Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som er så ekstremt i mot bur.. Er dette bedre?


Recommended Posts

Skrevet

Leser plutselig en annonse der en hund skal omplasseres. Den er ikke vant til bur, men den er vant til MUNNKURV for å ikke bite på ting? Er det virkelig "normalt"? Aldri hørt om før. Sammenlignet med dette, er bur da et bedre alternativ? Eller?

Hvilke "konsekvenser" vil det ha for en hund som går så mye med munnkurv?

Skrevet

Munnkurv innendørs er like ille som bur innendørs, det er mangel på ork til å trene bikkja. Ute er det hensiktsmessig når hunden skal få være løs, og er av typen som eter alt (ref Kajas Aqua som eter giftig sopp og greier..). Men selvsagt skal det trenes på her også, slik at målet er å gå uten munnkurv.

De fleste hundet takler en munnkurv som passer helt fint, brukte det selv på Gubben ved behov. Den er nå i bruk av en rottistispe som biter før hun spør, slik at eier kan senke skuldrene litt og klare å jobbe med saken sammen med figuranter.

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil vel si at det kommer litt an på situasjonen, hva som er årsaken, hvor gammel er hunden, hva har de prøvd og ikke prøvd. Noen hunder er notoriske på å tygge i stykker, og noen mennesker har ikke råd til å bytte ut alt inventar og vegger for at man ikke skal kunne bruke hjelpemidler i treningen.

Når det er sagt så ville jeg (og har) benyttet bur lenge før munnkurv var et alternativ. Men jeg gidder ikke å dømme eiere på det lille som kommer fram i slike annonser uansett.

Skrevet

Nå finnes det jo munnkurver som er såpass åpne at hunden både kan spise, drikke og evt. kaste opp uten at den er til annet enn "plunder og heft". Men nei, trening og tilrettelegging er vel det eneste fornuftige alternativet.

Man kan jo skaffe dop og søve den ned mens man ikke gidder å være hundeeier også? Hva med å binde sammen bena og legge den et egnet sted, liksom?

I år etter år etter år har hundeeiere greid seg uten bur, antitrekkseler, grimer, pigghalsbånd, etc etc. Det finnes alltid dårlige hundeeiere og dårlig utstyr - men at man ikke liker misbruk av utstyret betyr ikke at man behøver lete etter det nest dårligste alternativet fordet...

Problemet med diskusjonen omkring bur er vel at folk har en meget forskjellig oppfattelse av ordet misbruk. Og at det virker som om at det er en utstrakt tankegang at "ute av syne ute av sinn". Så dersom man selv ikke ser/oppfatter det selv - så er det helt sikkert greit for hunden også.

F.eks. bur - hvis det bare brukes på natten og når man ikke er hjemme er det "trygt og koselig". Men spør man om de setter hunden i bur fra 8 til 16 også på lørdag/søndag når man er hjemme sammen med den så blir det liksom "neeeei - DET gjør vi da ikke!" .... Hvorfor ikke, liksom - hvis det er så fint og flott?

Merk - misbruk er ikke i treningssituasjoner/perioder, ekstreme tilfeller av psykiske lidelser (separasjonsangst), etc.. Periode, av og til, og sånn er helt greit hvis det gjøres med en plan.

Men når bur nevnes i samme åndedrag som utstyr til valpen på lik linje som bånd og matkopp blir jeg bare lei meg og veeeeeldig glad for at det ikke er min valpekjøper.

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Hadde nok ikke latt kua være hjemme alene med munnkurv, den kan hekte seg fast i ting og den hindrer henne jo i å spise (som er hvorfor hun går med den). Ute går hun derimot med den UANSETT om det er bånd eller ikke. Siste soppen fikk hun spist mens hun var i bånd langs veien. Hun bryr seg dog ikke noe om den lenger og kan snuse fritt.

INNE kan man heller tilrettelegge eller skjerme ting med kompostgrinder etc.

Skrevet

Jeg har bodd på mange rare steder, men jeg har aldri bodd slik at jeg ikke har hatt muligheten til å avgrense bikkjas område for så å valpesikre det når jeg er borte. Så lenge hunden ikke tygger på vegger og gulv, så ser jeg fortsatt ikke problemet. De fleste har vel dør inn til badet i det minste, og der er det stort sett lite å få ødelagt...

Munnkurv og bur er like ille i mine øyne, man har som oftest andre alternativer..

Skrevet

Da jeg overtok omplasserings-doberen min 8 mnd gammel, fulgte det med to utslitte munnkurver av den typen som veterinærene bruker (med borrelås, de kan ikke engang få tungen ut) :( Dette hadde de antagelig brukt fordi han hadde seperasjonsangst, og med munnkurven på klarte han ikke å hyle (så høyt) - enkelte mennesker burde vært fratatt retten til å ha dyr! Om f.eks. hunden hadde kastet opp, hadde den blitt kvalt i sitt eget oppkast... Første gang jeg gikk ut døren uten ham (resten av familien var hjemme), prøvde han å kaste seg igjennom ruten på et dobbelt termopanvindu.... Jeg holdt ut i to år..

Skrevet

Leser plutselig en annonse der en hund skal omplasseres. Den er ikke vant til bur, men den er vant til MUNNKURV for å ikke bite på ting? Er det virkelig "normalt"? Aldri hørt om før. Sammenlignet med dette, er bur da et bedre alternativ? Eller?

Hvilke "konsekvenser" vil det ha for en hund som går så mye med munnkurv?

Sør på kontinentet et munnkurv ganske vanlig. Ingen båndtvang, men hunder må ha munnkurv på når de er i offentlige parker og lignende. Syns det er en ok løsning.

Skrevet

Sør på kontinentet et munnkurv ganske vanlig. Ingen båndtvang, men hunder må ha munnkurv på når de er i offentlige parker og lignende. Syns det er en ok løsning.

Men det er jo forskjell på det og å bruke munnkurv i stede for bur for å hindre bikkja i å gnage på ting alene hjemme?

Skrevet

Men det er jo forskjell på det og å bruke munnkurv i stede for bur for å hindre bikkja i å gnage på ting alene hjemme?

Syns begge deler høres helt vilt ut, jeg.

Skrevet

Men det er jo forskjell på det og å bruke munnkurv i stede for bur for å hindre bikkja i å gnage på ting alene hjemme?

Ja, jeg svarte litt kjapt, fikk ikke helt med meg hva jeg svarte på. Er enig i at det er ekstremt tullete å ta munnkurv på hunden for at den ikke skal ødelegge sofaen.

Skrevet

munnkurv ? gjøss. Greit ute så den ikke skal bite andre, visst det er en fare. Vi har bur, men lukker det aldri. Hadde ikke trengt det egentlig :P Men vi har det nå, det står åpent, hun legger seg der visst hun vil, visst ikke så sover hun under sofaen også for den sakens skyld :) . Men munnkurv, gjøss.

Skrevet

Åpen munnkurv (der det går å drikke) er vel ikke så mye anderledes enn en krage(trakt). Hunden får jo ikke til å klø og slikke seg selv, men den får tilgang til drikke, endre underlag (temp), røre på seg og drikke vann, så etter mitt syn bedre en et lite bur enkelte har hunden i mye av dens levetid - ideelt nei, men bedre enn et lite bur der de fleste ikke har vann engang.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...