Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund som er enkel å oppdra?


Recommended Posts

Skrevet

Er på jakt etter en hund som er enkel å oppdra. Har hadd Leonberger før og klarte å oppdra den fint. 'da vi nå har blitt foreldre tenker vi som så at vi ønsker oss hund igjen. Helst en mellomstor hund som har et moderat aktivitetsnivå og kan være alene hjemme noen timer om dagen. Vi er aktive mennesker som liker å gå tur i skog og mark. Har hundegård og stor tomt for oppheng av langline.

Råd mottaes med takk :-)

Skrevet

Opplegget med hundegård og langline, og bruk av sånt daglig i timesvis, er jeg ikke fan av til de fleste hunderaser. Mange intelligente hunder begynner å kjede seg når de står bundet i hagen time etter time, eller når de føler de blir utestengt fra familien sin i en hundegård. Da resulterer kjedsomheten seg i bjeffing, og så har man plutselig et problem og blir sint på hunden fordi den gjør det som er naturlig for den i en gitt situasjon.

Hvis du vil ha en hund som kan være mye ute og som er litt størrelse på, hva med samojed? Mild og snill, kritthvit bamse. Kan være veldig mye ute. En fordel når den pelsrike bamsen begynner å røyte... :-) Krever en del børsting.

Hvor mye har du egentlig tenkt å bruke hundegården og langline?

Skrevet

Golden retriever? Flott og allsidig rase, som jeg iallefall vil regne for rimelig enkel, selv om iallefall hannene kan være en håndfull som unge. Men er vel en rase man må være ekstra obs med tanke på valg av oppdretter tror jeg, er vel endel kreft og hd?

Skrevet

Golden retriever? Flott og allsidig rase, som jeg iallefall vil regne for rimelig enkel, selv om iallefall hannene kan være en håndfull som unge. Men er vel en rase man må være ekstra obs med tanke på valg av oppdretter tror jeg, er vel endel kreft og hd?

Golden er en fantastisk flott rase ja :) Tror der kunne vært noe for ts, men som du sier må en være veldig oppmerksomme på oppdretter og linjer. I tillegg til hd og kreft er også øyesykdommer som katarakt blitt mer og mer vanlig. Det finnes også mye ymse gemytt desverre. Flere linjer sliter med nervøsitet..

Men om en er flink med å lete og være kritisk kan en få en fantastisk hund! :) Min golden elsker å ligge ute i bånd og være i hundegården, men det er viktig og huske på som tidligere nevn at en sånn type hund trives best med familien :)

Om dere vil ha en utehund og hundegårdshund ville jeg heller sett på de typiske ute hundene som samojeden, evt. alaskan husky om det er greit med en blandingshund. Disse rasene krever jo mye mosjon og er fysisk krevende, men samtidig er de fantastiske hunder om en trives ute på tur! Men vær oppmerksom på at hunder er sosiale dyr selv om de er avtypiske 'ute-raser'.

Skrevet (endret)

Samojeden min vil heller stå ute og betrakte verden, enn å være inne og kose. Samtidig veldig sosial og glad for all oppmerksomhet den får, når den vil. Han hadde elsket å hatt hundegård, selv nå vil han heller stå på balkongen alene enn å være inne sammen med oss, og hadde vi hatt hundegård kunne han stått der hele tiden og vært lykkelig :)

Jeg anbefaler på det varmeste samojed HVIS dere syns det er ok at den alltid trekker (alltid går med sele) og at den aldri kan gå løs. Da er den utrolig enkel å oppdra; den er blid, glad og omgjengelig og vil være alles venn, mennesker som hunder (men ikke katter :P). Den er temmelig enkel som valp og unghund, lite hærverk, patetisk ungdomsopprør :P Det er en sterk hund, som gjerne trekker deg på ski, eller barna i pulk, og kan bære en del kilo i kløv, og den har generelt god helse og eeelsker lange turer, men klarer seg fint, og er like blid, med 1-2 times tur i hverdagen - særlig når den får stå ute eller være sosial med dere eller andre. MEN: Vil dere ha en hund som kan gå løs, som er lydig, går pent i bånd uten årevis med konsekvent trening og gjør som den er bedt om til en hver tid - se dere om etter en annen rase. Golden retriever, for eksempel, vil passe godt da :) Lykke til!

