Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


ralfdog
 Share

Recommended Posts

Siden jeg ikke har vært på forumet her, så skal jeg jammen meg begi meg ut på en rasevalg tråd!

Krav - Sosial i alle settinger, leken også etter 3 års alderen, atletisk og normalt bra fysisk standar, brukbar eller god helsestatestikk, lite eller normalt med pelsstell, lite behov for å dempe bjeffing, kunne fungere med begge kjønn (ingen must), glad i vann, god nese til spor eller søk, grei til trening av innkalling, førervennelig og normalt allright på lydighet, lett å belønne med lek, lett å gire opp, grei å trene AV-knappen inne, brukbar til kløv og evt. snørekjøring.

Selvfølgelig er det inviduelle forskjeller og viktighet i hva man gjør med individet som liten. Hvilke rase® synes dere kan stå greit til mine "krav"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Du og de pinscherne dine! :lol:

Pinschere er ganske bra dyr de. ;) En av de etterhvert ganske allround hunderasene for litt over snittet hundeinteresserte. Og så kjenner jeg litt til TS fra Canis.

Men ser at jeg bomma litt på "glad i vann"-delen. Jeg kjenner pinschere som nekter å gå ut når det regner, og jeg kjenner pinschere som må holdes i bånd nær vann... Flest av førstnevnte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet enn med pelsstell-delen høres portugisisk vannhund passende ut. Jeg sier ikke det bare fordi jeg har rasen selv. Ellers synes jeg også at labrador eller en av de andre retriever-rasene høres ut som at kunne passe dine krav :)

Fikk i alle fall lyst til å bare si hva jeg tenker om vannhunden ift. det du skriver at du vil ha:

Sosial i alle settinger: Vel, det er store individforskjeller her. Noen er sånn, men de fleste er ikke oversosiale, men heller noe selektive.

Leken også etter 3 års alderen: Definitivt!

Atletisk og normalt bra fysisk standard: Ja, jeg vil påstå at en god vannhund er atletisk bygget og har god fysikk.

Brukbar eller god helsestatestikk: Hvis man leter på de riktige stedene!

Lite eller normalt med pelsstell: Fail... Med mindre du klipper ned

Llite behov for å dempe bjeffing: Vet ikke helt om jeg skjønner denne?

Kunne fungere med begge kjønn (ingen must): Jeg opplever vannhunden særdeles ukomplisert her, jevnt over.

Glad i vann: De skal jo like vann, men det er jo ikke alle som gjør det. Min er dust etter vann, nesten til det plagsomme :P

God nese til spor eller søk: Ja!

Grei til trening av innkalling: Opplever tispene enklere enn hannhundene her. Rasen kan være ganske egenrådig, men at jeg kan ha min hund løs i 99% av tilfeller utendørs sier i hvertfall noe om min erfaring.

Førervennelig og normalt allright på lydighet: Definitivt førervennlig! Og lydighet kan du komme langt i med en god portis.

Lett å belønne med lek: Ja!

Lett å gire opp: Ja!

Grei å trene AV-knappen inne: Ja, men dilting og noe stress i forbindelse med dette synes jeg man må ta tak i tidlig for at hunden skal lære seg å slappe av inne.

Brukbar til kløv og evt. snørekjøring: Min oppdretter driver f.eks. med kickbike med noen av sine hunder. Og saccovogn. Det er i alle fall veldig poppis. Men det er ikke alle som digger å trekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Annet enn med pelsstell-delen høres portugisisk vannhund passende ut. Jeg sier ikke det bare fordi jeg har rasen selv. Ellers synes jeg også at labrador eller en av de andre retriever-rasene høres ut som at kunne passe dine krav :)

Fikk i alle fall lyst til å bare si hva jeg tenker om vannhunden ift. det du skriver at du vil ha:

Sosial i alle settinger: Vel, det er store individforskjeller her. Noen er sånn, men de fleste er ikke oversosiale, men heller noe selektive.

Leken også etter 3 års alderen: Definitivt!

Atletisk og normalt bra fysisk standard: Ja, jeg vil påstå at en god vannhund er atletisk bygget og har god fysikk.

Brukbar eller god helsestatestikk: Hvis man leter på de riktige stedene!

Lite eller normalt med pelsstell: Fail... Med mindre du klipper ned

Llite behov for å dempe bjeffing: Vet ikke helt om jeg skjønner denne?

Kunne fungere med begge kjønn (ingen must): Jeg opplever vannhunden særdeles ukomplisert her, jevnt over.

Glad i vann: De skal jo like vann, men det er jo ikke alle som gjør det. Min er dust etter vann, nesten til det plagsomme :P

God nese til spor eller søk: Ja!

Grei til trening av innkalling: Opplever tispene enklere enn hannhundene her. Rasen kan være ganske egenrådig, men at jeg kan ha min hund løs i 99% av tilfeller utendørs sier i hvertfall noe om min erfaring.

