Gå til innhold
Hundesonen.no

Samkjønnsaggresjon - vanlig eller ikke?


Trulte70
 Share

Recommended Posts

JEG TROR (veldig viktig,dette er kun basert på personlige erfaringer,jeg er ingen ekspert:) At vi har skapt konflikter ved å avle så forskjellige raser som vi har. Jeg har en "samkjønnsaggressiv/rasistisk" hanne på 6. Han svarer raskt på provoblikk og breial oppførsel. Starter aldri,men svarer kjapt om den andre ypper,og det gjør den andre stort sett. :) Men,en staff feks snakker med store bokstaver,høyt og brautete,mens en mynde er følsom og forventer svar på sine små nesten umerkelige signaler. Skjønner dere hva jeg mener? Så staffens oppførsel er ikke nødvendigvis provoserende på en annen staff,som også snakker med store bokstaver, men for en mynde er det helt unaturig å oppføre seg slik. Så han går fint med all slags myndehanner,i romjula var vi 9 hanner fra 5 mnd til 8 år. Borzoi,Azawakh,saluki og sloughi i vill lek. Ingen lyd. Samme på trening med bare mynder,helt lydløs gamling. Men ovenfor andre raser er hanner helt krasj. Så de hundene som er mest opprinnelige kommuniserer jo utmerket..så min tanke er litt at vi ødelegger mye for hundene våre ved å avle frem alle disse forskjellige egenskapene som ødelegger kommunikasjonen dem imellom. Så vi må kanskje regne med å måtte skille hundetypene fra hverandre? Bare tankespinn fra min side :) (jeg er ikke imot å avle forskjellige raser altså,men har tenkt mye på raseforskjeller og kommunikasjon:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har sett hos en del hundeeiere at de forventer at hundene deres skal like stillestående hundetreff med alt mulig slags hunder. Jeg har også hørt om flere av disse som har kastrert hunden sin fordi

Definitivt raseforskjeller. Jeg tror det har noe for seg at der det har vært vanlig med flokker/større antalla hunder sammen pga gjeting, jakt osv er det mindre hundeaggressjon enn i raser som vanl

Vil tro det hjelper at en hund som er ufin mot andre hunder på jaktprøve kan bli utestengt for alltid. Dermed vil jeg tro en del tar hensyn til dette i avlen. De skal jo kunne slippes sammen med hvilk

men burde han ikke reagere likt på tisper av andre raser da? Mange der kan ha provoblikk og breial oppførsel..

Jo,sånn sett så er amstaff tispe (breial) og bordercollie tispe (stirrer) sånne han har reagert på. Amstaff tispa kan godt ha hatt høyt testosteron nivå selv om hun var tispe da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Jeg skjønner deg, men jeg lar være å la Hermes hilse på hunder som har eier som spør hvilket kjønn Hermes er. Dette fordi min erfaring er at eiere som er opptatt av dette ofte har hunder som ikke går bra sammen med andre. Det burde vært et irrelevant spørsmål.

Hei, kan jeg få spørre hva du mener? Bør ikke tisper hilse på hannhunder som ikke liker hannhunder? Hvorfor ikke? Etter min erfaring er det ingen automatikk i at hunder som ikke liker sitt eget kjønn oppfører seg ufint mot motsatt kjønn. Jeg skjønner ikke helt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg ser heller ikke sammenhengen når det kommer til dette? Min er veldig fin med tisper, aldri noe tull der, men med fremmede hannhunder blir det ofte anspent stemning, og da er det liksom ikke noe poeng i å hilse, ingen har glede av det. Men med det motsatte kjønn er det jo bare hyggelig.

Det er absolutt ingen automatikk i det, slik jeg ser det iallefall.

(Nå er ikke jeg en slik som driver og spør om hunden min kan hilse på alle og enhver, men noen ganger faller det seg jo naturlig).

Når det er sagt så synes jeg oftere det er tisper som har problemer med begge kjønn enn hannhunder, hannhunder kan gjerne være grinete ift. andre hanner, men tisper gjerne er grinete mot både tisper OG hanner? Hannhunder flest ypper jo ikke til bråk mot tisper, det tilhører vel sjeldenhetene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, kan jeg få spørre hva du mener? Bør ikke tisper hilse på hannhunder som ikke liker hannhunder? Hvorfor ikke? Etter min erfaring er det ingen automatikk i at hunder som ikke liker sitt eget kjønn oppfører seg ufint mot motsatt kjønn. Jeg skjønner ikke helt?

