Gå til innhold
Hundesonen.no

Når startet dere i konkurranse? Når gjorde dere opprykkene?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg har kun startet 2 off lp konk med pyrren.

Han var jo egentlig agilityhund da, og vi trente kun litt lp for morro skyld og som oppvarming før ag trening. Så deltok vi på et lp kurs når han var 4 år, der jeg fikk kjeft av instruktøren fordi vi ikke hadde startet :P

1 mnd senere debuterte vi, resultatmessig var ikke det så mye å skryte av, det som var bra var veldig bra mens resten var elendig. Endte vel på ca 140 poeng.

1 mnd etter det startet vi igjen med 183,5 poeng og opprykk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cita:

Startet å trene henne mot konkurranse når jeg var på nkku-leir i 2004. Jeg og hunden hatet lydighet, og Cita var 2 år gammel. Vi fikk mulighet til å ta bronsemerket og bestod, så det ga mersmak. 3 år gammel debuterte hun i LP1 med opprykk. Et halvt år senere debuterte hun i Lp2 med opprykk og gikk lenge i denne klassen. Hun gikk LP3 når hun var rundt 5 år gammel og klarte ikke opprykket. Hun var lei og bare dalte i motivasjon utover programmet. Hadde en liten pause og tok så opprykket til elite på 2 eller 3 forsøk. Ett år senere fortsatte vi i LP3 og hun ble etterhvert veldig glad i konkurranse, etter mye jobb. Som 7-åring startet hun elite og har 2pr som beste resultat.

Tia:

Jeg var kjempelei konkurranse når jeg fikk henne, så hun kunne ikke engang på plass eller bli som 2åring. Angrer på det... Begynte å trene henne når jeg begynte på Hundelinja på vgs og hun debuterte som 3 åring med opprykk til LP2. Gikk fem ganger i LP1 med 1.premie på alle, og debuterte i LP2 når hun var 4 år, og fikk opprykk til LP3. Hun har gått LP3 noen ganger uten opprykk (3poeng unna sist helg :( ) og er 5 år gammel. Fellesdekk er utfordringen.

Ikke:

Trent siden hun var 8 uker og debuterte i LP1 når hun var 10mnd med opprykk. Debuterte i LP2 13mnd gammel, men nullet på ruten og ble et par poeng unna opprykk. Neste gang var hun 14 mnd gammel og tok opprykket til LP3. Hun debuterer i LP3 til våren.

Spor er en annen historie, fordi meg + spor = ikke bra :P Cita debuterte 8 år gammel og nullet på sporet fordi jeg ikke stolte på henne. Andre gang fikk hun opprykk til C hvor hun starter neste år. Tia debuterte i D-spor 4 år gammel med opprykk til C. Ikke har gått to ganger og har godkjent. Opprykket tar vi forhåpentligvis neste sesong :P

Cita gikk også ferdselsprøve rundt 6 år gammel med bestått første gangen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av dem som aldri starter før jeg er helt sikker på at vi er heeelt klare. Det er ikke noe garanti for opprykk, men da vet jeg ivertfall at vi kan...Og jeg er ikke noe særlig flink til å melde meg på konkurranser bare for å trene på konkurransesituasjonen, eller få en bedre poengsum. Noe jeg skulle ønske jeg var.

Jeg startet å trene lydighet med Zara med en gang hun kom til oss. Da var hun 7 mnd og kunne ingen ting. Med Zara startet jeg i kl 1 da hun var litt over 1. år med direkte opprykk til kl. 2. Startet i kl. 2 et halvt til et år etter med direkte opprykk til kl. 3. Og startet i kl 3 omtrent et år etter det, hvor vi ikke fikk opprykk. Da skulle jeg ut å studere, så min søster tok over treningen og konkurreringen med Zara, noe som ikke gikk så bra pga at interessen for lydighet var vel så som så ;)

Jeg startet å trene lydighet, konkurranserettet med Linux med en gang han kom til oss, men selvsagt på valpenivå. Han tok bronsjemerket med nesten max score da han var 7-8 mnd. Med Linux brukte jeg litt lenger tid videre og startet ikke i kl. 1 før nå i sommer, da var han 3 år. Hadde jeg vært smart hadde jeg startet da han var et halvt til et år, FØR han rotet seg alt for godt inn i puberteten. Da var han kjempegod og vi hadde antagelig oppnådd en mye bedre poengsum. Men jeg var litt for feig, og når vi ikke startet da, trengte vi å komme oss igjennom noen heftige motivasjonsbølgedaler før vi fikk orden på ting igjen. Men det gikk bra selv om vi ventet og vi fikk opprykk til kl. 2. Kjenner jeg meg selv rett, så starter vi nok ikke igjen før vi kan starte i klasse 2 med god samvittighet, men vi BURDE starte en gang til i kl.1, med tanke på at vi ikke akkurat fik maks poengsum (selv om plasseringen var bra).

