Hvorfor valgte du din rase?

[Carina]

Aldri mer to whippets - selvom jeg ikke bytter ut de jeg har nå.

Kan jeg spørre om det er en spesiell grunn til at du aldri mer vil ha to whippeter?

[Hermes]

Min neste hund kommer til å være mer konkurannsevennlig (hovedsaklig innenfor LP). Whippeten er litt for...mild? Ser for meg at jeg alltid kommer til å ha en mynde, og en "annen". Aldri mer to whippets - selvom jeg ikke bytter ut de jeg har nå.

Kan jeg spørre om det er en spesiell grunn til at du aldri mer vil ha to whippeter?

Lurte også litt på dette, men det ligger vel kanskje litt i det du skriver (at du vil ha en mer førervennlig hund)? Syns du det er noe negativt med å ha to whippet? Selv opplever jeg det, som eier av en og for tiden passer av en, som verdens enkleste sak -- er jo nesten ikke forskjell på å ha en whippet og å ha to whippet, de er jo fullstendig synkrone i alt de gjør!

Skal helt klart ha en mynde til. Om det blir en whippet vet jeg ikke. Snuser på saluki, men whippet er helt klart også aktuelt. Skal uten tvil ha whippet igjen, enten mens Hermes fortsatt lever, eller når han er gått bort (men det er jo leeeeenge til).

[mara]

Lurte også litt på dette, men det ligger vel kanskje litt i det du skriver (at du vil ha en mer førervennlig hund)? Syns du det er noe negativt med å ha to whippet? Selv opplever jeg det, som eier av en og for tiden passer av en, som verdens enkleste sak -- er jo nesten ikke forskjell på å ha en whippet og å ha to whippet, de er jo fullstendig synkrone i alt de gjør!

Skal helt klart ha en mynde til. Om det blir en whippet vet jeg ikke. Snuser på saluki, men whippet er helt klart også aktuelt. Skal uten tvil ha whippet igjen, enten mens Hermes fortsatt lever, eller når han er gått bort (men det er jo leeeeenge til).

Litt dårlig formulert kanskje..men to whippets sammen er bare koselig, ikke noe negativt med det sånn sett. Mente mer at om jeg skulle valgt om igjen ville jeg hatt èn whippet og èn mer førerorientert type. Tispa jeg har er veldig "myndete" ift hanhunden. Han er ganske førerorientert og syns lydighet er gøy, tispa kunne ikke brydd seg minde. Mye mer selvstendig. Det er kanskje litt derfor jeg føler at en mynde er nok til mitt "bruk".

Tre hunder er for mye for meg nå:-) Når det er sagt - om en av dem er borte så merker jeg nesten ikke at jeg har hund.

[Carina]

Litt dårlig formulert kanskje..men to whippets sammen er bare koselig, ikke noe negativt med det sånn sett. Mente mer at om jeg skulle valgt om igjen ville jeg hatt èn whippet og èn mer førerorientert type. Tispa jeg har er veldig "myndete" ift hanhunden. Han er ganske førerorientert og syns lydighet er gøy, tispa kunne ikke brydd seg minde. Mye mer selvstendig. Det er kanskje litt derfor jeg føler at en mynde er nok til mitt "bruk".

Tre hunder er for mye for meg nå:-) Når det er sagt - om en av dem er borte så merker jeg nesten ikke at jeg har hund.

Takk for at du svarte. Ble bare nysgjerrig på om du opplevde det trøblete å ha to whippeter sammen eller noe, har jo en skapfascinasjon for mynder.

[mara]

Takk for at du svarte. Ble bare nysgjerrig på om du opplevde det trøblete å ha to whippeter sammen eller noe, har jo en skapfascinasjon for mynder.

