Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor valgte du din rase?


:)Kine
 Share

Recommended Posts

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg vil si at belger er min rase selv om jeg ikke har en nå og neste hund ikke blir belger. Hadde verden vært anderledes hadde det alltid vært en belger i mitt hus, og forhåpentligvis kommer det en be

Flat coated retriever: Jeg ville ha mer hund enn golden (som jeg hadde tidligere), og det var ikke like lett å oppdrive en aktiv golden, og jeg var ikke like lysten på jaktgolden heller (selvom tanken

Har hatt lyst på hund siden jeg var liten, men har alltid bare vært "hund" og ikke noen spesiell rase.. det endret seg etter min første tur til Japan i 2008 (eller var det 2007...?), der var det mange

Min neste hund kommer til å være mer konkurannsevennlig (hovedsaklig innenfor LP). Whippeten er litt for...mild? Ser for meg at jeg alltid kommer til å ha en mynde, og en "annen". Aldri mer to whippets - selvom jeg ikke bytter ut de jeg har nå.

Kan jeg spørre om det er en spesiell grunn til at du aldri mer vil ha to whippeter? :)

Lurte også litt på dette, men det ligger vel kanskje litt i det du skriver (at du vil ha en mer førervennlig hund)? Syns du det er noe negativt med å ha to whippet? Selv opplever jeg det, som eier av en og for tiden passer av en, som verdens enkleste sak -- er jo nesten ikke forskjell på å ha en whippet og å ha to whippet, de er jo fullstendig synkrone i alt de gjør! :)

Skal helt klart ha en mynde til. Om det blir en whippet vet jeg ikke. Snuser på saluki, men whippet er helt klart også aktuelt. Skal uten tvil ha whippet igjen, enten mens Hermes fortsatt lever, eller når han er gått bort (men det er jo leeeeenge til).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurte også litt på dette, men det ligger vel kanskje litt i det du skriver (at du vil ha en mer førervennlig hund)? Syns du det er noe negativt med å ha to whippet? Selv opplever jeg det, som eier av en og for tiden passer av en, som verdens enkleste sak -- er jo nesten ikke forskjell på å ha en whippet og å ha to whippet, de er jo fullstendig synkrone i alt de gjør! :)

Skal helt klart ha en mynde til. Om det blir en whippet vet jeg ikke. Snuser på saluki, men whippet er helt klart også aktuelt. Skal uten tvil ha whippet igjen, enten mens Hermes fortsatt lever, eller når han er gått bort (men det er jo leeeeenge til).

Litt dårlig formulert kanskje..men to whippets sammen er bare koselig, ikke noe negativt med det sånn sett. Mente mer at om jeg skulle valgt om igjen ville jeg hatt èn whippet og èn mer førerorientert type. Tispa jeg har er veldig "myndete" ift hanhunden. Han er ganske førerorientert og syns lydighet er gøy, tispa kunne ikke brydd seg minde. Mye mer selvstendig. Det er kanskje litt derfor jeg føler at en mynde er nok til mitt "bruk".

Tre hunder er for mye for meg nå:-) Når det er sagt - om en av dem er borte så merker jeg nesten ikke at jeg har hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt dårlig formulert kanskje..men to whippets sammen er bare koselig, ikke noe negativt med det sånn sett. Mente mer at om jeg skulle valgt om igjen ville jeg hatt èn whippet og èn mer førerorientert type. Tispa jeg har er veldig "myndete" ift hanhunden. Han er ganske førerorientert og syns lydighet er gøy, tispa kunne ikke brydd seg minde. Mye mer selvstendig. Det er kanskje litt derfor jeg føler at en mynde er nok til mitt "bruk".

Tre hunder er for mye for meg nå:-) Når det er sagt - om en av dem er borte så merker jeg nesten ikke at jeg har hund.

Takk for at du svarte. :) Ble bare nysgjerrig på om du opplevde det trøblete å ha to whippeter sammen eller noe, har jo en skapfascinasjon for mynder. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten, så jeg bilde av en nydelig hund i en hundebok. Det var en tervueren, og en sånn skulle jeg ha når jeg ble stor. Tiden gikk, og jeg fikk dvergschnauzer, og da han ble gammel og grå, var det riesenschnauzer og doberman jeg kikket på. Jeg ville ha en stor hund, slik at jeg følte meg litt tryggere når jeg jogget rundt om kvelden i Bergen, en som ikke stakk av, slik dvergschnauzeren pleide å gjøre, en hund som var lettlært og som kunne bli en lydighetshund.