Jeg vil si at min "strategi" har gitt meg opprykk ganske tett, men det garanterer ikke en bra poengsum, og jeg skulle ønske jeg var mer perfeksjonisk helt fra starten (uten å ødelegge motivasjonen til mge og hunden), i tillegg til at jeg tillot meg selv å konkurrere litt mer "for moro skyld" slik at vi fikk mer konkurransetrening. Det ville nok gitt mer uttelling på begge de to hundene jeg har konkurrert med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente triks og tull med Aiko fra hun var ca 9 uker gammel, og fikk en veldig treningsivrig og klikkerklok hund. Vi begynte med spor da hun var 10 mnd gammel, noe hun er veldig, veldig flink til. Bestemte meg for å prioritere lydighet gjennom vinteren 2010/2011, for å kunne starte bruks i løpet av sesongen 2011. Tok bronsemerket med henne 1.5 år gammel til 149 poeng.

Har starta lydighet klasse 1 (både offisielt og uoffsielt) 5 ganger, og det ender i katastrofe nærmest hver gang. Vi kommer neppe noengang til å få noe opprykk, og dette til tross for at hunden er kjempeflink, rask og ivrig på trening. Altfor lykkelig og lett distrahert er stikkordet... :P Aiko er nå litt over 2 år og "pensjonert" som lp-hund på ubestemt tid, men gjør kanskje et sjarm-comeback i 10-årsalderen hvis hun har fått litt mer sirup i rompa. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så interessant å høre, bra tråd!

Vi har jo ikke startet ennå, men begynte å trene Lotte da hun var rundt 12 uker. Er ikke kommet dit at vi kan alle øvelsene i LP1 ennå, og hun er 14 måneder nå. Men alle grunnferdighetene (Canis) er påbegynt. Dette er jo min første hund, så litt snubling og feiling og bommerter må vi nesten gjøre. Planen er å debutere etter jul en gang. Bør vel bare få meldt meg på først som sist, slik at vi har en dato der fremme. Så får vi se da. Hvordan det går med disse nervene som vi hører folk snakke så varmt om. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra tråd, ja! Interresant å lese. :)

Kontakt og innkalling begynte jeg med da Kuma var 8 uker. Lydighet (utenom valpekurs) begynte vi med da Kuma var 5 1/2 måned. Jeg har bestemt meg for at hun ikke skal konkurrere før hun er et år. Før det så kommer jeg til å prøve å dra på utstillinger og stevner, for å trene på motivasjon i de situasjonene. Hun er veldig flink og enkel å trene med, men blir passiv og uinteressert når jeg får nerver. Jeg tenker derfor at hun kommer fort til å forbinde stevne med kjipe greier, og kanskje er mer interessert i andre ting, hvis ikke hun har tidligere positive opplevelser med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trente Rina helt fra jeg fikk henne (da var hun 11 uker), og oppdretter hadde trent litt med henne før hun kom til meg. Vurderte å starte med henne i USA, men det ble aldri til. LP-programmet der fristet ikke så veldig :P

Startet i klasse 1 da Rina var 19 måneder, det var vel første konkurranse i nærheten etter at vi kom til Norge. Fikk opprykk på første forsøk.

Startet i klasse 2 da hun var 20 måneder. Var egentlig teit som ikke gikk mer i klasse 1 for å få konkurranseerfaringen. Den tok vi igjen i klasse 2, og vi fikk opprykk til klasse 3 den 5. gangen vi stilte.

Har bare stilt en gang i klasse 3 så langt, men regner med at vi kommer til å starte der en del neste år. Så får opprykk komme når det vil. Vil gå mest for å få konkurranseerfaringen, for min skyld.

