Gå til innhold
Hundesonen.no

En utstillingshund med masse titler. Har den automatisk god mentalitet?


HeraHiromi
 Share

Recommended Posts

Ja, en hund som er svak mentalt kan gjøre det bra på utstillinger. Det krever selvsagt noe å være inni i en hall fylt med fremmede mennesker og hunder, men jeg har møtt mer enn en håndfulle hunder med titter lengre enn langt som jeg ikke anser har god mentalitet.

Og nei, en champion er ikke automatisk en god avlshund, verken når det kommer til det mentale, eller eksteriøret.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, absolutt ikke.

Vet om endel hunder som jeg vil si har en direkte dårlig mentalitet og som viser usikkerhet i utstillingsringen som er langt over gjennomsnitte premiert.

utstillingst ittler sier noe om eksteriøret, ingenting om mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Her tror jeg det blir nesten enstemmig nei!

En champion behøver ikke være avlsmateriale hverken eksteriørt eller mentalt. Spesielt kanskje ikke mentalt. Som den heldige eier av 1994 sin mestvinnende groenendael på utstilling kan jeg skrive under på at selv mentalt forstyrra hunder kan vinne enormt på utstilling - der holder det å være pen og ikke bite dommeren.

Min Bonita så skambanket ut når hun gikk rundt på utstillingsområdet - hun var pissredd - straks hun kom innenfor ringbåndet datt halen ut i sabel bak og hun ble både sosial og tilgjengelig - flirtet skamløst med dommeren og showet seg til det ene BIR'et etter det andre - men den hunden hadde overhodet ingenting i avl å gjøre.

Så nei, en utstillingstittel er ikke nødvendigvis ett kvalitetsstempel når det kommer til temperament - faktum er at det ikke sier en dritt om det. En hund lærer svært fort at de ikke dør i ringen - og kan lære å showe - og selv bikkjer som du ser er pissredde vinner jo i utstillingsringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hunder med dårlig gemytt kan gjøre det bra på utstilling.

Noen hunder er dopet, det kan vi dessverre ikke se bort fra at forekommer.

Noen hunder er så trent på situasjonen, at de håndterer dommers eksaminasjon.

Noen hunder er eid av folk som er flink til å plukke de rette dommerne og utstillingene, slik at det blir en minst mulig belastning - og dermed minst mulig reaksjon - for hunden. For eksempel vet jeg om hunder som ikke stilles for mannlige dommere, og jeg vet om hunder du aldri vil få se i en utstillingshall.

Noen dommere legger ikke nok vekt på gemytt.

Så har vi også det evigvarende dilemmaet om definisjon av "godt gemytt". Det er hunder jeg ikke liker oppførselen til i ringen, men som andre mener er helt greit og akseptabelt. Hvem skal ha definisjonsmakten?

Det er også en kjensgjerning at hunder har dagsformer, slik at én utstilling ikke behøver å være representativ for den hundens oppførsel. Jeg personlig "tilgir" av og til unge hunder som viser noe usikkerhet, om de ikke er utstillingsvant og i rett alder. Men det kommer helt an på hvor sterk reaksjon de har og om det gjentar seg over tid, da snakker vi om et mønster jeg ikke liker.

Jeg har også sett voksne hunder trekke seg for en dommer, uten at jeg har sett de gjøre det før. Kanskje hadde dommeren for sterkt etterbarberingsvann? Kanskje likte de ikke dommeren med mørke solbriller, stor sydvest og regnponcho som kom busende på for å sjekke tenner?

Noen hunder vises av nervøs handler, og det påvirker hunden.

Også videre.

Det kan være legitime grunner til at en hund viser uønsket gemytt i ringen. For meg er den store skillelinjen om det skjer en gang eller hver gang.

Og til det siste spørsmålet:

Nei, en champion trenger overhode ikke å være en god avlshund, verken for det mentale, helsemessig, for eksteriøret eller bruksegenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dei kan gjere det bra på utstilling ja. Har hørt og sett hundar som glefsar/biter etter dommaren, og som enda har fått tildelt BIR. Mens enkelte er strengare, slik som når Pia bjeffa på dommaren og dermed gjekk ut med gult.

Ein Champion treng ikkje nødvendigvis vere ein god avlshund heller. Mange som trur det, men det er nok feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu litt på det, så kjenner jeg en hannhund som er en skikkelig møkkabikkja på utstilling. Han blir direkte sur og vrang og knurrer, hyler og monger seg. Ikke alltid, men ofte. Denne hunden har gjennom stram handling blitt både norsk og svensk utstillingschampion. Jeg trur han kun har en 0 igjen før han ryker ut for evig.

