Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare ting dere hører folk forteller om å tillegge hunder menneskelige egenskaper.


Recommended Posts

  • 1 month later...
  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er mye såkalt menneskeliggjøring som ikke har noe som helst med menneskeliggjøring å gjøre jeg. At hunder blir matleie er et eksempel (men den store majoriteten er vel såpass matglade at

Møtte en mann som mente at tispa hans ble så godt likt av hannhunder fordi den var så tynn og hadde fin kropp...

Personlig elsker jeg å tillegge hundene mine menneskelige egenskaper. Jeg og mamma går gjerne på tur og dubber hundene våre. Scilos har en dritkul gresk aksang, og sier ikke stort annet enn "Jai bar

Skrevet

jeg er overbevisst om at maja (vår yngste dachs) bruker å lure mocca (den eldste.

Når de får tyggeben bruker maja å sluke sitt, mens mocca sparer på sitt for å ha noe å tesje/ friste maja med.

når dette skjer pleier maja å gå til altandøra for å få komme ut i hundegjerdet de har der. Og når den døra åpnes kommer også mocca bestandig, for hun elsker å være ute. så går begge ut på altanen, men så fort mocca har gått ned trappa så piler maja inn igjen og sapper tyggebeinet som mocca hadde. dette har skjedd såpass mange ganger nå at det ikke kan være noen tilfeldighet i mine øyne.

mocca har også noen ganger satt seg fast i sengetrekket vårt. da pleier hun å hyle et spesielt hyl (man lærer jo å kjenne lydene på hundene sine) og vi iler til for å hjelpe henne løs.

men nå har hun begynt gå inn på soverommet og hoppe i senge for å hyle slik uten at hun har satt seg fast, og når vi kommer så ligger hund der å logrer så hun riser og det lyser kosesyk av henne.

ellers når hun er trett og vil at vi skal legge oss, så står hun i døråpningen til soverommet og grumler for at vi også skal komme og legge oss.

mocca har også et eget klagebjeff hun kommer med om vi har vært borte for lenge.

Og hun blir veldig fort fornærmet. Om hun blir løftet ned fra et fang, eller ikke får kos når hun vil, da går hun å legger seg inn i buret sitt og ligger der og er snurt i et par timer;p

de er to pussige skruer de hundene mine, men jeg er fullstendig klar over at de er hunder=)

vi pleier også å snakke for hundene (men det er bare på tull da, og ikke fordi vi faktisk tror det er det hundene tenker) søstera mi pleier å le seg ihjel over det, for hun mener det passer så godt til det hundene faktisk gjør.

Skrevet

mocca har også noen ganger satt seg fast i sengetrekket vårt. da pleier hun å hyle et spesielt hyl (man lærer jo å kjenne lydene på hundene sine) og vi iler til for å hjelpe henne løs.

men nå har hun begynt gå inn på soverommet og hoppe i senge for å hyle slik uten at hun har satt seg fast, og når vi kommer så ligger hund der å logrer så hun riser og det lyser kosesyk av henne.

Haha, akkurat sånn gjør Aiko også! Det kan komme et skikkelig smertehyl fra henne mens vi ikke er sammen, og jeg styrter selvsagt rett inn for å sjekke hva for slags livstruende situasjoner hun har klart å havne i inne på vårt diabolsk utfordrende soverom, for bare å finne trollbolla lykkelig liggende på senga mens hun gjør seg deilig med frisk kveiling og rulling i sengetøyet for å friste meg til å kose. :lol::wub:
Skrevet

Jeg er ikke mamma til hundene mine, jeg er mamsen. :P Mens min mamma er mommo til hundene. :icon_redface: Det er jo bare helt bedårende, synes dere ikke? :whistle:

Jeg er også mamsen til Blondie :D Og mamma er Besta! Pappa har vært pappa i lang tid, helt til Carl kom, da ble han pappa. Så nå er pappa av og til pappa, og andre ganger bestefar :lol: Men det er litt vanskelig med Joya, for mamma er jo mamma til Joya, og da er Joya tanten til Blondie, men Joya kan jo ikke være søsteren min, det er for teit :P

Ellers så snakker Blondie toten dialekt :lol: Det er veldig morsomt. Mens Joya er stril!

Skrevet

At Eine blir homofil av å ha på seg rosa halsbånd :|

Åhåååhåååå! Pokker at jeg ikke bare laget rosa bånd til han :P

Ellers så snakker Blondie toten dialekt :lol: Det er veldig morsomt. Mens Joya er stril!

:lol: Nå vil jeg snart høre en Blondie-samtale!

  • Like 2
Skrevet

:lol: Nå vil jeg snart høre en Blondie-samtale!

Noe slikt?

"Je like itte hu Joya, hu e en plage. Det e jo ingen att dom andre som like hu heller. Je syns me skal bli kvitt hu!"

*ikkesikkerpåomdeterrett* :lol:

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Tenkte det kanskje kommer opp mange forskjellige meninger om sånt, sikkert mange her som mener hundene gjør ditten og datten og forstår både det ene og det andre. Siden det er rom for litt ærligere meninger her så tar vi det her. Mange har kanskje sett rare uttalelser på hundeforumet her og ;)

Hadde selv maaange eksempler for ti minutter siden, men nå er de borte. Men, jeg snakka med en bekjent for noen uker siden, de har en valp på 8 mnd som er redd mørket. Hun er fint alene på dagtid men om det er mørkt i rommet så bæsjer bikkja i hele rommet på TRASS for å ta hevn for at hun må være alene når det er mørkt. Jeg prøvde å forklare at bikkja nok ikke bæsjer for å være trassig og ta igjen men fordi hun feks kan være så redd at hun mister kontrollen - eller rett og slett må på do. Men nei, sånn var det ikke. Sukk...

