Gå til innhold
Hundesonen.no

Samkjønnsaggresjon - vanlig eller ikke?


Trulte70
 Share

Recommended Posts

JEG TROR (veldig viktig,dette er kun basert på personlige erfaringer,jeg er ingen ekspert:) At vi har skapt konflikter ved å avle så forskjellige raser som vi har. Jeg har en "samkjønnsaggressiv/rasistisk" hanne på 6. Han svarer raskt på provoblikk og breial oppførsel. Starter aldri,men svarer kjapt om den andre ypper,og det gjør den andre stort sett. :) Men,en staff feks snakker med store bokstaver,høyt og brautete,mens en mynde er følsom og forventer svar på sine små nesten umerkelige signaler. Skjønner dere hva jeg mener? Så staffens oppførsel er ikke nødvendigvis provoserende på en annen staff,som også snakker med store bokstaver, men for en mynde er det helt unaturig å oppføre seg slik. Så han går fint med all slags myndehanner,i romjula var vi 9 hanner fra 5 mnd til 8 år. Borzoi,Azawakh,saluki og sloughi i vill lek. Ingen lyd. Samme på trening med bare mynder,helt lydløs gamling. Men ovenfor andre raser er hanner helt krasj. Så de hundene som er mest opprinnelige kommuniserer jo utmerket..så min tanke er litt at vi ødelegger mye for hundene våre ved å avle frem alle disse forskjellige egenskapene som ødelegger kommunikasjonen dem imellom. Så vi må kanskje regne med å måtte skille hundetypene fra hverandre? Bare tankespinn fra min side :) (jeg er ikke imot å avle forskjellige raser altså,men har tenkt mye på raseforskjeller og kommunikasjon:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har sett hos en del hundeeiere at de forventer at hundene deres skal like stillestående hundetreff med alt mulig slags hunder. Jeg har også hørt om flere av disse som har kastrert hunden sin fordi

Definitivt raseforskjeller. Jeg tror det har noe for seg at der det har vært vanlig med flokker/større antalla hunder sammen pga gjeting, jakt osv er det mindre hundeaggressjon enn i raser som vanl

Vil tro det hjelper at en hund som er ufin mot andre hunder på jaktprøve kan bli utestengt for alltid. Dermed vil jeg tro en del tar hensyn til dette i avlen. De skal jo kunne slippes sammen med hvilk

men burde han ikke reagere likt på tisper av andre raser da? Mange der kan ha provoblikk og breial oppførsel..

Jo,sånn sett så er amstaff tispe (breial) og bordercollie tispe (stirrer) sånne han har reagert på. Amstaff tispa kan godt ha hatt høyt testosteron nivå selv om hun var tispe da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Jeg skjønner deg, men jeg lar være å la Hermes hilse på hunder som har eier som spør hvilket kjønn Hermes er. Dette fordi min erfaring er at eiere som er opptatt av dette ofte har hunder som ikke går bra sammen med andre. Det burde vært et irrelevant spørsmål.

Hei, kan jeg få spørre hva du mener? Bør ikke tisper hilse på hannhunder som ikke liker hannhunder? Hvorfor ikke? Etter min erfaring er det ingen automatikk i at hunder som ikke liker sitt eget kjønn oppfører seg ufint mot motsatt kjønn. Jeg skjønner ikke helt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg ser heller ikke sammenhengen når det kommer til dette? Min er veldig fin med tisper, aldri noe tull der, men med fremmede hannhunder blir det ofte anspent stemning, og da er det liksom ikke noe poeng i å hilse, ingen har glede av det. Men med det motsatte kjønn er det jo bare hyggelig.

Det er absolutt ingen automatikk i det, slik jeg ser det iallefall.

(Nå er ikke jeg en slik som driver og spør om hunden min kan hilse på alle og enhver, men noen ganger faller det seg jo naturlig).

Når det er sagt så synes jeg oftere det er tisper som har problemer med begge kjønn enn hannhunder, hannhunder kan gjerne være grinete ift. andre hanner, men tisper gjerne er grinete mot både tisper OG hanner? Hannhunder flest ypper jo ikke til bråk mot tisper, det tilhører vel sjeldenhetene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, kan jeg få spørre hva du mener? Bør ikke tisper hilse på hannhunder som ikke liker hannhunder? Hvorfor ikke? Etter min erfaring er det ingen automatikk i at hunder som ikke liker sitt eget kjønn oppfører seg ufint mot motsatt kjønn. Jeg skjønner ikke helt?

