Når man ikke får lov til å ha hund.... (NB! sutreinnlegg)

[Bisk]

Ja, så sovnet familiehunden inn i sommer da, dessverre

Han ble 12 år gammel, og savnet er stort.

Vi pleide å ha ham med på hyttetur og gå turer med ham, og jeg har vokst opp med ham fra jeg var 12 år så det å ha hund er en stor del av livet mitt, det er en livsstil som dere sikkert vet dere som selv har hunder.

Jeg ønsker å skrive litt om mine følelser og min situasjon, siden ingen ser ut til å forstå meg helt. Så jeg tenkte at folk som selv har hunder og som selv er veldig opptatt av hunder kanskje har en større sjanse til å forstå meg. Jeg regner egentlig med at ingen orker å lese alt jeg skriver og å svare, men jeg får i allefall litt utløp for følelser og frustrasjon da Kanskje. Her kommer det.

Jeg har lenge hatt lyst på en egen hund, jeg har tenkt på det i mange år. Forrige utleier ga oss ikke lov, og sa at hvis vi skulle ha hund, måtte vi kvitte oss med katta og kaninen. Det var ikke aktuelt for å si det sånn, her i gården er alle dyr familiemedlemmer.

Så skulle vi flytte og leie hos et familiemedlem, og jeg spurte foreldrene mine om vi kunne ha hund der. De sa at de ikke kunne tenke seg at det skulle være et problem i det hele tatt. Jeg ble positiv, og det var faktisk hovedgrunnen til at vi flyttet hit (kanskje den eneste grunnen til og med), det at vi endelig skulle få lov til å ha en hund! Jeg var skikkelig glad og så for meg alle turene og treningen.

Vi kom med dyra på slep og leide her. Fikk tips fra foreldrene mine om å likevel spørre om lov til å ha hund sånn for å være høflig. Og vi gjorde så for å være greie og regnet med at det skulle være helt greit. Neida, det var det ikke! Ikke i det hele tatt. Fikk ingen god grunn

Jeg ble kjempelei meg og vi hadde et møte en god stund seinere sånn at jeg skulle få argumentert bedre for hvorfor jeg ønsker meg en hund. Det var altså 2. gangen vi spurte. Jeg følte jeg hadde mange gode argumenter og kunne motsi alle påstander til utleier.

Han hadde ingen gode grunner til å nekte oss hund, bare at den kom til å bråke hele dagen (selvom den ikke kom til å bråke hele dagen, jeg har til og med mulighet til å ta den med meg på jobb eller å ha naboen til å passe den hvis ingen er hjemme) og at han er "redd for hunder" (selvom han uten å blunke hilser på bikkjer på over 60 kg). Han hadde aldri sett noe til hunden og det var snakk om en liten rase på under 20 kg. Det er nesten sånn at jeg angrer på at jeg i det hele tatt hadde spurt, for jeg veit at hvis vi hadde hatt hund da vi flyttet inn her, hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. Han vil bare være ego, det har han alltid vært.

Jeg har problemer med depresjon og diverse og har derfor hatt det veldig vanskelig i 4-5 år nå. Det å ha en hund rundt meg som kan være med på tur og muntre meg opp har hjulpet veldig merker jeg, jeg blir straks i bedre humør og det hjelper å være ute og få seg litt luft.

Det å ha katt og andre smådyr blir ikke det samme som en hund, det kan det ALDRI bli. Det er noe helt eget med en hund akkurat som det er noe helt eget med å ha f. eks katt.

Og nå etter at vi mistet familiehunden (som ikke bodde hos meg, men som jeg hadde mye med å gjøre, bodde i nabohuset), kjenner jeg at jeg ikke er meg selv om dagen. Jeg føler ikke det er noe vits i å gå turer uten hund. Jeg legger på meg og er bare en veldig tragisk person.

Det er også trist at et familiemedlem ikke er interessert i å hjelpe et annet familiemedlem med å få det lettere og heller tenker seg selv eller det å være sær. Javel, han er også redd for katter, hvorfor kaster han oss ikke ut eller klager på at vi har en katt da?

