Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få det bort? bæsj i pelsen


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hunden min har nå de siste to, tre dagene hatt bæsj i rumpa og i pelsen sin og noen dager forgje uke og sånn. Jeg har tatt do papir både vått og tørt og prøvd å tatt de bort men vanskelig å få bort alt. Hunden tar rumpa si og gnir seg framover noen ganger også. Jeg var nettopp hos dyrlegen for en uke siden og bare noen dager siden og hun kjente på analkjertlene og de var helt greie og fine. Hun var der pga. noe annet og den siste gangen pga. vaksine tre måneder alder. Og hun ser veldig fin ut og ingenting var galt med henne. Men jeg glemte å spørre de hvordan få de vekk når det ikke går med papir? Jeg tok henne også i badekaret en gang og i balja hennes en annen gang og prøvde å vaske det bort med vann men hun likte ikke det så fikk ikke vaska helt da. Kan jeg klippe pelsen hennes vekk der? Og hunden min kommer til å få lang pels og masse pels etterhvert men hvordan få det bort da? Stakkars det ser så vondt og ubehagelig ut for henne.

Endret av AnetteH
Endret til mer beskrivende tittel.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke høre med oppdretter?

Jeg ville forsåvidt vasker hunden enten den likte det eller ikke, så vidt jeg vet krever rasen din endel pelsstell og det blir ikke enklere jo eldre den blir. Det er nå du må ta tak i det og lære hunden at verden er slik at man må bade noen ganger.

De fleste hunder med så mye pels blir klippet litt 'der bak ' så vid jeg vet, slik at slike ting kan unngåes. Men som sagt: dette er ting jeg ville snakket med oppdretter om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke engang hørt med oppdretter jeg :P Klipp rundt analåpning, og vask dyret. Hun MÅ finne seg i vask, siden det er en del pelsstell med rasen. Så dette må hun bare lære seg.

Lykke til!

Tenkte kanskje det var greit å snakke litt med oppdretter snart jeg, sånn generelt :whistle:

Også er faktisk oppdretter første jeg ville henvendt meg til ang pelsstell på en pelsstell - rase. Jeg tipper det blir mye pelsstell på TS fremover og da er det greit å få råd om shampo, børster og klipping - i tillegg til hva man gjør når ikke bikkja vil bade...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte kanskje det var greit å snakke litt med oppdretter snart jeg, sånn generelt :whistle:

Også er faktisk oppdretter første jeg ville henvendt meg til ang pelsstell på en pelsstell - rase. Jeg tipper det blir mye pelsstell på TS fremover og da er det greit å få råd om shampo, børster og klipping - i tillegg til hva man gjør når ikke bikkja vil bade...

ok da... Det kan jo kanskje være en ide ja. Var litt kjapp der :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har pelsrase sjølv, og det kan til tider feste seg drit i pelsen, det er derfor viktig å halde pelsen heilt kort rundt analen. Så rundt der må du passe på å klippe. Men ellers må du bade hunden for og få vekk alt dritet, og den som ikkje vil, den SKAL! Frøkna mi er heldigvis så lita at eg kan halde baken under springen i vasken på badet og gni det vekk ved hjelp av ein klut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La det tørke, børst det ut, dusj. Om ikke hele hunden trenger å dusjes, så la den stå med stumpen inne i dusjen mens du holder fast hunden mellom knærne dine. Dette må man gjøre minst et par ganger i måneden med langhårsraser. Jo oftere du dusjer hunden, jo raskere blir den så vandt til det at den slutter å protestere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og den som ikkje vil, den SKAL!

Man kan godt lede de, men selv foretrekker jeg å gjøre kloklipp, vask osv til noe hyggelig istedet for SKAL!, slik at man slipper kampen man til tider har med enkelte hunder når de absolutt ikke vil. Lønner det seg for de, så er det sjeldent det blir problemer er min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan godt lede de, men selv foretrekker jeg å gjøre kloklipp, vask osv til noe hyggelig istedet for SKAL!, slik at man slipper kampen man til tider har med enkelte hunder når de absolutt ikke vil. Lønner det seg for de, så er det sjeldent det blir problemer er min erfaring.

Men SKAL meinte eg ikkje at ein skal tvinge hunden til det. Ein skal jo prøve og gjere alt så positivt for hunden som overhode mogleg. Men om du har ein hund som går rundt med dritt i ræva, og hunden ikkje vil vaskast, så må den jo det med mindre du velger å klippe vekk all pelsen dritten har festa seg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har badet henne noen dager nå og hun får helt panikk. Før badinga så var vi mye ute på stranda og da gikk hun frivillig ut i vannet opp til brystet/øverst på beina og stod der. I dag, etter all badinga så vill hun ikke ut i vannet i det hele tatt. Redd hun har fått vannskrekk etter at jeg putter henne ned i vannet og vasker henne der bak. Veldig kjipt i grunn om hun får skrekk av vann. Og hun nekter nesten å gå inn på badet selv fordi hun skjønner det når hun er der og vannet tappes i badebalja. Men hun må jo venne seg til å bade mens hun er valp og spesielt siden hun kommer til å få veldig lang pels som voksen :D Ja kan kjøpe potetmel har jeg lest ett sted, det må jeg prøve. Jeg prøvde å klippe henne der bak men hun fikk panikk og sprelte og løp bortover selv om jeg holdt henne fast. Fikk til å klippe litt da men ikke alt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må få noen til å hjelpe deg og holde hunden når du skal klippe. Jeg gjorde det selv her for et par dager siden; friserte baken litt så ikke bæsj skal få festet seg i pelsen.

Om du bor alene, så få en venninne eller noe til å hjelpe deg og holde. Mannen min hjalp meg; han tok en hånd under magen på hunden og løftet baken litt opp, og med den andre hånden løftet han opp halen hennes så jeg fikk "fritt frem" bak der.

Når du er ferdig, gi noen saftige godbiter som f.eks. kylling ;-)

Det samme kan du gjøre med badingen. Gi en godbit nå og da, av den litt ekstra gode typen! :- ) Skal du gjøre jobben alene; pass på at hunden er bundet, og i relativt stramt bånd så den ikke stikker av. Snakk beroligende og oppmuntrende til hunden, og pass opp for "trøsteprat". Ikke gi medlidenhet og "stakkars deg" snakk, så pass på tonefallet ditt. Det skal være "Oj så flink vi er i dag! Se her, ta litt kylling!"

Jeg binder hunden til stangen over blandingsbatteriet i dusjen når hun skal spyles ren for gjørme eller evt i baken hvis magen er dårlig. Båndet er akkurat så stramt og kort nok til at hun ikke kan flytte seg hit og dit i dusjen, men må stå rolig, UTEN at det er snakk om noe "heng i halsen"! Det skal ikke være så stramt at det blir ubehagelig for hunden å stå der, det gir den ennå verre opplevelse av å dusje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...