Med neste hund tror jeg at jeg vil gå flere stevner i klasse 1 og 2 før jeg går videre, selv om de høyere klassene er morsommere både for hund og fører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amira:

  • Begynte å trene når hun var 3 mnd gammel
  • Debuterte LP1 med opprykk når hun var 14 mnd.
  • Debuterte LP2 med opprykk (196 poeng) når hun var 21 mnd (gikk hun en gang i LP2)
  • Debuterte LP3 med opprykk når hun var litt over 2 år.
  • Debuterte i elite når hun var 2,5 år, men trakk meg ved fvf pga manglende kontakt. Gjennomførte med 1. premie litt senere, men gikk på mange 0'er de første årene før hun stabiliserte seg som 5-åring. Nå er hun utrolig nok på landslaget i lydighet :o

Hun har også gått litt agility og AGhopp med ett napp i hver gren, men mest disk fordi jeg alltid glemmer banen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to første briardene mine husker jeg ikke stort av, men jeg startet en del i LP med både min første tispe Cara i klasse 1 - og startet en gang i klasse 2, men da ble jeg så demotivert at jeg ga opp hele hunden (hun var ikke helt god i hodet heller, stakkar *ler*). Hannhunden Rudolf gikk også en del konkurranser i klasse 1 og 2 - med opprykk til kl 3, men startet aldri i den klassen.

Da jeg fikk Lotta (mamma'n til Babs), var jeg møkklei LP og konkurranser, og trente henne bare sporadisk egentlig. Motivasjonen ble ikke bedre av at vi ikke fikk til apporteringen - og dyret ble etterhvert REDD apportbukken *ler*. Da jeg fikk en innføring i klikkertrening og fikk demonstrert hvordan jeg kunne jobbe med henne for å få til apporteringen, så løsnet det, og jeg debuterte med henne i en alder av 6 år mener jeg - da med førstepremie og opprykk til kl 2. Vi startet flere ganger i kl 1, alle ganger med 1. premie (dårligste poengsum var i debuten med 169 poeng). Tror vi avsluttet på NKK Hamar (den gang det var NV der), med 179,5 poeng og nr 14 av 67 startende (da tror jeg vi hadde bare 10'ere og 9,5 på øvelsene i første ringen :D). Jeg gikk vel også brukshundkåring med henne da hun var 6 år gammel - med bestått resultat og en god poengsum :).

Hun debuterte dog først i D-spor 9,5 år gammel *ler*. Da gikk hun også rimelig bra, fikk 260,5 poeng og opprykk :).

Babs debuterte først i brukssammenheng, og gikk brukshundkåring med bestått resultat etter 6 ukers trening da hun var 1,5 år gammel :). Det holdt såvidt *ler*. Da hun var 2 år debuterte hun i D-spor med opprykk på første forsøk :). Året etter brukte vi til LP-konkurranser, og hun debuterte 2,5 år gammel i klasse 1. Da fikk hun en 2. premie. Vi ga oss ikke, og hun fulgte opp med 2 konkurranser til i klasse 1 med 1. premie. Klasse 2 startet hun da hun var 3,5 år gammel, og gikk 4 konkurranser med 1. premie. Deretter gikk det skikkelig på trynet, og hun var riktig utilpass i ringen i tre konkurranser på rad. Da fikk hun pause på et år der jeg la om treningen litt og jobbet med ekstern belønning og greier. Da hun igjen var klar for LP-ringen gikk hun to konkurranser - første med nesten 160 poeng, andre med 178 poeng - og hun fikk også da LP2-tittel (hadde da 3 førstepremier fra Sverige). I C-spor debuterte hun 3,5 år gammel, men skulle bruke et helt år på å få det etterlengtede opprykket til B-spor. Der startet hun en gang, 7 år gammel, men da la jeg konkurransehunden Babs på hylla :).

