Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

hunden min "stakk av" her for 2 uker siden.. og kom hyldende hjem med knekt fram bein... :(

vi kom oss til vetrinær, og fikk tatt røngten og gipset det... :)

men.. noen som har noen erfaring med knekt bein på hund?

bruddet var " pent" og mellom håndledd og albue... han har nå hatt gips i 2 uker, og løper og hopper som før, så virker ikke som det er noe vondt.. han har også klart seg fint uten smertestillende siden det skjedde...

noen som har opplevde noe lignende som har noen tips/ råd/ erfaringer og dele... så mottas det med takk :D

Skrevet

Du burde ikke la den hoppe og løpe før iallefall 8-10uker.

Har rehabilitert flere brudd og de som har vært nøye med aktiviteten til hunden har fått veldig mye igjen for det ;)

  • Like 1
Skrevet

Tispa mi hadde "brudd" i begge frambeina, og hun fikk ikke lov å løpe løs og herje før bruddet var helt lukket (røntgen) og da hadde det gått ca 10-12 uker. Fikk lov å gå litt løs allerede ved 8-9 uker, men da ikke sammen med andre hunder.

Hun hadde også radius som støtte, ettersom det kun var brudd i ulna, så jeg ville hvertfall ikke latt han løpe og herje nå.

Skrevet

Hun hadde også radius som støtte, ettersom det kun var brudd i ulna, så jeg ville hvertfall ikke latt han løpe og herje nå.

Jeg håper at stavekontrollen er skyld i dette, hvis ikke har jeg helt sluttet å kjenne igjen medisinske uttrykk og det hadde jo vært litt leit.

Skrevet

Vel, på mennesker så er de to beina mellom håndleddet og albuen kalt radius og ulna, vil anta at det er det samme for hunder selv om jeg har nada peiling på hundeanatomi-navn, kun menneskeanatomi.

Så jeg tipper at som hun sa, kun det ene beinet (ulna) var brukket og hunden kunne derfor støtte seg på det, i og med at begge beina ikke var brukket av.

Skrevet

Vel, på mennesker så er de to beina mellom håndleddet og albuen kalt radius og ulna, vil anta at det er det samme for hunder selv om jeg har nada peiling på hundeanatomi-navn, kun menneskeanatomi.

Så jeg tipper at som hun sa, kun det ene beinet (ulna) var brukket og hunden kunne derfor støtte seg på det, i og med at begge beina ikke var brukket av.

Fantastisk, jeg som satt og fniste av at stavekontrollen hadde gått berserk. Litt som http://damnyouautocorrect.com/ :). Men da har jeg lært noe nytt i dag også, tusen takk for oppklaring.

Skrevet

Huff, kjedelig. :(

Hunden min knakk ene bakbeinet når han var valp. Det var et komplisert brudd akkurat i vekstlinjen i "kneet".. Han gikk med bandasje i 8 uker. Hadde han i valpegrind hele tiden så han rørte seg minimalt, og bar han ut på do. Han tilpasset seg til det bra. Ble et lite gnagsår etter bandasjen, men ellers gikk alt bra. Han er helt fin nå.

Lykke til! Gi mye tyggebein og annet han kan bryne seg på :)

Skrevet

Jeg håper at stavekontrollen er skyld i dette, hvis ikke har jeg helt sluttet å kjenne igjen medisinske uttrykk og det hadde jo vært litt leit.

Vel, på mennesker så er de to beina mellom håndleddet og albuen kalt radius og ulna, vil anta at det er det samme for hunder selv om jeg har nada peiling på hundeanatomi-navn, kun menneskeanatomi.

Så jeg tipper at som hun sa, kun det ene beinet (ulna) var brukket og hunden kunne derfor støtte seg på det, i og med at begge beina ikke var brukket av.

Fantastisk, jeg som satt og fniste av at stavekontrollen hadde gått berserk. Litt som http://damnyouautocorrect.com/ :). Men da har jeg lært noe nytt i dag også, tusen takk for oppklaring.

Det som IW sier er korrekt, hunder har både radius og ulna, og det var kun brudd i ulna (ett kontrollert brudd laget av en kirurg).

Så når du har to ben på siden av hverandre (radius og ulna) og kun brudd i ene av de to beina så fungerer jo det beinet uten brudd som støtte.

Men nå merker jeg at jeg er dritnysgjerrig på hva du trodde var skrivefeil/stavefeil/autokorrekt feil. :P

Altså hva du trodde det egentlig skulle stå der.

So do tell.

Skrevet

Men nå merker jeg at jeg er dritnysgjerrig på hva du trodde var skrivefeil/stavefeil/autokorrekt feil. :P

Altså hva du trodde det egentlig skulle stå der.

So do tell.

OT, men når jeg leser ulna leser jeg vulva... Den er sikkert vond å brekke også...

  • Like 3
Skrevet

Men nå merker jeg at jeg er dritnysgjerrig på hva du trodde var skrivefeil/stavefeil/autokorrekt feil. :P

Altså hva du trodde det egentlig skulle stå der.

So do tell.