Jeg veit at jeg ennå er ung og sikkert har mulighet til å få meg hund om noen (5-10 ) år. Når vi flytter neste gang. Men jeg hadde forberedt meg på at vi fikk lov til å ha hund, og jeg har tenkt veldig mye på det i det siste. Og så hjalp det ikke at jeg var ute istad og tok bilder av katta, så kom det noen naboer gående en av de hunderasene jeg ønsker meg aller mest. Sutre, sutre!

For noen dager siden drømte jeg at vi fikk lov til å ha hund allikevel, da ble jeg skuffa da jeg våkna, hehe.

Jeg har på en måte hengt meg veldig opp i det og tenker mye på det, selvom jeg prøver å drite i det og glemme det helt. Men det er ikke så lett. Føler meg veldig aleine om dagen. Og det er ikke bare å flytte heller.

Vi har forresten bodd her i over et år nå, og jeg er fortsatt akkurat like skuffa over at vi ikke får lov til å ha hund. Hadde han enda hatt noen gode grunner som f.eks allergi eller noe så hadde jeg skjønt det mer, men det er ingen god grunn til at vi ikke kan ha hund her.

Sånn, nå fikk jeg sutra litt!

[xxx12345]

Flytt! Finn et sted dere kan ha hund

[Bisk]

Som sagt er det ikke bare å flytte dessverre. Hadde det vært det, hadde jeg flyttet uten å blunke og da hadde alt bare vært topp

Kan jo håpe på et mirakel (at han endrer mening).

[Justisia]

Og spør utleier i steden for å spørre foreldrene dine ...

[Artemis]

Sier som Line, flytt! Huseier kommer sikkert til å klage på hunden uansett hvor liten og veloppdragen den skulle komme til å være...

[Bisk]

Ja, det er også en ide. Det var dumt at det ble sånn, men når foreldrene mine har god kontakt med personen og de mener de kjenner ham ut og inn, velger en jo å tro at de vet hva personen mener.

Dumt av dem å la meg tro at alt var greit og da, for så å si etter at vi har flyttet at vi også burde spørre

Det tenkte jo vi ikke på siden utleieren har tillatt alle slags dyr her i alle år

[Artemis]

Har du ikke faktisk snakket med utleier selv? Det er jo det første du må gjøre! Legg frem saken på en fin måte, og hvilke forholdsregler dere vil ta for at ikke hunden skal være til bry. Mye informasjon kan gå tapt eller bli forandret med et mellomledd.

[Benedicte]

Kan dessverre heller ikke gi deg andre tips enn å flytte. Hvorfor kan du ikke flytte ut derfra? Om du legger ut en annonse (på finn.no) så kan det godt hende at du finner noe billig og bra i nærheten.

[Bisk]

Takk for alle svar!

Ja, det er mulig han hadde klaget uansett. Kommer ikke til å skaffe oss hund når han sier nei da.

Powers: Har snakket med utleier selv jo, og da fikk jeg brukt alle argumentene jeg kunne. var rolig og hyggelig og hadde gode løsninger på absolutt alt. Alle andre som var tilstede var helt enig i alt jeg hadde å si og mente også at han vi leier av bare er ego. Han er vrang og vil si nei bare fordi han har fått for seg noe rart, ikke fordi det hadde vært problematisk med hundehold.

Kan jo snakke med samboeren min om flytting, men siden vi har bodd her i litt over 1 år og nettopp for noen uker siden flyttet mange store. tunge møbler (har arvet endel) hjem hit, tror jeg han sier nei. Han er dritt lei av flytting, stakkars, hehe.

Men såklart, om jeg hadde lagt ut annonse og noen hadde tatt kontakt hadde det jo vært flott, da hadde ting ordnet seg.

Jeg har overtalt samboeren min til å prøve og snakke med utleieren når vi skal levere husleia neste gang. Kanskje utleieren hører mer på samboeren min enn meg

[Bisk]

Er egentlig en teit og dum situasjon og jeg angrer på at vi flyttet hit. Bor midt på landet uten, nærmeste by er vel over en mil unna.

