Gå til innhold
Hundesonen.no

Yodels jodle-kull ble født 22.12.


Yodel
 Share

Recommended Posts

  • Svar 630
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå begynner de å bli søte nå! De har begynt å spise fast føde, de leker, vandrer, JODLER, og er bare søøøte (og vakre!)

Første valp er født! En alledeles nydelig flott tegnet sort/hvit hannhund på 240 g

Sitat sms: "Vi har fått ei nydelig sort keiserinne! Alt vel!"

Alt går veldig bra med mor og barn :)

Begge valpene er herlig nydelige, spiser og legger på seg.

Allikevel er jeg helt rådvill, og aner ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg har jo alltid ønsket meg en tispe etter Mille. Hun er min øyensten fra MINE opprinnelige linjer, og den siste jeg har selv fra de linjene.

Jeg vet jo ikke hvor mye lenger vi får ha Bambi som er gammel og dårlig. Optimalt ville vi helst kun hatt tisper her...

Så er det da en sonis som også har eksepsjonelt lyst på tispe etter Mille. Og jeg har utrolig lyst til å selge til henne! Jeg hadde adri VURDERT det engang til noen andre.

Jeg har fått tilbud om at jeg kan få lease henne / event. deleie, og det gjør det jo litt enklere, selvom personen bor forholdsvist langt unna meg.

Når den vesle jenta kom til verden gråt jeg av lykke og følte med hele meg at "dette var jenta mi!", Hun har allerede krøpet LANGT inn i hjerterota. (Også har jeg alltid ønsket meg en "split head", dvs at blisset går i ett med kragen)

Så har vi valpekjøperen i England som veeeldig gjerne vil ha hannhunden. Men jeg vet jaggu ikke om jeg vil selge han heller jeg altså. Det er langt bort, og jeg har bare disse to...

Jeg tror jeg sender over den valpekjøperen til en annen oppdretter som har en fin sort hannhund å tilby :)

Vi kuuunne jo ha vurdert å ha hannhunden her, og selge tispa på del-eie, men jeg aner jo ikke hvordan de blir, om det f.eks. blir testikkelmangel e.a.

Også føler jeg at jeg skylder valpekjøpere å få vite?

Alle andre på liste har blitt geleidet videre.

*Sukk og akk* Jeg har ALDRI før hatt så store problemer, og jeg har virkerlig ikke lyst til å love bort tispa, samtidig som jeg har innmari lyst til å selge henne til sonis. Hannhunden virker lekker.... men hvordan blir han når han kommer seg på beina? Hva med magefølelsen min på tispa? Det knyter seg i magen min ved tanke på å selge henne. Virkelig. Også vurderer jeg det altså allikevel.

Kanskje jeg bare skulle sende alle andre valpekjøpere enn sonis avgårde til andre (da risikerer jeg å være uten hjem til hannhunden) og vente noen uker?

Men det er jo veldig slemt ovenfor den stakkars sonisen som fortjener et endelig svar.

Her er iallefall vidunderet:

390195_10150425324872693_543512692_8885600_739126160_n.jpg

378917_10150425326702693_543512692_8885602_1324217366_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal beholde hannhunden og selge jenta til sonisen, og få lov til å avle på henne seinere (samme modell som jeg planlegger sjøl for et evt førstekull :whistle: ). Sjøl om sonisen bor på det glade sørland, så er ikke det sååå himla langt unna, altså, og du får jo følge henne her videre. :) Jeg synes det er et viktig poeng å beholde de linjene videre i oppdrettet ditt.

Jeg er SÅ glad for at dette endte fint!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal beholde tispen selv jeg. Hun virker jo å være ekstra spesiell for deg, både fra hvor hun kommer fra og hvordan hun ser ut. Det er jo stor fare for at du kommer til å angre bittert? Men jeg skjønner jo at denne sonisen er spesiell og da... for en vanskelig situasjon! Men kunne ikke denne være interessert i et senere kull, fra en av de andre tispene dine? Eller?

Men ellers er jo leasing av et kull eller to en grei deal og da forsåvidt. Da blir jo alle fornøyde på en måte. Jeg er skikkelig nysgjerrig på hvem denne sonisen er da :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal beholde en fra dette kullet. Jeg er dratt i to altså. Har så lyst til å selge til denne personen (og vet hun ønsker seg denne tispa MINST like mye som meg!) og samtidig har jeg så inderlig lyst til å beholde henne selv.

Dette ække lett altså :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så masse med de to små! :D

Jeg er forøvrig enig med Lola Pagola. Hvis du allerede nå føler så sterkt for tispa at det knyter seg i magen av tanken på å selge henne, så ville ikke jeg solgt henne ihvertfall. Man skal følge magefølelsen sin :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...