Endret av Klondrian
Skrevet

Det kan tenkes at samojeden til foreldrene mine er litt utypisk. Hun synes det er helt greit å være lenge ute i hagen alene, men om hun vet at alle er samlet inne, så vil hun ikke ut i det heletatt. Hun er veldig familiekjær, det kom småbarn inn i familien da hun var i godt voksen alder, noe hun taklet godt. Hun har god helse og glad i alle mennesker og hunder. De eneste ulempene er at hun drar mye i båndet og bjeffer en del når hun kjeder seg og vil ha noen til å komme ut å leke med henne (men dette har vel noe å gjøre med laber innsats i forhold til oppragelse :P ). Hun er et matvrak og gjør hva som helst for godbiter.

Skal helt klart ha samojed senere :)

Skrevet

Golden retriever er jo en fin familiehund :) lett å lære ting, elsker å være med familien og på tur ol.

Katt er noe av det særeste jeg har bodd med og iallefall ikke enkelt å ha i hus :P ikke hører dem etter, klorer deg, hoppet på ting og gjør som de vil :P

Skrevet

Jeg skjønner ikke problemet til enkelte her jeg, jeg hadde da hundegård til Lokeliten? OG et langt bånd ute. Han fikk da mer enn nok tid med meg for det, men han likte seg best ute han. Jeg pleide å måtte taue han inn om kvelden noen ganger for han ville ikke inn og jeg fant han ikke i mørten. Bjeffet han ute ble han tatt inn som straff. Den straffen virket for å si det sånn...

Mange hunder liker å være mye ute, og så lenge de får være inne så mye de vil er da hundegård og løpestreng være det optimale for slike hunder?

Jeg synes dere skal se på de polare rasene jeg, men som nevnt ; da må dere være forberedt på å ha hunden i bånd til enhver tid. Det virker som dere har mye å tilby en slik type hund. De liker friluft, er ofte ukompliserte og er gode kløvhunder og turkompiser.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner ikke problemet til enkelte her jeg, jeg hadde da hundegård til Lokeliten? OG et langt bånd ute. Han fikk da mer enn nok tid med meg for det, men han likte seg best ute han. Jeg pleide å måtte taue han inn om kvelden noen ganger for han ville ikke inn og jeg fant han ikke i mørten. Bjeffet han ute ble han tatt inn som straff. Den straffen virket for å si det sånn...

Mange hunder liker å være mye ute, og så lenge de får være inne så mye de vil er da hundegård og løpestreng være det optimale for slike hunder?

Jeg synes dere skal se på de polare rasene jeg, men som nevnt ; da må dere være forberedt på å ha hunden i bånd til enhver tid. Det virker som dere har mye å tilby en slik type hund. De liker friluft, er ofte ukompliserte og er gode kløvhunder og turkompiser.

Vi har bjeff som signal på at bikkja vil inn vi :sleep: Eventuelt sier han ifra at han har satt seg fast i noe :lol: Merker fort om han vil inn eller ikke. ^^

Jeg synst også en retriever høres bra ut for dere :) Eventuelt kanskje en lapphund av noe slag? Uten at jeg kjenner noe særlig til disse rasene.

Kanskje Bichon Havanais kunne vært noe også? De er jo litt mindre en andre foreslåtte raser her, men ypperlige familiehunder. :)

Skrevet

De vil jo ha en mellomstor hund som er lett å oppdra, da.

