Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyrhunder - vanskelige å få rene inne, markering - avl/genetikk?


Recommended Posts

Skrevet

Tone, nå er du flink til å legge ord og bombastiske meninger i innleggene mine jeg ikke har hverken skrevet eller intendert, så det blir for dumt.

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dere pleier å spørre om hannhunden som blir brukt i avl markerer mye eller? ALDRI falt meg inn å spørre om dovanene til hunder som blir brukt i avl!

Hm ja, spennende. 2ne: Hm, er jo interessant om det er slik, men igjen, jeg har hatt miniatyrhund, både griffon og cavalier (som tidligere gikk under miniatyrhundklubben) og var inni rasemiljøet på

Det er ikke andre ting som spiller inn når det kommer til miniatyrhunder da? Må innrømme at Jonas er den minste hunden jeg har hatt og han brukte dobbelt så lang tid som noen av de andre, men det ha

Skrevet (endret)

Skilt ut alle innleggene om minitatyr hund og markering inne - avl - genetikk diskusjonen. Om noen har ide om bedre topic navn si ifra.

Har også fjernet alle navn og refereringer.

Moddis Anette

Endret av AnetteH
Skrevet

Jeg er ganske sikker på at det er SANT at mange miniatyrhunder sliter med å bli husrein fort. Jeg ante ikke noe om dette før jeg skaffet meg Blondie, tok henne ut hver gang etter hun hadde spist, sovet, lekt osv, og dette hjalp også min mor med, som har fått flere valper husreine på korttid. Likevel tok det 1 år før Blondie ikke tisset inne, og enda lengre tid før hun ikke bæsjet inne (hun kan fremdeles finne på å gjøre det om hun er dårlig i magen). Da først fikk vi høre at dette var vanlig på miniatyrhunder og jeg har senere også hørt om flere tilfeller. Ingen latskap, men det er godt mulig genetikk.

Skrevet

Så vet vi det :D Selv om vår minste er 6 kilo, regnes nå rasen som miniatyrhund. Hun tisser aldri inne, men hun har nå hatt noen bomelibom uhell. (Ser bort fra de første dagene, da de var preget av oppbrudd og slikt både herfra og derfra). Men er hun løs i magen, går det noen ganger galt om natten, eller mens vi er på skolen. Jeg vet det er henne, for hun sprer møkka litt utover både her og der. Første bikkja vi har hatt som går mens hun driter :icon_redface: Nå ser ikke jeg på det å vaske ryer, hundetepper og gulv som noe stort offer, men det er jo greit å vite at det ligger i størrelsen på bikkja, da :D Ikke skjer det så ofte heller, så det er sagt..

Skrevet

Aldri tenkt over før... Mamma's hund vart raskt stuerein, min hund, som er dattera til mamma's hund derimot var vel like rundt året før ho slutta å gjere i frå seg inne mens eg eller mamma var heime. Når vi ikkje er heime kan "uhell" fort skje, men ho held seg i mellom 5 og 7 timar enkelte dagar, sååeh. Men treg var ho, og eg sprang ut ti tusen gangar om dagen når vi jobba med saken :rolleyes2:

Skrevet

Tinka er dritsur fordi jeg sladra (nei, det var en annen tråd, det :D ) og minner meg på at den 20 kilos chihuahuaen vi har her, tisser inne innimellom, så det jevner seg ut :rolleyes2:

Skrevet

Hvis det er basert kun på hvordan oppdrettere har sine hunder, så burde miniatyrhunder lære seg å bli husreine like raskt/seint som andre raser.

Jeg tror det har mye med hvordan de store oppdretterne og utstillerne har hundene sine, er jo ikke uvanlig at de har 10 -15 hunder hver som går mest inne. Har aldri hørt om en normal, familiehundminiatyr som ikke har blitt husrein i rimelig tid. At hunder som er løse i magen kan gjøre fra seg inne er jo ikke et husrenhetsproblem, tenker jeg. Jeg har spydd utover hele gulvet når jeg har hatt omgangssyken jeg, selv om jeg vet at jeg egentlig burde ha gjort det på do. Må man så må man..

Det er ikke andre ting som spiller inn når det kommer til miniatyrhunder da?