Willy har jeg trent med siden han kom i hus, men han var ikke konkurranseklar før kanskje nå i vår (3 år gammel). Vi startet i D-spor da han var rundt 1,5 år gammel, men det var katastrofalt på apellen (sporet fikk han vel 9,5 poeng på) så det ble ikke noe opprykk. Litt god trening gjennom vinteren førte til at vi fikk opprykket til C-spor våren før han fylte to år. Vi startet i C-spor samme vår, med godkjent resultat. Dessverre ligger han ikke på fellesdekk, så vi startet jo alle konkurransene med 50 poeng minus. Da skal alt det andre være sånn rimelig bra om man skal ha håp om opprykk til B-spor, men på 6. forsøk greide vi opprykket til B-spor nå i juni, da var Willy 3 år gammel :). Til våren er målet å debutere i B-spor :). Jeg har ikke startet i LP med Willy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guri, skal man huske disse tingene. :lol:

Debuterte med Cane i D-spor juni 2008 da han var 16 mnd, med opprykk. Så startet vi på ferdselsprøve en måned etterpå, med bestått. Høsten 2008, var han 1,5, da startet vi i C-spor en dobbelthelg, med opprykk begge dager, med best poengsum 2. dagen. Hev oss også med på dobbeltstevne i rundering da en konkurranse sto i fare for å bli avlyst med for få påmeldte, men hadde litt problemer med meldingsbiten da Cane ikke generaliserte den til å gjelde alle. Ukjente figuranter ble bare klint med, han skjønte ikke at han skulle melde. *ler* Vi fikk dermed godkjent uten opprykk begge dager. Startet et dobbeltstevne til senere på høsten, med opprykk til B-rundering 2. dagen.

Så kom 2009, han ble 2, og en fredag bestemte jeg meg for å gå LP førstkommende søndag. *kremt* Endte med opprykk og vinner av klassen. 3 uker etter det debuterte vi i B-rundering, med mer enn nok poeng til opprykk (10-10 på spesialen) - bortsett fra de TO poengene vi manglet for å ha nok i lydigheten. Dagen etterpå stilte vi igjen, og manglet da TRE poeng på lydigheten, også da hadde vi nok poeng samlet. 1,5 måned senere debuterte vi i B-spor, med opprykk til A-spor med god margin. Så hadde vi et dobbeltstevne i rundering hvor ting ikke helt gikk vår vei, med godkjent første dagen, også sto jeg over fellesdekk andre dagen og fikk "brutt". I mai debuterte vi i A-spor, bare for gøy siden vi ikke hadde all lydigheten på plass. Endte med godkjent, og 25 poeng fra cert. Høsten 2009 var det veldig mye som skjedde, så vi hadde en LANG pause fra alt.

2010, vi debuterte i klasse 2 lp på NKK Bø, dessverre nullet vi på en øvelse og opprykket glapp med et poeng eller to. Vi prøvde igjen på NKK Harstad (hvor han også ble NUCH) og klarte opprykket til tross for en null på 3-verdig øvelse. Våren kom, og vi dro til Askim og stilte i B-rundering. Denne gangen gikk det sånn passe greit, og vi fikk opprykket til A-rundering. Da har altså Cane blitt 3 år gammel. Så er jeg litt blank om sommeren egentlig, tror jeg stilte en gang i A-spor, men vi gikk av sporet. Det skulle senere vise seg at Cane var full i nesemidd, men det fant jeg ikke ut før lenge etterpå, og vi ødela egentlig hele sporsesongen 2010 med det. Debuterte i A-rundering sommeren 2010 med 10-10 på spesialøvelsene, men vi hadde fortsatt ikke all lydigheten på plass, så det holdt til en godkjent, tror vi var 30 poeng fra cert eller noe. Høsten 2010 startet vi igjen i A-spor, men som sagt så hadde Cane nesemidd, og han slet skikkelig med sporene, han som alltid har hatt sporopprykkene på første forsøk og hele pakka. Det var etter et dobbeltstevne i Stavanger med to ganger 0 i spor jeg skjønte at det var noe han ikke kunne noe for, da kom han seg nesten ikke ut av oppsøkene, overhode ikke normalt for han. Vi startet også for 2. gang i A-rundering, denne gangen med CERT. Startet dagen etterpå, også med CERT. Startet igjen i A-rundering en uke etter det, også med CERT og da NBCH. Cane er da 3,5 år gammel. Startet i lp3 et par ganger for å støtte opp om belgerklubben som arrangerte, vi manglet bla neseprøven og andre øvelser var ikke helt inne, så det endte vel med 2 x 2. premie tror jeg, mulig en 3. og en 2. premie.

