Gå til innhold
Hundesonen.no

Mattis - min blå dølahingst


Kensington Gate
 Share

Recommended Posts

*klippe*

Nei, jeg har ikke merket noen problemer med synet til Mattis så langt. Men han er jo en liten klippe også. En gang stod han bundet utenfor en stall da det var veldig sterk vind. Plutselig fyker presenningen av et lastebillass med flis (stor pressenning på ca 4x8 m) rett på og over Mattis - han bare stod der og var fornøyd. Hehe, eller kanskje han ER blind? :D

Jeg husker en kaldblods som stod i Sørkedalen i Oslo på midten av 90-tallet som likner på Dally Munter. En stor hest som ble ridd av en mann. Kan det være samme hest, tro? YODEL! Husker du? Likner ikke den på han som sto i samme stall som Amigo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Var det inntrykket av navnet jeg også har Blir nok hest(er) når jeg har fått skaffet meg drømme huset/småbruk!

Det er bare å komme og låne når gampen er ridbar!

Han ser litt ut som en sånn hest fra prinsesse bøker for små barn. Helt nydelig hest, altså.

Nei, jeg har ikke merket noen problemer med synet til Mattis så langt. Men han er jo en liten klippe også. En gang stod han bundet utenfor en stall da det var veldig sterk vind. Plutselig fyker presenningen av et lastebillass med flis (stor pressenning på ca 4x8 m) rett på og over Mattis - han bare stod der og var fornøyd. Hehe, eller kanskje han ER blind? :D

Jeg husker en kaldblods som stod i Sørkedalen i Oslo på midten av 90-tallet som likner på Dally Munter. En stor hest som ble ridd av en mann. Kan det være samme hest, tro? YODEL! Husker du? Likner ikke den på han som sto i samme stall som Amigo?

Ja, det er Dallyen. Han sto i Sørkedalen og var eid av en mann. Minnes det var han mannen vi solgte han til.

Dallyen var en fin gutt han, han kastet meg av så det sang etter en gang, fordi han plutselig ble så veldig glad...Også måtte han hoppe så høyt han kunne over alle vanndammer *ler*

Han var i tillegg en drøm med føll, han tok på seg en 'reservemamma' - rolle, har aldri sett en vallak være så 'moderlig' noen gang. Fin fyr, godt han fikk et langt og godt liv.

Edit: hvis jeg ikke husker feil var den mannen litt sånn i overkant opptatt av cowboyer? Det var derfor han ønsket seg dallyen,,, Han var stor og så ut som en cowboyhest..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, bare hesten. Men vi flytter etter alt å dømme til Vestfold etterhvert.

HYYYYYYL! Flytt til Sandefjord, jeg vil kooooose meeeeed! :heart:

Han er nydelig!

Men jeg lurer på en ting, du sa at når du ser det ene bildet av faren, så har du ikke lyst til å kastrere han. Hvorfor? Fordi du ønsker å avle på han, eller blir de annerledes (i utseendet) når de blir vallaker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er Dallyen. Han sto i Sørkedalen og var eid av en mann. Minnes det var han mannen vi solgte han til.

Dallyen var en fin gutt han, han kastet meg av så det sang etter en gang, fordi han plutselig ble så veldig glad...Også måtte han hoppe så høyt han kunne over alle vanndammer *ler*

Han var i tillegg en drøm med føll, han tok på seg en 'reservemamma' - rolle, har aldri sett en vallak være så 'moderlig' noen gang. Fin fyr, godt han fikk et langt og godt liv.

Edit: hvis jeg ikke husker feil var den mannen litt sånn i overkant opptatt av cowboyer? Det var derfor han ønsket seg dallyen,,, Han var stor og så ut som en cowboyhest..

Nei, så moro, da! Jeg husker ikke så mye om mannen, men det kan sikkert stemme. Det var liksom ingen mann i hvit ridebukse og flosshatt, liksom. Vanskelig å glemme Dallyen, selv om jeg ikke husket navnet hans. En veldig spesiell hest. Han sto der både da jeg gikk på rideskole og senere da jeg red Yodels haflinger Amigo en gang i uka.