Dette var lenge siden, men det jeg mente var: Min erfaring er at hundefolk som stiller spørsmålet "Er det hannhund eller tispe?" selv har hund som ikke hilser pent, og jeg blir i utgangspunktet skeptisk til hunden deres uavhengig av hvilket kjønn det er. I utgangspunktet burde ikke kjønn ha noe å si, men klart, noen raser er mer disponert for kjønnsaggresjon e.l. Jeg vet ikke om det ble mer forståelig?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har en helt annen oppfatning av holdninger fra "gamle dager" enn dere. Jeg får stadig vekk høre av voksne folk (dvs 50+) at det ALDRI kommer til å gå bra med to tisper i hus, og at jeg er naiv og har for store forventninger når jeg vil at mine skal være greie med andre tisper, og at det bare er å forvente at de skal barke i hop med jevne mellomrom, for "sånn er tisper".

På min rase er det en del samkjønnsaggresjon, men den arter seg nok ganske annerledes enn hos mange andre raser. Det er lite uprovoserte angrep, shibaene har veldig ofte en god grunn (i sitt hode) før de går til det steget at de sier ifra. Jeg er veldig lei meg for at Aiko gikk fra å være en mønstershiba som var helt fantastisk med alt og alle, til å bli ei ganske sur ku mot yngre tisper etter løpetid nr to. Det er helt målbart at det skjedde da, og jeg er ganske letta for at det i det minste ikke er min feil. Nå er jeg litt redd for at det samme skal skje med Imouto, men jeg håper jo ikke det. Likevel kan jeg godt ta en vilt fremmed tispe i bånd og gå tur med henne og Aiko i samme hånd uten at noe skjer, så noe skrekkelig aggressiv kan hun vel knapt kalles.

Men på min rase er det altså ganske vanlig med sterke meninger om hverandre, og til min store skam og skrekk ser jeg ofte at eiere nærmest står og ler når hundene deres ypper. Hjelp dem til å oppføre seg i det minste!

Det samme skjedde med min Cane Corso da hun rundet andre løpetid. Til da kunne hun omgås alle, men etter det kun tisper som ikke utfordret henne på noe vis. Det var litt merkelig i fjor sommer, da oppdretter til min Labrador kom på besøk i flere dager. Hun godtok de to tispene som hadde samme farge som labben (gul), mens sjefstispa som var svart, og utfordret henne, ikke ble godtatt. Jeg er fortsatt i tvil om det var fargen på de to andre som gjorde at de var ok, eller om det var oppførselen på de to og den gamle svarte som var forskjellen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var lenge siden, men det jeg mente var: Min erfaring er at hundefolk som stiller spørsmålet "Er det hannhund eller tispe?" selv har hund som ikke hilser pent, og jeg blir i utgangspunktet skeptisk til hunden deres uavhengig av hvilket kjønn det er. I utgangspunktet burde ikke kjønn ha noe å si, men klart, noen raser er mer disponert for kjønnsaggresjon e.l. Jeg vet ikke om det ble mer forståelig?

Enig i den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

JEG TROR (veldig viktig,dette er kun basert på personlige erfaringer,jeg er ingen ekspert:) At vi har skapt konflikter ved å avle så forskjellige raser som vi har. Jeg har en "samkjønnsaggressiv/rasistisk" hanne på 6. Han svarer raskt på provoblikk og breial oppførsel. Starter aldri,men svarer kjapt om den andre ypper,og det gjør den andre stort sett. :) Men,en staff feks snakker med store bokstaver,høyt og brautete,mens en mynde er følsom og forventer svar på sine små nesten umerkelige signaler. Skjønner dere hva jeg mener? Så staffens oppførsel er ikke nødvendigvis provoserende på en annen staff,som også snakker med store bokstaver, men for en mynde er det helt unaturig å oppføre seg slik. Så han går fint med all slags myndehanner,i romjula var vi 9 hanner fra 5 mnd til 8 år. Borzoi,Azawakh,saluki og sloughi i vill lek. Ingen lyd. Samme på trening med bare mynder,helt lydløs gamling. Men ovenfor andre raser er hanner helt krasj. Så de hundene som er mest opprinnelige kommuniserer jo utmerket..så min tanke er litt at vi ødelegger mye for hundene våre ved å avle frem alle disse forskjellige egenskapene som ødelegger kommunikasjonen dem imellom. Så vi må kanskje regne med å måtte skille hundetypene fra hverandre? Bare tankespinn fra min side :) (jeg er ikke imot å avle forskjellige raser altså,men har tenkt mye på raseforskjeller og kommunikasjon:)

