Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nummer 1, familiehund


tamfon
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg er ei jente på 19 år, som så smått har begynt å tenke på å skaffe min egen hund. Familiens papillon døde i mai, og alle vet at det fort blir et stort tomrom etter 11 år med hund. Jeg har lest masse på nett om forskjellige hunderaser, jeg har tatt "rasevelgeren" på canis sine sider, men jeg føler jeg ikke kommer noen vei. Jeg vil gjerne ha en livlig hunderase, som jeg kan jobbe litt med, og som liker turer i skog og mark. Jeg har ingen interesse av seriøs utstilling, så hunden blir mest en selskapshund. Men jeg er en ganske sosial person, og gjerne vil ta med hunden på det meste jeg gjør, så den burde også være åpen mot fremmede. Hunden vil få vært med på fisketurer/teltturer om sommeren, og gåturer i fjell både sommer og vinter. Men jeg ser helst at den også skal kunne gå litt løs på langturer. Den vil bli introdusert for leker der den kan bruke hjernen sin, og dermed også bli mentalt sliten.

Jeg har kommet fram til at Alaskan Malamute er en hund jeg gjerne kan ha i "flokken" min, men etter å ha lest litt på nettet, blir jeg så usikker. Jeg har to katter fra før av, og vil helst ikke havne i en situasjon der jeg må omplassere valpen fordi den gjerne vil spise kattene mine til middag... Jeg har heller ikke tenkt til å ha AM'n utendørs 24/7, men mest inne. Jeg har også lest at AM'n kan være litt reservert mot fremmde. Selvfølgelig, det er også en tilvenningssak, men det finnes grenser på hvor mye du kan forme en hund. Derfor har jeg også sett på både Finsk Lapphund, Rhodesian Ridgeback, Hovawart og Eurasier.

Jeg vil være 100% sikker når jeg velger min første hunderase, så derfor trenger jeg litt råd og tips fra dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg leste dine ønsker tenkte jeg på Flatcouted Retriever

Da får du i hvert fall en veeeldig lykkelig hund. Flatten er fin den, men den trenger godt utløp for energien sin daglig, eller så kan den bli ganske masete og innpåsliten. Flatten min går fint sammen med katter og andre dyr. Og den sier ikke nei takk til å gå et døgn i strekk, for å si det på den måten. :lol:

Nå skal det jo være utstilling for de større rasene (jeg vet ikke om de er med denne helgen) siste helgen i oktober på Eidsvoll (i Letohallen), kanskje du hadde hatt mulighet til å gå dit og titte på litt forskjellige hunder, og snakke med eierene deres der? Det er i hvert fall et lite utgangspunkt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte var også finsk lapphund. Vet om flere som har hatt den typen hund som førstegangshund, og det har fungert strålende :)

Eurasier er jo og et alternativ, men de er kjent for å være noe mer reservert så vidt jeg har hørt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er helt bestemt på spisshund så er nok lapphunden et godt forslag. Finnes jo den sorte svenske lapphunden også og islandshund. Felles med disse er vel at de også har hatt litt gjeting som arbeidsoppgave. Dette vil jo ofte medføre at de lettere holder seg til "sin flokk" - dvs ofte greie å ha løse. Er man riktig heldig har de ikke særlig jaktinnstinkt heller - vips ennå enklere å lære å holde seg i nærheten.

De polare spisshundene ("trekkhundene") jobber nok mere selvstendig, og synes ikke det er sååå viktig om du er med eller ikke..

Veldig generelt sagt, altså - noen har alltids møtt eller sett en eller annen som er stikk motsatt det man tror! Men når man er på lete-rase-stadiet må man tenke det "normale" for den rasen eller rasetypen - ikke den raringen som ikke er som alle andre... :drool:

Lykke til!

Susanne

(Som ikke skjønner hvorfor man ikke leter i gruppe 1 - gjeterhunder, hvis man har de kriteriene du skisserer ovenfor :D )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes heller ikke at en alaskan malamute passer helt.

Jeg ser at du er 19 år, og jeg vet ikke hva du holder på med. Studier? Jobb? Annet? I hvert fall så er det jo en alder hvor mange flytter på seg og gjør forskjellige ting, og jeg vet ikke hvordan det vil være for deg. Men det er lurt å tenke litt "i tilfelle" slik at man ikke skaffer seg en hund/hunderase som man ender om med å måtte kvitte seg med fordi hverdagen brått endrer seg. Når det er sagt så er det mange unge hundeeiere her inne som takler oppgaven med glans, men det er jo lurt å være litt forberedt. :)

Har du tenkt på welsh springer spaniel eller engelsk springer spaniel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror også lapphunden passer bra av de du nevner. De du nevner er utrolig forskjellige. RR er en krevende rase, og om du skal ha den med på hybel under studier o.l. kommer det til å være mye jobb å ha med en såppas stor og krevende hund ved siden av, det gjelder nok også for hovawart og malamuten. De er heller ikke de enkleste å trene og som automatisk kan gå løs. Da vil jeg heller, som Susanne sier, se i gruppe 1. (som rykker stadig lengre opp på listen min over rasegrupper for neste hund...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du vil trives veldig godt med lapphund! Selv har jeg samojed, og selv om det er en av de minst "ekstreme" typiske polarhundene så er den nærmest umulig å ha løs pga enormt sterkt jaktinstinkt, og han er litt av en tålmodighetsprøve å trene til å bli riktig lydig og til å stole på i slike situasjoner :) Har du en polarhund, må du belage deg på å måtte ha den i bånd hele dens liv (selv om det finnes unntak).

