Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter vil ikke selge til eiere som setter krav?


Recommended Posts

Skrevet

Denne diskusjonen er på et annet forum, og jeg synes den er såpass spesiell at jeg gjerne vil vite deres synspunkt på det.Trådstarter sier også at hun ikke vil selge valp til noen av de som er inne på forumet.

Diskusjonen begynner her:

Men hvorfor vil du ikke tørre å selge til noen her inne? Er vi så dårlige hundeeiere? icon_sad.gif (neida, jeg vet det ikke var det du mente altså.) Nå er jeg uansett ikke på utkikk etter en hund til helt enda, så jeg ser ikke på kull som kommer med "valpekjøperøyne", men slik du skriver det her hadde jeg ikke blitt skremt bort iallefall. Jeg regner jo med at du vet hva du gjør med all din erfaring.

Spennende innlegg iallefall, ønsker deg masse lykke til, og gleder meg til å følge med videre :-)

TS svarer:

Det vanskligste med å være oppdretter, er å finne gode hjem til valpene. Når du sitter med en haug 7 ukers valper i fanget,da er de MINE. Jeg har fòret, vaksinert, sosialisert og involvert meg i disse små skapningene siden dag en.Deres fremtid avhenger likevel mest av hva slags hjem jeg finner. Min yngste datter sier det er et mirakel at jeg får solgt valpene mine for jeg er nesten avvisende i måten jeg snakker med interesserte valpekjøpere på.Jeg er mektig imponert over all interessen dere vier rasen,men dette har gjort at dere har veldig høye og av og til urealistike ønsker om hvordan deres neste hund skal være.Det er mye dere ikke vil akseptere! Jeg kan nevne i fleng etter å ha lest innleggene dere har hatt. Alt fra "Vil du ha en valp etter foreldre som ikke er MH testet?Hva med tannmangel? Kan valpen bære genet for gult? Jeg aksepterer ikke en hund som er samkjønnsaggressiv! Min hund skal holde seg i nærheten og ha lite jaktinstinkt" Jeg kan fortsette å nevne saker dere har tatt opp,men dere vet det sikkert selv. Resultatet er at jeg dessverre ikke kan love noe av det dere ønsker,og derfor er jeg redd dere blir skuffet, og jeg tar det veldig "personlig" hvis dere klager for mye på "barna" mine icon_smile.gif Jeg har hatt en god del skuffede kjøpere opp igjennom årene. Grunnene kan være mange, noen ganger er det problemer bare eier kan rette på, slik som å dra i båndet, ødelegge møbler, tisse inne, hyle i forbindelse med løpetid i nabolaget etc.etc.Men så er det alt det valpen kan utvikle som eier slett ikke kan gjøre noe med,her inngår alle slags arvelige sykdommer, lidelser og mentale egenskaper.Dere kan spørre enhver oppdretter om hvordan hjertet synker i brystet på en når en forstår det er en valpekjøper på tråden. "Hva er galt nå?" og hvor utrolig hyggelig det er når de bare ringer for å fortelle hvor bra alt er.Jeg har også solgt mange valper til andre oppdrettere,de har sine krav ,spesielt hvis de bor i Tyskland m.omegn hvor det forlanges utrolige og for meg lite vesentlige egenskaper forat en hund skal kunne godkjennes for avl. Jeg selger derfor ikke valper til dette landet, bare unghunder som har alle tennene og pene flekker!(Gemyttet er det ikke så farlig med) Så derfor er det min oppgave å finne hjem hvor valpen blir satt pris på til tross for og ikke bare på grunn av! Håper dere forstår litt mer om hvordan jeg får prestasjonsangst på valpenes vegne, dess mer en kjøper ønsker seg fra hunden sin.

Så får TS reaksjoner på det ho svarte:

Men tror du virkelig vi er så vanskelige som du fremstiller oss her? Vi er jo bare engasjerte og glad i å diskutere? Hvis du leser disse trådene så ser du jo at det egentlig er et ganske balansert syn her inne, og at konklusjonen i mh tråden nærmest var at for de aller fleste er det overhodet ikke noe krav, men en interessant bonus?