Må innrømme at Jonas er den minste hunden jeg har hatt og han brukte dobbelt så lang tid som noen av de andre, men det har jeg alltid skyldt på bosituasjon for. Når vi fikk han bodde vi i en leilighet i 4 etasje liksom, han hadde tisset lenge før vi fikk oss ut. Miniatyrhunder er oftere leilighetshunder er de ikke? Mulig jeg er på bærtur her nå altså, men når jeg i tillegg hører om miniatyrhund eiere som bruker kattedo på hundene fordi de ikke gidder gå ut så ofte, så tenker jeg at det kanskje ikke bare er genetikkens skyld at den myten (el hva det nå er) har oppstått.

Nemlig.. har man femten bikkjer er det jo en heldagsjobb bare å lufte de i tide..

Skrevet

Jepp, jeg ser på våre hunder som renslige. Det skjer aldri uhell når vi er hjemme og våkne og de uhellene som er, er faktisk slikt man må regne med :D Bare tulla jeg. Det er vi som lærer hundene å gjøre fra seg ute, det er ikke noe som ligger genetisk i en hund. Bruk hodet, jenter. Hunder har ingen lang historie på å bo innendørs. Pass på for menneskeliggjøring.

Skrevet

*klippe* Det er vi som lærer hundene å gjøre fra seg ute, det er ikke noe som ligger genetisk i en hund. Bruk hodet, jenter. Hunder har ingen lang historie på å bo innendørs. Pass på for menneskeliggjøring.

Det er jo ikke bare miljø som avgjør hvor fort en hund blir husrein. Jeg har brukt helt like metoder på begge mine hunder der den ene ble husrein da han var 6 måneder, og den andre var husrein ved ihvertfall 9 uker. Sånn som med rasen shiba for eksempel, så er det jo relativt vanlig at valpen kommer stuerein ved 8 uker. Det er jo ikke helt utenkelig at noen raser da sliter med å bli stuereine?

Skrevet

Kua er i en alder av 11 mnd ikke husrein. Hun tisser stort sett ute men driter inne (selvom vi går laaaaaaang tur så kniper hun igjen).

Jeg tviler på at det er latskap det står på for hun er ofte ute (hun må forresten tisse igjennomsnitt en gang i timen kontra tesh sine to ganger i døgnet) MULIGENS mange av miniatyrene ikke blir ordentlig husreine fordi de ofte må på do? Kua tisser ikke inne om vi er ute en gang i timen så lenge hun er våken, hun holder seg derimot bare litt, men går til døren å sier ifra.

(Kua veier 5 kg)

Skrevet

Jeg kjenner en del miniatyrhunder og kun en er en innetisser. Det er en toy som ikke får noe særlig utetid, den er nemlig kjøpt for å koses med - ikke gå tur med.. :hmm:

Jeg har forøvrig hørt at cc hanner og italiensk mynde hannhunder er notorisk vanskelig å få renslige, men det er også de eneste rasene jeg har hørt er "innetissere". Jeg kjenner ikke så godt til cc og iggy miljøet, men vet at på CCsnakk har det vært lange tråder om urenslige hannhunder, så noe rasebetinget er det kanskje?

Sølve ble ikke renslig før han var ca 5 mnd gammel, men så var han en vintervalp som hatet kulde. Portisen (vårvalp) til venninnen min var ikke renslig før hun var 7 mnd, så det er vel uansett ganske individuelt.

Og nå ut på tur i mørten og på med refleksselen - er superfornøyd med Sølves nye Dog-e-Lites sele. Han ser ut som et lite juletre der han tripper og går i veikanten. :D

Dette tror jeg også går mye på eiere og holdningen i miljøet generelt. Noen raser har hannhunder med mer hormoner enn andre raser, og jeg tror cc er en av dem. Jeg var på en del treff når hun var yngre og en genganger var at du ikke måtte sette fra deg noe på pakken, for alt fra sekker til stoler og jakker ble pisset ned. Eierne sto og lo hvis det skjedde. Hadde dette vært min hund ville det vært første og siste gang for å si det sånn.

Italieneren til ei venninne pisset på dekket til nabobilen er om dagen. Hun kommenterte det som om det var artig, og lot den pisse ferdig. Det er bare helt sykt.

Jeg synes min brukte litt lang tid på å bli husrein. Det skjedde når hun var 4-5 mndr. Blæra er mindre og det er lett å overse tissedammer etc også. Grunnen til at det tok såpass har jeg alltid trodd kommer av at jeg fikk en naken valp i starten av februar, og det faktum at valpen aldri hadde vært ute (!) før jeg hentet den!