Men utenfor ringen er han helt fantastisk sosial, glad, pratsom og ikke minst flink med valpene sine. Så jeg håper at han slipper å bli stilt ut noe mer nå, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som overskriften sier. Hva er din erfaring med dette? Kan hunder som er svake mentalt gjøre det bra på utstillinger? Og er en Champion automatisk en god avlshund når det gjelder det mentale?

Kom med dine erfaringer og meninger! :)

En champion er ikke nødvendigvis en god avlshund :) Derimot kan en tittelløs hund være en god avlshund... Jeg mener at man bør sjekke opp hunden grundig uansett! En championtittel er igrunn ikke noe kvalitetssikring... Jeg vet av noen hunder selv som har ekstremt dårlig gemytt og/eller helse som er champion i mange land, som ikke bør avles på i heletatt.

Om hunden har HD D f.eks så kan den fremdeles stilles på utstilling og bli champion :) Og om man er heldig med dommerne så kan man få cert og tittler selv om hunden er skeptisk/redd og skvetter f.eks...

Så lang tittelrekke er ikke det samme som god mentalitet eller avlskvalitet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på et tillegg, ut fra min erfaring som ringsekretær:

Det virker dessverre som om mange dommere aksepterer mer "drittoppførsel" fra miniatyrhunder enn de store rasene. Det er selvfølgelig lettere å håndtere en hannhundaggressiv chihuahua enn tilsvarende rottweiler, på grunn av den fysiske forskjellen. Men etter min mening burde det være like uønsket atferd hos begge to og bli slått like hardt ned på.

Jeg har sett dommere humre over hunder som knurrer på bordet, fordi det er "futt i den lille dotten" - hadde min berner stått og knurret på bakken hadde de neppe humret og glist.

Så er det også snakk om kulturforskjeller her - vi stiller for dommere fra hele verden, og det er ulike måter i ha hund på. I mange østeuropeiske land er en vant til et krassere gemytt på hundene, og hundene har ikke den samme familiehund i sofa'n-posisjonen som de har i Norge. Dermed er det heller ikke "behov" for like omgjengelige og menneske-elskende hunder som vi trenger her i Norge.

Jeg ser for eksempel ofte at østeuropeiske dommere spør alle hundene de har i ringen om de kan ta på hunden, og de ber eier vise tennene selv - fordi det i deres hjemland ikke er en selvfølge at de kan ta på hunden eller beholde alle fingrene etterpå. Dermed vil de jo heller ikke slå ned på ting vi ikke liker, eller få "framprovosert" uønsket oppførsel.

Jeg har for eksempel som utstiller opplevd at en østeuropeer ikke tok på en eneste berner, h*n spurte alle hannhundeiere om hunden hadde to testikler, og han sto to meter unna og myste mens vi brettet opp lepper for å vise tenner og bitt. Og jeg holdt på å bli slått av en regelrett feit tispe, fordi dommer var så imponert over hundens bredde og masse i så ung alder. Men så løp vi en runde til og rygglinjen til tjukka holdt ikke, dermed vant vi klassen i stedet.

Og jeg er som regel en god taper, men det er frustrerende med en dommer som ikke tør å ta på hundene, og tror fett er masse og substans. Og tispas eier sa uoppfordret til meg at det ville vært helt feil og at det var nesten flaut å stille en så feit fôrhund.

Men det er en del av gamet, og ulike dommere har ulike bidrag til en helhetlig bedømmelse av hunden. Denne dommeren var for eksempel veldig, veldig opptatt av bevegelser, og vi løp veldig mye. Så en hund som bare tåler en runde, ville falle gjennom og plasseres lenger ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan vel ikke annet enn å signere de fleste her. Odin er jo aggressiv mot andre hunder, og en litt usikker hund. Jeg har valgt å ikke avle på ham pga. det. Hvis jeg hadde vært utstillings-junkie hadde det antageligvis ikke vært noe stort problem å få ham til champion nå som han har vokst seg ut litt. Noen 1. premier hadde vi ihvertfall greid å sanke oss, nok til at han på "utstillingspapiret" ser ut som en god nok avlshund,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige omplasseringshund ble til slutt avlivet av hensyn til hunden - han var så redd folk at det var en belastning for ham...men på utstilling oppførte han seg som en prins! Tror det ble så "overload" for ham at han rett og slett bare resignerte! Vi slo til med cert på første utstilling, men jeg hadde ALDRI avlet på noe sånt...