TS svarer igjen:

Jeg forstår ikke helt at dere IKKE forstår hva jeg mener.Jeg skriver jo at jeg er mektig imponert over all den tid dere bruker på hundene deres og på å sette dere inn i rasen. Jeg er egentlig kritisk til meg selv for jeg tror ikke valper fra meg vil innfri det dere ønsker og håper på. Selvom du setter det litt på spissen, er jeg enig i at mange her inne må regnes som ypperlige valpekjøpere, og da fortjener dere en ypperlig hund.Jeg er aldri sikker på om jeg har ypperlige valper, det er det bare tiden som kan vise, og i mellomtiden ville jeg gå rundt å være engstelig for at valpen du kjøpte har for mange "brister" som det heter på svensk.Kjøp og salg av valper krever tillit mellom de to partene som er involvert,kjøper må forvente at han får all den informasjon som er tilgjengelig, pluss at valpene har hatt det godt de ukene de har tilbrakt hos oppdretter.Selger må tro at den nye eieren vil bli fornøyd med rasevalg og egen valp,selvom den skulle utvikle uønskede egenskaper.-og jeg tror dere ser på mange ,fler enn de fleste,egenskaper som uønsket,nettopp fordi dere er mer enn middels aktive med hundene deres. Jeg krever mye av en avlshund,en som er interessert i bruksegenskaper ønsker seg dette, en som er utstillingsinteressert vil ha et vakkert eksemplar etc.etc.Jeg oppdretter familiehunder og derfor er det vanskelig å selge til spesielt interesserte.

Jeg ser også at mange av dere ikke ønsker å kjøpe valp fra "et slikt og slikt oppdrett" flott at dere har krav til oppdretter, men da må dere forstå at oppdretter også stiller krav til sine valpekjøpere.Dere er bare forbauset over at jeg synes spesielt interesserte er "vanskelige" kjøpere.Jeg synes det er innlysende.

TS får svar:

Jeg skjønner jo at du synes spesielt interesserte er "vanskelige" kjøpere, men jeg synes bare det blir feil å "nekte" folk som er genuint superglad i rasen en valp når man er landets største (og sånnsett også beste) oppdretter! I mine øyne høres det ut som du er redd for å få valpekjøpere som har nok peiling til at de påpeker sin hunds feil (og deler det med f.eks. et forum).

Vi forstår vel alle sammen at oppdrettere stiller krav til valpekjøperne sine, men i akkurat dette tilfellet føler jeg at vi er en gjeng som oppfyller de kravene jeg hadde satt til en valpekjøper hvertfall. Hundene våre blir brukt masse til alt mulig, trent masse med, får lange turer, blir sosialisert i hytt og pine, og uten å virke skikkelig kjepphøy - synes jeg vi burde oppfylle de fleste krav en oppdretter kan stille?

Vi har da alle hunder som har sine feil, og vi er alle klar over at en hver hund nesten med garanti kommer til å ende opp med en eller flere feil den/de også. Dog synes jeg det hadde blitt helt feil å lete etter en hund MED feil? Hvorfor kjøpe hund fra en oppdretter som har hatt mye hissige hunder, når dette er en egenskap man ikke vil ha? Hvorfor kjøpe en hund med enkelte sykdommer på linjene, hvis man vil unngå dem? Hvorfor kjøpe hund fra en oppdretter som er kjent for å ha late hunder hvis man vil ha en sprek en? Listen er lang, men poenget er at man nesten MÅ stille litt krav til oppdretter, valpetid, foreldredyr and so on for å få den mest ideele valpen tenker jeg da.

Hund generelt kommer vel sjeldent med garanti, og det er noe jeg tror vi alle er veldig klar over. Synes fremdeles det er litt rart at du vil ekskludere oss alle fra valpekjøp fordi vi snakker åpent om egne hunder og tankene vi har om rasen... Men selvfølgelig - det er helt opp til deg icon_smile.gif

Så svarer en som er enig med TS:

Jeg ser at flere her inne har moderert seg med "krav". Men det har vært diskusjoner her inne hvor flere har hatt så mange krav, at jeg har tenkt at det er like greit å ikke selge valp til de.

Så var det blogger og forum. Jeg følger endel med på blogger, forumet og på facebook. Og jeg ser jo at noen skriver veldig i detalj om sin hunds sykdommer, og i de periodene hunden er frisk så er den att på til for lat. Ja, jeg er glad for at jeg ikke har solgt valp til noen som gjør det. Ikke fordi at ting skal holdes hemmelig. Men som oppdretter så hadde jeg blitt oppriktig lei meg. Og da blir det på en måte ennå værre når "skuffelsen" blir detaljert beskrevet i all offentlighet hele tiden. Slik hadde ihvertfall jeg følt det !!

