Gå til innhold
Hundesonen.no

10 måneder gammel dobermann


Recommended Posts

  • 2 weeks later...
  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har jeg vanskelig for tro... En 10 mnd gammel hund som biter et menneske i hodet og gir alvorlige skader er ingen normal eller god hund.

Nei, ut fra artikkelen og det som stod der, så slo det meg ikke et sekund en gang at fyren var spesielt oppegående på hunder og hundetrening. Bare det å snakke om TO HANNHUNDER I HUSET, og en av dem m

Kupert eller ikke har jo ikke noe med saken å gjøre,jeg for min del liker både kuperte og naturlige hunder - men saken her er jo at det skal godt gjøres for min del og ta den mannens vurderinger angåe

Skrevet

Uten noen særlig inngående erfaring av Dobere, så er det vel ganske velkjent at så snart man begynner å importere hunder fra andre land/verdensdeler så kan man kjapt få endel heftigere temperament enn man i sin villeste fantasi kunne forvente.

Grand danoiser stilte ut med munnkurv i Italia for bare noen år siden - og dommerne rørte ikke ved dem når de ble bedømt. Endel av de store "giganthundene" likeså - pyreneerhund, maremma, owczarka..

Jeg kjenner til folk som har importert Riesenschnauzere som forteller at det fort kan bli et skikkelig og fysisk oppgjør med hundene, etc.

Dobere er intet unntak, og russiske sådanne er nok oppdrettet og oppvokst under andre forhold enn her. De velger andre ting når de leter etter avlsdyr, og det er neppe den mest vanlige familiehunden heller. (Jeg vil tro at de aller fleste dober-oppdr. her i Norge ønsker et temperament som en normalt oppegående norsk familie skal overleve, liksom).

Har hørt om et par episoder med dobere (importerte fra langtvekkistan) som også har tatt seg friheten til å prøve en slik. Den ene parkerte kona i sofaen hele dagen, og når far endelig kom hjem ble det et durabelig slagsmål...Eieren vant (hundevant, ja) . og den hunden var en PERLE etterpå... Klart man kunne nok ha lurt den med pølsebiter og klikkertrening en viss tid - men eieren mente at det var da bedre å ta den konfrontasjonen EN gang, også var man ferdig for livet. Tror dog ikke det var noen særlige fysiske skader - annet en endel klær som gikk tapt)

En annen det verserte massevis av historier om "klikket" på en eller annen hundetrening - og det endte med at eieren til slutt LÅ oppe på det "gale" dyret til han ga seg. (Tok visst litt tid) Også den levde et langt og hyggelig liv etterpå.

Jeg tror ikke det er noe som det står særlig om i norske oppdretteres info til valpkjøpere, og antakeligvis skjer det sjelden med de norske linjene/hundene. Om det er "pinglete" eller ikke får andre svare for - jeg synes det er en selvfølge så lenge man har hunder på den måten VI har dem.

Om denne saken spesielt vet jeg ikke noe som helst annet enn det som står i avisen. Men ser ikke at det er eieren som nødvendigvis har gjort noen større feil, annet enn kanskje vært uheldig og valgt feil linjer på hunden sin..

Synd uansett for hund og eier.

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Hvor ser du det? Står ikke i artikkelen i alle fall.

På veggen heng eit staseleg bilete av ein nå avdød hund.

Jeg tror det er denne hunden de mener.

Skrevet

På veggen heng eit staseleg bilete av ein nå avdød hund.

Jeg tror det er denne hunden de mener.

Jeg har også et bilde av en staselig men nå avdød hund på veggen, det er ingen av de to jeg har nå. Det er ikke en rase jeg har heller, jeg har ikke engang eid den hunden. At det er et bilde av en nå avdød hund trenger ikke å være noe mer enn det - et bilde av en nå avdød hund.

Skrevet

Jeg har også et bilde av en staselig men nå avdød hund på veggen, det er ingen av de to jeg har nå. Det er ikke en rase jeg har heller, jeg har ikke engang eid den hunden. At det er et bilde av en nå avdød hund trenger ikke å være noe mer enn det - et bilde av en nå avdød hund.

Slik JEG forstod det,så gjaldt det denne hunden. At de nevner det bildet får meg til å tenke at det er den hunden. Ser ikke hvorfor de skulle flette det inn hvis ikke. Da kunne ede heller skrevet at han har hatt mye erfaring med rasen osv. uten å nevne det bildet.

Skrevet

Synes det er fryktelig fint at hunden ikke blir avlivet, når den fortjener en ordentlig sjanse. Politisk korrekt eller ei - selv jeg som ikke sitter i rullestol kjenner mine egne begrensninger når det kommer til hunderaser og valg av individer. Mannen innrømmer jo at han ikke hadde mulighet til å takle hunden på korrekt måte, og at den kunne blitt en flott hund i rette hender. I Russland vil den nok få den oppfølgningen den trenger, kjenner jeg russere rett. Den vil dermed kunne leve et fint liv uten Norsk hodejakt og politisk korrekthet :)

Skrevet

Jeg har nå fått bekreftet at den nevnte avdøde hunden er en annen hund. Og at den har blitt sendt hjem til oppdretter i Russland som Tulip skriver.

