Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nummer 1, familiehund


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er ei jente på 19 år, som så smått har begynt å tenke på å skaffe min egen hund. Familiens papillon døde i mai, og alle vet at det fort blir et stort tomrom etter 11 år med hund. Jeg har lest masse på nett om forskjellige hunderaser, jeg har tatt "rasevelgeren" på canis sine sider, men jeg føler jeg ikke kommer noen vei. Jeg vil gjerne ha en livlig hunderase, som jeg kan jobbe litt med, og som liker turer i skog og mark. Jeg har ingen interesse av seriøs utstilling, så hunden blir mest en selskapshund. Men jeg er en ganske sosial person, og gjerne vil ta med hunden på det meste jeg gjør, så den burde også være åpen mot fremmede. Hunden vil få vært med på fisketurer/teltturer om sommeren, og gåturer i fjell både sommer og vinter. Men jeg ser helst at den også skal kunne gå litt løs på langturer. Den vil bli introdusert for leker der den kan bruke hjernen sin, og dermed også bli mentalt sliten.

Jeg har kommet fram til at Alaskan Malamute er en hund jeg gjerne kan ha i "flokken" min, men etter å ha lest litt på nettet, blir jeg så usikker. Jeg har to katter fra før av, og vil helst ikke havne i en situasjon der jeg må omplassere valpen fordi den gjerne vil spise kattene mine til middag... Jeg har heller ikke tenkt til å ha AM'n utendørs 24/7, men mest inne. Jeg har også lest at AM'n kan være litt reservert mot fremmde. Selvfølgelig, det er også en tilvenningssak, men det finnes grenser på hvor mye du kan forme en hund. Derfor har jeg også sett på både Finsk Lapphund, Rhodesian Ridgeback, Hovawart og Eurasier.

Jeg vil være 100% sikker når jeg velger min første hunderase, så derfor trenger jeg litt råd og tips fra dere.

Skrevet

Da jeg leste dine ønsker tenkte jeg på Flatcouted Retriever

Da får du i hvert fall en veeeldig lykkelig hund. Flatten er fin den, men den trenger godt utløp for energien sin daglig, eller så kan den bli ganske masete og innpåsliten. Flatten min går fint sammen med katter og andre dyr. Og den sier ikke nei takk til å gå et døgn i strekk, for å si det på den måten. :lol:

Nå skal det jo være utstilling for de større rasene (jeg vet ikke om de er med denne helgen) siste helgen i oktober på Eidsvoll (i Letohallen), kanskje du hadde hatt mulighet til å gå dit og titte på litt forskjellige hunder, og snakke med eierene deres der? Det er i hvert fall et lite utgangspunkt. :)

Skrevet

Det første jeg tenkte var også finsk lapphund. Vet om flere som har hatt den typen hund som førstegangshund, og det har fungert strålende :)

Eurasier er jo og et alternativ, men de er kjent for å være noe mer reservert så vidt jeg har hørt.

  • Like 1
Skrevet

Hvis du er helt bestemt på spisshund så er nok lapphunden et godt forslag. Finnes jo den sorte svenske lapphunden også og islandshund. Felles med disse er vel at de også har hatt litt gjeting som arbeidsoppgave. Dette vil jo ofte medføre at de lettere holder seg til "sin flokk" - dvs ofte greie å ha løse. Er man riktig heldig har de ikke særlig jaktinnstinkt heller - vips ennå enklere å lære å holde seg i nærheten.

De polare spisshundene ("trekkhundene") jobber nok mere selvstendig, og synes ikke det er sååå viktig om du er med eller ikke..

Veldig generelt sagt, altså - noen har alltids møtt eller sett en eller annen som er stikk motsatt det man tror! Men når man er på lete-rase-stadiet må man tenke det "normale" for den rasen eller rasetypen - ikke den raringen som ikke er som alle andre... :drool:

Lykke til!

Susanne

(Som ikke skjønner hvorfor man ikke leter i gruppe 1 - gjeterhunder, hvis man har de kriteriene du skisserer ovenfor :D )

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes heller ikke at en alaskan malamute passer helt.

Jeg ser at du er 19 år, og jeg vet ikke hva du holder på med. Studier? Jobb? Annet? I hvert fall så er det jo en alder hvor mange flytter på seg og gjør forskjellige ting, og jeg vet ikke hvordan det vil være for deg. Men det er lurt å tenke litt "i tilfelle" slik at man ikke skaffer seg en hund/hunderase som man ender om med å måtte kvitte seg med fordi hverdagen brått endrer seg. Når det er sagt så er det mange unge hundeeiere her inne som takler oppgaven med glans, men det er jo lurt å være litt forberedt. :)

Har du tenkt på welsh springer spaniel eller engelsk springer spaniel?

Skrevet

Tror også lapphunden passer bra av de du nevner. De du nevner er utrolig forskjellige. RR er en krevende rase, og om du skal ha den med på hybel under studier o.l. kommer det til å være mye jobb å ha med en såppas stor og krevende hund ved siden av, det gjelder nok også for hovawart og malamuten. De er heller ikke de enkleste å trene og som automatisk kan gå løs. Da vil jeg heller, som Susanne sier, se i gruppe 1. (som rykker stadig lengre opp på listen min over rasegrupper for neste hund...)