Fint hvis man har hund og liker å gå turer i skog og mark, men om ikke, så er det ikke så utrolig mye å finne på her gitt.

[Malamuten]

Det er desverre ganske enkelt, flytt eller velg og ikk e ha hund. Det er vanskelig og leie bolig med hund, og jeg har selv nettopp gitt bort en av mine 2 for og øke sjangsene for og finne leilighet, før jeg ble hjemmeløs. Jeg vet at det ville vært et stort tomrom i livet mitt uten hund og derfor velger jeg og ta det ekstra stresset det kan være med bosituasjon, økonomi osv, men det er et valg du også har!? Selv om det ikke er bare enkelt. jeg ville lagt ut annonse på finn.no og hengt opp lapper på butikken, så skal du se det ordner seg.

[Poter]

Skjønner godt du har lyst på hund! Det å ha noen å gå tur med og være med hvis man plages med depresjon, er som oftes bare veldig, veldig sundt. Jeg sier som de andre her, flytt Det er ikke barebare å flytte, men det er snakk om prioriteringer, tenker jeg. Hvis hund kjennes veldig viktig ut for deg, så går du for det. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men hvis du er voksen/myndig, har du rett til å bestemme over ditt eget liv og sette dine egne prioriteringer. Det har du forsåvidt uansett

[Tonje]

Som flere her skriver så har du nok ikke noe annet valg enn å flytte dersom du vil ha hund. Greit nok, flytting er litt kjas og mas, men det tar jo ikke mange dagene å flytte på seg og om det gir dere muligheten til å ha hund så er det vel verdt det?

Hvis flytting er totalt uaktuelt så kan du jo forhøre deg i nærområdet om noen trenger hundelufter eller lignende så du får dekket hundesavnet bittelitt?

[Bisk]

Hvis vi hadde fått flyttet, hadde det helt klart vært verdt det ja

Hvis samboeren min (når han skal levere husleia) sier til han vi leier av at vi har tenkt på å flytte fordi vi ønsker å bo et sted et er lov å ha hund, så kanskje han vi leier av blir litt redd og tenker at han kommer til å savne husleia og de ekstra pengene han får hver mnd?

Så kanskje han plutselig blir mer medgjørlig, hehe. Vi får se, det beste hadde vært om det ordnet seg med hund her vi bor nå.

Vi har andre dyr fra før, så det virker nesten umulig å finne seg et nytt sted å bo der de vil tillate en hel bondegård, hehe.

Men forretsen om man har burdyr, har jeg lest at det i følge loven regnes som inventar, ikke kjæledyr?

Så da har vi bare en katt da

[Pan]

Jeg synes dere skal spørre om hvordan en hund vil medføre ulempe for eier eller andre brukere av eiendommen..

[Bisk]

Ja, det er bare oss og han som er på denne eiendommen, og omtrent alle naboene her har hunder, så det er ikke noe problem overhodet. Vi hadde aldri satt den ut i bånd slik at huseieren ikke kunne gått ut i hagen sin pga hunden osv.

Hvis man skal snakke om ulemper, må jeg vel nevne alle utekattene som går rundt og gjør fra seg i hagene. Jeg har en utekatt selv, og hun gjør det, det har jeg ikke kontroll på, og jeg kan ikke gå rundt og lete, hehe. Med en hund har man jo kontroll på i stor grad, og familiehunden som jeg har vokst opp med har huseier aldri vært redd for eller noenting, heller det motsatte.

Og noe som er rart som jeg kom på i går er at huseieren sa en gang for lenge siden da vi hadde møtet at han hadde vurdert å skaffe seg en liten hund selv en gang. + At han for lenge siden hadde han en boxer. Som jo er mye større osv enn den hunderasen vi kan tenke oss.