Skjønner. Ikke trøblete i det hele tatt;-)

[Wildah]

Da jeg var liten, så jeg bilde av en nydelig hund i en hundebok. Det var en tervueren, og en sånn skulle jeg ha når jeg ble stor. Tiden gikk, og jeg fikk dvergschnauzer, og da han ble gammel og grå, var det riesenschnauzer og doberman jeg kikket på. Jeg ville ha en stor hund, slik at jeg følte meg litt tryggere når jeg jogget rundt om kvelden i Bergen, en som ikke stakk av, slik dvergschnauzeren pleide å gjøre, en hund som var lettlært og som kunne bli en lydighetshund.

Men en dag møtte jeg noen nye venner av mine foreldre, og de hadde en vakker tispe... En terv. Verdens herligste jente, redd fluer og kraftig regn mot taket, men hun hadde verdens beste personlighet. Og hun var så lydig. Hun viste at i en terv ville jeg få akkurat det jeg ønsket. Nå gjorde tilfeldigheter at jeg endte opp med en groenendael isteden, og jeg har fått akkruat det jeg ønsker. En hund som alltid er ved min side, som får meg til å smile hver dag, som er klok og godmodig, som er med meg i alt jeg finner på, og som ligger ved beina mine eller i sofaen ved siden av meg når jeg har en slapp dag, og som egner seg supert til lydighet. Her er det jeg som setter begrensningene for hvor langt vi kan nå.

[mokken]

Jeg lurer på hvorfor du valgte akkurat din rase? Var det flere raser det stod i mellom? Og har du funnet "din" rase? Eller kommer du til å velge noe annet neste gang?

De som var:

Mix (labrador/tervuren); en super hund til tiltenkt bruk som var tur og litt lp + ag trening. Dessverre hadde han endel uheldig bagasje med seg på veien når han kom til oss 13 mnd gml.

Labrador; hun kom på besøk, og her ble hun. Ingenting gjonnomtenkt overhodet....

En fantastisk deilig og ukomplisert hun, kanskje det blir en labrador igjen i fremtiden.

Pyreneisk Gjeterhund; en rase som sjarmerte meg i senk, et fantastisk energinivå kombinert med sjarmerende klovnestreker og tidvis dårlig impulskontroll.

Etter Birk var det umulig å skaffe ny pyrre uten å bli skuffet, han var litt "feilvare" når det kom til det sosiale.

Veldig utadvent istedenfor reservert.

Pyrre igjen? Kanskje? Om jeg klarer å finne noe like bra

Nåtid:

Australsk kelpie; valget sto mellom langhårsbelger og ak.

Jeg likte godt det sosiale på ak, samt at jeg synes det var lettere å finneforeldredyr med god arbeidsvilje.

Konstruksjon og helse er og et pluss Fare for at det blir flere kelpier i fremtiden.

[idaemiliee]

Tok en rasetest på nettet og fikk 99% på toller, så da måtte jeg jo sjekke det ut. Leste meg masse opp på rasen og kom i kontakt med flere oppdrettere. Fant også ut at naboen til "svigermor" hadde ei fin lita tollertispe, nydelig frøken. Tolleren var alt jeg ønsket i en hund, så da sitter jeg her med verdens herligste frøken. Angrer ikke så langt ihvertfall!

Blir nok toller igjen, men har også lyst til å ha andre raser.

[carofo@online.no]

Etter at vi leverte vår golden retriever tilbake til hundeskolen for å bli førerhund, var det på tide å sjekke ut litt forskjellige raser. Vi så etter en middels/stor hund, som trenger middels mosjon, og gjerne langhåret men uten mye pelsstell.

Jeg har lenge siklet etter samojed av utseende, men la dette litt på hylla da jeg visste jeg ikke fikk tid til å gi den alt den trengte. Da var det å gå inn på canis rasevelger, og vi gikk igjennom lista. Eurasieren hadde jeg da aldri hørt om eller sett, men falt i første omgang helt for utseende, sammen med finsk lapphund. Etter mye søking på nett, likte jeg det jeg leste, men vi ville møte en eurasier live før vi bestemte oss. Da vi besøkte oppdretter var vi solgt, og vi skjønte at vesle Leo var den som skulle bli med oss hjem - og det har vi ikke angret et sekund på. Vi ønsket en familiehund til tur, men etter hvert fant jeg ut at man kan gjøre så mye mer enn bare å gå turer, så nå prøver vi oss på aility, kløving, utstilling og enkel lydighet. Blir nok flere eurasiere i fremtiden, men om jeg vil satse mer på lydighet blir det nok en sheltie.