Men en dag møtte jeg noen nye venner av mine foreldre, og de hadde en vakker tispe... :wub: En terv. Verdens herligste jente, redd fluer og kraftig regn mot taket, men hun hadde verdens beste personlighet. Og hun var så lydig. Hun viste at i en terv ville jeg få akkurat det jeg ønsket. Nå gjorde tilfeldigheter at jeg endte opp med en groenendael isteden, og jeg har fått akkruat det jeg ønsker. En hund som alltid er ved min side, som får meg til å smile hver dag, som er klok og godmodig, som er med meg i alt jeg finner på, og som ligger ved beina mine eller i sofaen ved siden av meg når jeg har en slapp dag, og som egner seg supert til lydighet. Her er det jeg som setter begrensningene for hvor langt vi kan nå. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvorfor du valgte akkurat din rase? Var det flere raser det stod i mellom? Og har du funnet "din" rase? Eller kommer du til å velge noe annet neste gang?

De som var:

Mix (labrador/tervuren); en super hund til tiltenkt bruk som var tur og litt lp + ag trening. Dessverre hadde han endel uheldig bagasje med seg på veien når han kom til oss 13 mnd gml.

Labrador; hun kom på besøk, og her ble hun. Ingenting gjonnomtenkt overhodet.... :P

En fantastisk deilig og ukomplisert hun, kanskje det blir en labrador igjen i fremtiden.

Pyreneisk Gjeterhund; en rase som sjarmerte meg i senk, et fantastisk energinivå kombinert med sjarmerende klovnestreker og tidvis dårlig impulskontroll.

Etter Birk var det umulig å skaffe ny pyrre uten å bli skuffet, han var litt "feilvare" når det kom til det sosiale.

Veldig utadvent istedenfor reservert.

Pyrre igjen? Kanskje? Om jeg klarer å finne noe like bra :)

Nåtid:

Australsk kelpie; valget sto mellom langhårsbelger og ak.

Jeg likte godt det sosiale på ak, samt at jeg synes det var lettere å finneforeldredyr med god arbeidsvilje.

Konstruksjon og helse er og et pluss :) Fare for at det blir flere kelpier i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tok en rasetest på nettet og fikk 99% på toller, så da måtte jeg jo sjekke det ut. Leste meg masse opp på rasen og kom i kontakt med flere oppdrettere. Fant også ut at naboen til "svigermor" hadde ei fin lita tollertispe, nydelig frøken. Tolleren var alt jeg ønsket i en hund, så da sitter jeg her med verdens herligste frøken. Angrer ikke så langt ihvertfall!

Blir nok toller igjen, men har også lyst til å ha andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at vi leverte vår golden retriever tilbake til hundeskolen for å bli førerhund, var det på tide å sjekke ut litt forskjellige raser. Vi så etter en middels/stor hund, som trenger middels mosjon, og gjerne langhåret men uten mye pelsstell.

Jeg har lenge siklet etter samojed av utseende, men la dette litt på hylla da jeg visste jeg ikke fikk tid til å gi den alt den trengte. Da var det å gå inn på canis rasevelger, og vi gikk igjennom lista. Eurasieren hadde jeg da aldri hørt om eller sett, men falt i første omgang helt for utseende, sammen med finsk lapphund. Etter mye søking på nett, likte jeg det jeg leste, men vi ville møte en eurasier live før vi bestemte oss. Da vi besøkte oppdretter var vi solgt, og vi skjønte at vesle Leo var den som skulle bli med oss hjem - og det har vi ikke angret et sekund på. Vi ønsket en familiehund til tur, men etter hvert fant jeg ut at man kan gjøre så mye mer enn bare å gå turer, så nå prøver vi oss på aility, kløving, utstilling og enkel lydighet. :) Blir nok flere eurasiere i fremtiden, men om jeg vil satse mer på lydighet blir det nok en sheltie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg var det aldri noen annen rase enn boxer. Mine besteforeldre hadde boxer da jeg var lita. Hun ble født året etter meg og levde til jeg var tretten år. Jeg føler vi vokste opp sammen selv om jeg ikke bodde hos besteforeldrene mine. Da jeg lærte å lese var hundebøker og ei bok om boxeren det jeg leste aller først. Tror jammen ikke jeg var gamle jenta før jeg var sikker på at jeg skulle ha boxer når jeg ble voksen. Broren min var allergisk så jeg fikk aldri hund da jeg bodde hjemme.