En annen svare dette

Og en ting til, det er stor sorg hvis man har solgt en valp og den ikke innfrir det valpekjøper har ønsket seg av hundeholdet sitt. Det er nesten så man spør seg selv hvorfor man orker å ta sjansen på nye valper når dette kan skje. Man unner jo valpekjøperen sin den optimale hund, og selv om både kjøper og oppdretter vet at ting kan skje så er det ille likevel for den som rammes og for oppdretter som på en måte da har mislykkes. Dette er neimen ikke lett, men det er faktisk mest hyggelig og positivt når man setter seg ned og summerer opp antall valper som det går godt med.

HVA mener dere om dette?

Jeg mener selv at det blir feil at man ikke skal selge til valpekjøpere som har krav fordi man er redd for å selv bli såret. Sånn er jo en del av det å selge valper, og det å kjøpe valp.

Synes det er viktig å være ærlig både med positive og negative sider.

Beklager langt innlegg, men blir spennende å se hva dere mener.

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg irriterer meg over alle de hundeeiere og oppdrettere som ikke tør å offentliggjøre at de har noen svake punkter med sin hund/sitt oppdrett. De som kun skriver positivt ser jeg på som upålitelige o

For min del er det vel heller litt motsatt; jeg selger ikke valper til folk som ikke har krav til hva de ønsker av sin hund - og dermed har vi selvsagt visse krav til kjøperene også

Yeah, right! En oppdretter som ønsker at valpekjøperne har munnkurv, uansett grunn, er ikke en oppdretter jeg er interessert i å handle hos! Jeg mener at jeg har et meget realistisk forhold til hund,

Skrevet

Jeg synes det virker som TS her er litt redd for å ikke holde mål. At det skal oppdages at hundene h*n produserer ikke er så bra som h*n ønsker å gi inntrykk av at de er. Hvis ikke kan det vel ikke være noe problem å selge valper til de som er over gjennomsnittet interessert i rasen?

Skrevet

Tja, hun skriver jo at hun ønsker å selge gode familiehunder, da har hun nok ikke fokus på bruks/utstilling selv om det kanskje er fine hunder? Sjansen er jo da større for en skuffa valpekjøper om valpekjøper har mye større forventninger til valpen enn oppdretter selv har.

Skrevet

Sjansen er jo da større for en skuffa valpekjøper om valpekjøper har mye større forventninger til valpen enn oppdretter selv har.

Næh, om de har undersøkt så mye som oppdretter her sier, så kjenner de linjene og vet hva de står for. Jeg er enig med Line jeg, det er oppdretter som er redd for at det hun skjuler skal komme frem.

Skrevet

Ehh, noen av kravene skjønner jeg jo, jeg hadde heller aldri solgt til noen som vil ha en perfekt hund som aldrig gjør noe galt og altid luffer i hælene på eier. Men og spørre om MH eller om valpens foreldre har det fysiske i orden, det må jo være lov? Viss ikke lurer jeg jo på vilken avl denne oppdretteren driver med.. Dette virker for meg som en litt useriøs oppdretter og jeg ville aldrig så mye som vurdert og kjøpt valp herfra, vertfall ikke basert på det jeg leser her.

  • Like 1
Skrevet

Rase er vell ikke så veldig relevant når det tom er snakk om fysiske feil og mangler..

Synes faktisk ikke rasen er så veldig viktig her. Mer om innstilling til valpekjøpere av oppdrettere

Jeg spurte bare.. Lurte litt pga. denne kommentaren "når man er landets største (og sånnsett også beste) oppdretter!". Ikke det at jeg vil vite hvem(oppdretter) det er.

Ok, da sier vi det er dalmis! :)

Skrevet

Tja. Akkurat som det er forholdsvis fritt for valpekjøpere å velge oppdrettere, så er det fritt for oppdrettere å velge valpekjøpere.