[Bellare]

Mamma satte krav som liten og svært lite røyting. Etter mykje lesing satt vi igjen med Bichon Havanais og Coton de Tulear. Satte oss på kvalpeliste på begge rasane og fekk kun svar på Coton de tulear, så dermed endte vi opp med den rasen

[KristinR]

Hos meg var det aldri noen annen rase enn boxer. Mine besteforeldre hadde boxer da jeg var lita. Hun ble født året etter meg og levde til jeg var tretten år. Jeg føler vi vokste opp sammen selv om jeg ikke bodde hos besteforeldrene mine. Da jeg lærte å lese var hundebøker og ei bok om boxeren det jeg leste aller først. Tror jammen ikke jeg var gamle jenta før jeg var sikker på at jeg skulle ha boxer når jeg ble voksen. Broren min var allergisk så jeg fikk aldri hund da jeg bodde hjemme.

SIden jeg ble tyve har det vært boxer i mitt hus nå i snart 23 år tror jeg det blir. Salukien var ikke et impulskjøp egentlig. Jeg har alltid beundret mynder. Leste om afganere og salukier i alle bøker jeg kom over. Ble vel enig med meg selv i at de ble for spesielle. Men da jeg mistet den forrige hanhunden min begynte jeg seriøst å tenke saluki. Og da gikk det egentlig rimelig raskt. Halvannen måned etter at han døde så var hun i hus. Føler meg noen ganger "rar" som har to så ulike raser hjemme. Men det er lærerikt og jeg angrer ikke!

[Kaja]

Hos meg var det aldri noen annen rase enn boxer. Mine besteforeldre hadde boxer da jeg var lita. Hun ble født året etter meg og levde til jeg var tretten år. Jeg føler vi vokste opp sammen selv om jeg ikke bodde hos besteforeldrene mine. Da jeg lærte å lese var hundebøker og ei bok om boxeren det jeg leste aller først. Tror jammen ikke jeg var gamle jenta før jeg var sikker på at jeg skulle ha boxer når jeg ble voksen. Broren min var allergisk så jeg fikk aldri hund da jeg bodde hjemme.

SIden jeg ble tyve har det vært boxer i mitt hus nå i snart 23 år tror jeg det blir. Salukien var ikke et impulskjøp egentlig. Jeg har alltid beundret mynder. Leste om afganere og salukier i alle bøker jeg kom over. Ble vel enig med meg selv i at de ble for spesielle. Men da jeg mistet den forrige hanhunden min begynte jeg seriøst å tenke saluki. Og da gikk det egentlig rimelig raskt. Halvannen måned etter at han døde så var hun i hus. Føler meg noen ganger "rar" som har to så ulike raser hjemme. Men det er lærerikt og jeg angrer ikke!

Jeg kommer nok alltid til å ha flere hunder av forskjellig rase i hus, hvert sitt bruksområde! Må ikke føle deg rar!

[Pim]

Jeg hadde ganske klare rammer, da jeg valgte rase. Hunden skulle

• ikke kreve mer enn det jeg var 100 % sikker på at jeg kom til å tilby den
  
• være enkel i forhold til andre hunder og mennesker, kontaktsøktende og omgjengelig
  
• sterk nok til å trekke meg på skiturer alene, og bære kløv med alt sitt over lange distanser
  