Beklager at jeg sa den var avlivd,men det var sånn jeg forstod teksten bare. :icon_redface:

Skrevet

Shit, ja det må ha vært litt av en hund som vil ty til slike midler for å være sjef. :| Da har den ikke akkurat et gemytt man ønsker her til lands. Og det hjelper jo ikke når han fikk hunden som 8 mnd og midt i den tiden hvor hunden tester. Og han i rullestol vil nok også svekket han litt. (jevn høyde og kanskje svakhet) Når hunden biter så alvorlig pga han dytter hunden unna, nei huff, bra de sendte den tilbake til russland, så får de bare ha slike hunder der borte, hvis det er slike de vil avle opp. Men går man kun etter utseendet, må man ta det man får, også et skarpere gemytt. (han virket jo erfaren med rasen da, så mest sannsynlig har han vel vært uheldig med det individet han fikk)

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Tja... jeg tror ikke nødvendigvis det å overta en 8 måneder gammel valp er noe problem jeg, hvis du ikke har innstillingen om at hunden utfordrer og at du ønsker motstand osv. Det er gjerne sånne folk som får drittbikkjer utav selv det hyggeligste utgangspunktet så selv om jeg i utgangspunktet tenkte "skyt bikkja" så heller jeg nok mer mot at jeg er glad den fikk reise hjem.

Skrevet

Nei i utgangspunktet bør det ikke være noe problem, selv med en dobermann, men det kan være vanskeligere enn når man har det fra den er valp. Så jeg må si at jeg blir litt overrasket over å lese saken at en hund på den alderen biter eier såpass alvorlig pga. en dytt liksom.. Da tenker man:hvilket gemytt er det denne egentlig har. (eller om det ligger mer bak)

Skrevet

Snakke meg om fyr,ble så sykt provosert av den artikkelen !

Er nesten bombesikker på at han har kødda med den hunden og mast og kjast pga at han har "beskylddt hunden for å prøve seg i alle settinger tenkelig" ..."ja der ligger an igjen dævelen,saboterer kaffilagingen min"

"legg deg din jævel ikke dominer meg med å stå og vær høyere enn meg"

osv osv...bare eksemplene på hva han mener er forsøk på å ta over er horrible...Det er folk som driver med sånn tankegang,pluss dem som driver med "skal ta på maten din jeg,det er jeg som bestemmer" som får problemer...

Han har ment at hunden er utspekulert og dominant og gjør det med vilje for å kue han som eier og oppheve seg selv.

Hunden fikk nok av han og urettferdigheten hans og paranoiaen hans ...Hunden har sikkert ikkje skjønt en dritt.Huff nei - greit han driter seg ut i avisa så håper jeg han ikke får seg hund igjen...kan jo hende den "prøver seg"

  • Like 3
Skrevet

Syns denne tråden oser av fordommer jeg. Sorry.

Jeg har tatt over hund sjøl en gang, en 14 mnd gammel liten **** full av seg sjøl, og ja, han utfordret meg hele tiden. Fordi han kunne. Fordi at han hadde lært at det funka. Jeg ble bitt til slutt jeg også, men jeg valgte å avlive min hund. Jeg syns fortsatt, til tross for at det ble som det ble, at han var en fantastisk hund, som kunne blitt ****** morsom om det ikke var for at han var en sånn kødd.

Og nei, jeg går ikke ut fra at bikkjene mine utfordrer meg hele tiden, ingen andre enn den der av mine har vært sånn. Jeg ligger ikke i krig med bikkjene mine om verdensdominans - jeg veit jeg er sjefen jeg, og alle bortsett fra denne har trodd meg helt uten at jeg har behøvd å bruke store ord for å forklare dem det. Jeg gjorde ikke en DRITT for å fortjene å bli bitt den dagen bikkja mi beit meg, hadde jeg det, så hadde han levd enda. Jeg juler ikke opp bikkjene mine. Og jeg har faktisk ganske god peil på hund, selv om jeg har en sånn en på samvittigheten.

So please, kom med fordommene deres, fortell meg at jeg er ei med kaktuser under arma som går ut fra at bikkja mi utfordrer meg hele tiden fordi jeg ikke har peiling på hund, og gidd å si at bikkja mi har det bedre nå som død fremfor å bo hos en dyreplager som meg..

Guest Belgerpia
Skrevet

Og du veit jo at det er store forskjeller på min kjøter og denne kjøteren?

Nei, men jeg veit at du ikke skaffa deg den kjøteren fordi han var så tøff i trynet, ei heller har du noe enormt behov for at en hund UTFORDRER deg. DET er forskjellen. Hadde det vært din innstilling - at bikkja du skulle ha måtte være en tøffing fordi du måtte ha en hund som utfordret deg - så hadde du ikke endt opp med akkurat den kjøteren liksom. See the difference?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...