Gå til innhold
Hundesonen.no

Lita jente me mye hund!


kasaan66
 Share

Recommended Posts

Jeg er da ei jente på 21 år,som har hatt myndetispen min i snart 2 uker. Hun er 4 år,og værdens hærligste!

Har virkelig drømt om hund hele livet,og dette følte jeg var tidspunktet til å ta på seg det store ansvaret.

Issi hadde blitt avlivet 2 dager etter jeg tok henne om vi ikke fant tonen,noe vi gjorde..

Syns det er godt at det finnes sånne steder som dette,og gleder meg til jeg blir litt mer kjent her inne.

Greit å få tips og lære masse,jenta mi kom ikke uten problemer.

Også er hun forresten kjempestor! Hun er meget kraftig for rasen,første jeg så -var blanding av Grand Danios og bulldog med myndehode på!

Når jeg fikk henne var hun 50kg. Men nå har hun tatt av litt,får gode lange turer!

Jeg kunne fortsatt i linjevis nedover her hvor hærlig hun er,men jeg skal legge ut bilder,så får dere se med egne øyne hvor utrykksfull hun er..

Issi&Marit <3

post-10439-0-07774000-1320271959_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit!Så fint du kunne ta over hunden og gi henne et nytt liv.:) 50 kg hørtes jo veldig mye ut! Store hanner pleier å ligge på rundt om 40 kg, og tisper 30-35 kg, så stusset litt på det.. Hvilket oppdrett er hun ifra?

Ser du er ifra Nordland, hvor hen?

Håper på fler bilder! greyhounds er verdens beste rase! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff,nå husker jeg ikke hele navnet men noe i duren "Azravi`s" easy night. Stamtavla har jeg ikke for hånden.. Jeg kan legge ut en bildeserie av henne i den bildegreia,har masse bilder! :D Hun har gått ned mye etter jeg fikk henne,og begynner å få litt mer myndekropp. Litt angst for at jeg gir henne lite mat men.. :) Jeg bor i Brønnøysund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åkei, ja kjenner til Azravi. Besøkte dem før jeg fikk hunden jeg har nå. Blir spennende å se flere bilder! Slanking må tas rolig, og heller trapp opp mosjonen. Det er svært sjeldent at greyhounds blir overvektige, så du har fått et spesiellt tilfelle. Lykke til med slankingen.

Synd du bor så langt sør i nordland. Hadde et lite håp om at det var litt mer nord :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...