HYYYYYYL! Flytt til Sandefjord, jeg vil kooooose meeeeed! :heart:

Han er nydelig!

Men jeg lurer på en ting, du sa at når du ser det ene bildet av faren, så har du ikke lyst til å kastrere han. Hvorfor? Fordi du ønsker å avle på han, eller blir de annerledes (i utseendet) når de blir vallaker?

Har egentlig allerede kjøpt på Tjøme, men det er litt problemer rundt det praktiske da selger har solgt skinnet før bjørnen var skutt, kan du si. Men det er bare å komme og besøke om når det går i boks.

Om Mattis skulle forblitt hingst, så er det ikke med avl i tankene, men på grunn av testosteronet som er i omløp, så er hingstene flottere å se på enn vallaker (som regel). Men det er jo mye mer upraktisk å ha en hingst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[quote name='Kensington Gate' timestamp='1316169449' post='1127705

Nei, så moro, da! Jeg husker ikke så mye om mannen, men det kan sikkert stemme. Det var liksom ingen mann i hvit ridebukse og flosshatt, liksom. Vanskelig å glemme Dallyen, selv om jeg ikke husket navnet hans. En veldig spesiell hest. Han sto der både da jeg gikk på rideskole og senere da jeg red Yodels haflinger Amigo en gang i uka.

Så gøy!

Han var spesiell ja..Moren hans (Alvim Jenta) var ei skikkelig merr, men søsteren hans - Tor Jenta - var hjertehesten min.

Vi hadde et utrolig nært forhold, noen ganger bare utførte hun ting jeg tenkte. Dessverre døde hun av en infeksjon bare 8 år gammel.

Ca 6 år senere møtte jeg en 'synsk' gammel dame (bestemoren til en kompis) som sa jeg hadde en stor brun hest med hvitt bliss gående bak meg! :o Jeg tror jo ikke på skytsengler og sånt, men jeg ble nesten overbevist en stund.

Jeg mistenker at kompisen min må ha fortalt henne om Tor Jenta, men han nekter den dag i dag *ler*

Om Mattis skulle forblitt hingst, så er det ikke med avl i tankene, men på grunn av testosteronet som er i omløp, så er hingstene flottere å se på enn vallaker (som regel). Men det er jo mye mer upraktisk å ha en hingst.

Men hva hvis du kasterer han sent? Jeg kastererte ikke varmblodsen min før han var 3,5 år og han beholdt hingstepreget. Dessverre beholdt han noen av hingstefaktene også, men Matti er jo en grei gutt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy!

Han var spesiell ja..Moren hans (Alvim Jenta) var ei skikkelig merr, men søsteren hans - Tor Jenta - var hjertehesten min.

Vi hadde et utrolig nært forhold, noen ganger bare utførte hun ting jeg tenkte. Dessverre døde hun av en infeksjon bare 8 år gammel.

Ca 6 år senere møtte jeg en 'synsk' gammel dame (bestemoren til en kompis) som sa jeg hadde en stor brun hest med hvitt bliss gående bak meg! :o Jeg tror jo ikke på skytsengler og sånt, men jeg ble nesten overbevist en stund.

Jeg mistenker at kompisen min må ha fortalt henne om Tor Jenta, men han nekter den dag i dag *ler*

Morsom historie! Jeg tror ikke på sånne ting heller, men det er jo veldig koselig, da.

Men hva hvis du kasterer han sent? Jeg kastererte ikke varmblodsen min før han var 3,5 år og han beholdt hingstepreget. Dessverre beholdt han noen av hingstefaktene også, men Matti er jo en grei gutt?