Skrevet

Rasen min kan ha lettere for å få urinstein enn mange andre raser. Det er ikke et stort problem, men nok til at jeg vil ha kontrollspørsmål ang vannlating ja.

Men nå snakker du om et helserelatert problem. Å bli seint husrein er ikke nødvendigvis helserelatert? Det er ikke et issue når jeg ser etter hanner ihvertfall.

Nei, men at det kan være. Blir ikke fornærma av den grunn, men man ser kanskje andre aspekter når man har opplevd slikt. Derfor synes jeg man nok kanskje er litt uforsiktig når man bruker en ung hann som ikke er husrein hvor det kanskje kan ligge genetiske årsaker til det. Hva er problemet med å vente litt liksom?

Hvorvidt man bør bruke en ung hann eller ikke avl er en litt annen diskusjon, syns jeg. Det er for det første en sak mellom tispeeier og hannhundeier, og for det andre, at noen har frustrasjonsutblåsing i akkurat nå-tråden er ikke en invitasjon til å trykke meningene våre over hodet på den stakkars eieren av den grunn.

Tone, nå er du flink til å legge ord og bombastiske meninger i innleggene mine jeg ikke har hverken skrevet eller intendert, så det blir for dumt.

Jeg har ikke vært bombastisk jeg, hverken på dine eller mine vegne, og hvis det blir "for dumt", så er det jo bare å prøve å forklare hva du mener bedre?

Jeg tror det har mye med hvordan de store oppdretterne og utstillerne har hundene sine, er jo ikke uvanlig at de har 10 -15 hunder hver som går mest inne. Har aldri hørt om en normal, familiehundminiatyr som ikke har blitt husrein i rimelig tid. At hunder som er løse i magen kan gjøre fra seg inne er jo ikke et husrenhetsproblem, tenker jeg. Jeg har spydd utover hele gulvet når jeg har hatt omgangssyken jeg, selv om jeg vet at jeg egentlig burde ha gjort det på do. Må man så må man..

Nemlig.. har man femten bikkjer er det jo en heldagsjobb bare å lufte de i tide..

Okay. Det finnes faktisk oppdrettere av store hunder også som har 10-15 hunder, det er ikke uvanlig det. Det er fortsatt forskjell på raser/linjer hvor fort de blir husreine. Hvordan forklarer vi det da? At oppdrettere av store hunder har bedre tid til å lufte bikkjene sine?

Jepp, jeg ser på våre hunder som renslige. Det skjer aldri uhell når vi er hjemme og våkne og de uhellene som er, er faktisk slikt man må regne med :D Bare tulla jeg. Det er vi som lærer hundene å gjøre fra seg ute, det er ikke noe som ligger genetisk i en hund. Bruk hodet, jenter. Hunder har ingen lang historie på å bo innendørs. Pass på for menneskeliggjøring.

Er litt usikker på om du tuller eller ikke nå, kjenner jeg. Det er forskjell på folk også når de slutter å bruke bleie, sant? Noen slutter med bleie når de er 2, andre når de er 3, og en sjeldent gang i blant seinere enn det også. Det har noe med modenhet å gjøre, blant annet. Er det helt utenkelig at det kan være sånt på hunder også, helt uten at man prøver å gjøre mennesker ut av dem av den grunn?

Skrevet

Frøken ble ikke 100% husren før hun var kanskje 10 mnd, men siden da har hun ikke hatt noen uhell inne :) Ida (bc)derimot ble mye fortere husren!

Skrevet

Jeg har hatt to papillon, han første var vintervalp (kom i feb) og var husren rundt 5 mndr, han andre kom nesten to år senere i august og var husren på samme alder. Og da mener jeg helt tørre, de gjorde fra seg når de ble luftet før/ etter skole og før natta. Jeg kan ikke huske at de var vanskeligere enn lapphundsvalpene eller Valpis for den del.

"Unnskyldningen" med at de har mindre blære er da bare fanterier, de har da blære i proposjon til kroppen/væskeinntak, akkurat som større hunder. Faktum er at de minste rasene faktisk har lengre tarmsystem i forhold til kroppstr enn de større hundene, og burde derfor i teorien lettere bli husrene ang bæsjing iallefall, iom at de har lengre fordøyelsestid og større plass i tarmen til avføring.