2011 kommer, igjen masse som skjer, vi flytter flere ganger og det blir nesten ikke trening og iallefall minimalt med konkurranser. Trente inn neseprøven, og startet deretter "på ordentlig" i klasse 3. :P Da fikk vi 291 poeng og opprykk til Elite. Sommeren kom, og det viste seg at vi var kvalifisert til NM i rundering basert på den uka vi hadde høsten før, så stilte totalt uforberedt der, med minimalt med trening på forhånd og en fører som ikke hadde vært på brukskonkurranse på nesten et år. Endte med godkjent resultat og en 7. plass.

Jeg hadde mange flere planer for han, men dessverre ble han bare 4 år gammel.

Så har jeg Ida, som er 1,5 år gammel nå. En helt annen type enn Cane, senere moden, og jeg har måttet legge om måten å trene på helt. Jeg ble litt inngrodd med Cane, så tok meg litt tid å legge om til Ida. :P Dessverre har hun blitt veldig lite trent frem til nå, og hun har også nylig kommet ut av en forferdelig flue/pubertetsperiode, men nå er hun seg selv igjen. *ler* Jeg hadde håpet å starte lp1 med henne nå i november, men har ikke vært veldig motivert etter at Cane ble påkjørt. Nå har vi sånn smått begynt trening igjen, så jeg regner med å starte lp1 med henne når vi har mulighet, dessverre ser det ikke ut til at det er noen konkurranser her før i mars, da har hun rukket å bli 2 år. Planen er også å starte i bruks til neste år, hun har vært trent i IPO, men skal omskoleres til NBF.

To vidt forskjellige hunder, men veldig fine å trene med begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry startet LP-treningen når han var 7-8 måneder - da måtte vi på kurs fordi han ble litt for mye og krevende for meg. Jeg ble bitt av basillen og vi gikk noen kurs etter det, men det tok litt tid å få noenlunde kontroll på dyret. Han debuterte i LP1 rett før han ble 2 år (tror jeg), og endte på 153 poeng med en null på hinderet. Da ble jeg skremt (pinglete 17-åring :P) og han var ikke i ringen igjen før han var rundt 5 år. Vi trente en del, men konkurranser ble det lite av. Han gikk to meget dårlige stevner som 5-åring, og jeg ga ham egentlig opp som konkurransehund. Han er en knall hund å trene med, men konkurranser er bare litt så som så - gutten vet hva han vil og når han vil! Dog ble han børstet støv av i fjor, 8 år gammel, og han hadde ikke glemt hva han hadde lært: vi startet på tre stevner i klasse 1, og det endte med to 1. premier (én klasseseier) og en 2. premie. Mye rusk, men god og flink var han :wub: Planen var å starte mer med han i år, men tid og motivasjon har vært borte, i tillegg var han gjennom en relativt omfattende operasjon i våres.

Norma trente jeg en del med fra hun var ca 10 uker, men det ble ikke ordentlig LP-rettet trening før hun var rundt året. Hun debuterte i LP1 når hun var 17 måneder, med opprykk. Vi gikk to stevner til i LP1, begge med 1. premie. Hun debuterte i LP2 når hun var ca 22 måneder, og vi gikk en del dårlige stevner i LP2 etter det. Vi startet i den klassen altfor tidlig - hun var ikke klar, alle øvelsene var ikke inne før lenge etter debuten og det ble mange "prøv og feil"-stevner. Opprykket kom når hun var ca 2,5 år (april i fjor). Etter den helgen har vi ikke startet, og det har dessverre blitt så som så med trening. Motivasjonen min ble litt borte, tiden strakk ikke til og når jeg i tillegg ikke kan fordra nyinnlæring (jeg liker å pirke på ting hun kan eller kan halvveis :P) har det stoppet litt opp. Neste år skal vi komme sterkere tilbake og debutere i LP3 - jeg synes det er trist at vi ikke har startet noe på halvannet år og jeg har dårlig samvittighet for at Norma ikke har fått brukt seg og blitt utfordret mer treningsmessig. Hun vil, det er meg det står på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Chilli begynte jeg treningen fra jeg fikk henne, og tok bronsemerket når hun var 1 år og 5mnd, debuterte uoff 3 mnd senere (med opprykkssum m/0 på fellesdekk), og offisielt 2 mnd etter det - da 5 poeng unna opprykket med 0 på fellesdekk. Vi har prøvd oss 4 ganger etter det (der et av stevnene er uoffisielt), med opprykk på siste av de forsøkene (igjen, med 0 på fellesdekk).

