Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter vil ikke selge til eiere som setter krav?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Denne diskusjonen er på et annet forum, og jeg synes den er såpass spesiell at jeg gjerne vil vite deres synspunkt på det.Trådstarter sier også at hun ikke vil selge valp til noen av de som er inne på forumet.

Diskusjonen begynner her:

Men hvorfor vil du ikke tørre å selge til noen her inne? Er vi så dårlige hundeeiere? icon_sad.gif (neida, jeg vet det ikke var det du mente altså.) Nå er jeg uansett ikke på utkikk etter en hund til helt enda, så jeg ser ikke på kull som kommer med "valpekjøperøyne", men slik du skriver det her hadde jeg ikke blitt skremt bort iallefall. Jeg regner jo med at du vet hva du gjør med all din erfaring.

Spennende innlegg iallefall, ønsker deg masse lykke til, og gleder meg til å følge med videre :-)

TS svarer:

Det vanskligste med å være oppdretter, er å finne gode hjem til valpene. Når du sitter med en haug 7 ukers valper i fanget,da er de MINE. Jeg har fòret, vaksinert, sosialisert og involvert meg i disse små skapningene siden dag en.Deres fremtid avhenger likevel mest av hva slags hjem jeg finner. Min yngste datter sier det er et mirakel at jeg får solgt valpene mine for jeg er nesten avvisende i måten jeg snakker med interesserte valpekjøpere på.Jeg er mektig imponert over all interessen dere vier rasen,men dette har gjort at dere har veldig høye og av og til urealistike ønsker om hvordan deres neste hund skal være.Det er mye dere ikke vil akseptere! Jeg kan nevne i fleng etter å ha lest innleggene dere har hatt. Alt fra "Vil du ha en valp etter foreldre som ikke er MH testet?Hva med tannmangel? Kan valpen bære genet for gult? Jeg aksepterer ikke en hund som er samkjønnsaggressiv! Min hund skal holde seg i nærheten og ha lite jaktinstinkt" Jeg kan fortsette å nevne saker dere har tatt opp,men dere vet det sikkert selv. Resultatet er at jeg dessverre ikke kan love noe av det dere ønsker,og derfor er jeg redd dere blir skuffet, og jeg tar det veldig "personlig" hvis dere klager for mye på "barna" mine icon_smile.gif Jeg har hatt en god del skuffede kjøpere opp igjennom årene. Grunnene kan være mange, noen ganger er det problemer bare eier kan rette på, slik som å dra i båndet, ødelegge møbler, tisse inne, hyle i forbindelse med løpetid i nabolaget etc.etc.Men så er det alt det valpen kan utvikle som eier slett ikke kan gjøre noe med,her inngår alle slags arvelige sykdommer, lidelser og mentale egenskaper.Dere kan spørre enhver oppdretter om hvordan hjertet synker i brystet på en når en forstår det er en valpekjøper på tråden. "Hva er galt nå?" og hvor utrolig hyggelig det er når de bare ringer for å fortelle hvor bra alt er.Jeg har også solgt mange valper til andre oppdrettere,de har sine krav ,spesielt hvis de bor i Tyskland m.omegn hvor det forlanges utrolige og for meg lite vesentlige egenskaper forat en hund skal kunne godkjennes for avl. Jeg selger derfor ikke valper til dette landet, bare unghunder som har alle tennene og pene flekker!(Gemyttet er det ikke så farlig med) Så derfor er det min oppgave å finne hjem hvor valpen blir satt pris på til tross for og ikke bare på grunn av! Håper dere forstår litt mer om hvordan jeg får prestasjonsangst på valpenes vegne, dess mer en kjøper ønsker seg fra hunden sin.

Så får TS reaksjoner på det ho svarte:

Men tror du virkelig vi er så vanskelige som du fremstiller oss her? Vi er jo bare engasjerte og glad i å diskutere? Hvis du leser disse trådene så ser du jo at det egentlig er et ganske balansert syn her inne, og at konklusjonen i mh tråden nærmest var at for de aller fleste er det overhodet ikke noe krav, men en interessant bonus?

