Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som er så ekstremt i mot bur.. Er dette bedre?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Leser plutselig en annonse der en hund skal omplasseres. Den er ikke vant til bur, men den er vant til MUNNKURV for å ikke bite på ting? Er det virkelig "normalt"? Aldri hørt om før. Sammenlignet med dette, er bur da et bedre alternativ? Eller?

Hvilke "konsekvenser" vil det ha for en hund som går så mye med munnkurv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Munnkurv innendørs er like ille som bur innendørs, det er mangel på ork til å trene bikkja. Ute er det hensiktsmessig når hunden skal få være løs, og er av typen som eter alt (ref Kajas Aqua som eter giftig sopp og greier..). Men selvsagt skal det trenes på her også, slik at målet er å gå uten munnkurv.

De fleste hundet takler en munnkurv som passer helt fint, brukte det selv på Gubben ved behov. Den er nå i bruk av en rottistispe som biter før hun spør, slik at eier kan senke skuldrene litt og klare å jobbe med saken sammen med figuranter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel si at det kommer litt an på situasjonen, hva som er årsaken, hvor gammel er hunden, hva har de prøvd og ikke prøvd. Noen hunder er notoriske på å tygge i stykker, og noen mennesker har ikke råd til å bytte ut alt inventar og vegger for at man ikke skal kunne bruke hjelpemidler i treningen.

Når det er sagt så ville jeg (og har) benyttet bur lenge før munnkurv var et alternativ. Men jeg gidder ikke å dømme eiere på det lille som kommer fram i slike annonser uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå finnes det jo munnkurver som er såpass åpne at hunden både kan spise, drikke og evt. kaste opp uten at den er til annet enn "plunder og heft". Men nei, trening og tilrettelegging er vel det eneste fornuftige alternativet.

Man kan jo skaffe dop og søve den ned mens man ikke gidder å være hundeeier også? Hva med å binde sammen bena og legge den et egnet sted, liksom?

I år etter år etter år har hundeeiere greid seg uten bur, antitrekkseler, grimer, pigghalsbånd, etc etc. Det finnes alltid dårlige hundeeiere og dårlig utstyr - men at man ikke liker misbruk av utstyret betyr ikke at man behøver lete etter det nest dårligste alternativet fordet...

Problemet med diskusjonen omkring bur er vel at folk har en meget forskjellig oppfattelse av ordet misbruk. Og at det virker som om at det er en utstrakt tankegang at "ute av syne ute av sinn". Så dersom man selv ikke ser/oppfatter det selv - så er det helt sikkert greit for hunden også.

F.eks. bur - hvis det bare brukes på natten og når man ikke er hjemme er det "trygt og koselig". Men spør man om de setter hunden i bur fra 8 til 16 også på lørdag/søndag når man er hjemme sammen med den så blir det liksom "neeeei - DET gjør vi da ikke!" .... Hvorfor ikke, liksom - hvis det er så fint og flott?

Merk - misbruk er ikke i treningssituasjoner/perioder, ekstreme tilfeller av psykiske lidelser (separasjonsangst), etc.. Periode, av og til, og sånn er helt greit hvis det gjøres med en plan.

Men når bur nevnes i samme åndedrag som utstyr til valpen på lik linje som bånd og matkopp blir jeg bare lei meg og veeeeeldig glad for at det ikke er min valpekjøper.

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok ikke latt kua være hjemme alene med munnkurv, den kan hekte seg fast i ting og den hindrer henne jo i å spise (som er hvorfor hun går med den). Ute går hun derimot med den UANSETT om det er bånd eller ikke. Siste soppen fikk hun spist mens hun var i bånd langs veien. Hun bryr seg dog ikke noe om den lenger og kan snuse fritt.

INNE kan man heller tilrettelegge eller skjerme ting med kompostgrinder etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd på mange rare steder, men jeg har aldri bodd slik at jeg ikke har hatt muligheten til å avgrense bikkjas område for så å valpesikre det når jeg er borte. Så lenge hunden ikke tygger på vegger og gulv, så ser jeg fortsatt ikke problemet. De fleste har vel dør inn til badet i det minste, og der er det stort sett lite å få ødelagt...

Munnkurv og bur er like ille i mine øyne, man har som oftest andre alternativer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg overtok omplasserings-doberen min 8 mnd gammel, fulgte det med to utslitte munnkurver av den typen som veterinærene bruker (med borrelås, de kan ikke engang få tungen ut) :( Dette hadde de antagelig brukt fordi han hadde seperasjonsangst, og med munnkurven på klarte han ikke å hyle (så høyt) - enkelte mennesker burde vært fratatt retten til å ha dyr! Om f.eks. hunden hadde kastet opp, hadde den blitt kvalt i sitt eget oppkast... Første gang jeg gikk ut døren uten ham (resten av familien var hjemme), prøvde han å kaste seg igjennom ruten på et dobbelt termopanvindu.... Jeg holdt ut i to år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser plutselig en annonse der en hund skal omplasseres. Den er ikke vant til bur, men den er vant til MUNNKURV for å ikke bite på ting? Er det virkelig "normalt"? Aldri hørt om før. Sammenlignet med dette, er bur da et bedre alternativ? Eller?

Hvilke "konsekvenser" vil det ha for en hund som går så mye med munnkurv?

Sør på kontinentet et munnkurv ganske vanlig. Ingen båndtvang, men hunder må ha munnkurv på når de er i offentlige parker og lignende. Syns det er en ok løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sør på kontinentet et munnkurv ganske vanlig. Ingen båndtvang, men hunder må ha munnkurv på når de er i offentlige parker og lignende. Syns det er en ok løsning.

Men det er jo forskjell på det og å bruke munnkurv i stede for bur for å hindre bikkja i å gnage på ting alene hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo forskjell på det og å bruke munnkurv i stede for bur for å hindre bikkja i å gnage på ting alene hjemme?

Ja, jeg svarte litt kjapt, fikk ikke helt med meg hva jeg svarte på. Er enig i at det er ekstremt tullete å ta munnkurv på hunden for at den ikke skal ødelegge sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

munnkurv ? gjøss. Greit ute så den ikke skal bite andre, visst det er en fare. Vi har bur, men lukker det aldri. Hadde ikke trengt det egentlig :P Men vi har det nå, det står åpent, hun legger seg der visst hun vil, visst ikke så sover hun under sofaen også for den sakens skyld :) . Men munnkurv, gjøss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åpen munnkurv (der det går å drikke) er vel ikke så mye anderledes enn en krage(trakt). Hunden får jo ikke til å klø og slikke seg selv, men den får tilgang til drikke, endre underlag (temp), røre på seg og drikke vann, så etter mitt syn bedre en et lite bur enkelte har hunden i mye av dens levetid - ideelt nei, men bedre enn et lite bur der de fleste ikke har vann engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...