Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere som skriver "vi" på hjemmesiden når det burde vært "jeg". Hvorfor?


Recommended Posts

Skrevet

Har lurt litt på dette, så here it goes :P

Jeg har lagt merke til at mange oppdrettere på hjemmesiden sin skriver "vi" istedenfor "jeg", selv om de driver oppdrettet/kennelen alene. F.eks "Vi tar sikte på friske og rasetypiske individer", når det egentlig burde stått "jeg tar sikte på"? Hvorfor er det slik? Jeg synes det blir litt feil egentlig, når jeg vet at personene er single, står oppført alene, og i det hele tatt. Mye man kan lure på! :lol:

Skrevet

*ler* Store deler av hjemmesiden min ble skrevet i "vi", da jeg begynnte lage den når "vi" faktisk var 2 stk.

Siden begynnte jeg lese igjennom det og lurte på om jeg egentlig var litt splittet i personlighet :P

Men samtidig så har jeg ett par personer som ikke vil være oppdrettere selv, men er "silence partner" til det jeg driver med så i teorien er "jeg" ett "vi" når det kommer til avl.

Skrevet

Høres mer seriøst ut, og du kan skjule deg bak en andre-person på en måte. Er også en måte å unngå å bli personlig på.

Meningene er ikke lengre bare "dine", men høres ut som flere mener det samme.

Jeg bruker det mye når jeg sender mailer via jobb, der det ikke er mine personlige meninger som ligger bak, men de retningslinjer og prosedyrer som er nedfelt i bedriften.

Skrevet

Det er et bevis på at man har hatt hund for lenge, fordi man omtaler seg og hundene som vi til stadig. :lol:

Kjenner nemlig ikke noe til det. :whistle:

Skrevet

Haha, her driver vi ikke noe oppdrett, mer en uforutsigbar formeringsprossess uten forplanting. Fibi er oppdretter sin, for vi (jeg) ville ikke eie henne. I prasis gjør det ingen forskjell. Huner min helt til det kommer noe ekkelt og da er hun Ia sin til vi har passert, sånn hvis hun er med, da. Solo er Ane og min sin sammen, men i praksis Ane sin, Scilos står som min og er vel en skikkelig mammadalt, så den er grei, Tinka står på Ia og det er jo hun som har hovedansvar for omsorg, trening og alt det daglige, men hn bor jo her, eller det gjør de jo begge, så da går jeg jo turer når Ia er på Bårdar og på kino (ikke så ofte) og morgenturer (ofte). Armkroken og fanget er jo like mye hennes som de andres, så her tror jeg både jeg og vi sier jeg og vi litt i hytt og pine, jeg.

Skrevet

Når jeg skriver om planer om valpekull o.l. skriver jeg ofte vi, fordi hannhundeier og jeg er enige om parringen og har snakket om forventningene til kullet. Ellers skriver jeg - jeg.

Skrevet

Selv om kennelen og hundeskolen er min på papiret, så er vi jo to som bor og jobber her. Derfor står det vi på hjemmesiden, helt naturlig for min del.

Skrevet

Jojo men det er jo helt greit, når man er flere som driver med det, selv om det ikke står på papiret. Men når man faktisk ER alene om oppdrettet/bedriften, så skjønner jeg ikke hvorfor folk skriver "vi"...

Skrevet

Er det så viktig om oppdretter er single eller feirer sølvbryllup da?

"Vi" er en mer formell måte å skrive på, mens "jeg" virker både mer uprofesjonelt, intimt, personlig og nærgående. "Vi" er en måte å skape litt distanse (det er forskjell på en blogg om hverdagen og en hjemmeside som promoterer oppdrettet, altså vil en ikke være bestis med alle som er innom hjemmesiden), og det er en mer høytidelig formulering.

Jeg bruker mye "vi" på hjemmesiden, og selv om det har vært et samlivsbrudd etter at hjemmesiden ble lansert, mener jeg at det er greit å opprettholde "vi". Selv om det kun er mitt navn som står som oppdretter på stamtavla, og selv om det er jeg som tar ansvar for det jeg gjør, er en likevel som oppdretter sjelden alene om det en gjør. En har nettverk en lærer av, diskuterer med, utveksler erfaringer, lufter ideer og får innspill fra. En kan ikke drive et godt oppdrett isolert fra alle andre, det må skje gjennom kollektivt samarbeid.

I mitt tilfelle har jeg for eksempel overtatt kennelnavnet etter mine foreldre, og selv om de ikke lenger er aktive i rasemiljøet, er de viktige aktører for meg - både som heiagjeng for mine drømmer, som kompetanse- og erfaringsbank gjennom de kullene de selv har hatt, som praktisk hjelp til hundepass, som sparringspartner når en trenger innspill fra noen som ikke kjenner rasen i dag og dermed er helt objektive, også videre. Jeg har en oppdretter jeg lærer av. Jeg har venner i rasen jeg diskuterer med og kaster tankeball med. Jeg har venner i andre raser som gir andre innfallsvinkler for meg. Jeg har venner uten hund som stiller de naive og tabula rasa-pregede spørsmålene en trenger for å komme ned på jorda igjen. Også videre.