[Bisk]

Må bare nevne at en jeg kjenner kanskje skal prøve og snakke med ham idag og nevne hvor utrolig viktig det er for meg og argumentere litt mer. Og det er en person som har veldig innflytelse på ham, så jeg kan jo krysse fingrene da

Det er lenge siden sist, tror ikke vi har snakket om det siden i fjor. Så jeg håper da, men jeg blir kanskje skuffet..

Nevnte i går til foreldrene mine at vi kanskje vil flytte, og da virket det som de ville hjelpe oss til å få hund her slik at vi slipper å flytte. Det er jo positivt

[FruSusanneKGulliksen]

Håper det løser seg til slutt .

[Bisk]

Takk, det gjør jeg også Men vil ikke ha for høye forhåpninger da.

[ida]

Vet du, jeg syns voksne folk skal ordne opp selv, jeg. Dette minner litt om en som hadde med seg mora si på jobbintervju et sted jeg en gang hadde ansvar for ansettelser. Det ble ikke noe jobb på gutten, kan du skjønne. Dumt av dere å ikke avklare hundehold med huseier før dere flyttet inn, men det er nå vel ikke dine foreldre, eller venners ansvar å snakke med dem. .

[Tonje]

Jeg for min del ville heller ikke hatt hund et sted hvor huseier i utgangspunktet ikke ønsket det. Kan bli mye styr med sånt i ettertid når han finner ut ting og tang å klage på..Bedre med noen som liker hunder og tåler å høre et bjeff i ny og ne.

[Bisk]

Jeg for min del ville heller ikke hatt hund et sted hvor huseier i utgangspunktet ikke ønsket det. Kan bli mye styr med sånt i ettertid når han finner ut ting og tang å klage på..Bedre med noen som liker hunder og tåler å høre et bjeff i ny og ne.

Ja, om huseier hadde vært en som klagde på det han ikke likte, hadde jeg ikke giddet det jeg heller.

Men om det er noe han ikke liker, klager han ikke, han holder det for seg selv.

Så hvis han sier ja til hund (lite sannsynlig), kommer han ikke til å klage selvom det er noe som plager ham. Han er forresten dauhørt og hører ikke at vi går i grusen 2 meter unna ham, så tror ikke han vil høre bjeffing eller noe uansett

[Bisk]

Vet du, jeg syns voksne folk skal ordne opp selv, jeg. Dette minner litt om en som hadde med seg mora si på jobbintervj et sted jeg en gang hadde ansvar for ansettelser. Det ble ikke noe jobb på gutten, kan du skjønne. Dumt av dere å ikke avklare hundehold med huseier før dere flyttet inn, men det er nå vel ikke dine foreldre, eller venners ansvar å snakke med dem. .

Så det at noen jeg kjenner helt frivillig tilbyr seg å ta en prat med huseier for å forklare situasjonen bedre fra flere vinkler minner om en gutt som hadde med moren sin på jobbintervju? Ok. Da så.

Ja, når man er ung og dum så gjør man ting man får kritikk for seinere og som man kanskje angrer på selv, men det er det man lærer av og man vokser så lenge man lever.

Hvem sitt ansvar det er å snakke med den og den personen er fullstendig uinteressant egentlig, det som teller er hvem det er som frivillig velger å snakke med ham.

Jeg har snakket med ham selv og argumentert godt for min sak, men jeg er bare en ung og dum drittunge som ingen hører på, så da har frivillige (som ikke gjør det på grunn av ansvar, men på grunn av at de vil hjelpe) sagt at de vil prøve å snakke med ham, folk som har inflytelse og som en gammel person kanskje hører på.

Så hvis noen har misforstått situasjonen, håper jeg det er oppklart nå

[Kaja]

Det er en funksjon her som heter multiquote, så kan du svare flere i samme innlegget!

Saksmessig så ser jeg hva Ida mener, og å skrive at du er en ung og dum drittunge som ingen hører på, sier mer om deg enn de du prater med. Man kan bli tatt seriøst selvom man er ung, det handler om hvordan man presenterer seg selv det og har veldig lite med alder å gjøre.