Jeg kunne nok tatt bronsemerket 6mnd tidligere enn jeg gjorde, men jeg følte meg ikke klar, selvom bikkja kunne alle øvelsene. Og jeg ble vel egentlig sparket ut i konkurranser.

Jeg har egentlig ikke noe hastverk, og vil konsentrere meg mest om at vi har det gøy, selvom jeg selvfølgelig håper vi kan klatre litt oppover i klassene etterhvert :)

Kl 2 debuten blir nok til våren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Extra er den første hunden jeg trener mot konkurranse (og min andre hund). Jeg begynte å trene henne fra jeg fikk henne, 7 uker gammel.

  • Besto ferdselsprøven 13 mnd gammel.
  • Startet klasse 1 14 mnd gammel med opprykk.
  • Startet klasse 2 17 mnd gammel med opprykk.
  • Startet klasse 3 23 mnd gammel med opprykk.
  • Startet forprøven i IPO 24 mnd gammel med bestått
  • Startet klasse elite 26 mnd gammel.
  • Startet IPO I 26 mnd gammel med bestått
  • Startet IPO II 3 år gammel med bestått
  • Startet RRP I 3 år gammel med bestått
  • Starter SchH III 3 år gammel med bestått ,/cert
  • Startet SL III 3 år gammel med bestått
  • N Lch 3 år gammel

Rett før hun ble 4 år så begynte vi å trene mot redningshund. På 9 mnd så ble hun C godkjent, B godkjent, bestått felt og mørkesøk :)

Jeg har kun startet en gang i hver klasse/ting. Hun har alltid bestått prøvene sine, noe jeg er utrolig fornøyd med :) For min egendel så skulle jeg ønske at jeg hadde startet flere ganger i hver LP klasse, pga. hun var i elite på "1-2-3" og jeg var ikke klar for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amira:

  • Begynte å trene når hun var 3 mnd gammel
  • Debuterte LP1 med opprykk når hun var 14 mnd.
  • Debuterte LP2 med opprykk (196 poeng) når hun var 21 mnd (gikk hun en gang i LP2)
  • Debuterte LP3 med opprykk når hun var litt over 2 år.
  • Debuterte i elite når hun var 2,5 år, men trakk meg ved fvf pga manglende kontakt. Gjennomførte med 1. premie litt senere, men gikk på mange 0'er de første årene før hun stabiliserte seg som 5-åring. Nå er hun utrolig nok på landslaget i lydighet :o

Hun har også gått litt agility og AGhopp med ett napp i hver gren, men mest disk fordi jeg alltid glemmer banen :P

Den husker jeg! Da sto Gudem, Ødegård, Svein, Lillian og gubben + meg å så på dere ;) Da fikk dere masse skryt og ett fremsyn som sa hun kommer langt ;) Så de viste det de!

Quando: Han var vel 15 mnd tror jeg... nei han husker jeg ikke når jeg startet med. Var nok nærmere to, siden jeg har en fiks ide om at de være litt modne i hodet før man kaster seg ut i slikt.

Faro: Han var nærmere 2 han å

Z: 19 mnd, opprykk første rundt, 2 år kl2 med opprykk, heretter gikk det slag i slag til elite.

Så ble jeg møkk lei og gjør vel strengt tatt bare det oppdretter av Uta ønsker at jeg gjør med henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har bare hatt hunden i en uke nå, men han har lært seg sitt og ligg med håndtegn, og han er begynt å bli ganske god på innkalling. Utgangsstillingen har vi ikke begynt på, men det blir det neste.

Vi har vært så heldige å få kjøpe valp av en veldig engasjert oppdretter som har lagt et veldig godt grunnlag for ham ved å begynne treningen sammen med de voksne hundene sine, så han elsker trening :twitch:

Nå er han 3 mnd, men han har vel trent i noe over en mnd allerede. Vi skal på både lydighetstrening og ringtrening så snart som mulig. Når han blir stilt første gang ifht LP kommer an på hvor lett han tar ting, men han skal i det minste stilles på valpeshow et par ganger. Første gang blir i februar så vidt jeg husker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den husker jeg! Da sto Gudem, Ødegård, Svein, Lillian og gubben + meg å så på dere ;) Da fikk dere masse skryt og ett fremsyn som sa hun kommer langt ;) Så de viste det de!