Litt morro å lese - dette blir litt offtopic, men jeg kom til å tenke på et møte mellom staffen min og en whippet. Det var riktignok en Whippet-tispe og min er hann, men Whippeten gikk rett bort til staffen min og eier fikk hakeslepp. Eier kunne så fortelle at denne tispa ALDRI hilste på andre hunder, hun var *veldig* sky og hadde alltid vært sånn. Men så var det altså noe hun falt for i forhold til min staff sitt brautende språk.... :huh::ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt vanskelig tema å diskutere, for det handler vel litt om hva man legger i ordet. Hvis en hannhund ikke får til å hilse på fremmede hannhunder i bånd, og rett og slett blir hissig av dette, så vil de fleste kalle det for samkjønnsaggresjon. Men hva om samme hunden klarer å omgås ukjente hannhunder løs? Da er det jo situasjonen, og ikke den andre hunden som egentlig er problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt vanskelig tema å diskutere, for det handler vel litt om hva man legger i ordet. Hvis en hannhund ikke får til å hilse på fremmede hannhunder i bånd, og rett og slett blir hissig av dette, så vil de fleste kalle det for samkjønnsaggresjon. Men hva om samme hunden klarer å omgås ukjente hannhunder løs? Da er det jo situasjonen, og ikke den andre hunden som egentlig er problemet.

En hund er jo ikke nødvendigvis samkjønnsaggressiv fordi den kan reagere på noen hunder av samme kjønn. En sammkjønnsaggressiv hund er i mine øyne en hund som går dårlig med alle/de fleste/mange hunder av samme kjønn, uten annen grunn enn at det er samme kjønn. Og det må jo være grunnen, er det feks andre hunden som bråker så er det jo lov å ikke like dem å da har det jo heller ikke så mye med kjønn og gjøre, men oppførsel. Er hunden i bånd så kan det være usikkerhet eller at den som holder båndet skaper en anspenthet som smitter over.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hannen vår går helt fint med andre hanner.. Og han går supert med tisper :) Men så er han bare valp, og vi syns det er viktig å lære han til å være med begge kjønn! Han blir fort underdanig med andre hanner, og veldig forsiktig, mens med tisper blir han veldig på å vil leke og kose med dem med en gang :P Men så fort han blir "varm i trøya" så leker han med hanner og ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en rase som går for å være samkjønnaggresiv, og jeg kjenner mange hunder av rasen som ikke går med andre hunder av samme kjønn.

Hannen min er absolutt ikke no spesielt godt sosialisert med andre hunder. Han har hatt tre -fire tisper som han har lekt gjevnlig fra han var liten, ellers har han aldri fått hilse på fremmede hunder i bånd. Jeg har aldri hatt han med på typ frislipp steder. Han er faktisk ikke hundeaggressiv og han er egentlig ganske tolerant mot fremmede hunder. Det har skjedd mange ganger at løse hunder har kommet bort til oss ( som regel små hunder) og han har da vist at han har en høy terskel for å reagere negativt på dem, selv om det er typ tøffe i tryne terrier hanner som har flydd rundt oss og knurra og kjefta. Så jeg tror at kvalitet fremfor kvantitet på sosialiseringa med andre hunder er veldig viktig, og at det har mye å si med hvor selvsikker hunden er. Har man en selvsikker hund så vil den jo ha en høyere terskel for å gidde å reagere på andre hunder som egentlig ikke utgjør noe "trussel"?

Men han lar seg ikke pille på nesa av andre dominante hannhunder på samme størrelse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...