Haha, leste nesten samme innlegg som dette på ett annet forum just... De mangler nok litt forståelse.

Skrevet

Gaia liker armyfarget utstyr, lurer på hva det sier om henne ;)

Ellers så er jeg sikker på at hun og kattungen planlegger f**nskap sammen nede og kommer opp og utfører planen :)

Skrevet

Leja planlegger å ta over verden, hun. Det er derfor hun knurrer når jeg løfter henne opp!

Pøh, da må hun først beseire Frøken strøken :lol:

Skrevet

Pøh, da må hun først beseire Frøken strøken :lol:

Hun er klar! Skal bare herske litt over Chessea først for å teste strategien. Viktig med god planlegging. :P

  • Like 1
Skrevet

Apropo menneskeliggjøring, Monti har begynt å prate i søvne han. Og du verden så mye rart han sier i søvne om den hemmelige forelskelsen for bestevenninna, at han synes det er flaut at vi kikker på han når han er på do, etc... Og han får samme tonefall og dialekt som jeg får når jeg forsøker å snakke som de som bor her - full av rare uttalelser og med pipestemme.. :P

  • Like 1
Skrevet

Kan jo ta med en til.

Jeg er helt sikker på at Tinka trøster meg. Enten hun bare koser på meg, ser på meg med blikket som sier: "Hva er det mamma?", eller tuller til jeg begynner å le, så liker jeg å tro at hun gjør det bevisst. For det hjelper meg, så mye :heart:

Skrevet

Cita menneskeliggjøres så til de grader her i heimen! Når jeg skal få Tia eller Ikke ut av rommet sier jeg "gå ut", "legg deg", "sengen", "rygg", "flytt deg". Med Cita er det: "Cita, nå må du gå ut av rommet en liten stund, så skal du få komme inn igjen etterpå!" (det værste er at hun forstår det, eh, hvertfall at hun skal ut av rommet :P ), "nå må du gå og legge seg i sengen din", "kan du tut-tute litt så jeg kommer forbi? Takk vennen!".

Dessuten får hun alltid sove i sengen fordi jeg er bombesikker på at hun får vondt i ryggen hvis hun må ligge i vanlig hundeseng - det hadde jo jeg fått. Dessuten har hun flere doktorgrader.

Om Cita snubler, kræsjer i noe/i meg så sier jeg alltid "unnskyld!" og trøster henne til hun er "blid" igjen (hun er en labrador, hun er alltid blid, men...). I julen spilte min lillebror fotball innendørs og sparket ballen uheldigvis i Cita, og da måtte hun selvfølgelig få en godbit eller hundre som "plaster på såret".

Også må hun ha hodepute om natten... :icon_redface:

  • Like 4
Guest Yellow
Skrevet

Cita menneskeliggjøres så til de grader her i heimen! Når jeg skal få Tia eller Ikke ut av rommet sier jeg "gå ut", "legg deg", "sengen", "rygg", "flytt deg". Med Cita er det: "Cita, nå må du gå ut av rommet en liten stund, så skal du få komme inn igjen etterpå!" (det værste er at hun forstår det, eh, hvertfall at hun skal ut av rommet :P ), "nå må du gå og legge seg i sengen din", "kan du tut-tute litt så jeg kommer forbi? Takk vennen!".

Dessuten får hun alltid sove i sengen fordi jeg er bombesikker på at hun får vondt i ryggen hvis hun må ligge i vanlig hundeseng - det hadde jo jeg fått. Dessuten har hun flere doktorgrader.

Om Cita snubler, kræsjer i noe/i meg så sier jeg alltid "unnskyld!" og trøster henne til hun er "blid" igjen (hun er en labrador, hun er alltid blid, men...). I julen spilte min lillebror fotball innendørs og sparket ballen uheldigvis i Cita, og da måtte hun selvfølgelig få en godbit eller hundre som "plaster på såret".

Også må hun ha hodepute om natten... :icon_redface:

Kjenner meg faktisk igjen i ALT av dette. :lol: Eneste at min faktisk "krever" unnskyldning i form av suss om han får "vondt" av noe jeg har gjort, og å ligge under teppe/dyne er noe han alltid vil, og så fort han får sjansen, stjeler han hodeputen til samboer i sengen.

Hver gang det oppstår en situasjon han kan bli usikker f.eks, ser han alltid på meg, og bare jeg ser han tilbake inn i øynene, roer han seg, trenger en "bekreftelse" på at alt er ok. Han blunker veldig med kun det ene øyet for å sjarmere, han blir superflau om han snubler i trappen o.l, stopper og ser opp på deg, mens han logrer nervøst. Sukker HØYLYDT om han ikke får viljen sin og legger seg bom ned og nekter å se på deg på lenge, om du da prøver å snu hodet mot deg for suss eller liknende, nekter han og lukker øynene for å vri hodet rundt, vil ikke da selvom han ellers elsker dette.

Nei, når man har en slik hund, er det vel nesten umulig å ikke menneskeliggjøre hunden til en viss grad?

Skrevet

åh dette var en koslig tråd,og herlig at folk er så like meg:)

Zebra er prinsessa her i heimen, og Pysen er grevinnen! Man tuller ikke med de kongelige:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...