Jeg kunne laget en lang "takkeliste" om det var en Oscarutdeling for hundeoppdrett, og derfor føles det mest riktig å si "vi" og ikke jeg. Jeg kan ikke ta all æren for det jeg har fått til og det jeg gjør. Men jeg må få understreke at når alt kommer til alt, så er det jeg som tar siste ord og må tå ansvar for det jeg gjør og ikke gjør.

Så, jeg bruker "vi" fordi jeg ønsker å ha litt privatdistanse til alle som er innom, det gir det språket jeg ønsker å ha på hjemmesiden, og fordi det føles feil å si at dette er meg og mitt og utelukkende meg og mitt.

  • Like 1
Skrevet

*klippe*

Veldig enig i det du sier. Jeg bruker nok også en del "vi" (eller "we") på min hjemmeside og jeg har vært singel hele veien. For meg handler det i stor grad om språket - "jeg" høres uprofesjonelt ut i mine ører. Det var også vært naturlig (og forventet) å bruke flertallsformen da jeg var artistmanager i Storbritannia og presenterte mitt selskap, selv om det var et enkeltpersonforetak.

For meg er også "vi-formen" en måte å innkludere sine mentorer og øvrige innflytelser i kennelens filosofi.

Skrevet

Men det er jo du som tar de endelige avgjørelsene, det er du som selger valper, det er du som er hjemme fra jobb og passer på dem, det er du som mater dem, det er du som følger opp valpekjøperne det er du som osv. Ikke "du" som bare deg her Emma, det gjelder flere.

Jeg synes ikke det virker mer useriøst å skrive "jeg" på hjemmesiden iallefall. Skulle jeg drevet oppdrett, og hadde gjort det alene (selv om jeg hadde fått råd fra mer erfarne utenifra) så hadde jeg fortsatt skrevet "jeg", fordi det er jeg som kommer til å drive det fremover og ta avgjørelsene.

Jeg synes kanskje å bruke vi når det burde vært jeg gjør at man prøver å gjøre seg til noe man ikke er, det har nesten litt motsatt effekt, at jeg tar det litt mindre seriøst. Men det er bare meg, og betyr jo ingenting. Om en oppdretter bruker jeg eller vi er ikke utslagsgivende for meg uansett ved valg av fremtidig valp, men er bare noe jeg har tenkt på og stusset litt over. :)

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

(nå fikk jeg det litt travelt her, så ble rotete og dårlig formulert men... )

Skrevet

Men det er jo du som tar de endelige avgjørelsene, det er du som selger valper, det er du som er hjemme fra jobb og passer på dem, det er du som mater dem, det er du som følger opp valpekjøperne det er du som osv. Ikke "du" som bare deg her Emma, det gjelder flere.

Jeg synes ikke det virker mer useriøst å skrive "jeg" på hjemmesiden iallefall. Skulle jeg drevet oppdrett, og hadde gjort det alene (selv om jeg hadde fått råd fra mer erfarne utenifra) så hadde jeg fortsatt skrevet "jeg", fordi det er jeg som kommer til å drive det fremover og ta avgjørelsene.

Jeg synes kanskje å bruke vi når det burde vært jeg gjør at man prøver å gjøre seg til noe man ikke er, det har nesten litt motsatt effekt, at jeg tar det litt mindre seriøst. Men det er bare meg, og betyr jo ingenting. Om en oppdretter bruker jeg eller vi er ikke utslagsgivende for meg uansett ved valg av fremtidig valp, men er bare noe jeg har tenkt på og stusset litt over. :)

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

(nå fikk jeg det litt travelt her, så ble rotete og dårlig formulert men... )

I så fall burde mange flere med flere innehavere i kennelnavnet skrevet "jeg". Hvor ofte ser man ikke at det er kona som faktisk driver kennelen og tar avgjørelsene, mens mannen er passiv innehaver? Blir det ikke like galt å skrive "vi" da?

Jeg ser poenget ditt, men ved å skrive "vi" ønsker man ikke nødvendigvis å skjule seg bak fleres identitet. Det er rett og slett en språklig tradisjon i situasjoner der man ikke syntes at aktiviteten skal ha for mye fokus på enkeltperson. Et enkeltpersonsforetak som selger varer omtales som regel med "vi". Er det imidlertid tjenester som har en personlig faktor, som f.eks. coaching, advokat etc, så faller det seg mer naturlig å bruke "jeg".