Jeg veit ikke helt hva jeg syns jeg, for å være helt ærlig. Jeg ville kanskje vært skeptisk til å selge valp til en som meg, som stort sett bare babler om hundens negative sider, og ikke så ofte om de positive. Men jeg advarte oppdretteren min da, hun var veldig klar over hvem hun solgte valp til.. hehe :P Samtidig så veit jeg at det er mye hemmelighetskremmeri i hundemiljøet, hvilket jeg er langt mer skeptisk til enn når oppdrettere faktisk er åpne om feil og mangler på sine kull, for det har alle oppdrettere som har hatt mer enn et par kull. Sleng på en dæsj med uvitenhet hos valpekjøpere (som å forvente at alle hunder går overens med alle hunder f.eks :P ) i blandet skyhøye krav til valper (valper tisser og bæsjer inne, og de tygger på møbler.. Sånn er det bare), så er det kanskje ikke bare et pluss at folk "kan mer" enn de gjorde før - og jeg skriver kan mer i gåseøyne fordi at det at folk veit at en hund kan gå en MH, ikke nødvendigvis betyr at de veit hva en MH er, og hvordan man skal tolke den (selv om de aller fleste har fått med seg at det er lurt at en hund er skuddfast, så er det faktisk et par momenter til i en MH som er minst like interessante). Hiv på en håndfull hysteri for sykdommer (som i type "broren til tanta til bestefaren hadde en sønn som hadde HD"), så er det kanskje ikke noe pluss å selge valper til aktive forumdeltakere.

Jeg tror jeg ender opp med å holde med oppdretteren jeg, faktisk. Valpekjøpere er hovedgrunnen til at jeg fortsatt stritter i mot det å være oppdretter :P

Skrevet

Tja. Akkurat som det er forholdsvis fritt for valpekjøpere å velge oppdrettere, så er det fritt for oppdrettere å velge valpekjøpere.

Jeg veit ikke helt hva jeg syns jeg, for å være helt ærlig. Jeg ville kanskje vært skeptisk til å selge valp til en som meg, som stort sett bare babler om hundens negative sider, og ikke så ofte om de positive. Men jeg advarte oppdretteren min da, hun var veldig klar over hvem hun solgte valp til.. hehe :P Samtidig så veit jeg at det er mye hemmelighetskremmeri i hundemiljøet, hvilket jeg er langt mer skeptisk til enn når oppdrettere faktisk er åpne om feil og mangler på sine kull, for det har alle oppdrettere som har hatt mer enn et par kull. Sleng på en dæsj med uvitenhet hos valpekjøpere (som å forvente at alle hunder går overens med alle hunder f.eks :P ) i blandet skyhøye krav til valper (valper tisser og bæsjer inne, og de tygger på møbler.. Sånn er det bare), så er det kanskje ikke bare et pluss at folk "kan mer" enn de gjorde før - og jeg skriver kan mer i gåseøyne fordi at det at folk veit at en hund kan gå en MH, ikke nødvendigvis betyr at de veit hva en MH er, og hvordan man skal tolke den (selv om de aller fleste har fått med seg at det er lurt at en hund er skuddfast, så er det faktisk et par momenter til i en MH som er minst like interessante). Hiv på en håndfull hysteri for sykdommer (som i type "broren til tanta til bestefaren hadde en sønn som hadde HD"), så er det kanskje ikke noe pluss å selge valper til aktive forumdeltakere.

Jeg tror jeg ender opp med å holde med oppdretteren jeg, faktisk. Valpekjøpere er hovedgrunnen til at jeg fortsatt stritter i mot det å være oppdretter :P

Du sa vel i grunnen akkurat det jeg tenkte da jeg leste første innlegget også - og som jeg faktisk også har tenkt tidligere. Jeg ville aldri hatt mage til å selge valp til slike ivrige forumdeltakere som "vet og kan alt". Ikke fordi jeg har noe å skjule, men fordi jeg er redd for at slike "kunnskapsrike" valpekjøpere ikke har et helt realistisk syn på hva det faktisk er de kjøper.

  • Like 3
Skrevet

*ler* Må slenge med på 2ne og Siri her...

Skjønner dama godt jeg. Kjent mentalstatus og helsestatus er jo en selvfølge innen visse raser synes jeg, men det virker som mange har et litt urealistisk bilde på hva en oppdretter kan garantere.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror jeg skjønner både oppdretter og valpekjøpernes sider av saken ;)

Folk vet generelt for LITE om hunden de kjøper - det ser jeg stadig vekk på kurs; når man blir oppgitt over at en BC faktisk gjeter, at en fuglehund er opptatt av duene i parken, at en beagle går spor i sin egen verden osv. da har man bommet stygt med valg av rase - etter min mening...