Skrevet

Jeg har hatt to papillon, han første var vintervalp (kom i feb) og var husren rundt 5 mndr, han andre kom nesten to år senere i august og var husren på samme alder. Og da mener jeg helt tørre, de gjorde fra seg når de ble luftet før/ etter skole og før natta. Jeg kan ikke huske at de var vanskeligere enn lapphundsvalpene eller Valpis for den del.

"Unnskyldningen" med at de har mindre blære er da bare fanterier, de har da blære i proposjon til kroppen/væskeinntak, akkurat som større hunder. Faktum er at de minste rasene faktisk har lengre tarmsystem i forhold til kroppstr enn de større hundene, og burde derfor i teorien lettere bli husrene ang bæsjing iallefall, iom at de har lengre fordøyelsestid og større plass i tarmen til avføring.

Nå følte jeg at det ble hintet litt til meg da skrev at kua tisser igjennomsnitt en gang i timen med mindre hun sover. Har snakket med dyrlegen om dette som sier at det ikke er unormalt for små unge hunder (burde kanskje presisert det?)

Uansett så tviler jeg ikke på at kua blir husrein med tid og stunder, men nå har jeg ikke hatt henne siden hun var valp og vet ikke hvordan hun hadde det hos oppdretter.

Jeg gikk utifra at siden dyrlegen sa det slik at små hunder må oftere på do en store hunder, men da tolket jeg kanskje hennes svar feil.

Skrevet

Kaja, ingen hint til deg eller noen andre. Jeg bare forteller min erfaring med miniatyrer. De ble like fort rene, til tross for vinter/sommervalp.

Om minier må oftere på do er det nok pga psyke/modning, det er ingen fysisk årsak til at de skal gå oftere enn større iallefall. jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker om mine gikk oftere på do enn andre valper, det er så lenge siden..

Skrevet

Utifra min egen, og famillien, sin erfaring så tror jeg ikke det er noen myte. Hundefamillie som har hatt både mynder og schäfere før de senere fikk miniatyrer og jeg var aktiv i miniatyrhund miljøet i mine "yngre" dager.

Men det betyr jo heller ikke at alle store hunder blir fort husrene.

Spesiellt bæsje inne har jeg inntrykk av at er "lettere" for en miniatyrhund å gjøre inne når den er trengende enn av de større rasene, også i voksen alder.

Nei jeg har ingen dokumentasjon på det, bare den erfaringen som er gjort i famillien.

Skrevet

Om minier må oftere på do er det nok pga psyke/modning, det er ingen fysisk årsak til at de skal gå oftere enn større iallefall. jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker om mine gikk oftere på do enn andre valper, det er så lenge siden..

Men små hunder modnes vel som regel fortere enn større hunder, psykisk? En dalmatinerhannhund bruker gjerne tre år på å bli voksen (og enda er de ikke helt ferdige), mens en liten hund regnes vel som voksen lenge før den tid?

Min hund som ikke er voksen før nå, i en alder av 3,5 år, var husren omtrent da jeg fikk ham, 3 mnd gammel. Før fylte 4 måneder var det ingen uhell. Han er jo ingen miniatyrhund, men jeg ser bare ikke helt sammenhengen mellom modning og husrenhet, hvis det var tilfellet at umodne hunder har vanskeligere for å bli stuerene ville alle dalmatinere, boxere og raser som modnes sent tisse inne i flere år...

Skrevet

Garp er en 8 kg tung hannhund av rasen dvergpinscher. Han er husren. Jeg vil si han var husren ca ved 6 mnd, men som unghund kunne han finne på i veldig stressende situasjoner løfte på foten inne. (skjedde kanskje 1-3 ganger)

I dag som 4 åring er jeg ikke redd for at han skal tisse inne, hverken hos meg eller andre. Han er såpass renslig at han heller ikke bæsjer i egen hage, må ut på tur for å gjøre dette. Kjenner til en del dvergpinschere som tisser og bæsjer inne, uten at jeg skal spekulere i hvorfor det er sånn. Men min store hanne mener jeg er helt husren.

De gangene han har hatt bæsjeuhell inne har det vært i forbindelse med mageproblemer/sykdom ikke at han ikke har klart å holde seg med vanlig avføring. Han kan holde seg i vanvittig lang tid med både bimmelim og bommelom om det ikke passer han å gå på do.