Førervennelig og normalt allright på lydighet: Definitivt førervennlig! Og lydighet kan du komme langt i med en god portis.

Lett å belønne med lek: Ja!

Lett å gire opp: Ja!

Grei å trene AV-knappen inne: Ja, men dilting og noe stress i forbindelse med dette synes jeg man må ta tak i tidlig for at hunden skal lære seg å slappe av inne.

Brukbar til kløv og evt. snørekjøring: Min oppdretter driver f.eks. med kickbike med noen av sine hunder. Og saccovogn. Det er i alle fall veldig poppis. Men det er ikke alle som digger å trekke.

Signerer denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke hørt noe om egentlig. Jeg tror i utgangspunktet ikke det, og har aldri opplevd noe slikt selv. Det er sikkert forskjellig, men rasen har veldig lite aggressive trekk så vidt jeg har forstått.

Du kødder nå?

Min erfaring med Boxer er at det er en god del samkjønnsaggresjon.. Omtrent som innen rasen jeg har selv etter min begrensede erfaring med Boxer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette sier trådstarter:

Brukbar eller god helsestatestikk

Kunne fungere med begge kjønn (ingen must)

Boxeren har brukbar helsestatistikk. TS sier det ikke er et must at den må gå godt sammen med andre. Så forstår ikke hvorfor det var feil å anbefale boxer.

Til Naage. Du har nok kanskje for kort erfaring med rasen siden du sier du ikke har hørt det før. Oppdrettere burde være flinkere til å si fra om at rasen kan ha problemer med fremmede hunder. Mest samkjønnsaggresjon, men også (kanskje særlig tisper) generell aggresjon og knøvling av fremmede hunder. Jeg skal ikke si det er normalen på rasen at det er slik, men det er slett ikke uvanlig. Og boxer har mye mer av denne tendensen enn veldig mange andre raser.

Jeg vil anbefale at man er forsiktig med å la boxeren herje hardhendt under oppveksten. Tenker da på veldig fysisk herjing med mye lyd. De kan gjerne ta med seg denne måten å leke på inn i puberteten. Så smeller det og nærmest vips, så har de lært noe de faktisk liker og så fortsetter de slik.

En god del boxere liker å knøvle/plassere skapet når de treffer fremmede hunder. God og riktig sosialisering kan hjelpe, men de kan likevel ende opp med å bli slik uansett hvor god man har vært under oppveksten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador hørtes lur ut. Ellers så er jo kanskje dalmatiner et alternativ og?

Krav - Sosial i alle settinger - ja

,leken også etter 3 års alderen - hele livet

atletisk og normalt bra fysisk standar - ja! Veldig utholdende, og veldig sterke.

brukbar eller god helsestatestikk - ja, ligger ganske greit an.

lite eller normalt med pelsstell - ikke noe pelstell, men mye røyting (i likhet med labrador)

lite behov for å dempe bjeffing - ikke en bjefferase. Varierende grad av vaktinnstinkt.

kunne fungere med begge kjønn (ingen must) - stort sett går det greit, men kan ikke regne med at hannhunder vil gå greit med alle når de blir voksne.

glad i vann - varierer, men stort sett alle jeg vet om er glad i vann. Dog er nok labradoren ett par hakk mer vannglad.

god nese til spor eller søk - ypperlig sporhund

grei til trening av innkalling - ja, men veldig glad i folk og hunder, særlig de første årene, så det må trenes mye på. førervennelig og normalt allright på lydighet - ja vil si det er en ganske førervennlig rase. Her scorer nok labradoren hakket høyere og, men du får iallefall en entusiastisk og engasjert hund med rett trening og belønning. De elsker å få brukt seg.

lett å belønne med lek, lett å gire opp - veldig leken rase, så det er stort sett ikke noe problem.

grei å trene AV-knappen inne - jepp. En "riktig" dalmatiner er rolig inne, full fart ute.

brukbar til kløv og evt. snørekjøring - mer en brukbar, egner seg ypperlig.

Nå har jeg generalisert her, etter hvordan jeg oppfatter hvordan rasen skal være, og hvordan jeg kjenner den. Selvsagt har man individer som avviker fra ditt og datt, men i det store og hele synes jeg du beskriver dalmatineren ganske greit. Men ut i fra det du skriver passer sikkert labrador og boxer bra og. Dalmatineren har iallefall mye humor og glimt i øyet (for å tillegge menneskelige egenskaper) :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Her var det jo "kjentfolk" :) Jeg endte forøvrig opp på med en golden, flat`n måtte settes på vent litt til. Jeg var inne på portugisisk en liten periode, men har jeg forstått rett så er dem litt "røffere" enn retrieverne? Boxer er jo absolutt en favoritt, men kona vil ikke ha en spretthund. Samme med dalmantiner.

Helt over tråd: Jeg skjønner ikke en dritt av dette forumet. Hvordan finner jeg egentlig tilbake til egene tråder uten å scrolle meg i gjennom hele forumsiden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...