Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nummer 1, familiehund


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er ei jente på 19 år, som så smått har begynt å tenke på å skaffe min egen hund. Familiens papillon døde i mai, og alle vet at det fort blir et stort tomrom etter 11 år med hund. Jeg har lest masse på nett om forskjellige hunderaser, jeg har tatt "rasevelgeren" på canis sine sider, men jeg føler jeg ikke kommer noen vei. Jeg vil gjerne ha en livlig hunderase, som jeg kan jobbe litt med, og som liker turer i skog og mark. Jeg har ingen interesse av seriøs utstilling, så hunden blir mest en selskapshund. Men jeg er en ganske sosial person, og gjerne vil ta med hunden på det meste jeg gjør, så den burde også være åpen mot fremmede. Hunden vil få vært med på fisketurer/teltturer om sommeren, og gåturer i fjell både sommer og vinter. Men jeg ser helst at den også skal kunne gå litt løs på langturer. Den vil bli introdusert for leker der den kan bruke hjernen sin, og dermed også bli mentalt sliten.

Jeg har kommet fram til at Alaskan Malamute er en hund jeg gjerne kan ha i "flokken" min, men etter å ha lest litt på nettet, blir jeg så usikker. Jeg har to katter fra før av, og vil helst ikke havne i en situasjon der jeg må omplassere valpen fordi den gjerne vil spise kattene mine til middag... Jeg har heller ikke tenkt til å ha AM'n utendørs 24/7, men mest inne. Jeg har også lest at AM'n kan være litt reservert mot fremmde. Selvfølgelig, det er også en tilvenningssak, men det finnes grenser på hvor mye du kan forme en hund. Derfor har jeg også sett på både Finsk Lapphund, Rhodesian Ridgeback, Hovawart og Eurasier.

Jeg vil være 100% sikker når jeg velger min første hunderase, så derfor trenger jeg litt råd og tips fra dere.

Skrevet

Da jeg leste dine ønsker tenkte jeg på Flatcouted Retriever

Da får du i hvert fall en veeeldig lykkelig hund. Flatten er fin den, men den trenger godt utløp for energien sin daglig, eller så kan den bli ganske masete og innpåsliten. Flatten min går fint sammen med katter og andre dyr. Og den sier ikke nei takk til å gå et døgn i strekk, for å si det på den måten. :lol:

Nå skal det jo være utstilling for de større rasene (jeg vet ikke om de er med denne helgen) siste helgen i oktober på Eidsvoll (i Letohallen), kanskje du hadde hatt mulighet til å gå dit og titte på litt forskjellige hunder, og snakke med eierene deres der? Det er i hvert fall et lite utgangspunkt. :)

Skrevet

Det første jeg tenkte var også finsk lapphund. Vet om flere som har hatt den typen hund som førstegangshund, og det har fungert strålende :)

Eurasier er jo og et alternativ, men de er kjent for å være noe mer reservert så vidt jeg har hørt.

  • Like 1
Skrevet

Hvis du er helt bestemt på spisshund så er nok lapphunden et godt forslag. Finnes jo den sorte svenske lapphunden også og islandshund. Felles med disse er vel at de også har hatt litt gjeting som arbeidsoppgave. Dette vil jo ofte medføre at de lettere holder seg til "sin flokk" - dvs ofte greie å ha løse. Er man riktig heldig har de ikke særlig jaktinnstinkt heller - vips ennå enklere å lære å holde seg i nærheten.

De polare spisshundene ("trekkhundene") jobber nok mere selvstendig, og synes ikke det er sååå viktig om du er med eller ikke..

Veldig generelt sagt, altså - noen har alltids møtt eller sett en eller annen som er stikk motsatt det man tror! Men når man er på lete-rase-stadiet må man tenke det "normale" for den rasen eller rasetypen - ikke den raringen som ikke er som alle andre... :drool:

Lykke til!

Susanne

(Som ikke skjønner hvorfor man ikke leter i gruppe 1 - gjeterhunder, hvis man har de kriteriene du skisserer ovenfor :D )

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes heller ikke at en alaskan malamute passer helt.

Jeg ser at du er 19 år, og jeg vet ikke hva du holder på med. Studier? Jobb? Annet? I hvert fall så er det jo en alder hvor mange flytter på seg og gjør forskjellige ting, og jeg vet ikke hvordan det vil være for deg. Men det er lurt å tenke litt "i tilfelle" slik at man ikke skaffer seg en hund/hunderase som man ender om med å måtte kvitte seg med fordi hverdagen brått endrer seg. Når det er sagt så er det mange unge hundeeiere her inne som takler oppgaven med glans, men det er jo lurt å være litt forberedt. :)

Har du tenkt på welsh springer spaniel eller engelsk springer spaniel?

Skrevet

Tror også lapphunden passer bra av de du nevner. De du nevner er utrolig forskjellige. RR er en krevende rase, og om du skal ha den med på hybel under studier o.l. kommer det til å være mye jobb å ha med en såppas stor og krevende hund ved siden av, det gjelder nok også for hovawart og malamuten. De er heller ikke de enkleste å trene og som automatisk kan gå løs. Da vil jeg heller, som Susanne sier, se i gruppe 1. (som rykker stadig lengre opp på listen min over rasegrupper for neste hund...)