Dette var lenge siden, men det jeg mente var: Min erfaring er at hundefolk som stiller spørsmålet "Er det hannhund eller tispe?" selv har hund som ikke hilser pent, og jeg blir i utgangspunktet skeptisk til hunden deres uavhengig av hvilket kjønn det er. I utgangspunktet burde ikke kjønn ha noe å si, men klart, noen raser er mer disponert for kjønnsaggresjon e.l. Jeg vet ikke om det ble mer forståelig?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har en helt annen oppfatning av holdninger fra "gamle dager" enn dere. Jeg får stadig vekk høre av voksne folk (dvs 50+) at det ALDRI kommer til å gå bra med to tisper i hus, og at jeg er naiv og har for store forventninger når jeg vil at mine skal være greie med andre tisper, og at det bare er å forvente at de skal barke i hop med jevne mellomrom, for "sånn er tisper".

På min rase er det en del samkjønnsaggresjon, men den arter seg nok ganske annerledes enn hos mange andre raser. Det er lite uprovoserte angrep, shibaene har veldig ofte en god grunn (i sitt hode) før de går til det steget at de sier ifra. Jeg er veldig lei meg for at Aiko gikk fra å være en mønstershiba som var helt fantastisk med alt og alle, til å bli ei ganske sur ku mot yngre tisper etter løpetid nr to. Det er helt målbart at det skjedde da, og jeg er ganske letta for at det i det minste ikke er min feil. Nå er jeg litt redd for at det samme skal skje med Imouto, men jeg håper jo ikke det. Likevel kan jeg godt ta en vilt fremmed tispe i bånd og gå tur med henne og Aiko i samme hånd uten at noe skjer, så noe skrekkelig aggressiv kan hun vel knapt kalles.

Men på min rase er det altså ganske vanlig med sterke meninger om hverandre, og til min store skam og skrekk ser jeg ofte at eiere nærmest står og ler når hundene deres ypper. Hjelp dem til å oppføre seg i det minste!

Det samme skjedde med min Cane Corso da hun rundet andre løpetid. Til da kunne hun omgås alle, men etter det kun tisper som ikke utfordret henne på noe vis. Det var litt merkelig i fjor sommer, da oppdretter til min Labrador kom på besøk i flere dager. Hun godtok de to tispene som hadde samme farge som labben (gul), mens sjefstispa som var svart, og utfordret henne, ikke ble godtatt. Jeg er fortsatt i tvil om det var fargen på de to andre som gjorde at de var ok, eller om det var oppførselen på de to og den gamle svarte som var forskjellen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var lenge siden, men det jeg mente var: Min erfaring er at hundefolk som stiller spørsmålet "Er det hannhund eller tispe?" selv har hund som ikke hilser pent, og jeg blir i utgangspunktet skeptisk til hunden deres uavhengig av hvilket kjønn det er. I utgangspunktet burde ikke kjønn ha noe å si, men klart, noen raser er mer disponert for kjønnsaggresjon e.l. Jeg vet ikke om det ble mer forståelig?

Enig i den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

JEG TROR (veldig viktig,dette er kun basert på personlige erfaringer,jeg er ingen ekspert:) At vi har skapt konflikter ved å avle så forskjellige raser som vi har. Jeg har en "samkjønnsaggressiv/rasistisk" hanne på 6. Han svarer raskt på provoblikk og breial oppførsel. Starter aldri,men svarer kjapt om den andre ypper,og det gjør den andre stort sett. :) Men,en staff feks snakker med store bokstaver,høyt og brautete,mens en mynde er følsom og forventer svar på sine små nesten umerkelige signaler. Skjønner dere hva jeg mener? Så staffens oppførsel er ikke nødvendigvis provoserende på en annen staff,som også snakker med store bokstaver, men for en mynde er det helt unaturig å oppføre seg slik. Så han går fint med all slags myndehanner,i romjula var vi 9 hanner fra 5 mnd til 8 år. Borzoi,Azawakh,saluki og sloughi i vill lek. Ingen lyd. Samme på trening med bare mynder,helt lydløs gamling. Men ovenfor andre raser er hanner helt krasj. Så de hundene som er mest opprinnelige kommuniserer jo utmerket..så min tanke er litt at vi ødelegger mye for hundene våre ved å avle frem alle disse forskjellige egenskapene som ødelegger kommunikasjonen dem imellom. Så vi må kanskje regne med å måtte skille hundetypene fra hverandre? Bare tankespinn fra min side :) (jeg er ikke imot å avle forskjellige raser altså,men har tenkt mye på raseforskjeller og kommunikasjon:)