SIden jeg ble tyve har det vært boxer i mitt hus nå i snart 23 år tror jeg det blir. Salukien var ikke et impulskjøp egentlig. Jeg har alltid beundret mynder. Leste om afganere og salukier i alle bøker jeg kom over. Ble vel enig med meg selv i at de ble for spesielle. Men da jeg mistet den forrige hanhunden min begynte jeg seriøst å tenke saluki. Og da gikk det egentlig rimelig raskt. Halvannen måned etter at han døde så var hun i hus. Føler meg noen ganger "rar" som har to så ulike raser hjemme. Men det er lærerikt og jeg angrer ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg var det aldri noen annen rase enn boxer. Mine besteforeldre hadde boxer da jeg var lita. Hun ble født året etter meg og levde til jeg var tretten år. Jeg føler vi vokste opp sammen selv om jeg ikke bodde hos besteforeldrene mine. Da jeg lærte å lese var hundebøker og ei bok om boxeren det jeg leste aller først. Tror jammen ikke jeg var gamle jenta før jeg var sikker på at jeg skulle ha boxer når jeg ble voksen. Broren min var allergisk så jeg fikk aldri hund da jeg bodde hjemme.

SIden jeg ble tyve har det vært boxer i mitt hus nå i snart 23 år tror jeg det blir. Salukien var ikke et impulskjøp egentlig. Jeg har alltid beundret mynder. Leste om afganere og salukier i alle bøker jeg kom over. Ble vel enig med meg selv i at de ble for spesielle. Men da jeg mistet den forrige hanhunden min begynte jeg seriøst å tenke saluki. Og da gikk det egentlig rimelig raskt. Halvannen måned etter at han døde så var hun i hus. Føler meg noen ganger "rar" som har to så ulike raser hjemme. Men det er lærerikt og jeg angrer ikke!

Jeg kommer nok alltid til å ha flere hunder av forskjellig rase i hus, hvert sitt bruksområde! :) Må ikke føle deg rar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ganske klare rammer, da jeg valgte rase. Hunden skulle

  • ikke kreve mer enn det jeg var 100 % sikker på at jeg kom til å tilby den
  • være enkel i forhold til andre hunder og mennesker, kontaktsøktende og omgjengelig
  • sterk nok til å trekke meg på skiturer alene, og bære kløv med alt sitt over lange distanser
  • rask nok til å være med på skiturer, treig nok til å like å jogge med meg :P
  • liten nok til å bo på hybel en stund
  • tåle uteliv godt
  • ha gode sjanser for å ha god helse som voksen, funksjonell og sterk kropp

Jeg likte faktisk ikke utseendet på samojeden før jeg kjøpte Nansen, i alle fall ikke de jeg så på utstillinger og som reklameplakater på raseklubbens hjemmesider og oppdretternes hjemmesider. Schvære, klumpete pelsbomber, urk! Kom over bilder av Frost til Fannhvít her inne, og lette etter kull hvor foreldrene så litt mer sånn ut - og fikk en nydelig liten mann :D

Neste hund har jeg noe av det samme utgangspunktet; den skal ikke trenge mer enn jeg er sikker på at jeg vil gi, livet ut, den skal være omgjengelig og enkel rundt andre hunder (om enn på en litt annen måte), ha en praktisk størrelse og kunne være med på joggeturer og skiturer. God helse er fortsatt veldig viktig for meg, men jeg har heldigvis blitt mer i stand til å velge linjer og kombinasjoner hvor helsa er god, og er ikke like avhengig av rasens helsebilde. Utover det har det blitt noen endringer... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barndomsdrømmen var egentlig schäfer, men jeg hoppet ned på andre plass når jeg senere fant ut at hverken utstillingsvarianten eller bruksen var det jeg var ute etter. Så da ble det belger. Jeg skulle egentlig ha en svarting, men Grim kom i feil farge - og da ble det bare sånn. Ville ha en førerorientert, morsom hund som jeg kunne bruke til litt av hvert. Og det fikk jeg.

Dum og deilig. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med Schäfere, så den rasen ligger vel nærmest hjertet mitt.

når vi nå skulle kjøpe oss hund, ønsket vi en aktiv og livlig krabat som kan brukes til litt av hvert.

Da endte vi opp med Alaska Husky, og har ikke angret et sekund på det. :)

Føler vi fikk verdens beste lille valp, som nå vokser opp til å bli en flott dame.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valgte belgisk fårehund fordi dette var en rase jeg er oppvokst med.. Vi hadde en Tervueren hjemme og min onkel hadde en Malinois. Vi er en familie som alle elsker hunder og min tante hadde opptil flere ulike raser opp igjennom barndommen min, og til den dag i dag faktisk, men ingen av disse rasene bandt seg til mitt hjerte. Hvorfor det ble den sorte var helt tilfeldig.