Ja, per i dag oppfører han seg som en vallak, men nå har han ikke sett hopper siden i vår. Når det er sagt, har han ikke så mye hingstepreg nå. Får ta en løpende vurdering, men jeg vil tro jeg kastrerer ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hingster er jo flottest, uten tvil :) Jeg trente en islandshest en gang i tiden, han ble kastrert sent, og hadde det typiske hingstepreget når han ble vallak også - peneste ponnisen det :heart:

Hvis du er interessert i akademisk, kommer stefanie staudinger til nesbyen i desember. Det er fullt mulig å være teorideltager, det er planen min ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy! Jeg har også drevet sånn smått med akademisk. Også synes jeg det var et kult kjøp, jeg er litt forelsket i den veldig fine hesten din! :wub:

Ikke jeg heller. Og :o , hun hørtes helt nydelig ut! Lippizaner har alltid vært drømmehesten..

Kjenner jeg savner å drive med hest..

Venninnen min hadde en lipizaner på fòr før, den var aldeles nydelig :) Neapolitano Flora, populært kalt Floran :)

Flotte hester dere har altså! Og til TS, det siste bildet der var sykt fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er akademisk for noe? Kan ingenting om hest, jeg :) Men flott var han!

Det lurer jeg på også :icon_redface:

Tipper det er noe annet enn å smatte for å få de til å gå, bruke sjenkler for å gå de til å gå fortere, dra i tømmene for å bremse, og dra i en og en tomme for å skifte retning *kremt* Det er sånn jeg rir...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninnen min hadde en lipizaner på fòr før, den var aldeles nydelig :) Neapolitano Flora, populært kalt Floran :) Flotte hester dere har altså! Og til TS, det siste bildet der var sykt fint!

Lipizzanere er kjempefine!

Hva er akademisk for noe? Kan ingenting om hest, jeg :) Men flott var han!

Akademisk ridekunst er en tilnærming til ridning som er basert på å få hesten til å bære seg selv og rytteren på en måte som er mest hensiktsmessig - både for å spare hestens fysiske helse og for å gjøre ekvipasjen så bevegelig og harmonisk som mulig. Prinsippene kommer fra flere hundre år gammel ridekunst. Man er opptatt av at hesten bruker bakparten på en måte som skåner forparten - som med hunder, ligger det mye belastning foran og med rytter på blir belastningen tilsvarende større.

Det lurer jeg på også :icon_redface: Tipper det er noe annet enn å smatte for å få de til å gå, bruke sjenkler for å gå de til å gå fortere, dra i tømmene for å bremse, og dra i en og en tomme for å skifte retning *kremt* Det er sånn jeg rir...

Ørn-ørnnnn!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninnen min hadde en lipizaner på fòr før, den var aldeles nydelig :) Neapolitano Flora, populært kalt Floran :)

Flotte hester dere har altså! Og til TS, det siste bildet der var sykt fint!

Åh den er nok i slekt med hesten til venninnen min; Neapolitano Betalka. :)

Det er flott hestemiljø i Vestfold. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6170368516_1eba4dcc68.jpg

Grååååååtass! Har kjøpt tømmekjøringsgjord til deg og Mattis! :devilbanana: Han syntes det var helt greit å få den på og strammes.

Hurra for skattepengene som endelig kom - fikk kjøpt nytt hodelag også, etter at han vokste ut av sitt gamle før han ble sluppet på beite. Har kjøpt str full, men søren klype er ikke nesereima for liten. Får den på første hakket rundt nesa og ligger på ytterste hakk over nakken. Tønne-gamp.

6170369070_6e5bcf3189.jpg

6170369740_1936645b51.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HURRA! Har lett etter en svensk militærsele lenge og har voktet annonsemarkedet de siste ukene som en hauk - endelig var jeg førstemann som ringte! 3000 SEK, det er jo bare litt over 2500 NOK. Pluss bensinpenger til Fucking Jävla ***-Åmål. Ingen upris for en sele som står til Dovre faller. Så får vi håpe at den passer, men selene fra Armen har nesten uendelig med innstillingsmuligheter. Noen vil kanskje si at den ser litt stygg ut, men jeg liker dem sånn, jeg. Ikke så glad i svart, blankpussa seletøy.

Hadet, skattepenger! Synd vi ikke fikk tid til å bli bedre kjent!

353096.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...