• rask nok til å være med på skiturer, treig nok til å like å jogge med meg
  
• liten nok til å bo på hybel en stund
  
• tåle uteliv godt
  
• ha gode sjanser for å ha god helse som voksen, funksjonell og sterk kropp
  

Jeg likte faktisk ikke utseendet på samojeden før jeg kjøpte Nansen, i alle fall ikke de jeg så på utstillinger og som reklameplakater på raseklubbens hjemmesider og oppdretternes hjemmesider. Schvære, klumpete pelsbomber, urk! Kom over bilder av Frost til Fannhvít her inne, og lette etter kull hvor foreldrene så litt mer sånn ut - og fikk en nydelig liten mann

Neste hund har jeg noe av det samme utgangspunktet; den skal ikke trenge mer enn jeg er sikker på at jeg vil gi, livet ut, den skal være omgjengelig og enkel rundt andre hunder (om enn på en litt annen måte), ha en praktisk størrelse og kunne være med på joggeturer og skiturer. God helse er fortsatt veldig viktig for meg, men jeg har heldigvis blitt mer i stand til å velge linjer og kombinasjoner hvor helsa er god, og er ikke like avhengig av rasens helsebilde. Utover det har det blitt noen endringer...

[Grim]

Barndomsdrømmen var egentlig schäfer, men jeg hoppet ned på andre plass når jeg senere fant ut at hverken utstillingsvarianten eller bruksen var det jeg var ute etter. Så da ble det belger. Jeg skulle egentlig ha en svarting, men Grim kom i feil farge - og da ble det bare sånn. Ville ha en førerorientert, morsom hund som jeg kunne bruke til litt av hvert. Og det fikk jeg.

Dum og deilig.

[LindaHermansen]

Jeg er vokst opp med Schäfere, så den rasen ligger vel nærmest hjertet mitt.

når vi nå skulle kjøpe oss hund, ønsket vi en aktiv og livlig krabat som kan brukes til litt av hvert.

Da endte vi opp med Alaska Husky, og har ikke angret et sekund på det.

Føler vi fikk verdens beste lille valp, som nå vokser opp til å bli en flott dame.

[Veronica O]

Valgte belgisk fårehund fordi dette var en rase jeg er oppvokst med.. Vi hadde en Tervueren hjemme og min onkel hadde en Malinois. Vi er en familie som alle elsker hunder og min tante hadde opptil flere ulike raser opp igjennom barndommen min, og til den dag i dag faktisk, men ingen av disse rasene bandt seg til mitt hjerte. Hvorfor det ble den sorte var helt tilfeldig.

Jeg fikk aldri lov til å ha egen hund så lenge jeg bodde hjemme, så håpet startet så fort jeg flyttet for meg selv, men pga ulike huseiere ble det ikke realitet før jeg flyttet inn i et "banklån-bolig", hvor jeg da kunne bestemme heeeeeelt selv

Letingen startet da i 2008. Eneste jeg hadde i hodet da var at jeg skulle ha en langhåret belger med bra motor, for han (skulle selvsagt ha en hannhund) skulle bli både det ene og det andre når han ble stor! Jeg ville ha en hund jeg både kunne brukes til alt og som var glad i jobbe samt likte det! Jeg fant etterhvert en oppdretter i Østfold (det var jo ikke så langt unna heller! ) med "arbeidende Groenendaeler". Jeg var egentlig på utkikk etter den røde varianten, men hadde hørt mye bra om den sorte også! Valgte å ta kontakt med denne oppdretteren for en prat og det ble opp til flere også + noen besøk til Østfold og en hannhund av den sorte varianten ble med meg hjem i August 2008!

I dag bor det 4 stk Groenendaeler i huset vårt og jeg kan aldri tenke meg en fremtid uten denne rasen i livet mitt <3 Så lenge helsen er i behold så vil jeg alltid ha en eller flere sorte fårehunder å både jobbe sammen med og kose meg med <3

[Mud]

*klippe*

Sånn helt OT, bodde du i kragerø når dere hadde Tervueren hjemme? Hvilke år var isåfall dette?

[Veronica O]

Sånn helt OT, bodde du i kragerø når dere hadde Tervueren hjemme? Hvilke år var isåfall dette?

Nei, vi bodde på Heistad (Porsgrunn), ikke så langt fra Kragerø. Dette var fra år 88 - 95.