Jeg fikk aldri lov til å ha egen hund så lenge jeg bodde hjemme, så håpet startet så fort jeg flyttet for meg selv, men pga ulike huseiere ble det ikke realitet før jeg flyttet inn i et "banklån-bolig", hvor jeg da kunne bestemme heeeeeelt selv :P

Letingen startet da i 2008. Eneste jeg hadde i hodet da var at jeg skulle ha en langhåret belger med bra motor, for han (skulle selvsagt ha en hannhund) skulle bli både det ene og det andre når han ble stor! :P Jeg ville ha en hund jeg både kunne brukes til alt og som var glad i jobbe samt likte det! ;) Jeg fant etterhvert en oppdretter i Østfold (det var jo ikke så langt unna heller! :P) med "arbeidende Groenendaeler". Jeg var egentlig på utkikk etter den røde varianten, men hadde hørt mye bra om den sorte også! :D Valgte å ta kontakt med denne oppdretteren for en prat og det ble opp til flere også + noen besøk til Østfold og en hannhund av den sorte varianten ble med meg hjem i August 2008!

I dag bor det 4 stk Groenendaeler i huset vårt og jeg kan aldri tenke meg en fremtid uten denne rasen i livet mitt <3 Så lenge helsen er i behold så vil jeg alltid ha en eller flere sorte fårehunder å både jobbe sammen med og kose meg med <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han het Arak ;) Min mor var medlem av Grenland Hundeklubb og dro litt rundt og trente med han og stilte han litt ut ;)

Ok, jeg studerte i Kragerø på begynnelsen av 90 tallet og hadde en terv fra Porsgrunn boende hos meg, og gikk i klassen med ei som hadde en Terv hanne som het Dennis skjønner du. Begynte å lure på om vi hadde felles kjente ev var gamle kjente *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg studerte i Kragerø på begynnelsen av 90 tallet og hadde en terv fra Porsgrunn boende hos meg, og gikk i klassen med ei som hadde en Terv hanne som het Dennis skjønner du. Begynte å lure på om vi hadde felles kjente ev var gamle kjente *ler*

Hehe, jeg skjønner :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og samboeren valgte Engelsik Springer Spaniel fordi

  • Dette er vår første hund, selv om begge har vokst opp med hunder (mange år siden)
  • Ønsket en rase som er aktiv
  • En av de lettere rasene å trene har jeg blitt fortalt
  • Vi ønsket en som tåler litt. Vil gjerne at den skal tåle lengere turer med hesten min,
  • Vi begge liker utseende på ESS
  • Vi bor i leilighet og ønsket derfor ikke en stor hund.

Vi er kjempe happy over valget vi har tatt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat coated retriever: Jeg ville ha mer hund enn golden (som jeg hadde tidligere), og det var ikke like lett å oppdrive en aktiv golden, og jeg var ikke like lysten på jaktgolden heller (selvom tanken streifet meg maaange ganger). Spurte rundt og snakket med forskjellige bekjente om flatten, og de mente at en flat passer godt til mitt behov. Primært skulle jo Pøbel bli lydighetshund, men vi klaffer ikke helt der enda - sammen i hvert fall. Jakt var også noe som fanget interessen min med goldenen jeg hadde før - og der kommer alt så naturlig for Pøbel, så der er nok storsatsingen vår, tror jeg.

Basenji: Tja! Jeg husker jeg så noen rare hunder med grisehale, med elegansen til en gaselle for mange år siden - men jeg har liksom følt at det ikke er en hund for meg som "alenehund". Jeg synes to hunder ikke er noe problem, men jeg ville ikke ha en hund som krevde like mye som han jeg har, og jeg ville at hund nummer to ikke skulle være så innmari stor heller. Jeg så jo også hvor godt Pøbel trivdes med en ekstra hund i hus (passet en Rottweiler titt og ofte), og det samme gjorde vi. Også kommer Yodel og poster finfine ting og bilder om Kamar sitt kull, og jeg ble egentlig solgt. Også fikk vi til en sånn fin avtale, så alt i alt klaffet det fint sammen. Også har vi selvsagt lest de sjarmerende historiene om TonjeMs lille basenji.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg endte opp på en irsk ulvehund. Vi ønsket oss en bedagelig hund som passet til småbarnslivet. Og han er absolutt en jackpot i denne sammenheng. Tålmodig, hyggelig og forsiktig i sin fremferd innendørs er gull verdt. Samt han er ganske så fornøyd å være en del av familien.

Vi kommer ikke til å kjøpe irsk ulvehund neste gang. Min kone vil ha en mindre hund, jeg vil ha en større atlet som har brukspotensial. Men når vi blir pensjonister, barna er store og vi har for mye tid. Da har jeg lyst på en eller to som kan rusle i hagen sammens med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...