Samojeden min vil heller stå ute og betrakte verden, enn å være inne og kose. Samtidig veldig sosial og glad for all oppmerksomhet den får, når den vil. Han hadde elsket å hatt hundegård, selv nå vil han heller stå på balkongen alene enn å være inne sammen med oss, og hadde vi hatt hundegård kunne han stått der hele tiden og vært lykkelig :)

Jeg anbefaler på det varmeste samojed HVIS dere syns det er ok at den alltid trekker (alltid går med sele) og at den aldri kan gå løs. Da er den utrolig enkel å oppdra; den er blid, glad og omgjengelig og vil være alles venn, mennesker som hunder (men ikke katter :P). Den er temmelig enkel som valp og unghund, lite hærverk, patetisk ungdomsopprør :P Det er en sterk hund, som gjerne trekker deg på ski, eller barna i pulk, og kan bære en del kilo i kløv, og den har generelt god helse og eeelsker lange turer, men klarer seg fint, og er like blid, med 1-2 times tur i hverdagen - særlig når den får stå ute eller være sosial med dere eller andre. MEN: Vil dere ha en hund som kan gå løs, som er lydig, går pent i bånd uten årevis med konsekvent trening og gjør som den er bedt om til en hver tid - se dere om etter en annen rase. Golden retriever, for eksempel, vil passe godt da :) Lykke til!

De ville jo ha en mellomstor hund som er lett å oppdra. Den goldetispa som bor nede i gata her, ligger da ute støtt. Den er alltid løs og har ikke noe gjerde mellom seg og verden, så rimelig lydig må hun da være. Veldig blid er hun, også, men blir alltid liggende når vi passerer :) Vel, jeg ser vel på hage og hundegård som et supplement til turer og trening og det tror jeg jammen hundene mine gjør, også. Jeg foreslår en labradortispe, jeg. De kan vel være litt i overkant lykkelige i en tre-fire år (laaang barndom) og notoriske matvrak, men en likanes hund :D

EDIT: Glemte jo å si at klodrianfamilien har hatt golden(er) i årevis og det var noen fantastiske hunder :D

Jeg synes kanskje dere bør vurdere katt.

Hvorfor?

Skrevet

Hvorfor?

Fordi det første som slår meg er hvordan de fokuserer på hundegård og løpestreng.

I tillegg er det ikke sagt noe som helst om hva de egentlig ønsker, annet enn at de går en del turer..

Med katt slipper man jo lettere unna på oppdragelse også..

Skrevet

Fordi det første som slår meg er hvordan de fokuserer på hundegård og løpestreng.

I tillegg er det ikke sagt noe som helst om hva de egentlig ønsker, annet enn at de går en del turer..

Med katt slipper man jo lettere unna på oppdragelse også..

Så folk som har gode utemuligheter og løpestreng burde vurdere katt i stedet for hund? Skjønner ikke logikken... De har ikke sagt mer om hva de ønsker med hundeholdet sitt enn de fleste som ber om raseråd (som ikke allerede har tilbragt altfor mye tid på dette forumet). Det betyr vel likevel ikke at de kommer til å sette en chihuahua ute på gårdsplassen 24/7 for å råtne i fred!

Skrevet

Fordi det første som slår meg er hvordan de fokuserer på hundegård og løpestreng.

I tillegg er det ikke sagt noe som helst om hva de egentlig ønsker, annet enn at de går en del turer..

Med katt slipper man jo lettere unna på oppdragelse også..

Beklager, men her skjønner jeg ikke problemet. At folk har mulighet til å ha hundene ute mye om dagen er jo bare fantastisk! Selvfølgelig er det viktig å bruke mye sosial tid sammen med hunden, og det har jeg inntrykk av at ts ønsker.

Mine hunder hadde vært overlykkelige over å kunne ligge ute på dagtid når jeg ikke var hjemme (med en godt sikra hundegård selvfølgelig!) og ellers på dagen om det ikke skjedde noe spesielt.

Spør du meg er det et pluss at noen har mulighet til å ha hundene ute, men selvfølgelig skal hundene ha MYE sosial omgang i tillegg og bli brukt fysisk og mentalt. Min ene hund kommer til å få flytte ut mer eller mindre permanent etterhvert :)

Skrevet

Naboen har noen chihuahuaer som bor utendørs. De bor i et lite lekehus, og ellers står de bundet utenfor. De er aldri inne i menneskehuset, og har vel aldri sett de går tur med dem, bortsett fra 4 åringen i huset. Så det ser jo riktig så enkelt ut det hundeholdet der.............................