TS svarer igjen:

Jeg forstår ikke helt at dere IKKE forstår hva jeg mener.Jeg skriver jo at jeg er mektig imponert over all den tid dere bruker på hundene deres og på å sette dere inn i rasen. Jeg er egentlig kritisk til meg selv for jeg tror ikke valper fra meg vil innfri det dere ønsker og håper på. Selvom du setter det litt på spissen, er jeg enig i at mange her inne må regnes som ypperlige valpekjøpere, og da fortjener dere en ypperlig hund.Jeg er aldri sikker på om jeg har ypperlige valper, det er det bare tiden som kan vise, og i mellomtiden ville jeg gå rundt å være engstelig for at valpen du kjøpte har for mange "brister" som det heter på svensk.Kjøp og salg av valper krever tillit mellom de to partene som er involvert,kjøper må forvente at han får all den informasjon som er tilgjengelig, pluss at valpene har hatt det godt de ukene de har tilbrakt hos oppdretter.Selger må tro at den nye eieren vil bli fornøyd med rasevalg og egen valp,selvom den skulle utvikle uønskede egenskaper.-og jeg tror dere ser på mange ,fler enn de fleste,egenskaper som uønsket,nettopp fordi dere er mer enn middels aktive med hundene deres. Jeg krever mye av en avlshund,en som er interessert i bruksegenskaper ønsker seg dette, en som er utstillingsinteressert vil ha et vakkert eksemplar etc.etc.Jeg oppdretter familiehunder og derfor er det vanskelig å selge til spesielt interesserte.

Jeg ser også at mange av dere ikke ønsker å kjøpe valp fra "et slikt og slikt oppdrett" flott at dere har krav til oppdretter, men da må dere forstå at oppdretter også stiller krav til sine valpekjøpere.Dere er bare forbauset over at jeg synes spesielt interesserte er "vanskelige" kjøpere.Jeg synes det er innlysende.

TS får svar:

Jeg skjønner jo at du synes spesielt interesserte er "vanskelige" kjøpere, men jeg synes bare det blir feil å "nekte" folk som er genuint superglad i rasen en valp når man er landets største (og sånnsett også beste) oppdretter! I mine øyne høres det ut som du er redd for å få valpekjøpere som har nok peiling til at de påpeker sin hunds feil (og deler det med f.eks. et forum).

Vi forstår vel alle sammen at oppdrettere stiller krav til valpekjøperne sine, men i akkurat dette tilfellet føler jeg at vi er en gjeng som oppfyller de kravene jeg hadde satt til en valpekjøper hvertfall. Hundene våre blir brukt masse til alt mulig, trent masse med, får lange turer, blir sosialisert i hytt og pine, og uten å virke skikkelig kjepphøy - synes jeg vi burde oppfylle de fleste krav en oppdretter kan stille?

Vi har da alle hunder som har sine feil, og vi er alle klar over at en hver hund nesten med garanti kommer til å ende opp med en eller flere feil den/de også. Dog synes jeg det hadde blitt helt feil å lete etter en hund MED feil? Hvorfor kjøpe hund fra en oppdretter som har hatt mye hissige hunder, når dette er en egenskap man ikke vil ha? Hvorfor kjøpe en hund med enkelte sykdommer på linjene, hvis man vil unngå dem? Hvorfor kjøpe hund fra en oppdretter som er kjent for å ha late hunder hvis man vil ha en sprek en? Listen er lang, men poenget er at man nesten MÅ stille litt krav til oppdretter, valpetid, foreldredyr and so on for å få den mest ideele valpen tenker jeg da.

Hund generelt kommer vel sjeldent med garanti, og det er noe jeg tror vi alle er veldig klar over. Synes fremdeles det er litt rart at du vil ekskludere oss alle fra valpekjøp fordi vi snakker åpent om egne hunder og tankene vi har om rasen... Men selvfølgelig - det er helt opp til deg icon_smile.gif

Så svarer en som er enig med TS:

Jeg ser at flere her inne har moderert seg med "krav". Men det har vært diskusjoner her inne hvor flere har hatt så mange krav, at jeg har tenkt at det er like greit å ikke selge valp til de.

