pamper the dogs" (som en av thaifolkene sa) i forhold, og håper at alle hunder er snille og greie til å være i et familiehjem, og da blir det liksom en liten kræsj når man får en hund fra "bushen" som ikke er heeelt vant med det samme.

  • Like 1
Skrevet

Intresangt høre. Selv hadde jeg et grunnleggende intrykk av at disse var helt ekstreme bikkjer, men instinkter tytende ut ørene. Virker jo ikke heeeelt sånn når man leser litt mer nøye om dem :P

Denne rasen er nok ikke mye striere enn andre primitive hunderaser og "urhunder". Men jeg snakket med en som kom fra Thailand og som kjente til rasen fra hjemlandet, og slik jeg forsto det så var ikke dette noen kosehunder. De fikk gjøre mye som de ville (type gå på bord og benker), til gjengjeld var det velfungerende vakthunder. Det som skiller thaien fra for eksempel basenji og shiba er jo størrelsen, de er en del større og veldig mye sterkere, noe som kan gi et inntrykk av at de også er striere.

Edit:

Ane: samme inntrykk jeg fikk :)

Skrevet

Denne rasen er nok ikke mye striere enn andre primitive hunderaser og "urhunder". Men jeg snakket med en som kom fra Thailand og som kjente til rasen fra hjemlandet, og slik jeg forsto det så var ikke dette noen kosehunder. De fikk gjøre mye som de ville (type gå på bord og benker), til gjengjeld var det velfungerende vakthunder. Det som skiller thaien fra for eksempel basenji og shiba er jo størrelsen, de er en del større og veldig mye sterkere, noe som kan gi et inntrykk av at de også er striere.

Edit:

Ane: samme inntrykk jeg fikk :)

I tillegg er/var vel ikke shiba og basenji primært brukt som vakthunder, som thaien er?

Det er jo som med mange raser, for eksempel også doberman som vi kjenner godt her i landet, som håndteres helt annerledes i andre land, og linjer, gemytt og væremåte følger med...

Skrevet

I tillegg er/var vel ikke shiba og basenji primært brukt som vakthunder, som thaien er?

Det er jo som med mange raser, for eksempel også doberman som vi kjenner godt her i landet, som håndteres helt annerledes i andre land, og linjer, gemytt og væremåte følger med...

Jeg ville aldri sammenlignet en dober med en thai, selv om ulike kulturer håndterer hunder forskjellig. Hva basenji og shiba er blitt benyttet som vet jeg ikke så mye om, det jeg vet er at de er ganske stri og derfor ble det også naturlig for meg å trekke inn disse rasene for å danne et tilnærmet reelt bilde av thaien. Men det er da mitt bilde av denne hunden, den er vel verken spisshund eller primitiv hund (?), så det er vel også en del forskjeller der.

  • Like 1
Skrevet

I tillegg er/var vel ikke shiba og basenji primært brukt som vakthunder, som thaien er?

Det er jo som med mange raser, for eksempel også doberman som vi kjenner godt her i landet, som håndteres helt annerledes i andre land, og linjer, gemytt og væremåte følger med...

Men jeg tror nok disse rasene er utbredt med typer av linjer man kan "velge og vrake" i, i forhold til Thai Ridgeback. Jeg har for eksempel en innmari enkel og ukomplisert basenji, men mange andre har kanskje ikke det samme? Thai Ridgeback er jo ikke like utbredt som shiba, basenji eller dobermann. Der kan man jo nesten velge linjer etter "vennlighet" og "ikke-vennlighet", om du skjønner?

Sånn som jeg har forstått det, så er liksom Thai Ridgeback fra starten av der Dobermann begynte (siden Dobermann ble nevnt, min mormor var fra Tyskland på 1920-årene, og hun husker ikke Dobermann fra den tiden som innmari hyggelig, og ble svært skeptisk da jeg fikk min første dobermanntispe, som for øvrig var innmari vennlig), for å si det på den måten. Ergo, det ER ikke hunder for alle og enhver, for genpoolet er ikke så stort i forhold til andre mer kjente raser, ergo har man mindre å velge i temperamentmessig.

Skrevet

Men jeg tror nok disse rasene er utbredt med typer av linjer man kan "velge og vrake" i, i forhold til Thai Ridgeback. Jeg har for eksempel en innmari enkel og ukomplisert basenji, men mange andre har kanskje ikke det samme? Thai Ridgeback er jo ikke like utbredt som shiba, basenji eller dobermann. Der kan man jo nesten velge linjer etter "vennlighet" og "ikke-vennlighet", om du skjønner?

Sånn som jeg har forstått det, så er liksom Thai Ridgeback fra starten av der Dobermann begynte (siden Dobermann ble nevnt, min mormor var fra Tyskland på 1920-årene, og hun husker ikke Dobermann fra den tiden som innmari hyggelig, og ble svært skeptisk da jeg fikk min første dobermanntispe, som for øvrig var innmari vennlig), for å si det på den måten. Ergo, det ER ikke hunder for alle og enhver, for genpoolet er ikke så stort i forhold til andre mer kjente raser, ergo har man mindre å velge i temperamentmessig.

Ja, det har helt klart en del å si, og disse rasene har, som du sier, kommet langt fra de ble innlemmet i gruppen "hund som alle kan ha".

Skrevet

I tillegg er/var vel ikke shiba og basenji primært brukt som vakthunder, som thaien er?

Det er jo som med mange raser, for eksempel også doberman som vi kjenner godt her i landet, som håndteres helt annerledes i andre land, og linjer, gemytt og væremåte følger med...

Bare for å oppklare: Shibaen er opprinnelig vakthund. Og det er fortsatt en del vaktinstinkter på rasen. Men det er som dere sier, det har (etter det jeg har blitt fortalt) skjedd store forandringer på rasen i Norden. Jeg hadde vært mye mer skeptisk til å kjøpe en shiba i utlandet.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg møtte en Thai for en god del år siden i Bergen. Husker jeg rett var hunden jeg møtte fra Norges første Thai kull. Jeg hadde på det tispunktet en veldig snill og grei Siberian Husky hannhund, og dette var ei tispe. Men gud å stri og lite hundevennelig denne damen var. Eieren la heller ikke to fingre i mellom for å fortelle at hun syntes gemyttet på hundene var et problem (hun hadde 2, og den hun ikke hadde med seg var visstnok ennå værre med andre hunder). Jeg opplevde derimot ingen agressivitet rettet mot meg, og jeg snakket vel med eieren i 10-15 minutter og hilste på hunden.

Ikke en hund jeg kunne tenkt meg, er for glad i det relativt milde gemyttet til rasen jeg har valg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...