Samtidig; når man selger og promoterer en brukshundrase, så bør man forvente av oppdretter at hunden faktisk har gjort noe mer enn 1.UK på utstilling :P

Synes en kar i hestemiljøet sa det bra; "Drit avler drit!" Man forventer aldri å få en topphest av middelmådige foreldre, og det samme gjelder vel hund også...

Skrevet

Jeg tror jeg skjønner både oppdretter og valpekjøpernes sider av saken ;)

Folk vet generelt for LITE om hunden de kjøper - det ser jeg stadig vekk på kurs; når man blir oppgitt over at en BC faktisk gjeter, at en fuglehund er opptatt av duene i parken, at en beagle går spor i sin egen verden osv. da har man bommet stygt med valg av rase - etter min mening...

Samtidig; når man selger og promoterer en brukshundrase, så bør man forvente av oppdretter at hunden faktisk har gjort noe mer enn 1.UK på utstilling :P

Synes en kar i hestemiljøet sa det bra; "Drit avler drit!" Man forventer aldri å få en topphest av middelmådige foreldre, og det samme gjelder vel hund også...

Men her virka det jo som det ikke var lov til og stille spm..? Ikke i det hele tatt liksom.. Og da blir det bare useriøst for meg iallefall. Som valpekjøper bør man jo få lov til og gjøre seg opp en slags mening om hva man kjøper. Og det at man har en mening, eller en foventning, betyr jo ikke at man er urealistisk og tror man får en perfekt feilfri hund!?

Jeg har absolutt et realistisk bilde på hunder, og er aldeles ingen bedreviter, men selvfølgelig vil jeg vite mest mulig om hvor/hva valpen kommer fra.

Skrevet

Hm, syns det var litt interessant jeg, for jeg har jo selv kjøpt hunder av to oppdrettere som er på sonen.

Men jeg skjønner oppdretteren i grunnen, har man valper og man antar at det ikke er de riktige linjene til å bli nrhhunder, elitehunder i lp/ag, utstillingsstjerner osv. Så er det jo unektelig litt dumt å selge hund fra de linjene til noen som har slike ambisjoner.

Skrevet

Hm, syns det var litt interessant jeg, for jeg har jo selv kjøpt hunder av to oppdrettere som er på sonen.

Men jeg skjønner oppdretteren i grunnen, har man valper og man antar at det ikke er de riktige linjene til å bli nrhhunder, elitehunder i lp/ag, utstillingsstjerner osv. Så er det jo unektelig litt dumt å selge hund fra de linjene til noen som har slike ambisjoner.

Det er jeg helt enig i, men da snakker vi mer om og være ærlig, ha en dialog og innse sine 'feil'(kom ikke på bedre ord). Det jeg får ut av det denne oppdretteren øverst her er at hun ikke vil opplyse om noen ting, og at alle som stiller spm/har krav av noe som helst slag, skal man ikke selge til, nei, man skal ikke snakke med dem en gang, bare være kald og avvise..

Skrevet

Jeg forstår ikke helt at dere IKKE forstår hva jeg mener. Jeg skriver jo at jeg er mektig imponert over all den tid dere bruker på hundene deres og på å sette dere inn i rasen. Jeg er egentlig kritisk til meg selv for jeg tror ikke valper fra meg vil innfri det dere ønsker og håper på. Selvom du setter det litt på spissen, er jeg enig i at mange her inne må regnes som ypperlige valpekjøpere, og da fortjener dere en ypperlig hund. Jeg er aldri sikker på om jeg har ypperlige valper, det er det bare tiden som kan vise, og i mellomtiden ville jeg gå rundt å være engstelig for at valpen du kjøpte har for mange "brister" som det heter på svensk. Kjøp og salg av valper krever tillit mellom de to partene som er involvert,kjøper må forvente at han får all den informasjon som er tilgjengelig, pluss at valpene har hatt det godt de ukene de har tilbrakt hos oppdretter. Selger må tro at den nye eieren vil bli fornøyd med rasevalg og egen valp,selvom den skulle utvikle uønskede egenskaper.-og jeg tror dere ser på mange ,fler enn de fleste,egenskaper som uønsket,nettopp fordi dere er mer enn middels aktive med hundene deres. Jeg krever mye av en avlshund,en som er interessert i bruksegenskaper ønsker seg dette, en som er utstillingsinteressert vil ha et vakkert eksemplar etc.etc. Jeg oppdretter familiehunder og derfor er det vanskelig å selge til spesielt interesserte.

