Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei på dere, her kommer en introduksjon av meg og vidunderet mitt.

Hvem er jeg?

Jeg er ei jente som befinner seg midt i tyveårene. Jeg kommer fra Tromsø og det er også stedet hvor jeg har lyst å bo når jeg blir ferdig med utdanningen min. Jeg har samboer i Oslo og tilbringer mesteparten av tiden der når jeg er i Norge. Jeg går på Szent Istvan University i Budapest, Ungarn og utdanner meg til dyrlege. Jeg er ca. halvveis i utdannelsen nå, så kommer nok tilbake til Norge om ikke så alt for mange år.

Jeg har vokst opp med katt: én egen og en liten haug fosterkatter for dyrebeskyttelsen. Når jeg skulle flytte til Bergen for å prøve meg på universitetet adopterte jeg Storm og tok henne med meg. Bestepusen. Universitetet var ikke noe for meg og jeg dro til Oslo for å ta opp fag og ta opptaksprøve til skolen i Ungarn :)

Hund fikk jeg først etter første året her nede. "Alle" andre i klassen adopterte en laushund eller kjøpte seg en fra oppdretter, så da klarte jeg ikke å holde meg. Jeg kom i kontakt med en oppdretter av shiba i Bergen, og sommeren 2010 kom de til Oslo med lille saken

DSC_0111.jpg

Også rødtoppen da:

Kuma, eller Shibatroll's Darwin som han heter på papiret er en rød shiba, født 16 april 2010. Han er en ganske så stor shiba på 12 kilo, og har nylig fått scannet hoftene sine og er fri for HD :D

Han er alt jeg kunne ønske meg i en hund. Han er trygg og rolig: hverken raketter, skudd eller grinete småunger klarer å vippe han av pinnen. Han elsker oppmerksomhet, både fra to og firbeinte.

Kattepuser er morsomme vesner, men om han får sjansen så vil han aller helst ligge inntil de og vaske de, noe katten min ikke er så veldig begeistret for.

Det beste han vet er å være timesvis i hundeparken og hilse på alle de firbeinte som kommer innom. Det er enda morsommere hvis noen av hundevennene hans er med. Favorittleken hans er "fang reven" hvor han jager opp alle hundene i parken med å dulte inn i de så løper etter han rundt på området. Det er sjeldent de får tak i han.

270720111941.jpg

Ja, det var oss :) Ser fram til å lære masse her på forumet, so keep the good things coming!

Skrevet

Hei

Kuma har jeg sett før et sted. Canis?

Kan stemme det, leser masse der og skriver litt av og til :) Men synes folk der har en tendens til å bli veldig krasse mot hverandre litt for kjapt, og kan selv bli ganske hissig når jeg *vet* jeg har rett, så tenkte å prøve ut nye jaktmarker

  • Like 1
Skrevet

Hei og velkommen!

Så fin hund du har! :wub: Han høres skikkelig trygg ut. Jeg elsker å se shibaer på fjellet! De passer så godt inn i naturen synes jeg. :P

Den "fang reven" leken er min Kuma også ganske god på. Kanskje det henger med navnet? :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...