Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som er så ekstremt i mot bur.. Er dette bedre?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Leser plutselig en annonse der en hund skal omplasseres. Den er ikke vant til bur, men den er vant til MUNNKURV for å ikke bite på ting? Er det virkelig "normalt"? Aldri hørt om før. Sammenlignet med dette, er bur da et bedre alternativ? Eller?

Hvilke "konsekvenser" vil det ha for en hund som går så mye med munnkurv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Munnkurv innendørs er like ille som bur innendørs, det er mangel på ork til å trene bikkja. Ute er det hensiktsmessig når hunden skal få være løs, og er av typen som eter alt (ref Kajas Aqua som eter giftig sopp og greier..). Men selvsagt skal det trenes på her også, slik at målet er å gå uten munnkurv.

De fleste hundet takler en munnkurv som passer helt fint, brukte det selv på Gubben ved behov. Den er nå i bruk av en rottistispe som biter før hun spør, slik at eier kan senke skuldrene litt og klare å jobbe med saken sammen med figuranter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel si at det kommer litt an på situasjonen, hva som er årsaken, hvor gammel er hunden, hva har de prøvd og ikke prøvd. Noen hunder er notoriske på å tygge i stykker, og noen mennesker har ikke råd til å bytte ut alt inventar og vegger for at man ikke skal kunne bruke hjelpemidler i treningen.

Når det er sagt så ville jeg (og har) benyttet bur lenge før munnkurv var et alternativ. Men jeg gidder ikke å dømme eiere på det lille som kommer fram i slike annonser uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå finnes det jo munnkurver som er såpass åpne at hunden både kan spise, drikke og evt. kaste opp uten at den er til annet enn "plunder og heft". Men nei, trening og tilrettelegging er vel det eneste fornuftige alternativet.

Man kan jo skaffe dop og søve den ned mens man ikke gidder å være hundeeier også? Hva med å binde sammen bena og legge den et egnet sted, liksom?

I år etter år etter år har hundeeiere greid seg uten bur, antitrekkseler, grimer, pigghalsbånd, etc etc. Det finnes alltid dårlige hundeeiere og dårlig utstyr - men at man ikke liker misbruk av utstyret betyr ikke at man behøver lete etter det nest dårligste alternativet fordet...

Problemet med diskusjonen omkring bur er vel at folk har en meget forskjellig oppfattelse av ordet misbruk. Og at det virker som om at det er en utstrakt tankegang at "ute av syne ute av sinn". Så dersom man selv ikke ser/oppfatter det selv - så er det helt sikkert greit for hunden også.

F.eks. bur - hvis det bare brukes på natten og når man ikke er hjemme er det "trygt og koselig". Men spør man om de setter hunden i bur fra 8 til 16 også på lørdag/søndag når man er hjemme sammen med den så blir det liksom "neeeei - DET gjør vi da ikke!" .... Hvorfor ikke, liksom - hvis det er så fint og flott?

Merk - misbruk er ikke i treningssituasjoner/perioder, ekstreme tilfeller av psykiske lidelser (separasjonsangst), etc.. Periode, av og til, og sånn er helt greit hvis det gjøres med en plan.

Men når bur nevnes i samme åndedrag som utstyr til valpen på lik linje som bånd og matkopp blir jeg bare lei meg og veeeeeldig glad for at det ikke er min valpekjøper.

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok ikke latt kua være hjemme alene med munnkurv, den kan hekte seg fast i ting og den hindrer henne jo i å spise (som er hvorfor hun går med den). Ute går hun derimot med den UANSETT om det er bånd eller ikke. Siste soppen fikk hun spist mens hun var i bånd langs veien. Hun bryr seg dog ikke noe om den lenger og kan snuse fritt.

INNE kan man heller tilrettelegge eller skjerme ting med kompostgrinder etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd på mange rare steder, men jeg har aldri bodd slik at jeg ikke har hatt muligheten til å avgrense bikkjas område for så å valpesikre det når jeg er borte. Så lenge hunden ikke tygger på vegger og gulv, så ser jeg fortsatt ikke problemet. De fleste har vel dør inn til badet i det minste, og der er det stort sett lite å få ødelagt...

Munnkurv og bur er like ille i mine øyne, man har som oftest andre alternativer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg overtok omplasserings-doberen min 8 mnd gammel, fulgte det med to utslitte munnkurver av den typen som veterinærene bruker (med borrelås, de kan ikke engang få tungen ut) :( Dette hadde de antagelig brukt fordi han hadde seperasjonsangst, og med munnkurven på klarte han ikke å hyle (så høyt) - enkelte mennesker burde vært fratatt retten til å ha dyr! Om f.eks. hunden hadde kastet opp, hadde den blitt kvalt i sitt eget oppkast... Første gang jeg gikk ut døren uten ham (resten av familien var hjemme), prøvde han å kaste seg igjennom ruten på et dobbelt termopanvindu.... Jeg holdt ut i to år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser plutselig en annonse der en hund skal omplasseres. Den er ikke vant til bur, men den er vant til MUNNKURV for å ikke bite på ting? Er det virkelig "normalt"? Aldri hørt om før. Sammenlignet med dette, er bur da et bedre alternativ? Eller?

Hvilke "konsekvenser" vil det ha for en hund som går så mye med munnkurv?

Sør på kontinentet et munnkurv ganske vanlig. Ingen båndtvang, men hunder må ha munnkurv på når de er i offentlige parker og lignende. Syns det er en ok løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sør på kontinentet et munnkurv ganske vanlig. Ingen båndtvang, men hunder må ha munnkurv på når de er i offentlige parker og lignende. Syns det er en ok løsning.

Men det er jo forskjell på det og å bruke munnkurv i stede for bur for å hindre bikkja i å gnage på ting alene hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo forskjell på det og å bruke munnkurv i stede for bur for å hindre bikkja i å gnage på ting alene hjemme?

Ja, jeg svarte litt kjapt, fikk ikke helt med meg hva jeg svarte på. Er enig i at det er ekstremt tullete å ta munnkurv på hunden for at den ikke skal ødelegge sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

munnkurv ? gjøss. Greit ute så den ikke skal bite andre, visst det er en fare. Vi har bur, men lukker det aldri. Hadde ikke trengt det egentlig :P Men vi har det nå, det står åpent, hun legger seg der visst hun vil, visst ikke så sover hun under sofaen også for den sakens skyld :) . Men munnkurv, gjøss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åpen munnkurv (der det går å drikke) er vel ikke så mye anderledes enn en krage(trakt). Hunden får jo ikke til å klø og slikke seg selv, men den får tilgang til drikke, endre underlag (temp), røre på seg og drikke vann, så etter mitt syn bedre en et lite bur enkelte har hunden i mye av dens levetid - ideelt nei, men bedre enn et lite bur der de fleste ikke har vann engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...