Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor har du vannskåla?


Recommended Posts

Skrevet

Vannskåla står litt rundtomkring. For øyeblikket er den plassert foran komfyren. Jeg har liten hund, så er vant til å se ned på gulvet hvor enn jeg går, så vannskåla er ikke i veien uansett hvor jeg har den.

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jupp, enkelt spørsmål - hvor har du hundens vannskål plassert? Jeg synes den alltid står i veien, og er lei av å snuble i den, tråkke oppi den, tråkke i vannsølet rundt, sparke borti så det skvulp

Hundene mine sin skål står ved siden av kjøleskapet. Ikke i veien for meg, men tydeligvis for hundene innimellom..

Huh... Det må vere eit langt trappetrinn, eller eit veldig smalt kjøpeskåp... . Her står vasskåla i eit stativ saman med matskåla, og stativet er plassert i yttergangen, inntil veggen rett innanf

Skrevet

Vannskåla står her ved siden av matskåla, og begge deler står på kjøkkenet, ved veggen ved siden av kjøleskapet. Har hittil ikke snublet borti noen av delene, på vei ut og inn av kjøkkenet. Passasjen er bred, så man trenger ikke kline seg inntil veggen der skålene er :- )

Jeg har også en vannskål (stor) ute, for det hender hun blir tørst når vi leker og herjer ute i hagen. Eller besøkende hunder blir tørste og tar seg en skvett derfra. Men den skåla er av keramikk, så den må jeg vel ta inn nå som det snart er tid for nattefrost...

Skrevet

Har en 70 liters plastbøtte i hagen, det funker bra. Ingen søling inne og ikke tråkker jeg i den.

Har en skål på kjøkkenet ved veddunken og den er konsekvent i veien, så er det ingen bikkjer inne så hiver jeg ut vannet og slenger den oppå veddunken :D

Skrevet

Jeg har en stående på badet oppe. Da står den helt inne med badekaret, en plass jeg sjeldent står eller går. I tillegg har vi to stykker nede. En på vaskerommet/hunderommet inntil en vegg, der står den heller ikke i veien, og en i yttergangen inntil en vegg som jeg heller ikke syns den står i veien :)

Skrevet

Her står skåla på kjøkkenet også har jeg ei på soverommet siden jeg lukker døra om natta og gjerne vil at de skal ha tilgang på vann da også.

Ellers er jeg veldig glad for at hundene mine ikke søler når de drikker for noe av det verste jeg vet er å bli våt på sokkene :P

Skrevet

Huh... Det må vere eit langt trappetrinn, eller eit veldig smalt kjøpeskåp... :lol: .

Neida, først har du alkovegulvet, så et trinn der vannskåla står så opp et trinn som flyter over i gulvet til kjøkkenkroken. Du må ta to steg, ergo er det to trinn ;)

Skrevet

På gulvet :aww::P

Har en i en krok på kjøkkenet, og en i en krok i gangen, og ingen av de er i veien. Ikke har jeg gulv som tar skade av litt vannsøl heller :)

Skrevet

Vannskåla står på en spisebrikke på stua. Brukte å ha den på kjøkkenet, men ble så mye styr å flytte den inn i stua hver gang jeg skulle ut (hunden ligger i stua når jeg er borte), så jeg fant en permanent plass rett innenfor døra. Den er litt i snublesonen min, men det var enten det stedet eller et hvor jeg måtte gå litt lenger for å bytte vann.. latskapen seiret

Skrevet

Nå står vannskålene inntil en sofabenk på et brett i gangen, og er veldig i veien - jeg snubler i skåler eller brett titt og ofte, og Norma logrer stadig ting ned fra sofabenken og plask i vannet. Dog hjelper det ikke så mye på plassen at det står en sykkel i gangen heller :P

Ideellt sett burde vannskålene stått på kjøkkenet, men av diverse årsaker stenger jeg døren til mellomgangen, kjøkken og bad når jeg er borte og på natten. Jeg er for lat til å flytte skålene fram og tilbake :aww:

Å ha skålene i stuen eller på soverommet er uaktuelt på grunn av gulvet og plass, så jeg må vel bare prøve å finne en fornuftig plassering i gangen.

Skrevet

Den står litt i veien, men kan egentlig flyttes et hakk bort nå til et slags innhul i gangen. Men ingen av oss har snublet eller tråkket i den enda.

Den står på en fin sånn plastikkmatte, men det er jo uansett fliser på gulvet (med varmekabler) så søl blir fort borte.

Skrevet

Den står der den blir satt ned sist den ble fylt på. Noe som er helt tilfeldig, gjerne midt på gulvet slik at man lett skal kunne tråkke i den en travel morgen.