Jeg ser også at mange av dere ikke ønsker å kjøpe valp fra "et slikt og slikt oppdrett" flott at dere har krav til oppdretter, men da må dere forstå at oppdretter også stiller krav til sine valpekjøpere. Dere er bare forbauset over at jeg synes spesielt interesserte er "vanskelige" kjøpere. Jeg synes det er innlysende.

Ikke bare er det innlysende. Det er smart og tøft.

(Og, bemerk, denne oppdretteren avler "familiehunder" - hvilket innebærer at h*n, som alle andre fornuftige oppdrettere, har fokus på temperament og helse, og ikke kan garantere hvordan valpen blir som voksen, hverken eksteriørt eller mentalt. Man får ikke en norgesmester i lydighet uansett hva foreldredyra heter eller hvilke titler de har, uansett hvor godt valpen har hatt det hos oppdretter, dersom eieren ikke vet hva h*n driver med... eller, gud forby, ikke har "kjemi" med hunden sin...

Jeg skjønner jo at du synes spesielt interesserte er "vanskelige" kjøpere, men jeg synes bare det blir feil å "nekte" folk som er genuint superglad i rasen en valp når man er landets største (og sånnsett også beste) oppdretter! I mine øyne høres det ut som du er redd for å få valpekjøpere som har nok peiling til at de påpeker sin hunds feil (og deler det med f.eks. et forum).

Vi forstår vel alle sammen at oppdrettere stiller krav til valpekjøperne sine, men i akkurat dette tilfellet føler jeg at vi er en gjeng som oppfyller de kravene jeg hadde satt til en valpekjøper hvertfall. Hundene våre blir brukt masse til alt mulig, trent masse med, får lange turer, blir sosialisert i hytt og pine, og uten å virke skikkelig kjepphøy - synes jeg vi burde oppfylle de fleste krav en oppdretter kan stille?

Når jeg ser slike svar som dette, så er spontanreaksjonen; "så sett i gang ditt eget oppdrett" - lag dine egne valper og selg dem til folk som er som deg selv. Hvor vanskelig kan det være?

Jeg mener selv at det blir feil at man ikke skal selge til valpekjøpere som har krav fordi man er redd for å selv bli såret. Sånn er jo en del av det å selge valper, og det å kjøpe valp.

Synes det er viktig å være ærlig både med positive og negative sider.

Beklager langt innlegg, men blir spennende å se hva dere mener.

Denne oppdretteren er ikke redd for å bli såret - h*n beskriver frykten for at valpen skal havne på omplasseringskarusellen, bli "underkjent" og uelsket i sitt nye hjem.

  • Like 3
Skrevet

Det er jeg helt enig i, men da snakker vi mer om og være ærlig, ha en dialog og innse sine 'feil'(kom ikke på bedre ord). Det jeg får ut av det denne oppdretteren øverst her er at hun ikke vil opplyse om noen ting, og at alle som stiller spm/har krav av noe som helst slag, skal man ikke selge til, nei, man skal ikke snakke med dem en gang, bare være kald og avvise..

Da leser og tolker vi det som ble skrevet forskjellig. Jeg tolker det om at oppdretter ikke vil selge til folk som har et bestemt intrykk av at hunden MÅ være sånn og sånn for de skal ville ha den, utover det man kan se fra linjer og foreldredyr. Og ikke tar høyde for valpens individuelle utvikling.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan bare tippe hvilket forum det er fra, men hvis det er canis-forumet så har jeg observert at det renner over av tråder som gjenspeiler at mange har urealistiske krav og formeninger til hva som er en valp/hund (av ulike grunner). Da tenker jeg på de utallige trådene som "HJELP valpen tisser inne etter to uker i hus" og "Valpen på 8 uker er aggressiv fordi den valpebiter eller får valperaptusser" eller andre merkelige krav på tvers av naturen hos en valp, og dette mener jeg burde være en mye større bekymring hos en oppdretter framfor å få noen som faktisk er engasjert i hundehold og innehar god erfaring.