I et oppdrett syntes jeg ikke at det er mennesket som står i fokus, men hundene. Jeg vil ikke ha for mye oppmerksomhet rundt min person - hvis en hund av mitt oppdrett oppnår noe, så ønsker jeg at oppmerksomheten er rettet mot hunden og dens familie, ikke meg som person og hva jeg som oppdretter har oppnådd.

Jeg vil ha fokus på opptrettet og ikke oppdretteren.

Skrevet

Jeg syns det er naturlig å legge an en mer "proff" tone ved å skrive "vi" istedetfor "jeg" på oppdrettersider. Det faller helt naturlig syns jeg. Jeg ser jo hvem som står bak, og vet om det er en eller flere personer som driver kennelen. Jeg forstår automatisk at "vi" er et uttrykk for den "proffe" tonen og ikke noe utsagn om hvor mange enkeltpersoner som står bak.

Skrevet

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

Det er jo ingen fasit, og jeg tror det viktigste er at en skriver på en måte en selv føler seg komfortabel med - det er for eksempel mange som burde droppet engelsk versjon av hjemmesiden, fordi de overhode ikke klarer å formulere seg på noe høyere nivå enn fjerdeklasseengelsk, og det virker i hvert fall mer umodent og useriøst enn noe annet...

Både Kensington Gate og jeg har åpenbart yrkesmessig bakgrunn som gjør at det for oss faller seg mer naturlig å bruke "vi" enn "jeg". Som journalist skal en ikke synes i sine tekster, det har jeg fått prentet inn siden ungdomsskolen da jeg begynte å jobbe. Og da jeg senere ble akademisk belastet, er "jeg" også et fy-ord i slike tekster. Det er bedre å si "Vi ser her at Platon dermed introduserte en alternativ verdensanskuelse som ikke bare påvirket samtiden, men som også har hatt betydning for senere vestlig tankegang" enn at "Jeg påstår derfor at Platon totalt endret hvordan jeg fatter verden".

Men som sagt, smak og behag - jeg reagerer ikke når noen skriver "jeg", men jeg kan reagere på hjemmesider som er pepret med andre forfatteres tekster, hvor kennelinnehaveren virker usynlig eller uten egne meninger. Jeg kan reagere på hjemmesider hvor en forsøker å bruke et språk (enten et utenlandsk språk eller en norsk sjargong) en ikke behersker. Og jeg kan løfte litt på øyebrynene av hjemmesider hvor det er bikkja som "skriver" at den har hatt sex med en deilig danske og håper på bebiser i påska.

Men jeg reagerer alltid når noen snakker om sexreiser i stedet for parringsferd, at hundene hadde sex framfor parring, etc. Det er for meg fullstendig feil, og ikke minst en ubehagelig assosiasjon.

  • Like 2
Skrevet

Både Kensington Gate og jeg har åpenbart yrkesmessig bakgrunn som gjør at det for oss faller seg mer naturlig å bruke "vi" enn "jeg". Som journalist skal en ikke synes i sine tekster, det har jeg fått prentet inn siden ungdomsskolen da jeg begynte å jobbe. Og da jeg senere ble akademisk belastet, er "jeg" også et fy-ord i slike tekster.

Glem ikke "man" og "en"! :whistle:

Jeg kan reagere på hjemmesider hvor en forsøker å bruke et språk (enten et utenlandsk språk eller en norsk sjargong) en ikke behersker. Og jeg kan løfte litt på øyebrynene av hjemmesider hvor det er bikkja som "skriver" at den har hatt sex med en deilig danske og håper på bebiser i påska.

For meg betyr språket ganske mye når jeg skal forholde meg til hvordan folk presenterer seg og sitt. Det må jo til en viss grad reflektere hvordan de tenker og hva slags holdninger de har.

Men jeg reagerer alltid når noen snakker om sexreiser i stedet for parringsferd, at hundene hadde sex framfor parring, etc. Det er for meg fullstendig feil, og ikke minst en ubehagelig assosiasjon.

:wacko:

Skrevet

Eg får slengje meg inn i god brannfakkeltrådstil og seie meg einig med dei store, populære. "Vi" er heilt klart ein mykje betre og meir korrekt måte å formulere seg på når ein skal vere seriøs og formell. Det er det ganske klare normar på. Som dei siste talarane har skrive, så er det fyfy å skrive "eg" og "meg" i formelle tekstar. Ein heimeside er i prinsippet eit formelt "skriv" på veigne av den "verksemda" oppdrettar, anten denne er ein eller fleire, driv.

Skrevet

Det går ikke an å diskutere med deg OE. Alt du sier høres helt fantastisk ut, bare fordi det er på nynorsk :huh: Eller, nå kan det jo hende at alt du sier er helt fantastisk, da. Ikke godt å si. Det er jo på nynorsk :|

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...