Skrevet

Jeg tror du vil trives veldig godt med lapphund! Selv har jeg samojed, og selv om det er en av de minst "ekstreme" typiske polarhundene så er den nærmest umulig å ha løs pga enormt sterkt jaktinstinkt, og han er litt av en tålmodighetsprøve å trene til å bli riktig lydig og til å stole på i slike situasjoner :) Har du en polarhund, må du belage deg på å måtte ha den i bånd hele dens liv (selv om det finnes unntak).

Lapphunder er skikkelig ålreite hunder med gode polare egenskaper, som i tillegg er lettlærte og greie å ha løs med litt trening. Les gjerne litt om de tre lapphundrasene hos den svenske lapphundklubben (mye mer informativ enn den norske). Utifra mine erfaringer er lapsk vallhund enklest å ha løs - men jeg aner ikke om det er representativt for rasene...

  • Like 1
Skrevet

Skjønner godt at du kan tenke deg en malamute! En herligere rase skal du lete lenge etter :D

Ang. katter veit jeg om flere som har katt og malamute sammen. De er virkelig bestevenner. Dette er en tilvendingssak, så det tror jeg fint kunne gått. Malamuten er en hund med instinkter, men ikke mer enn de andre polarhundene, og du finner mange raser som er verre (jeg har en golden med mye verre jakt enn mange malamuter jeg kjenner til).

Dette med turer er jo perfekt for malamuten som er en yppelig kløv og trekkhund hele året. Med pelsen blir jo sommeren varm, men de fleste bruker hundene sine hele året, og tar hensyn til temperaturen.

Ang. å ha rasen inne fast ville jeg tenkt meg litt om. Min malamute er bare 16 uker, så hun bor inne hos meg, men trives best ute! Når hun er stor nok til å stå på kjetting flytter hun ut (får ikke bygge hundegård enda, men det kommer! :) ). En ser ofte at pelsen til inne-mutter blir av dårligere kvalitet, og hundene selv trives godt ute! Men om en ønsker en innemalamute er det flere som har det, de må støvsuge omtrent hver time i røytetiden (for å ta litt i :lol: ) men de har et godt hundehold :)

Rasen skal ikke være reservert ovenfor fremmede. De fleste malamuter elsker folk! Min får ikke nok av folk, så vi trener mye på å ikke hilse på alle vi ser.

Dette er jo en stor, sterk og krevende rase, så en må vite hva en går til. Det er også endel tvilsom avl gemyttmessig, men rasen har et urettferdig dårlig rykte. Finner man en god oppdretter og bra linjer får man somoftest en herlig og sosial hund!

Og nei, ikke regn med å kunne ha malamuten løs over alt! Får en en slik malamute må det bli tatt som en bonus :)

Om du er klar over dette, og alikevel ikke klarer legge bort malamuten syns jeg du skal titte litt på den, besøke oppdrettere og hilse på mange individer. Det er ikke feil for deg å tenke malamute, men tenk godt, og gjør et godt forarbeid!

Ellers ville jeg tatt en titt på islandsk fårehund. De er herlige, men kan bli noen bjeffebikkjer om du ikke er konsekvent fra starten :)

Skrevet

Tusen takk for mange gode utfyllende svar!

Som sagt, jeg har ikke bestemt meg enda, og leser så mye jeg kan om forskjellige hunderaser på nettet. - Noe som er utrolig spennende :D Men som nevnt tidligere, enkelte hunderaser har jeg bitt meg mer merke i, i og med at jeg også har hilst på alle de tidligere nevnte rasene. Og de er alle skjønne på sin måte!

Jeg har mange venner med store og små hunder, men jeg kommer alltid best overens med de større rasene. Gått turer med alt fra nuffer og russisk mynde, til tibber, så jeg har blitt kjent med flere herlige raser.

Men så er det er som oftest sånn at man blir lettere forelsket i en hunderase enn en annen, og da er det ikke så lett å kvitte seg med tanken om å skaffe seg en akkurat slik rase :icon_redface:

Skjønner at det at det kan være lettere i enkelte sammenhenger å ha en litt mindre hund, men jeg har levd med en liten hunderase, og det er ikke helt noe for meg. Jeg har selv sett hunden min blitt angrepet av store hunder mens den har stått i bånd utenfor huset våres, og det endte med knekt labb og vetrinærbesøk i bortimot ett år. En papillon er en veldig fin rase, men jeg syns ikke den passer for meg. Jeg vil ha en hund som gjenspeiler meg mest mulig, derfor ser jeg for meg en litt mer "hardfør" rase.

Jeg har en sykdom, så jeg går verken på skole eller jobber, og har dermed masse av tid til hund. En hund vil også hjelpe meg å gjøre meg så godt som frisk.

Jeg har ikke tenkt på noen spaniel (enda hvert fall!), men jeg skal lese litt om hunderasene dere har nevnt :D

Skrevet

Jeg synes boxer kan være et alternativ, om du ikke absolutt må ha spiss nese :P

Livlig, arbeidsom, ELSKER mennesker og finner seg til rette over alt!

Jeg bruker min eldste til IPO, som er ganske heftig trening, men hjemme sover han helst på fanget til ungene (merkes omtrent ikke i huset) og de er alltid blid :)

163977_469650732099_615602099_6158841_7277132_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

Familiehund: Portugisisk vannhund, labrador og golden retriever, lundehund, buhund, berner sennen, bischon frisèe, boston terrier, engelsk bulldog, bedlington terrier :D

  • 2 years later...
Skrevet

Islandsk fårehund :D Det er en helt fantastisk flott rase og passer perfekt til det du ser etter :ahappy: Anbefaler deg å se litt på rasen hvertfall :ahappy: Ligner også litt på lapphund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...