Lapphunder er skikkelig ålreite hunder med gode polare egenskaper, som i tillegg er lettlærte og greie å ha løs med litt trening. Les gjerne litt om de tre lapphundrasene hos den svenske lapphundklubben (mye mer informativ enn den norske). Utifra mine erfaringer er lapsk vallhund enklest å ha løs - men jeg aner ikke om det er representativt for rasene...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at du kan tenke deg en malamute! En herligere rase skal du lete lenge etter :D

Ang. katter veit jeg om flere som har katt og malamute sammen. De er virkelig bestevenner. Dette er en tilvendingssak, så det tror jeg fint kunne gått. Malamuten er en hund med instinkter, men ikke mer enn de andre polarhundene, og du finner mange raser som er verre (jeg har en golden med mye verre jakt enn mange malamuter jeg kjenner til).

Dette med turer er jo perfekt for malamuten som er en yppelig kløv og trekkhund hele året. Med pelsen blir jo sommeren varm, men de fleste bruker hundene sine hele året, og tar hensyn til temperaturen.

Ang. å ha rasen inne fast ville jeg tenkt meg litt om. Min malamute er bare 16 uker, så hun bor inne hos meg, men trives best ute! Når hun er stor nok til å stå på kjetting flytter hun ut (får ikke bygge hundegård enda, men det kommer! :) ). En ser ofte at pelsen til inne-mutter blir av dårligere kvalitet, og hundene selv trives godt ute! Men om en ønsker en innemalamute er det flere som har det, de må støvsuge omtrent hver time i røytetiden (for å ta litt i :lol: ) men de har et godt hundehold :)

Rasen skal ikke være reservert ovenfor fremmede. De fleste malamuter elsker folk! Min får ikke nok av folk, så vi trener mye på å ikke hilse på alle vi ser.

Dette er jo en stor, sterk og krevende rase, så en må vite hva en går til. Det er også endel tvilsom avl gemyttmessig, men rasen har et urettferdig dårlig rykte. Finner man en god oppdretter og bra linjer får man somoftest en herlig og sosial hund!

Og nei, ikke regn med å kunne ha malamuten løs over alt! Får en en slik malamute må det bli tatt som en bonus :)

Om du er klar over dette, og alikevel ikke klarer legge bort malamuten syns jeg du skal titte litt på den, besøke oppdrettere og hilse på mange individer. Det er ikke feil for deg å tenke malamute, men tenk godt, og gjør et godt forarbeid!

Ellers ville jeg tatt en titt på islandsk fårehund. De er herlige, men kan bli noen bjeffebikkjer om du ikke er konsekvent fra starten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode utfyllende svar!

Som sagt, jeg har ikke bestemt meg enda, og leser så mye jeg kan om forskjellige hunderaser på nettet. - Noe som er utrolig spennende :D Men som nevnt tidligere, enkelte hunderaser har jeg bitt meg mer merke i, i og med at jeg også har hilst på alle de tidligere nevnte rasene. Og de er alle skjønne på sin måte!

Jeg har mange venner med store og små hunder, men jeg kommer alltid best overens med de større rasene. Gått turer med alt fra nuffer og russisk mynde, til tibber, så jeg har blitt kjent med flere herlige raser.

Men så er det er som oftest sånn at man blir lettere forelsket i en hunderase enn en annen, og da er det ikke så lett å kvitte seg med tanken om å skaffe seg en akkurat slik rase :icon_redface:

Skjønner at det at det kan være lettere i enkelte sammenhenger å ha en litt mindre hund, men jeg har levd med en liten hunderase, og det er ikke helt noe for meg. Jeg har selv sett hunden min blitt angrepet av store hunder mens den har stått i bånd utenfor huset våres, og det endte med knekt labb og vetrinærbesøk i bortimot ett år. En papillon er en veldig fin rase, men jeg syns ikke den passer for meg. Jeg vil ha en hund som gjenspeiler meg mest mulig, derfor ser jeg for meg en litt mer "hardfør" rase.

Jeg har en sykdom, så jeg går verken på skole eller jobber, og har dermed masse av tid til hund. En hund vil også hjelpe meg å gjøre meg så godt som frisk.

Jeg har ikke tenkt på noen spaniel (enda hvert fall!), men jeg skal lese litt om hunderasene dere har nevnt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes boxer kan være et alternativ, om du ikke absolutt må ha spiss nese :P

Livlig, arbeidsom, ELSKER mennesker og finner seg til rette over alt!

Jeg bruker min eldste til IPO, som er ganske heftig trening, men hjemme sover han helst på fanget til ungene (merkes omtrent ikke i huset) og de er alltid blid :)

163977_469650732099_615602099_6158841_7277132_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...