Skrevet

Jeg tror du vil trives veldig godt med lapphund! Selv har jeg samojed, og selv om det er en av de minst "ekstreme" typiske polarhundene så er den nærmest umulig å ha løs pga enormt sterkt jaktinstinkt, og han er litt av en tålmodighetsprøve å trene til å bli riktig lydig og til å stole på i slike situasjoner :) Har du en polarhund, må du belage deg på å måtte ha den i bånd hele dens liv (selv om det finnes unntak).

Lapphunder er skikkelig ålreite hunder med gode polare egenskaper, som i tillegg er lettlærte og greie å ha løs med litt trening. Les gjerne litt om de tre lapphundrasene hos den svenske lapphundklubben (mye mer informativ enn den norske). Utifra mine erfaringer er lapsk vallhund enklest å ha løs - men jeg aner ikke om det er representativt for rasene...

  • Like 1
Skrevet

Skjønner godt at du kan tenke deg en malamute! En herligere rase skal du lete lenge etter :D

Ang. katter veit jeg om flere som har katt og malamute sammen. De er virkelig bestevenner. Dette er en tilvendingssak, så det tror jeg fint kunne gått. Malamuten er en hund med instinkter, men ikke mer enn de andre polarhundene, og du finner mange raser som er verre (jeg har en golden med mye verre jakt enn mange malamuter jeg kjenner til).

Dette med turer er jo perfekt for malamuten som er en yppelig kløv og trekkhund hele året. Med pelsen blir jo sommeren varm, men de fleste bruker hundene sine hele året, og tar hensyn til temperaturen.

Ang. å ha rasen inne fast ville jeg tenkt meg litt om. Min malamute er bare 16 uker, så hun bor inne hos meg, men trives best ute! Når hun er stor nok til å stå på kjetting flytter hun ut (får ikke bygge hundegård enda, men det kommer! :) ). En ser ofte at pelsen til inne-mutter blir av dårligere kvalitet, og hundene selv trives godt ute! Men om en ønsker en innemalamute er det flere som har det, de må støvsuge omtrent hver time i røytetiden (for å ta litt i :lol: ) men de har et godt hundehold :)

Rasen skal ikke være reservert ovenfor fremmede. De fleste malamuter elsker folk! Min får ikke nok av folk, så vi trener mye på å ikke hilse på alle vi ser.

Dette er jo en stor, sterk og krevende rase, så en må vite hva en går til. Det er også endel tvilsom avl gemyttmessig, men rasen har et urettferdig dårlig rykte. Finner man en god oppdretter og bra linjer får man somoftest en herlig og sosial hund!

Og nei, ikke regn med å kunne ha malamuten løs over alt! Får en en slik malamute må det bli tatt som en bonus :)

Om du er klar over dette, og alikevel ikke klarer legge bort malamuten syns jeg du skal titte litt på den, besøke oppdrettere og hilse på mange individer. Det er ikke feil for deg å tenke malamute, men tenk godt, og gjør et godt forarbeid!

Ellers ville jeg tatt en titt på islandsk fårehund. De er herlige, men kan bli noen bjeffebikkjer om du ikke er konsekvent fra starten :)

Skrevet

Tusen takk for mange gode utfyllende svar!

Som sagt, jeg har ikke bestemt meg enda, og leser så mye jeg kan om forskjellige hunderaser på nettet. - Noe som er utrolig spennende :D Men som nevnt tidligere, enkelte hunderaser har jeg bitt meg mer merke i, i og med at jeg også har hilst på alle de tidligere nevnte rasene. Og de er alle skjønne på sin måte!

Jeg har mange venner med store og små hunder, men jeg kommer alltid best overens med de større rasene. Gått turer med alt fra nuffer og russisk mynde, til tibber, så jeg har blitt kjent med flere herlige raser.

Men så er det er som oftest sånn at man blir lettere forelsket i en hunderase enn en annen, og da er det ikke så lett å kvitte seg med tanken om å skaffe seg en akkurat slik rase :icon_redface:

Skjønner at det at det kan være lettere i enkelte sammenhenger å ha en litt mindre hund, men jeg har levd med en liten hunderase, og det er ikke helt noe for meg. Jeg har selv sett hunden min blitt angrepet av store hunder mens den har stått i bånd utenfor huset våres, og det endte med knekt labb og vetrinærbesøk i bortimot ett år. En papillon er en veldig fin rase, men jeg syns ikke den passer for meg. Jeg vil ha en hund som gjenspeiler meg mest mulig, derfor ser jeg for meg en litt mer "hardfør" rase.

Jeg har en sykdom, så jeg går verken på skole eller jobber, og har dermed masse av tid til hund. En hund vil også hjelpe meg å gjøre meg så godt som frisk.

Jeg har ikke tenkt på noen spaniel (enda hvert fall!), men jeg skal lese litt om hunderasene dere har nevnt :D

Skrevet

Jeg synes boxer kan være et alternativ, om du ikke absolutt må ha spiss nese :P

Livlig, arbeidsom, ELSKER mennesker og finner seg til rette over alt!

Jeg bruker min eldste til IPO, som er ganske heftig trening, men hjemme sover han helst på fanget til ungene (merkes omtrent ikke i huset) og de er alltid blid :)

163977_469650732099_615602099_6158841_7277132_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

Familiehund: Portugisisk vannhund, labrador og golden retriever, lundehund, buhund, berner sennen, bischon frisèe, boston terrier, engelsk bulldog, bedlington terrier :D

  • 2 years later...
Skrevet

Islandsk fårehund :D Det er en helt fantastisk flott rase og passer perfekt til det du ser etter :ahappy: Anbefaler deg å se litt på rasen hvertfall :ahappy: Ligner også litt på lapphund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...