En annen ting; om jeg hadde valget mellom valper etter en utstillingschampion eller en brukschampion, så hadde jeg ikke trengt 2 sekunder på å velge det siste - ALLE hunder klarer å løpe 2 runder i venstresving, men ikke alle funker i bruk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier vel seg selv at idet en ung dame vinner Miss World blir hun automatisk en bedre mor - hennes kommende barn blir sunnere, alle eventuelle arveegenskaper hun har for sykdommer senere i livet blir visket bort og hun får et lengre liv - simpelthen BARE fordi hun vant den konkurransen (eller flere)... :no:

Eller ?

Susanne

(bare bittelitt ironisk...)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en hund med lange utstillingstitler, en hund som ser bra ut rasemessig og har blitt dratt med hit og dit av eierne for å stilles ut mest mulig. Eiere er veldig utstillingsinteressert. Jeg tror de fleste med en normalt bygget hund kan få ganske så mange titler av å bruke mye penger på det og reise mye omkring.

Så det er det det sier meg. Ingen verdens ting om mentaliteten. Hunden kan være vant til selve utstillinger men funker dårlig ellers i hverdagen. Jeg blir ihvertfall ikke superimponert av lange utstillingstitler.

Folk maser på meg om ikke jeg stiller Nitro noe ut lengere, men jeg har jo fått championatet på han som beviser at han ser bra ut standard messig, trenger ikke bevise noe mer da føler jeg. (bortsett fra å delta på utstillinger pga å møte andre med rasen da, og det blir ikke før man har sjangs til å dra på noe stort.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo utstilling en bedømning av eksteriør, og bare ett av flere avlsverktøy. De oppdretterne som ser seg blind på utstillingsresultater er ikke gode oppdrettere, og driver dermed ikke et oppdrett som gagner rasen. Enkelt og greit.

Når det gjelder spørsmålet om at et mentalt dårlig hund kan gjøre det bra i utstillingsringen - Ja, det kan den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en hund med lange utstillingstitler, en hund som ser bra ut rasemessig og har blitt dratt med hit og dit av eierne for å stilles ut mest mulig. Eiere er veldig utstillingsinteressert. Jeg tror de fleste med en normalt bygget hund kan få ganske så mange titler av å bruke mye penger på det og reise mye omkring.

Nå blir dette noe OT for diskusjonen, men jeg er grunnleggende uenig i at titlene kommer på ei fjøl bare en stiller lenge nok med en slik hund. Når det er 20-30 åpen klasse-hunder som konkurrerer om storcertet, og det hvert år kommer til nye lovende juniorer, samt utenlandske championer som også vil ha certet - da handler det om mer enn å stille mange nok ganger. Det er veldig mange bernere - for å bruke egen rase, siden den er tallrik på utstillinger - som har både 10 og 15 småcert, som er "overalt" på NKKs utstillinger, men likevel ikke har marginene på sin side. Hunden skal ha nok pels, rett dommer, rett konkurranse, god dagsform, også videre. Jeg vet om mange bernere som er utmerkede hunder og hadde fortjent tittelen, men konkurransen er for stor. Da handler det ikke bare om kvaliteter, men om flaks. Mens på mange andre raser får en tittelen om hunden har CK-kvalitet, fordi konkurransen er så liten.

Dette gjelder for mange raser, for eksempel flat coated retriever, staffordshire bull terrier, chihuahua, golden retriever og shetland sheepdog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det skal mer til for en tallrik rase å oppnå resultatene, helt klart. Og da bunner det jo igrunn litt i flaks tilslutt. Men har man en god hund etter standaren bør det ikke være umulig å få campionatene på den. feks nordisk, int. osv. så lenge man har mulighetene for det. Men ja, jeg forstår at med populære hunder blir det mer rift om beinet. Jeg har jo selv bare erfaring med raser som det er veldig få av på utstillinger. (og feks på grey er det jo veldig vanlig med milevis med tittelrekker, uten at jeg blir videre imponert av den grunn) Men ser den at på en berner vil det da virke mer imponerende pga antallet. Så det bunner vel i hvilke raser man da ser det i sammenheng med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en hannhund prøver å ta en løpsk tispe utenfor ringen, så hjelper det ikke at han har mange titler, BIR og gruppeplasseringer i mine øyne.... Det hjelper ikke å ha titler for å være vakker på utsiden, når det bor en krutt-tønne inni...

Jeg synes det er interessant å se på atferd i ringen, og hvor mye enkelte hunder får lov å utagere mot hverandre, dessverre uten at dommerne reagerer.

