Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan rette opp en skeiv innsitt?


Recommended Posts

Skrevet

Grim setter seg litt skeivt på plass etter f.eks innkallingen og hinderet. Hvordan ville dere rettet opp det? Dele opp øvelsen og bare trene masse utgangsstilling? Ikke belønne før han gjør hele øvelsen riktig?

Hvis vi trener på f.eks innkalling og jeg ikke belønner han, eller hvis jeg feiler han - så har han en tendens til å miste motet, tro at han har gjort noe feil og slurver enda mer. Så jeg feiler han sjelden. Men da blir det jo vanskelig å rette opp og da.

Kan jeg da rette han opp når han har kommet inn på plass, og SÅ belønne - eller lærer han da at det er ok å komme inn skeivt, for så å rette seg opp og få belnnninga likavæl?

Merker jeg får svi nå for at jeg ikke pirka på dette ved innlæring. :sleep:

Litt usikker på hva jeg skal gjøre, så vil gjærne ha noen tips og erfaringer!

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville vært nazi der og ikke belønnet feil innsitt.. og trent på utgangsstilling separat en stund til jeg følte den var god nok igjen - og så vurdert å satt sammen hele atferdskjeden igjen.. Aldri godtatt at han kan komme å "rette seg opp" hvertfall og bli belønna... Det gjorde jeg, og måtte starte på nytt med kassametoden og hele pakka på scratch.. :S .. det bikkja gjør ofte, blir den flink til - i mitt tilfelle, en hund som ble helt rå på "finn-på-utgangsstillinger"... Såg ikke alvoret i det før han plutselig satt oppå beina mine....... :P

Regner med det er en del sonen-folk som har en del mer erfaringer rundt dette enn meg også ;)

Skrevet

Jeg ville definitivt delt opp og trent masse utgangsstilling. Gjerne med kassemetoden, som sørger for at han sitter godt inntil deg. Hvis du trener hele øvelsen og lar være å belønne så er det, som du selv sier, lett å miste motivasjonen, selv når han kanskje gjør mesteparten veldig bra. Jeg har gjort det samme med Odin selv faktisk, han har begynt å slurve med innsitten. Etter tre uker med litt kassetrening og finpuss er han, bokstavelig talt, på plass igjen!

Skrevet

Jeg ville vært nazi der og ikke belønnet feil innsitt.. og trent på utgangsstilling separat en stund til jeg følte den var god nok igjen - og så vurdert å satt sammen hele atferdskjeden igjen.. Aldri godtatt at han kan komme å "rette seg opp" hvertfall og bli belønna... Det gjorde jeg, og måtte starte på nytt med kassametoden og hele pakka på scratch.. :S .. det bikkja gjør ofte, blir den flink til - i mitt tilfelle, en hund som ble helt rå på "finn-på-utgangsstillinger"... Såg ikke alvoret i det før han plutselig satt oppå beina mine.... :P

Regner med det er en del sonen-folk som har en del mer erfaringer rundt dette enn meg også ;)

Dette hadde jeg også problemer med, og har nå begynt å lære inn kassemetoden på nytt. Er drittlei den dårlige utgangsstillingen :(

Skrevet

Hvis du bruker ekstern forsterker, faller han like mye når du feiler da? Jeg bruker alltid det når jeg skal pirke for da får jeg de til å jobbe mye hardere over lengre tid uten å belønnes og belønningen blir så mye sterkere når de endelig får den.

På innsitt brukte jeg kattemat i en liten plastskål fordi kong ble for sterkt, men jeg tror jeg kunne bedt om 200 innsitt på rad uten at dyret mistet intensiteten eller konsentrasjonen.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg er redd for det. Han er så treig at det nytter nesten ikke å trene alene lenger, med mindre godisen regner. Jeg greier ikke få opp stressnivået - og dermed melder han seg fort ut. Men det var et godt tips, og jeg skal absolutt prøve kattemat i skål! Takk!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ei venninde gikk med en stav, fungerte flott det!

Staven brukte hun til å "kakke" (av mangel på bedre ord) så fort hunden slo rompa ut, ikke vondt og sevlsakt belønne når hunden gikk fint.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ei venninde gikk med en stav, fungerte flott det!

Staven brukte hun til å "kakke" (av mangel på bedre ord) så fort hunden slo rompa ut, ikke vondt og sevlsakt belønne når hunden gikk fint.

Det ville aldri jeg gjort. Jeg vil ikke ha en hund som er "redd" for bakdelen sin under fvf. Jeg har ikke noe problem med å korrigere hunden min om det er nødvendig, men jeg vil ha en glad hund og ser opp på meg i forventning og jobber for å holde rett posisjon med glede. Å begynne å kakke hunden på rumpa med en stav fordi den går litt skeivt syns jeg er unødvendig. Selv om det selvfølgelig ikke er hverken vondt eller dyreplageri syns jeg det er unødvendig. Det er også en ganske stor hjelp du må fjerne etterpå, og du må være veldig pressis i korreksjonen.

Det første jeg ville tenkt på for å rette opp en skjev fvf er belønningsposisjon. Bak og på siden av hunden så rumpa "presses" inn når den tar godbiten eller leka. Ellers pirking og belønning av de beste, avbryte/feile når rumpa kommer langt ut. Det kan ta tid og det er pirking.

Skrevet

Silje da! Nå må du se når jeg svarte på den posten :P

:whistle:

Jeg varierer nå belønninga på siden eller bak, og det har fungert bra. Jeg byttet også ord for kommandoen. Utgangsstillingen har blitt mye bedre, også fvf, men han setter seg pinadø like gæli på innsittet. :P Men jeg har nok gått litt for fort frem, så jeg får bare roe ned meg selv. Ikke bare bikkja som er glad i snarveier. :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...