Guest Gråtass
Skrevet

Dette var litt spennende, renslighet vs genetikk.. Jeg har ingen erfaring med miniatyrhunder så det kan jeg ikke uttale meg om, men jeg har hatt to kull med bc. Begge født i mars, de ble oppdratt likt, samme mor, samme rutiner ift utetid etc. Første kullet var så og si samtlige fem valper husrene ved levering 9 uker. Andre kullet er nå 8 mnd og der tror jeg vel ingen av de 6 valpene er i nærheten av å være husrene.. Noen som vil forklare den?

Skrevet (endret)

Dette var litt spennende, renslighet vs genetikk.. Jeg har ingen erfaring med miniatyrhunder så det kan jeg ikke uttale meg om, men jeg har hatt to kull med bc. Begge født i mars, de ble oppdratt likt, samme mor, samme rutiner ift utetid etc. Første kullet var så og si samtlige fem valper husrene ved levering 9 uker. Andre kullet er nå 8 mnd og der tror jeg vel ingen av de 6 valpene er i nærheten av å være husrene.. Noen som vil forklare den?

Det er jo selvfølgelig ulik far, bare for å peke på selvfølgeligheter.

Ellers har studier på mennesker vist at man ofte ikke behandler barna sine likt selv om man tror det selv. Kjønn spiller en stor rolle her, de fleste behandler jenter og gutter forskjellig uten å tenke over det/være bevisst (forskjellig terskel for å tåle gråt feks). Videre er det sånn når det gjelder barn at det er et samspill som gjør at interaksjonen blir forskjellig. Barn har noen medfødte måter å reagere på som gjør at ulike sider ved foreldrene forsterkes, noe som igjen kan endre måten deres å handle på overfor barna. Feks har barnets evne til turtaking fra tidlig alder (altså respondere med feks pludring på foreldrenes prating) stor betydning for måten foreldre og barn knytter seg til hverandre, og for i hvor stor grad foreldrene prater med dem når de er små. Jeg vet at det er valper du har fått og ikke barn, poenget var at det er mer mellom himmel og jord (eller mijø og genetikk) enn vi ofte tenker over, og at du godt kan ha behandlet kullene noe forskjellig uten å være klar over det. Det betyr ikke at det ikke kan være store mengder genetikk her, selvfølgelig.

Edit: la til noe.

Endret av breton
Skrevet

Dette var litt spennende, renslighet vs genetikk.. Jeg har ingen erfaring med miniatyrhunder så det kan jeg ikke uttale meg om, men jeg har hatt to kull med bc. Begge født i mars, de ble oppdratt likt, samme mor, samme rutiner ift utetid etc. Første kullet var så og si samtlige fem valper husrene ved levering 9 uker. Andre kullet er nå 8 mnd og der tror jeg vel ingen av de 6 valpene er i nærheten av å være husrene.. Noen som vil forklare den?

Hadde du ikke magesjuke på kull 2?

Guest Gråtass
Skrevet

Hadde du ikke magesjuke på kull 2?

Nja, de var født med e-coli og stafylykokker. Men de var jo "friske" før de var 3 uker, skal det ha innvirkning på at de er så sent husrene?

Skrevet

Men små hunder modnes vel som regel fortere enn større hunder, psykisk? En dalmatinerhannhund bruker gjerne tre år på å bli voksen (og enda er de ikke helt ferdige), mens en liten hund regnes vel som voksen lenge før den tid?

Min hund som ikke er voksen før nå, i en alder av 3,5 år, var husren omtrent da jeg fikk ham, 3 mnd gammel. Før fylte 4 måneder var det ingen uhell. Han er jo ingen miniatyrhund, men jeg ser bare ikke helt sammenhengen mellom modning og husrenhet, hvis det var tilfellet at umodne hunder har vanskeligere for å bli stuerene ville alle dalmatinere, boxere og raser som modnes sent tisse inne i flere år...

Nå snakket jeg om modning for renslighet, ikke hele pakka. Noen bruker lengre tid på å fatte poenget, mens noen trenger lengre tid for å kunne fysisk holde igjen når de må. Akkurat som noen babyer slutter med dagbleie når det er året, mens andre bruker det til de er tre. Treåringen i full bleie kan være like fysisk og psykisk moden som tørre treåringer på andre nivåer.

Skrevet

Nja, de var født med e-coli og stafylykokker. Men de var jo "friske" før de var 3 uker, skal det ha innvirkning på at de er så sent husrene?

Forsinket utvikling, utviklet skader i systemet? Fikk de e-coli av mor ved fødsel, eller fikk de det i livmora før fødsel?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...