Nei, altså det var bare noen bilder inne i hodet mitt som er vanskelig å forklare. Men radius koblet jeg til en sirkel av et eller annet slag (og dermed måtte det jo være feil), og ulna var jeg sikker på var et tulleord der det skulle stått kne eller noe mer vanlig. Jeg er litt sliten i hodet og lett å glede i dag også, det spiller nok inn. Gøyalt for meg så lenge det varte i hvert fall :whistle:

Skrevet

OT, men når jeg leser ulna leser jeg vulva... Den er sikkert vond å brekke også...

:lol:

Nei, altså det var bare noen bilder inne i hodet mitt som er vanskelig å forklare. Men radius koblet jeg til en sirkel av et eller annet slag (og dermed måtte det jo være feil), og ulna var jeg sikker på var et tulleord der det skulle stått kne eller noe mer vanlig. Jeg er litt sliten i hodet og lett å glede i dag også, det spiller nok inn. Gøyalt for meg så lenge det varte i hvert fall :whistle:

Jeg ble en smule forvirra når jeg leste innlegget ditt om autokorrekt, og skjønte ikke helt hva som skulle være feil med innlegget mitt, men så leste jeg IW sitt innlegg. :P

Bra jeg kunne glede deg en liten stund hvertfall. :lol:

Skrevet

Jeg kan jo komme med ett litt mer interessant innlegg for trådstarter :P

Min ulvehund brakk bakbeinet da hun var ca 9 uker, Det var vel femur som gikk rett av. Da de opererte ble Det skade på vekstplatene i beinet, så det skadede beinet ble litt dårligere utviklet (kortere og tynnere) enn Det Andre. Det er vel det du må følge mest med på. Dersom beinet blir dårligere enn det andre så kan halting føre til feilbelastning, litt muskelplager osv. Min hund levde helt fint med det selv om beinet var kortere, hun var stiv og sånt da.

  • 7 months later...
Skrevet

Hei!

Jeg har en valp på 4mnd nå som har knekt v.bakfot. Det tynneste beinet og "kneskåla". så vi måtte opperere. Det er snart to uker siden og hunden går med trett/skjerm og har dren og tråd etter syinga i foten. De ba oss være skikkelig nazi på bur og stramt bånd ved luftetur. Det er greit nok , og jeg skjønner det tar tid. Men jeg selv er gravid og har hormoner fra helvette, og min bedre halvdel er på sjøen og nå begynner tispa og bli skikkelig rastløs. Hva kan jeg gjøre for at hun skal få av seg litt energi? Hun får ikke løpe. Hun ligger ikke så mye i bur da jeg følger med henne hele tiden. Men min mor klarte å "miste" henne da de skulle ut for å tisse, å da sprang hunden opp tre trappetrinn og til inngangsdøra. Jeg kjenner jeg har lite lyst til å gå gjennom det samme enda engang. Merkes jo ikke så mye på hunden at hun har vondt men får uansett smertestillende utgitt fra veterinær. Vi har vært veldig aktive med fjellturer og generelt mye aktivitet før dette skjedde. Men jeg merker jo at dette nesten er verre for meg, enn for hunden. Hun gnager på mye bein og tørrfisk, men er det bra med for mye av det da? :P

Noen tips?

Mvh Ei som har hund for første gang

Skrevet

Hei!

Jeg har en valp på 4mnd nå som har knekt v.bakfot. Det tynneste beinet og "kneskåla". så vi måtte opperere. Det er snart to uker siden og hunden går med trett/skjerm og har dren og tråd etter syinga i foten. De ba oss være skikkelig nazi på bur og stramt bånd ved luftetur. Det er greit nok , og jeg skjønner det tar tid. Men jeg selv er gravid og har hormoner fra helvette, og min bedre halvdel er på sjøen og nå begynner tispa og bli skikkelig rastløs. Hva kan jeg gjøre for at hun skal få av seg litt energi? Hun får ikke løpe. Hun ligger ikke så mye i bur da jeg følger med henne hele tiden. Men min mor klarte å "miste" henne da de skulle ut for å tisse, å da sprang hunden opp tre trappetrinn og til inngangsdøra. Jeg kjenner jeg har lite lyst til å gå gjennom det samme enda engang. Merkes jo ikke så mye på hunden at hun har vondt men får uansett smertestillende utgitt fra veterinær. Vi har vært veldig aktive med fjellturer og generelt mye aktivitet før dette skjedde. Men jeg merker jo at dette nesten er verre for meg, enn for hunden. Hun gnager på mye bein og tørrfisk, men er det bra med for mye av det da? :P

Noen tips?

Mvh Ei som har hund for første gang

Prøv å slite ut hunden mentalt. Tren lydighet/triks som ikke belaster området og gå spor med hun. Særlig spor er fine øvelser som ikke krever mye arbeid fra din side, men som hunden blir veldig sliten av. :) Du kan jo også gi hun en kong med smørt leverpostei inni, sånn at hun må jobbe litt mer for snacksen enn når hun bare får hele bein og tørrfisk. Vær kreativ! ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...