Litt morro å lese - dette blir litt offtopic, men jeg kom til å tenke på et møte mellom staffen min og en whippet. Det var riktignok en Whippet-tispe og min er hann, men Whippeten gikk rett bort til staffen min og eier fikk hakeslepp. Eier kunne så fortelle at denne tispa ALDRI hilste på andre hunder, hun var *veldig* sky og hadde alltid vært sånn. Men så var det altså noe hun falt for i forhold til min staff sitt brautende språk.... :huh::ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt vanskelig tema å diskutere, for det handler vel litt om hva man legger i ordet. Hvis en hannhund ikke får til å hilse på fremmede hannhunder i bånd, og rett og slett blir hissig av dette, så vil de fleste kalle det for samkjønnsaggresjon. Men hva om samme hunden klarer å omgås ukjente hannhunder løs? Da er det jo situasjonen, og ikke den andre hunden som egentlig er problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt vanskelig tema å diskutere, for det handler vel litt om hva man legger i ordet. Hvis en hannhund ikke får til å hilse på fremmede hannhunder i bånd, og rett og slett blir hissig av dette, så vil de fleste kalle det for samkjønnsaggresjon. Men hva om samme hunden klarer å omgås ukjente hannhunder løs? Da er det jo situasjonen, og ikke den andre hunden som egentlig er problemet.

En hund er jo ikke nødvendigvis samkjønnsaggressiv fordi den kan reagere på noen hunder av samme kjønn. En sammkjønnsaggressiv hund er i mine øyne en hund som går dårlig med alle/de fleste/mange hunder av samme kjønn, uten annen grunn enn at det er samme kjønn. Og det må jo være grunnen, er det feks andre hunden som bråker så er det jo lov å ikke like dem å da har det jo heller ikke så mye med kjønn og gjøre, men oppførsel. Er hunden i bånd så kan det være usikkerhet eller at den som holder båndet skaper en anspenthet som smitter over.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hannen vår går helt fint med andre hanner.. Og han går supert med tisper :) Men så er han bare valp, og vi syns det er viktig å lære han til å være med begge kjønn! Han blir fort underdanig med andre hanner, og veldig forsiktig, mens med tisper blir han veldig på å vil leke og kose med dem med en gang :P Men så fort han blir "varm i trøya" så leker han med hanner og ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en rase som går for å være samkjønnaggresiv, og jeg kjenner mange hunder av rasen som ikke går med andre hunder av samme kjønn.

Hannen min er absolutt ikke no spesielt godt sosialisert med andre hunder. Han har hatt tre -fire tisper som han har lekt gjevnlig fra han var liten, ellers har han aldri fått hilse på fremmede hunder i bånd. Jeg har aldri hatt han med på typ frislipp steder. Han er faktisk ikke hundeaggressiv og han er egentlig ganske tolerant mot fremmede hunder. Det har skjedd mange ganger at løse hunder har kommet bort til oss ( som regel små hunder) og han har da vist at han har en høy terskel for å reagere negativt på dem, selv om det er typ tøffe i tryne terrier hanner som har flydd rundt oss og knurra og kjefta. Så jeg tror at kvalitet fremfor kvantitet på sosialiseringa med andre hunder er veldig viktig, og at det har mye å si med hvor selvsikker hunden er. Har man en selvsikker hund så vil den jo ha en høyere terskel for å gidde å reagere på andre hunder som egentlig ikke utgjør noe "trussel"?

Men han lar seg ikke pille på nesa av andre dominante hannhunder på samme størrelse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...