Det er litt "morsomt" å se hvordan ufyselig oppførsel i ringen ser ut til å være arvelig... (NOT)

Heldigvis er det noen dommere som ikke lar seg "lure":

Her er et sitat fra Kim Vigsø-Nielsen, som dømte på Japanspesialen i år.

"Norwegian Shibas has a superb temperament in general and the breeders seems to take care to who puppies are sold. But there are still a few that is not so good in temperament, this was the reason for me not to place two championmales, as their agressive behaviour towards each other and others in the ring, only reason why it had no fatal ending, were that their handlers stopped it, but it was close descission for me not to disqualifye the two and if they had touched either or others in the ring they certainly would have been send out with disqualification."

En championtittel er på enkelte raser ikke noe annet enn et bevis på at man har giddet å reise nok..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det skal mer til for en tallrik rase å oppnå resultatene, helt klart. Og da bunner det jo igrunn litt i flaks tilslutt. Men har man en god hund etter standaren bør det ikke være umulig å få campionatene på den. feks nordisk, int. osv. så lenge man har mulighetene for det.

Nå flisespikker jeg, men en god hund skal ikke bli champion - den skal ha en good eller very good. En champion skal være en utmerket representant for rasen.

Og jeg mener fremdeles at det ikke bare handler om å reise nok eller å ha muligheten - for tallrike raser handler det om marginer en selv ikke kan kontrollere eller påvirke, altså er det ikke noe en har mulighet til selv. En kan gjøre sitt beste ved å stille hunden i toppkondisjon, reise på 11 NKK-utstillinger i året, gå på handlerkurs og pelsstellkurs, og bruke alle pengene sine på dette. Championatet kan fremdeles være umulig å oppdrive, selv om hunden er av CK-kvalitet for samtlige dommere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det kommet masse kommentarer! Jeg ser de fleste er enig og det er jo greit for det er jeg også. haha

Men hadde vært gøy å fått inn noen som er uenig. For de finnes det mange av der ute.

Jeg ser på min egen rase at det ikke er så viktig med bruksresultater i avl. Oppdrettere er mer opptatt av utstilling. Det er ikke noe galt i det, men om man vil bruke hunden som en brukshund. Noe den blir reklamert som, så nytter det ikke å jobbe med en hund som ikke vil leke med fremmede fordi det er for belastende eller at den ikke innehar de driftene den bør ha for å være lett å motivere.

Og disse tingene kan man ikke se på en utstilling. Her må det andre midler til. Mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt viktig å skille snørr og barter her også. En tittelrekke sier selvsagt ikke noe som helst om hundens mentalitet, eller hvordan den faktisk er "som hund".

Stå pent, bevege seg godt, ikke bite dommeren = utstillingskrav. SÅ kommer pels, kondisjon og handling som kan avgjøre titler, rosetter og premieringer forøvrig.

MEN en brukspremiert hund, ja sågar en brukschampion, er ikke automatisk en herlig familiehund den heller.

Og om sunnhet sier ingen av titlene noe som helst - verken utstilling, jakt eller bruks..

Så skrivebordskombinasjoner er supre, de - på papiret. Men det krever mye kunnskap, erfaring og ærlige oppdrettere/eiere for å faktisk kunne avle på en god kombinasjon.

Og jeg tror faktisk ikke at noen innerst inne tror at en champion = godt gemytt.. ALLE har da sett uagerende hunder, selv på utstillinger, skulle jeg tro?

(Men samtitid så blir man jo skuffet av menneskeheten stadig vekk, så det er jo slett ikke utrolig at noen faktisk tror det er såååå enkelt å avle.. :( )

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN en brukspremiert hund, ja sågar en brukschampion, er ikke automatisk en herlig familiehund den heller.

Det sier ikke så mye om det er en herlig hund sånn generelt heller, det sier bare at hunden kan jobbe, og at den har en dedikert eier som gidder å trene den. Bare for å hive meg inn i rekka og si at titler ikke nødvendigvis sier så mye om en hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier ikke så mye om det er en herlig hund sånn generelt heller, det sier bare at hunden kan jobbe, og at den har en dedikert eier som gidder å trene den. Bare for å hive meg inn i rekka og si at titler ikke nødvendigvis sier så mye om en hund ;)

Helt enig.

En tittel sier bare noen om hunden i den spesifikke delen, utstilling, jakt og bruks. Den sier ingenting om gemytt.

Skal en hund brukes i avl må en se totalbilde og ikke bare titler/resultater.

Og litt som Emma er inne på, NUCH på en berner henger kanskje høyere enn for andre raser. Samme for oss med fuglehunder, hvor en faktisk må ha 1.premie på jakt før man blir NUCH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...