Haha! Det ante jeg ikke! Jeg var SÅ stolt! Det var første gangen jeg gikk en konkurranse uten at Amira dempet. Jeg hadde aldri hatt godfølelsen i klasse1, så den konkurransen der glemmer jeg aldri... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet i år jeg.

Da jeg fikk Marvin begynte jeg på kurs med en gang, men jeg hadde ikke noen klar formening om at vi skulel konkurrere på den tiden. Så da jobbet jeg ikke målrettet mot det heller. Noe jeg ønsker jeg hadde gjort, for Marvin har alltid vært den beste på alle kursene vi har gått, og han kunne bla avstandskommandering og andre øvelser før vi begynte på bronskemerkekurset. Jeg tenkte at dette var lett som en plett og begynnte på bronsemerkekurset og tenke at kanskje vi faktisk skulle ha startet siden vi var så "gode" og i fikk til ting.

Men da var det for "sent" fordi han kom inn i det *Marianne* så vidt er inne på høyere opp i tråden, en lang og svingete pubertetsperiode der vi ikke fikk til NOEN ting. Jeg ble kjempefrustrert fordi jeg ikke kunne forstå hvordan det går an å jobbe så supert sammen og få til så mye, til å ikke klare å få bikkja til å gjøre noe som helst. Ikke løpe etter ball en gang!

Jeg tok en lang pause på mange måneder med mye tur og fysisk trening, og bare lek, før jeg startet igjen med lydighetstrening lenge etterpå. Da begynte vi rett på kurs, og jeg tenkte at selv om vi ikke er heelt klare, så meldte jeg på konkurranse relativt kort tid etterpå for at vi skulle føle på kroppen hvordan den settingen er.

Så vi startet i februar/mars en gang i år, med 124poeng om jeg ikke husker feil. Nullet på hinder fordi han bare hadde hoppet over hjemmelagede hinder og agilityhinder før. Og han svimet så mye i lineføringen at jeg tråkket på han fordi han ikke fulgte med.

Men det var en kjempefin opplevelse for oss, ihvertfall for meg. Da visste jeg litt mer hvordan jeg funker i den settingen. (Og jeg funket ikke, for jeg ba hunden om å dekke når øvelsen var innkalling fra sitt.)

Så prøvde vi oss igjen nå i høst en gang, husker ikke helt når. Men da visste jeg på forhånd at dette går ikke. For etter 3 år med Marvin der de to siste årene har svinget veldig i arbeidsvilje og total i sin egen svimete verden hvor alt annet en grøftesnusing var helt pyton, så kjenner man fort igjen når man er inne i en "sånn" periode igjen.

Og fra jeg tok han ut av bilen eksisterte jeg ikke og han skulle ikke gjøre noen ting han fikk beskjed om. Ikke leke, ikke på plass, ingen ting. Så jeg brøt etter felledekken. Ingen vits i å fortsette når hunden ikke vil og jeg blir irritert :P

3.gang vi startet var i starten av november, der vi fikk opprykk til LP2, og knuten vår har helt klart løsnet.

Jeg kommer nok aldri til å bli helt fri for at han går inn i en "Marvins-svimeverden" der han prøver å bestemme selv hva han vil og ikke, men det har litt med hvilken rase jeg har også. Men han han har blitt mer og mer stabil etter fylte 3 år, og jeg kan endelig jobbe mer målrettet med ham uten at han blir dritt lei ved 3 repetisjoner. Nå VIL han veldig gjerne at vi skal trene, og det er det jeg har savnet så fryktelig! Men selv om jeg har måttet jobbe mye :sweat: , har det har vært utrolig lærerrikt for meg, og jeg innbilder meg at det finnes raser som er mye enklere å jobbe med en den frøbølla der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skriver "når" så tenker jeg på hvor gammel hunden var når dere begynte treningen og hvor gammel den var når dere starta i konkurranse. Og hvor lang tid/hvor mange konkurranser gikk dere før det ble opprykk?

Jeg startet å trene fra valpen kom i hus :) Øker kravene gradvis, i starten er det ikke store kravene. Startet med innlæring av grunnøvelser.

Debuterte LP klasse 1 da hunden var 10 mnd gammel. Fikk opprykket på første forsøk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...