Så var det blogger og forum. Jeg følger endel med på blogger, forumet og på facebook. Og jeg ser jo at noen skriver veldig i detalj om sin hunds sykdommer, og i de periodene hunden er frisk så er den att på til for lat. Ja, jeg er glad for at jeg ikke har solgt valp til noen som gjør det. Ikke fordi at ting skal holdes hemmelig. Men som oppdretter så hadde jeg blitt oppriktig lei meg. Og da blir det på en måte ennå værre når "skuffelsen" blir detaljert beskrevet i all offentlighet hele tiden. Slik hadde ihvertfall jeg følt det !!

En annen svare dette

Og en ting til, det er stor sorg hvis man har solgt en valp og den ikke innfrir det valpekjøper har ønsket seg av hundeholdet sitt. Det er nesten så man spør seg selv hvorfor man orker å ta sjansen på nye valper når dette kan skje. Man unner jo valpekjøperen sin den optimale hund, og selv om både kjøper og oppdretter vet at ting kan skje så er det ille likevel for den som rammes og for oppdretter som på en måte da har mislykkes. Dette er neimen ikke lett, men det er faktisk mest hyggelig og positivt når man setter seg ned og summerer opp antall valper som det går godt med.

HVA mener dere om dette?

Jeg mener selv at det blir feil at man ikke skal selge til valpekjøpere som har krav fordi man er redd for å selv bli såret. Sånn er jo en del av det å selge valper, og det å kjøpe valp.

Synes det er viktig å være ærlig både med positive og negative sider.

Beklager langt innlegg, men blir spennende å se hva dere mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg irriterer meg over alle de hundeeiere og oppdrettere som ikke tør å offentliggjøre at de har noen svake punkter med sin hund/sitt oppdrett. De som kun skriver positivt ser jeg på som upålitelige o

For min del er det vel heller litt motsatt; jeg selger ikke valper til folk som ikke har krav til hva de ønsker av sin hund - og dermed har vi selvsagt visse krav til kjøperene også

Yeah, right! En oppdretter som ønsker at valpekjøperne har munnkurv, uansett grunn, er ikke en oppdretter jeg er interessert i å handle hos! Jeg mener at jeg har et meget realistisk forhold til hund,

Tja, hun skriver jo at hun ønsker å selge gode familiehunder, da har hun nok ikke fokus på bruks/utstilling selv om det kanskje er fine hunder? Sjansen er jo da større for en skuffa valpekjøper om valpekjøper har mye større forventninger til valpen enn oppdretter selv har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjansen er jo da større for en skuffa valpekjøper om valpekjøper har mye større forventninger til valpen enn oppdretter selv har.

Næh, om de har undersøkt så mye som oppdretter her sier, så kjenner de linjene og vet hva de står for. Jeg er enig med Line jeg, det er oppdretter som er redd for at det hun skjuler skal komme frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, noen av kravene skjønner jeg jo, jeg hadde heller aldri solgt til noen som vil ha en perfekt hund som aldrig gjør noe galt og altid luffer i hælene på eier. Men og spørre om MH eller om valpens foreldre har det fysiske i orden, det må jo være lov? Viss ikke lurer jeg jo på vilken avl denne oppdretteren driver med.. Dette virker for meg som en litt useriøs oppdretter og jeg ville aldrig så mye som vurdert og kjøpt valp herfra, vertfall ikke basert på det jeg leser her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rase er vell ikke så veldig relevant når det tom er snakk om fysiske feil og mangler..

Synes faktisk ikke rasen er så veldig viktig her. Mer om innstilling til valpekjøpere av oppdrettere

Jeg spurte bare.. Lurte litt pga. denne kommentaren "når man er landets største (og sånnsett også beste) oppdretter!". Ikke det at jeg vil vite hvem(oppdretter) det er.

Ok, da sier vi det er dalmis! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Akkurat som det er forholdsvis fritt for valpekjøpere å velge oppdrettere, så er det fritt for oppdrettere å velge valpekjøpere.

