Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

hunden min "stakk av" her for 2 uker siden.. og kom hyldende hjem med knekt fram bein... :(

vi kom oss til vetrinær, og fikk tatt røngten og gipset det... :)

men.. noen som har noen erfaring med knekt bein på hund?

bruddet var " pent" og mellom håndledd og albue... han har nå hatt gips i 2 uker, og løper og hopper som før, så virker ikke som det er noe vondt.. han har også klart seg fint uten smertestillende siden det skjedde...

noen som har opplevde noe lignende som har noen tips/ råd/ erfaringer og dele... så mottas det med takk :D

Skrevet

Du burde ikke la den hoppe og løpe før iallefall 8-10uker.

Har rehabilitert flere brudd og de som har vært nøye med aktiviteten til hunden har fått veldig mye igjen for det ;)

  • Like 1
Skrevet

Tispa mi hadde "brudd" i begge frambeina, og hun fikk ikke lov å løpe løs og herje før bruddet var helt lukket (røntgen) og da hadde det gått ca 10-12 uker. Fikk lov å gå litt løs allerede ved 8-9 uker, men da ikke sammen med andre hunder.

Hun hadde også radius som støtte, ettersom det kun var brudd i ulna, så jeg ville hvertfall ikke latt han løpe og herje nå.

Skrevet

Hun hadde også radius som støtte, ettersom det kun var brudd i ulna, så jeg ville hvertfall ikke latt han løpe og herje nå.

Jeg håper at stavekontrollen er skyld i dette, hvis ikke har jeg helt sluttet å kjenne igjen medisinske uttrykk og det hadde jo vært litt leit.

Skrevet

Vel, på mennesker så er de to beina mellom håndleddet og albuen kalt radius og ulna, vil anta at det er det samme for hunder selv om jeg har nada peiling på hundeanatomi-navn, kun menneskeanatomi.

Så jeg tipper at som hun sa, kun det ene beinet (ulna) var brukket og hunden kunne derfor støtte seg på det, i og med at begge beina ikke var brukket av.

Skrevet

Vel, på mennesker så er de to beina mellom håndleddet og albuen kalt radius og ulna, vil anta at det er det samme for hunder selv om jeg har nada peiling på hundeanatomi-navn, kun menneskeanatomi.

Så jeg tipper at som hun sa, kun det ene beinet (ulna) var brukket og hunden kunne derfor støtte seg på det, i og med at begge beina ikke var brukket av.

Fantastisk, jeg som satt og fniste av at stavekontrollen hadde gått berserk. Litt som http://damnyouautocorrect.com/ :). Men da har jeg lært noe nytt i dag også, tusen takk for oppklaring.

Skrevet

Huff, kjedelig. :(

Hunden min knakk ene bakbeinet når han var valp. Det var et komplisert brudd akkurat i vekstlinjen i "kneet".. Han gikk med bandasje i 8 uker. Hadde han i valpegrind hele tiden så han rørte seg minimalt, og bar han ut på do. Han tilpasset seg til det bra. Ble et lite gnagsår etter bandasjen, men ellers gikk alt bra. Han er helt fin nå.

Lykke til! Gi mye tyggebein og annet han kan bryne seg på :)

Skrevet

Jeg håper at stavekontrollen er skyld i dette, hvis ikke har jeg helt sluttet å kjenne igjen medisinske uttrykk og det hadde jo vært litt leit.

Vel, på mennesker så er de to beina mellom håndleddet og albuen kalt radius og ulna, vil anta at det er det samme for hunder selv om jeg har nada peiling på hundeanatomi-navn, kun menneskeanatomi.

Så jeg tipper at som hun sa, kun det ene beinet (ulna) var brukket og hunden kunne derfor støtte seg på det, i og med at begge beina ikke var brukket av.

Fantastisk, jeg som satt og fniste av at stavekontrollen hadde gått berserk. Litt som http://damnyouautocorrect.com/ :). Men da har jeg lært noe nytt i dag også, tusen takk for oppklaring.

Det som IW sier er korrekt, hunder har både radius og ulna, og det var kun brudd i ulna (ett kontrollert brudd laget av en kirurg).

Så når du har to ben på siden av hverandre (radius og ulna) og kun brudd i ene av de to beina så fungerer jo det beinet uten brudd som støtte.

Men nå merker jeg at jeg er dritnysgjerrig på hva du trodde var skrivefeil/stavefeil/autokorrekt feil. :P

Altså hva du trodde det egentlig skulle stå der.

So do tell.

Skrevet

Men nå merker jeg at jeg er dritnysgjerrig på hva du trodde var skrivefeil/stavefeil/autokorrekt feil. :P

Altså hva du trodde det egentlig skulle stå der.

So do tell.

OT, men når jeg leser ulna leser jeg vulva... Den er sikkert vond å brekke også...

  • Like 3
Skrevet

Men nå merker jeg at jeg er dritnysgjerrig på hva du trodde var skrivefeil/stavefeil/autokorrekt feil. :P

Altså hva du trodde det egentlig skulle stå der.

So do tell.