Hvis jeg som oppdretter drev med hobbyhunder, så forstår jeg at hvis jeg hadde fått en norgesmester ganger 4 som ønsket valp til å bruke i lydighetsringen, så hadde jeg ærlig sagt at dette er kanskje feil plass å lete etter en hund som lever opp til forventingene.

Ellers så kan jeg også legge i godviljen og forstå at det må være hardt å leve opp til umulige forventinger om at man liksom skal produsere 100% friske dyr til enhver tid, noe som er umulig å leve opp til. At man som oppdretter gjør sitt aller beste med hensyn til et sunt oppdrett og tilstreber å tilføre rasen sin gode eksemplarer er noe jeg forventer, og ellers at man har en imøtekommende oppdretter som faktisk bryr seg om skapningene de setter til verden. Utover det så kan man da ikke kreve perfekte hunder. Det blir umulig å imøtekomme - både som familiehunder og konkurranseelite.

  • Like 2
Skrevet

Jeg irriterer meg over alle de hundeeiere og oppdrettere som ikke tør å offentliggjøre at de har noen svake punkter med sin hund/sitt oppdrett. De som kun skriver positivt ser jeg på som upålitelige og useriøse, da jeg VET at alle hunder har noen svakheter. Jeg vil vite HVILKE svakheter hundene har, slik at jeg kan forutsi på best mulig måte hva jeg antagelig må jobbe med eller ta hensyn til, og om jeg er villig til det.

Problemet er at noen får sjokk når man innrømmer en "feil" ved en hund og overdriver og sprer rykter.

Alt i alt synes jeg det er synd at en oppdretter ikke er klar over at det hun avler ikke alltid vil være som ønsket. Hvis oppdretteren hadde gitt flere opplysninger om hva som faktisk ER svakhetene, hadde hun neppe fått så veldig mange misfornøyde valpekjøpere. Å si at man avler familiehunder holder ikke!

  • Like 5
Skrevet

Veldig interessant!

Jeg tror forum bidrar med kjempemye positiv informasjon, men det kan også bikke andre veien.

Feks tviler jeg ikke på at det finnes folk som tror det å kjøpe en hund av en 'god rase' nesten bør garantere at man kommer til topps i en og annen hundesport. Så hvis det ikke skjer må det jo være noe feil med individet :aww:

Og hvem vil vel selge til folk som kan komme til å ikke bli fornøyd med / ikke sette nok pris på valpen?

Men selvfølgelig kan oppdretter ha ting å skjule også, men det trenger ikke være eneste grunn for å ta et slikt standpunkt. :)

Skrevet

Jeg tolker det ikke som om oppdr. her er ute på å skjule noe som helst, men heller har fått prestasjonsangst ved å lese diverse blogger og foruminnlegg. Bare her på sonen har vi jo hatt side opp og side ned fra skuffede valpekjøpere, som legger ut i detalj om alle feilene på dyret sitt, og hvor oppdr. har vært lett å finne frem til. Selv ville jeg blitt fly forbannet hvis noen av mine kjøpere gjorde sånt, uten å ha kommet til meg med problemene. Det er mange unge, uerfarne valpekjøpere -helst jenter-? som har et urealistisk syn på hundeholdet. Når så forventningene ikke innfris, er det å grine på et forum og henge ut oppdretter.

Jeg er selv forsiktig med å selge til folk som skal gjøre "alt" med hunden. Som regel er det jeg som blir skuffet, fordi kjøperne ikke innfrir.

Skrevet

Jeg har ikke inntrykk av at oppdretter prøver å skjule noe, heller tvert imot, oppdretter er åpen, og begrunner valg av avlsdyr, og forteller om sykdommer som har forekommet hos søsken, og hva far til kullet tidligere har produsert. Jeg ser begge sider av saken, og jeg synes jo ikke man skal utelukke valpekjøpere med krav (for hvis de er interessert i dette kullet betyr det jo at de har tatt en vurdering av om det kan passe?), men jeg skjønner jo og at oppdretter er redd for å ikke strekke til når det kommer til valpekjøpere som har høye ambisjoner, og kanskje sånn sett kanskje burde sett litt på andre raser istedenfor.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...