Jeg veit ikke helt hva jeg syns jeg, for å være helt ærlig. Jeg ville kanskje vært skeptisk til å selge valp til en som meg, som stort sett bare babler om hundens negative sider, og ikke så ofte om de positive. Men jeg advarte oppdretteren min da, hun var veldig klar over hvem hun solgte valp til.. hehe :P Samtidig så veit jeg at det er mye hemmelighetskremmeri i hundemiljøet, hvilket jeg er langt mer skeptisk til enn når oppdrettere faktisk er åpne om feil og mangler på sine kull, for det har alle oppdrettere som har hatt mer enn et par kull. Sleng på en dæsj med uvitenhet hos valpekjøpere (som å forvente at alle hunder går overens med alle hunder f.eks :P ) i blandet skyhøye krav til valper (valper tisser og bæsjer inne, og de tygger på møbler.. Sånn er det bare), så er det kanskje ikke bare et pluss at folk "kan mer" enn de gjorde før - og jeg skriver kan mer i gåseøyne fordi at det at folk veit at en hund kan gå en MH, ikke nødvendigvis betyr at de veit hva en MH er, og hvordan man skal tolke den (selv om de aller fleste har fått med seg at det er lurt at en hund er skuddfast, så er det faktisk et par momenter til i en MH som er minst like interessante). Hiv på en håndfull hysteri for sykdommer (som i type "broren til tanta til bestefaren hadde en sønn som hadde HD"), så er det kanskje ikke noe pluss å selge valper til aktive forumdeltakere.

Jeg tror jeg ender opp med å holde med oppdretteren jeg, faktisk. Valpekjøpere er hovedgrunnen til at jeg fortsatt stritter i mot det å være oppdretter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Akkurat som det er forholdsvis fritt for valpekjøpere å velge oppdrettere, så er det fritt for oppdrettere å velge valpekjøpere.

Jeg veit ikke helt hva jeg syns jeg, for å være helt ærlig. Jeg ville kanskje vært skeptisk til å selge valp til en som meg, som stort sett bare babler om hundens negative sider, og ikke så ofte om de positive. Men jeg advarte oppdretteren min da, hun var veldig klar over hvem hun solgte valp til.. hehe :P Samtidig så veit jeg at det er mye hemmelighetskremmeri i hundemiljøet, hvilket jeg er langt mer skeptisk til enn når oppdrettere faktisk er åpne om feil og mangler på sine kull, for det har alle oppdrettere som har hatt mer enn et par kull. Sleng på en dæsj med uvitenhet hos valpekjøpere (som å forvente at alle hunder går overens med alle hunder f.eks :P ) i blandet skyhøye krav til valper (valper tisser og bæsjer inne, og de tygger på møbler.. Sånn er det bare), så er det kanskje ikke bare et pluss at folk "kan mer" enn de gjorde før - og jeg skriver kan mer i gåseøyne fordi at det at folk veit at en hund kan gå en MH, ikke nødvendigvis betyr at de veit hva en MH er, og hvordan man skal tolke den (selv om de aller fleste har fått med seg at det er lurt at en hund er skuddfast, så er det faktisk et par momenter til i en MH som er minst like interessante). Hiv på en håndfull hysteri for sykdommer (som i type "broren til tanta til bestefaren hadde en sønn som hadde HD"), så er det kanskje ikke noe pluss å selge valper til aktive forumdeltakere.

Jeg tror jeg ender opp med å holde med oppdretteren jeg, faktisk. Valpekjøpere er hovedgrunnen til at jeg fortsatt stritter i mot det å være oppdretter :P

Du sa vel i grunnen akkurat det jeg tenkte da jeg leste første innlegget også - og som jeg faktisk også har tenkt tidligere. Jeg ville aldri hatt mage til å selge valp til slike ivrige forumdeltakere som "vet og kan alt". Ikke fordi jeg har noe å skjule, men fordi jeg er redd for at slike "kunnskapsrike" valpekjøpere ikke har et helt realistisk syn på hva det faktisk er de kjøper.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Må slenge med på 2ne og Siri her...

Skjønner dama godt jeg. Kjent mentalstatus og helsestatus er jo en selvfølge innen visse raser synes jeg, men det virker som mange har et litt urealistisk bilde på hva en oppdretter kan garantere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skjønner både oppdretter og valpekjøpernes sider av saken ;)

Folk vet generelt for LITE om hunden de kjøper - det ser jeg stadig vekk på kurs; når man blir oppgitt over at en BC faktisk gjeter, at en fuglehund er opptatt av duene i parken, at en beagle går spor i sin egen verden osv. da har man bommet stygt med valg av rase - etter min mening...