[Mud]

Nei, vi bodde på Heistad (Porsgrunn), ikke så langt fra Kragerø. Dette var fra år 88 - 95.

Har dere hatt en terv som het Dennis?

[Veronica O]

Har dere hatt en terv som het Dennis?

Han het Arak Min mor var medlem av Grenland Hundeklubb og dro litt rundt og trente med han og stilte han litt ut

[Mud]

Han het Arak Min mor var medlem av Grenland Hundeklubb og dro litt rundt og trente med han og stilte han litt ut

Ok, jeg studerte i Kragerø på begynnelsen av 90 tallet og hadde en terv fra Porsgrunn boende hos meg, og gikk i klassen med ei som hadde en Terv hanne som het Dennis skjønner du. Begynte å lure på om vi hadde felles kjente ev var gamle kjente *ler*

[Veronica O]

Ok, jeg studerte i Kragerø på begynnelsen av 90 tallet og hadde en terv fra Porsgrunn boende hos meg, og gikk i klassen med ei som hadde en Terv hanne som het Dennis skjønner du. Begynte å lure på om vi hadde felles kjente ev var gamle kjente *ler*

Hehe, jeg skjønner

[Iksu]

Jeg og samboeren valgte Engelsik Springer Spaniel fordi

• Dette er vår første hund, selv om begge har vokst opp med hunder (mange år siden)
  
• Ønsket en rase som er aktiv
  
• En av de lettere rasene å trene har jeg blitt fortalt
  
• Vi ønsket en som tåler litt. Vil gjerne at den skal tåle lengere turer med hesten min,
  
• Vi begge liker utseende på ESS
  
• Vi bor i leilighet og ønsket derfor ikke en stor hund.
  

Vi er kjempe happy over valget vi har tatt

[Bananen]

Flat coated retriever: Jeg ville ha mer hund enn golden (som jeg hadde tidligere), og det var ikke like lett å oppdrive en aktiv golden, og jeg var ikke like lysten på jaktgolden heller (selvom tanken streifet meg maaange ganger). Spurte rundt og snakket med forskjellige bekjente om flatten, og de mente at en flat passer godt til mitt behov. Primært skulle jo Pøbel bli lydighetshund, men vi klaffer ikke helt der enda - sammen i hvert fall. Jakt var også noe som fanget interessen min med goldenen jeg hadde før - og der kommer alt så naturlig for Pøbel, så der er nok storsatsingen vår, tror jeg.

Basenji: Tja! Jeg husker jeg så noen rare hunder med grisehale, med elegansen til en gaselle for mange år siden - men jeg har liksom følt at det ikke er en hund for meg som "alenehund". Jeg synes to hunder ikke er noe problem, men jeg ville ikke ha en hund som krevde like mye som han jeg har, og jeg ville at hund nummer to ikke skulle være så innmari stor heller. Jeg så jo også hvor godt Pøbel trivdes med en ekstra hund i hus (passet en Rottweiler titt og ofte), og det samme gjorde vi. Også kommer Yodel og poster finfine ting og bilder om Kamar sitt kull, og jeg ble egentlig solgt. Også fikk vi til en sånn fin avtale, så alt i alt klaffet det fint sammen. Også har vi selvsagt lest de sjarmerende historiene om TonjeMs lille basenji.

[ralfdog]

Jeg endte opp på en irsk ulvehund. Vi ønsket oss en bedagelig hund som passet til småbarnslivet. Og han er absolutt en jackpot i denne sammenheng. Tålmodig, hyggelig og forsiktig i sin fremferd innendørs er gull verdt. Samt han er ganske så fornøyd å være en del av familien.

Vi kommer ikke til å kjøpe irsk ulvehund neste gang. Min kone vil ha en mindre hund, jeg vil ha en større atlet som har brukspotensial. Men når vi blir pensjonister, barna er store og vi har for mye tid. Da har jeg lyst på en eller to som kan rusle i hagen sammens med meg.