Men for å råde deg, bør hunden du velger tåle å være ute, med underull og vennes til det fra tidlig alder. Det er mange raser som kan passe. Har du noen favoritter?

Skrevet

Det at man har hundegård og løpestreng betyr da ikke at hunden kommer til å leve livet sitt der! Det var vel mer for å få frem at hunden og vil få mulighet til å være ute?

Jeg mener, da jeg annonserte etter å ha hund på fôr for mange år siden skrev jeg i annonsen at vi hadde inngjerdet hage, men jeg mente da overhodet ikke at det var der hunden skulle oppholde seg døgnet rundt? Snakk om å hoppe til konklusjoner her. Hva med å fokusere på at trådstarter sier at de er aktive og liker å gå tur i skog og mark, istedenfor å henge seg helt opp i hundegård og løpestreng? :rolleyes2:

  • Like 5
Skrevet

Fordi det første som slår meg er hvordan de fokuserer på hundegård og løpestreng.

I tillegg er det ikke sagt noe som helst om hva de egentlig ønsker, annet enn at de går en del turer..

Med katt slipper man jo lettere unna på oppdragelse også..

Jeg synes det er kjempeflott at de har utemuligheter til hunden sin. Og at de ønsker en hund som er lett å oppdra tyder på at de har sunn fornuft, de har et lite barn.

Nå som jeg har barn er det at neste rase er lett å oppdra en av hovedgrunnene ( etter røytefri ) som gjør at jeg har valgt den rasen jeg annser som mest aktuell.

Faktisk så skreiv jeg det i alle mailene jeg sendte til oppdrettere, at det var viktig for meg at rasen var ukomplisert og enkel pga min livssituasjon. Det var ingen som reagerte negativt på det, faktisk fikk jeg mye positiv respons. (nesten litt for mye..)

Jeg skreiv tilmed at jeg ønsket en hund som taklet perioder med minimalt av aktivitet, men selv ikke det stoppet en strøm av tilbakemeldinger fra oppdrettere som syntes vi egnet oss godt som bedlis - eiere.

Raser er forskjellige og som småbarnsforeldre, eller andre mennesker med periodevis hektisk hverdag, er det eneste rettferdige mot hunden at man er ærlige med seg selv om at man faktisk neppe klarer å gi feks en bruksrase alt den trenger av aktivitet og stimuli.

Jeg tror TS er en fornuftig og god hundeier som kan gi den rette hunden et godt hjem.

Skrevet

Kanskje bedlington er noe for dere? Makan til familiekjær og enkel hund, har jeg aldri hatt. Den ville uten tvil satt pris på en hage å rase rundt i og får den gjort det, trenger den slett ikke milelange turer hver dag. Enkle å oppdra, er de òg. Men de er terriere og kan bli nokså tøffe mot andre hunder av samme kjønn, som de finner ut at de ikke liker. Lenge turer i skogen, på fjellet og på ski, er det beste i verden, også for en bedlington. Vi hadde vår da barn nummer to ble født og det gikk aldeles knirkefritt :D

Skrevet

Kanskje bedlington er noe for dere? Makan til familiekjær og enkel hund, har jeg aldri hatt. Den ville uten tvil satt pris på en hage å rase rundt i og får den gjort det, trenger den slett ikke milelange turer hver dag. Enkle å oppdra, er de òg. Men de er terriere og kan bli nokså tøffe mot andre hunder av samme kjønn, som de finner ut at de ikke liker. Lenge turer i skogen, på fjellet og på ski, er det beste i verden, også for en bedlington. Vi hadde vår da barn nummer to ble født og det gikk aldeles knirkefritt :D

*ler*

Og der har man grunnene til at jeg valgte bedlington..Men de er ikke særlig værføre har jeg fått inntrykk av? Jeg har fått beskjed om at de ikke liker å gå tur i regnvær feks..

Skrevet

Vi har 150 kvm hundegård med oppvarmet hundehus, men jeg kan telle på èn hånd hvor mange minutter hundene oppholder seg der for dagen.... Så lenge temperaturen tillater det, står døren åpen, og da går de inn og ut som det passer dem...