Samtidig; når man selger og promoterer en brukshundrase, så bør man forvente av oppdretter at hunden faktisk har gjort noe mer enn 1.UK på utstilling :P

Synes en kar i hestemiljøet sa det bra; "Drit avler drit!" Man forventer aldri å få en topphest av middelmådige foreldre, og det samme gjelder vel hund også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skjønner både oppdretter og valpekjøpernes sider av saken ;)

Folk vet generelt for LITE om hunden de kjøper - det ser jeg stadig vekk på kurs; når man blir oppgitt over at en BC faktisk gjeter, at en fuglehund er opptatt av duene i parken, at en beagle går spor i sin egen verden osv. da har man bommet stygt med valg av rase - etter min mening...

Samtidig; når man selger og promoterer en brukshundrase, så bør man forvente av oppdretter at hunden faktisk har gjort noe mer enn 1.UK på utstilling :P

Synes en kar i hestemiljøet sa det bra; "Drit avler drit!" Man forventer aldri å få en topphest av middelmådige foreldre, og det samme gjelder vel hund også...

Men her virka det jo som det ikke var lov til og stille spm..? Ikke i det hele tatt liksom.. Og da blir det bare useriøst for meg iallefall. Som valpekjøper bør man jo få lov til og gjøre seg opp en slags mening om hva man kjøper. Og det at man har en mening, eller en foventning, betyr jo ikke at man er urealistisk og tror man får en perfekt feilfri hund!?

Jeg har absolutt et realistisk bilde på hunder, og er aldeles ingen bedreviter, men selvfølgelig vil jeg vite mest mulig om hvor/hva valpen kommer fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, syns det var litt interessant jeg, for jeg har jo selv kjøpt hunder av to oppdrettere som er på sonen.

Men jeg skjønner oppdretteren i grunnen, har man valper og man antar at det ikke er de riktige linjene til å bli nrhhunder, elitehunder i lp/ag, utstillingsstjerner osv. Så er det jo unektelig litt dumt å selge hund fra de linjene til noen som har slike ambisjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, syns det var litt interessant jeg, for jeg har jo selv kjøpt hunder av to oppdrettere som er på sonen.

Men jeg skjønner oppdretteren i grunnen, har man valper og man antar at det ikke er de riktige linjene til å bli nrhhunder, elitehunder i lp/ag, utstillingsstjerner osv. Så er det jo unektelig litt dumt å selge hund fra de linjene til noen som har slike ambisjoner.

Det er jeg helt enig i, men da snakker vi mer om og være ærlig, ha en dialog og innse sine 'feil'(kom ikke på bedre ord). Det jeg får ut av det denne oppdretteren øverst her er at hun ikke vil opplyse om noen ting, og at alle som stiller spm/har krav av noe som helst slag, skal man ikke selge til, nei, man skal ikke snakke med dem en gang, bare være kald og avvise..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt at dere IKKE forstår hva jeg mener. Jeg skriver jo at jeg er mektig imponert over all den tid dere bruker på hundene deres og på å sette dere inn i rasen. Jeg er egentlig kritisk til meg selv for jeg tror ikke valper fra meg vil innfri det dere ønsker og håper på. Selvom du setter det litt på spissen, er jeg enig i at mange her inne må regnes som ypperlige valpekjøpere, og da fortjener dere en ypperlig hund. Jeg er aldri sikker på om jeg har ypperlige valper, det er det bare tiden som kan vise, og i mellomtiden ville jeg gå rundt å være engstelig for at valpen du kjøpte har for mange "brister" som det heter på svensk. Kjøp og salg av valper krever tillit mellom de to partene som er involvert,kjøper må forvente at han får all den informasjon som er tilgjengelig, pluss at valpene har hatt det godt de ukene de har tilbrakt hos oppdretter. Selger må tro at den nye eieren vil bli fornøyd med rasevalg og egen valp,selvom den skulle utvikle uønskede egenskaper.-og jeg tror dere ser på mange ,fler enn de fleste,egenskaper som uønsket,nettopp fordi dere er mer enn middels aktive med hundene deres. Jeg krever mye av en avlshund,en som er interessert i bruksegenskaper ønsker seg dette, en som er utstillingsinteressert vil ha et vakkert eksemplar etc.etc. Jeg oppdretter familiehunder og derfor er det vanskelig å selge til spesielt interesserte.