Nei, altså det var bare noen bilder inne i hodet mitt som er vanskelig å forklare. Men radius koblet jeg til en sirkel av et eller annet slag (og dermed måtte det jo være feil), og ulna var jeg sikker på var et tulleord der det skulle stått kne eller noe mer vanlig. Jeg er litt sliten i hodet og lett å glede i dag også, det spiller nok inn. Gøyalt for meg så lenge det varte i hvert fall :whistle:

Skrevet

OT, men når jeg leser ulna leser jeg vulva... Den er sikkert vond å brekke også...

:lol:

Nei, altså det var bare noen bilder inne i hodet mitt som er vanskelig å forklare. Men radius koblet jeg til en sirkel av et eller annet slag (og dermed måtte det jo være feil), og ulna var jeg sikker på var et tulleord der det skulle stått kne eller noe mer vanlig. Jeg er litt sliten i hodet og lett å glede i dag også, det spiller nok inn. Gøyalt for meg så lenge det varte i hvert fall :whistle:

Jeg ble en smule forvirra når jeg leste innlegget ditt om autokorrekt, og skjønte ikke helt hva som skulle være feil med innlegget mitt, men så leste jeg IW sitt innlegg. :P

Bra jeg kunne glede deg en liten stund hvertfall. :lol:

Skrevet

Jeg kan jo komme med ett litt mer interessant innlegg for trådstarter :P

Min ulvehund brakk bakbeinet da hun var ca 9 uker, Det var vel femur som gikk rett av. Da de opererte ble Det skade på vekstplatene i beinet, så det skadede beinet ble litt dårligere utviklet (kortere og tynnere) enn Det Andre. Det er vel det du må følge mest med på. Dersom beinet blir dårligere enn det andre så kan halting føre til feilbelastning, litt muskelplager osv. Min hund levde helt fint med det selv om beinet var kortere, hun var stiv og sånt da.

  • 7 months later...
Skrevet

Hei!

Jeg har en valp på 4mnd nå som har knekt v.bakfot. Det tynneste beinet og "kneskåla". så vi måtte opperere. Det er snart to uker siden og hunden går med trett/skjerm og har dren og tråd etter syinga i foten. De ba oss være skikkelig nazi på bur og stramt bånd ved luftetur. Det er greit nok , og jeg skjønner det tar tid. Men jeg selv er gravid og har hormoner fra helvette, og min bedre halvdel er på sjøen og nå begynner tispa og bli skikkelig rastløs. Hva kan jeg gjøre for at hun skal få av seg litt energi? Hun får ikke løpe. Hun ligger ikke så mye i bur da jeg følger med henne hele tiden. Men min mor klarte å "miste" henne da de skulle ut for å tisse, å da sprang hunden opp tre trappetrinn og til inngangsdøra. Jeg kjenner jeg har lite lyst til å gå gjennom det samme enda engang. Merkes jo ikke så mye på hunden at hun har vondt men får uansett smertestillende utgitt fra veterinær. Vi har vært veldig aktive med fjellturer og generelt mye aktivitet før dette skjedde. Men jeg merker jo at dette nesten er verre for meg, enn for hunden. Hun gnager på mye bein og tørrfisk, men er det bra med for mye av det da? :P

Noen tips?

Mvh Ei som har hund for første gang

Skrevet

Hei!

Jeg har en valp på 4mnd nå som har knekt v.bakfot. Det tynneste beinet og "kneskåla". så vi måtte opperere. Det er snart to uker siden og hunden går med trett/skjerm og har dren og tråd etter syinga i foten. De ba oss være skikkelig nazi på bur og stramt bånd ved luftetur. Det er greit nok , og jeg skjønner det tar tid. Men jeg selv er gravid og har hormoner fra helvette, og min bedre halvdel er på sjøen og nå begynner tispa og bli skikkelig rastløs. Hva kan jeg gjøre for at hun skal få av seg litt energi? Hun får ikke løpe. Hun ligger ikke så mye i bur da jeg følger med henne hele tiden. Men min mor klarte å "miste" henne da de skulle ut for å tisse, å da sprang hunden opp tre trappetrinn og til inngangsdøra. Jeg kjenner jeg har lite lyst til å gå gjennom det samme enda engang. Merkes jo ikke så mye på hunden at hun har vondt men får uansett smertestillende utgitt fra veterinær. Vi har vært veldig aktive med fjellturer og generelt mye aktivitet før dette skjedde. Men jeg merker jo at dette nesten er verre for meg, enn for hunden. Hun gnager på mye bein og tørrfisk, men er det bra med for mye av det da? :P

Noen tips?

Mvh Ei som har hund for første gang

Prøv å slite ut hunden mentalt. Tren lydighet/triks som ikke belaster området og gå spor med hun. Særlig spor er fine øvelser som ikke krever mye arbeid fra din side, men som hunden blir veldig sliten av. :) Du kan jo også gi hun en kong med smørt leverpostei inni, sånn at hun må jobbe litt mer for snacksen enn når hun bare får hele bein og tørrfisk. Vær kreativ! ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...