At man er praktisk anlagt (veldig greit at hundene kan få tisse, uten at man må gå 1 time på tur med dem), betyr ikke automatisk at man er en dårligere hundeeier!

Skrevet (endret)

*ler*

Og der har man grunnene til at jeg valgte bedlington..Men de er ikke særlig værføre har jeg fått inntrykk av? Jeg har fått beskjed om at de ikke liker å gå tur i regnvær feks..

Nei, pelskvaliteten er vel ikke akkurat den beste, så langtur i møkkavær, er ikke alltid så populært. Da vi hadde vår Bimbo, var jeg fanatisk motstander av klær til hund, men tok heller kortere turer når det var svinkaldt eller regn. Nå har jeg moderert min fobi noe og kler heller på pysehundene i møkkavær, enn å la være å gå tur. Sånn blir det når man har en toller som ikke kunne bry seg mindre om regn og snø og kulde og to små frossenpinner :D Vi kjørte forresten mye spark da vi bodde på Lillehammer og det var kaldere enn minus tjue i ukesvis. Bikkja måtte jo ut :)

Vi har 150 kvm hundegård med oppvarmet hundehus, men jeg kan telle på èn hånd hvor mange minutter hundene oppholder seg der for dagen.... Så lenge temperaturen tillater det, står døren åpen, og da går de inn og ut som det passer dem...

At man er praktisk anlagt (veldig greit at hundene kan få tisse, uten at man må gå 1 time på tur med dem), betyr ikke automatisk at man er en dårligere hundeeier!

Nei, det er kjempedeilig å bare kunne slippe ut den hunden som må tisse, sånn litt utenom programmet uten å måtte sele på hele flokken. Vi har tomt uten gjerde, så de er aldri ute alene, men vi går nok heller mer tur her vi bor nå, enn da vi bodde i byen og måtte ha på bånd bare bikkjene skulle utafor døra. :ball:

Endret av ida
Skrevet

Hvor enkelt det er å oppdra en hund kommer jo ann på individet og ikke rasen.. hadde jeg vært dere ville jeg fokusert mindre på hvilken rase som er enkel å oppdra og heller mer på hvilken rase dere kunne tenke dere. Så finne en oppdretter dere er trygge på og fortelle denne at dere ønsker en mild hund, kan denne oppdretteren sakene sine burde h*n kunne plukke ut den valpen som vil passe best hos dere.

  • Like 1
Skrevet

Hvor enkelt det er å oppdra en hund kommer jo ann på individet og ikke rasen.. hadde jeg vært dere ville jeg fokusert mindre på hvilken rase som er enkel å oppdra og heller mer på hvilken rase dere kunne tenke dere. Så finne en oppdretter dere er trygge på og fortelle denne at dere ønsker en mild hund, kan denne oppdretteren sakene sine burde h*n kunne plukke ut den valpen som vil passe best hos dere.

Selvfølgelig er enkelte raser enklere å oppdra enn andre. Selvom man finner individer som går på tvers av både forventninger og innsatsvilje. Vil nok si at det er enklere å oppdra en bedlington enn en polarhund (uansett rase). Det er også mer sannsynlig at bedlisen ikke vil spise mormors katt og barnas undulat. når den bare vet at de dyrene også hører til familien. Vi snakker jo bare generellt om hvilke raser som kunne passe deres behov, for det var det TS lurte på.

Skrevet

Hvor enkelt det er å oppdra en hund kommer jo ann på individet og ikke rasen..

Er helt enig med ida jeg, selvsagt er noen raser enklere å oppdra enn andre! individforskjeller finnes uansett rase.

Skrevet

Jeg har foreslått samojed på side en i tråden, men jeg kom på en hund til. Enkel å oppdra, svært intelligent og pelsrik så den tåler kulde og uteliv, mellomstor rase; collie! Jeg elsker collier, de er fantastisk flotte. De er "myke" hunder, og må oppdras på en positiv måte uten "hard" straff.

Ulempe; Kan kanskje begynne og bjeffe hvis timene blir for lange i utestrengen, men det er litt individuelt hvor mye de bjeffer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...