Jeg ser også at mange av dere ikke ønsker å kjøpe valp fra "et slikt og slikt oppdrett" flott at dere har krav til oppdretter, men da må dere forstå at oppdretter også stiller krav til sine valpekjøpere. Dere er bare forbauset over at jeg synes spesielt interesserte er "vanskelige" kjøpere. Jeg synes det er innlysende.

Ikke bare er det innlysende. Det er smart og tøft.

(Og, bemerk, denne oppdretteren avler "familiehunder" - hvilket innebærer at h*n, som alle andre fornuftige oppdrettere, har fokus på temperament og helse, og ikke kan garantere hvordan valpen blir som voksen, hverken eksteriørt eller mentalt. Man får ikke en norgesmester i lydighet uansett hva foreldredyra heter eller hvilke titler de har, uansett hvor godt valpen har hatt det hos oppdretter, dersom eieren ikke vet hva h*n driver med... eller, gud forby, ikke har "kjemi" med hunden sin...

Jeg skjønner jo at du synes spesielt interesserte er "vanskelige" kjøpere, men jeg synes bare det blir feil å "nekte" folk som er genuint superglad i rasen en valp når man er landets største (og sånnsett også beste) oppdretter! I mine øyne høres det ut som du er redd for å få valpekjøpere som har nok peiling til at de påpeker sin hunds feil (og deler det med f.eks. et forum).

Vi forstår vel alle sammen at oppdrettere stiller krav til valpekjøperne sine, men i akkurat dette tilfellet føler jeg at vi er en gjeng som oppfyller de kravene jeg hadde satt til en valpekjøper hvertfall. Hundene våre blir brukt masse til alt mulig, trent masse med, får lange turer, blir sosialisert i hytt og pine, og uten å virke skikkelig kjepphøy - synes jeg vi burde oppfylle de fleste krav en oppdretter kan stille?

Når jeg ser slike svar som dette, så er spontanreaksjonen; "så sett i gang ditt eget oppdrett" - lag dine egne valper og selg dem til folk som er som deg selv. Hvor vanskelig kan det være?

Jeg mener selv at det blir feil at man ikke skal selge til valpekjøpere som har krav fordi man er redd for å selv bli såret. Sånn er jo en del av det å selge valper, og det å kjøpe valp.

Synes det er viktig å være ærlig både med positive og negative sider.

Beklager langt innlegg, men blir spennende å se hva dere mener.

Denne oppdretteren er ikke redd for å bli såret - h*n beskriver frykten for at valpen skal havne på omplasseringskarusellen, bli "underkjent" og uelsket i sitt nye hjem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg helt enig i, men da snakker vi mer om og være ærlig, ha en dialog og innse sine 'feil'(kom ikke på bedre ord). Det jeg får ut av det denne oppdretteren øverst her er at hun ikke vil opplyse om noen ting, og at alle som stiller spm/har krav av noe som helst slag, skal man ikke selge til, nei, man skal ikke snakke med dem en gang, bare være kald og avvise..

Da leser og tolker vi det som ble skrevet forskjellig. Jeg tolker det om at oppdretter ikke vil selge til folk som har et bestemt intrykk av at hunden MÅ være sånn og sånn for de skal ville ha den, utover det man kan se fra linjer og foreldredyr. Og ikke tar høyde for valpens individuelle utvikling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare tippe hvilket forum det er fra, men hvis det er canis-forumet så har jeg observert at det renner over av tråder som gjenspeiler at mange har urealistiske krav og formeninger til hva som er en valp/hund (av ulike grunner). Da tenker jeg på de utallige trådene som "HJELP valpen tisser inne etter to uker i hus" og "Valpen på 8 uker er aggressiv fordi den valpebiter eller får valperaptusser" eller andre merkelige krav på tvers av naturen hos en valp, og dette mener jeg burde være en mye større bekymring hos en oppdretter framfor å få noen som faktisk er engasjert i hundehold og innehar god erfaring.