Ang. situasjonen så forstår jeg ikke hvorfor du ikke bare kan respektere huseier, HAN eier huset, og da er det til syvende og sist opp til han og bestemme. Der jeg bor får jeg ha hund, men jeg får ikke ha katt (fordi det bor katter hos de som eier huset). Sånn er livet. Dere har vel også skrevet under på en kontrakt?

Og ja, om dere maser lenge nok så kanskje han sier ja, fordi han føler seg "presset" til det om han er den typen. Jeg syns i hverfall ikke det hadde vært noe ålreit om mine eventuelle leieboere hadde mast og mast om å få lov til ting som jeg tidligere har sakt nei til. At dere "truer" med å flytte tror jeg ikke hjelper i det hele tatt, det er mange som er ute etter å leie så han finner kanskje noen som respekterer han i stedet?

Sorry, men jeg klarer bare ikke å syns synd på deg. Situasjonen er enkel, vil du ha hund får du flytte.

[Bisk]

Det er en funksjon her som heter multiquote, så kan du svare flere i samme innlegget!

Saksmessig så ser jeg hva Ida mener, og å skrive at du er en ung og dum drittunge som ingen hører på, sier mer om deg enn de du prater med. Man kan bli tatt seriøst selvom man er ung, det handler om hvordan man presenterer seg selv det og har veldig lite med alder å gjøre.

Ang. situasjonen så forstår jeg ikke hvorfor du ikke bare kan respektere huseier, HAN eier huset, og da er det til syvende og sist opp til han og bestemme. Der jeg bor får jeg ha hund, men jeg får ikke ha katt (fordi det bor katter hos de som eier huset). Sånn er livet. Dere har vel også skrevet under på en kontrakt?

Og ja, om dere maser lenge nok så kanskje han sier ja, fordi han føler seg "presset" til det om han er den typen. Jeg syns i hverfall ikke det hadde vært noe ålreit om mine eventuelle leieboere hadde mast og mast om å få lov til ting som jeg tidligere har sakt nei til. At dere "truer" med å flytte tror jeg ikke hjelper i det hele tatt, det er mange som er ute etter å leie så han finner kanskje noen som respekterer han i stedet?

Sorry, men jeg klarer bare ikke å syns synd på deg. Situasjonen er enkel, vil du ha hund får du flytte.

Har ikke helt satt meg inn i funksjonene her Men skjønte hvordan man svarer flere nå, takk!

Forresten så er det lett å føle seg uvelkommen her på forumet, og når man ikke kjenner situasjonen 100%, og samtidig kommer med krenkende uttalelser, fører det til at jeg blir provosert og lei meg Synes det er dårlig gjort å anta ting istedet for å spørre.

Og nei, situasjonen er ikke enkel. Det er mye som spiller inn når det kommer til flytting, man kan ikke plutselig flytte hit og dit med tanke på å komme seg til jobb eller andre ting man skal.

Grunnen til at noen ville ta en prat med ham var at jeg fortalte i går at vi tenkte på å flytte etterhvert fordi vi ville finne oss et sted der hund er tillatt, og de ville ikke at vi skulle flytte vekk, så de tilbød seg å ta en prat med ham en siste gang. Og det får de bare gjøre om de vil det.

Nei, vi har ikke skrevet under på en kontrakt av en eller annen grunn, kanskje fordi det er nær familie og så følte han at det ikke er så viktig? Samma det uansett, kontrakten er ikke laget eller skrevet under på, så det er ikke noen kontrakt å henvende seg til. Det har det aldri vært med noen leieboere noensinne og det har gått greit.

Forresten så leier han ikke ut til andre enn familiemedlemmer, og vi er de eneste som gidder å leie her og som har mulighet til å leie her. Er ingen fin leilighet (gammel og veldig slitt) og beliggenheten er så som så. Så det er nevnt

Nå hopper jeg ut av forumet og forhåpentligvis så flytter vi et eller annet sted der vi kan ha hund etterhvert!

Hilsen en meget moderert forumbruker.