Skjønner ikke hva du snakker om, jeg. Nå står det en på stuegulvet (nesten tom) og en på kjøkkenet. Hundene må da ha vann. Hele tiden og midt i fleisen :icon_redface:

Skrevet

Jeg har en ganske stor bolle stående på kjøkkenet i en krok hvor den ikke er i veien så lenge jeg ikke mister kjøkkenhåndklet fra dingsen den henger på (er ikke en knagg men en sånn lang stålkant-ting) og ned i vannskåla. Har skjedd, men ikke ofte så det får gå. Har hatt en på soverommet og en på badet også, i tillegg til den på kjøkkenet. Vet ikke helt hvorfor jeg hadde det, men de ble fort fjernet fordi de var i veien hele tiden.

Mat blir gitt på kjøkkenet, og matskålen fjernes med den gang hundene er forsynt.

Skrevet

Jeg skjønner dere i alle fall ikke lever med et knertmonster og søstra hennes som er med på alt som er gøy, for her har vi i alle fall ikke åpne dører (eller vann) på stua, for der har de nemlig fest hvis jeg ikke er der sammen med dem med å løpe rundt og rundt stuebordet og opp i sofaen mens Aiko bjeffer henrykt. Vi har heller ikke vann på badet, for det hender nemlig at jeg kler av meg der og ikke legger alt oppi skittentøysdunken med en gang, og det har skjedd både en og to ganger at jeg finner truser rundt omkring i leiligheten... I tillegg er de veldig glade i å hente seg doruller ved leilighet, som det er veldig stas å rive i filler for deretter å rulle seg i alt papiret etterpå.

Her har vi ei skål langsmed veggen i gangen, og en i kroken mellom kommoden og skapet på soverommet. :)

Skrevet

Jeg har ei vannskål på kjøkkenet, inntil veggen. Det blir alltid litt søl, så jeg har et lite håndkle under. I tillegg så har jeg ei skål med vann på soverommet, og ei på vaskerommet :)

Litt tykke håndklær er kjempe fint å ha :) Jeg har svarte som er så små at det akkurat er plass til ei slål på :)

Skrevet

Her har vi et lite hjørne fra stuen og inn til kjøkkenet som matskål og vannskål står. Jeg går bare borti det om jeg er SKIKKELIG svimete.

Jeg trodde at jeg kom til å bli plaget med vanndrypping siden jeg har skjeggedyr, men hun sleiker seg alltid rundt munnen før hun forlater vannskåla. Rett og slett drikker hun veldig pent, finner aldri vann utenfor skåla :huh:

En smooth jrt jeg kjenner hiver vannet rundt seg når hun drikker, glad jeg ikke har DET problemet.

Skrevet

Jeg skjønner dere i alle fall ikke lever med et knertmonster og søstra hennes som er med på alt som er gøy, for her har vi i alle fall ikke åpne dører (eller vann) på stua, for der har de nemlig fest hvis jeg ikke er der sammen med dem med å løpe rundt og rundt stuebordet og opp i sofaen mens Aiko bjeffer henrykt. Vi har heller ikke vann på badet, for det hender nemlig at jeg kler av meg der og ikke legger alt oppi skittentøysdunken med en gang, og det har skjedd både en og to ganger at jeg finner truser rundt omkring i leiligheten... I tillegg er de veldig glade i å hente seg doruller ved leilighet, som det er veldig stas å rive i filler for deretter å rulle seg i alt papiret etterpå.

Her har vi ei skål langsmed veggen i gangen, og en i kroken mellom kommoden og skapet på soverommet. :)

*fnis* Det der gjorde Spés også da jeg passet henne. Jeg er ikke vant til at hundene forsyner seg av klesvasken (som alltid ellers ligger i kurven eller i maskinen bare ikke da), så jeg ble litt overrasket da hun kom flere ganger lå og koste seg på teppet med en av trusene mine :o Søte :P

Skrevet

Den står sjeldent i veien, men leiligheten vår er litt rart bygget, så den står inni "hundekroken". Der beveger vi oss ikke spesielt mye (går forbi hele tiden, da), og der står senga, matskåler og vannskål. ;)

Skrevet

Her står vannskålen sammen matskålen i et hjørne på kjøkkenet, har også en vannskål på soverommet, vedsiden av nattbordet mitt.

Vannskålene og matkålen her jeg på et håndkle så hvis hun søler så slipper jeg å tråkke i vannet ;)

Skrevet

Vannskålen stod alltid i veien da den stod på kjøkkenet, tror generelt det er et dårlig sted å ha den om du ikke er så heldig å ha et stort kjøkken. Nå har vi vannskålen foran peisen.. den fungerer ikke så da er ikke vannskålen i veien heller :P

Skrevet

Vi flytter den inn når hunden går inn, han tilbringer mesteparten av tida si ute i lenke eller inne i hundehuset han..

får han ikke vann ute da? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...