Hvis jeg som oppdretter drev med hobbyhunder, så forstår jeg at hvis jeg hadde fått en norgesmester ganger 4 som ønsket valp til å bruke i lydighetsringen, så hadde jeg ærlig sagt at dette er kanskje feil plass å lete etter en hund som lever opp til forventingene.

Ellers så kan jeg også legge i godviljen og forstå at det må være hardt å leve opp til umulige forventinger om at man liksom skal produsere 100% friske dyr til enhver tid, noe som er umulig å leve opp til. At man som oppdretter gjør sitt aller beste med hensyn til et sunt oppdrett og tilstreber å tilføre rasen sin gode eksemplarer er noe jeg forventer, og ellers at man har en imøtekommende oppdretter som faktisk bryr seg om skapningene de setter til verden. Utover det så kan man da ikke kreve perfekte hunder. Det blir umulig å imøtekomme - både som familiehunder og konkurranseelite.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg irriterer meg over alle de hundeeiere og oppdrettere som ikke tør å offentliggjøre at de har noen svake punkter med sin hund/sitt oppdrett. De som kun skriver positivt ser jeg på som upålitelige og useriøse, da jeg VET at alle hunder har noen svakheter. Jeg vil vite HVILKE svakheter hundene har, slik at jeg kan forutsi på best mulig måte hva jeg antagelig må jobbe med eller ta hensyn til, og om jeg er villig til det.

Problemet er at noen får sjokk når man innrømmer en "feil" ved en hund og overdriver og sprer rykter.

Alt i alt synes jeg det er synd at en oppdretter ikke er klar over at det hun avler ikke alltid vil være som ønsket. Hvis oppdretteren hadde gitt flere opplysninger om hva som faktisk ER svakhetene, hadde hun neppe fått så veldig mange misfornøyde valpekjøpere. Å si at man avler familiehunder holder ikke!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant!

Jeg tror forum bidrar med kjempemye positiv informasjon, men det kan også bikke andre veien.

Feks tviler jeg ikke på at det finnes folk som tror det å kjøpe en hund av en 'god rase' nesten bør garantere at man kommer til topps i en og annen hundesport. Så hvis det ikke skjer må det jo være noe feil med individet :aww:

Og hvem vil vel selge til folk som kan komme til å ikke bli fornøyd med / ikke sette nok pris på valpen?

Men selvfølgelig kan oppdretter ha ting å skjule også, men det trenger ikke være eneste grunn for å ta et slikt standpunkt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tolker det ikke som om oppdr. her er ute på å skjule noe som helst, men heller har fått prestasjonsangst ved å lese diverse blogger og foruminnlegg. Bare her på sonen har vi jo hatt side opp og side ned fra skuffede valpekjøpere, som legger ut i detalj om alle feilene på dyret sitt, og hvor oppdr. har vært lett å finne frem til. Selv ville jeg blitt fly forbannet hvis noen av mine kjøpere gjorde sånt, uten å ha kommet til meg med problemene. Det er mange unge, uerfarne valpekjøpere -helst jenter-? som har et urealistisk syn på hundeholdet. Når så forventningene ikke innfris, er det å grine på et forum og henge ut oppdretter.

Jeg er selv forsiktig med å selge til folk som skal gjøre "alt" med hunden. Som regel er det jeg som blir skuffet, fordi kjøperne ikke innfrir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke inntrykk av at oppdretter prøver å skjule noe, heller tvert imot, oppdretter er åpen, og begrunner valg av avlsdyr, og forteller om sykdommer som har forekommet hos søsken, og hva far til kullet tidligere har produsert. Jeg ser begge sider av saken, og jeg synes jo ikke man skal utelukke valpekjøpere med krav (for hvis de er interessert i dette kullet betyr det jo at de har tatt en vurdering av om det kan passe?), men jeg skjønner jo og at oppdretter er redd for å ikke strekke til når det kommer til valpekjøpere som har høye ambisjoner, og kanskje sånn sett kanskje burde sett litt på andre raser istedenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...