Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan rette opp en skeiv innsitt?


Grim
 Share

Recommended Posts

Grim setter seg litt skeivt på plass etter f.eks innkallingen og hinderet. Hvordan ville dere rettet opp det? Dele opp øvelsen og bare trene masse utgangsstilling? Ikke belønne før han gjør hele øvelsen riktig?

Hvis vi trener på f.eks innkalling og jeg ikke belønner han, eller hvis jeg feiler han - så har han en tendens til å miste motet, tro at han har gjort noe feil og slurver enda mer. Så jeg feiler han sjelden. Men da blir det jo vanskelig å rette opp og da.

Kan jeg da rette han opp når han har kommet inn på plass, og SÅ belønne - eller lærer han da at det er ok å komme inn skeivt, for så å rette seg opp og få belnnninga likavæl?

Merker jeg får svi nå for at jeg ikke pirka på dette ved innlæring. :sleep:

Litt usikker på hva jeg skal gjøre, så vil gjærne ha noen tips og erfaringer!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vært nazi der og ikke belønnet feil innsitt.. og trent på utgangsstilling separat en stund til jeg følte den var god nok igjen - og så vurdert å satt sammen hele atferdskjeden igjen.. Aldri godtatt at han kan komme å "rette seg opp" hvertfall og bli belønna... Det gjorde jeg, og måtte starte på nytt med kassametoden og hele pakka på scratch.. :S .. det bikkja gjør ofte, blir den flink til - i mitt tilfelle, en hund som ble helt rå på "finn-på-utgangsstillinger"... Såg ikke alvoret i det før han plutselig satt oppå beina mine....... :P

Regner med det er en del sonen-folk som har en del mer erfaringer rundt dette enn meg også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt delt opp og trent masse utgangsstilling. Gjerne med kassemetoden, som sørger for at han sitter godt inntil deg. Hvis du trener hele øvelsen og lar være å belønne så er det, som du selv sier, lett å miste motivasjonen, selv når han kanskje gjør mesteparten veldig bra. Jeg har gjort det samme med Odin selv faktisk, han har begynt å slurve med innsitten. Etter tre uker med litt kassetrening og finpuss er han, bokstavelig talt, på plass igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vært nazi der og ikke belønnet feil innsitt.. og trent på utgangsstilling separat en stund til jeg følte den var god nok igjen - og så vurdert å satt sammen hele atferdskjeden igjen.. Aldri godtatt at han kan komme å "rette seg opp" hvertfall og bli belønna... Det gjorde jeg, og måtte starte på nytt med kassametoden og hele pakka på scratch.. :S .. det bikkja gjør ofte, blir den flink til - i mitt tilfelle, en hund som ble helt rå på "finn-på-utgangsstillinger"... Såg ikke alvoret i det før han plutselig satt oppå beina mine.... :P

Regner med det er en del sonen-folk som har en del mer erfaringer rundt dette enn meg også ;)

Dette hadde jeg også problemer med, og har nå begynt å lære inn kassemetoden på nytt. Er drittlei den dårlige utgangsstillingen :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du bruker ekstern forsterker, faller han like mye når du feiler da? Jeg bruker alltid det når jeg skal pirke for da får jeg de til å jobbe mye hardere over lengre tid uten å belønnes og belønningen blir så mye sterkere når de endelig får den.

På innsitt brukte jeg kattemat i en liten plastskål fordi kong ble for sterkt, men jeg tror jeg kunne bedt om 200 innsitt på rad uten at dyret mistet intensiteten eller konsentrasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg er redd for det. Han er så treig at det nytter nesten ikke å trene alene lenger, med mindre godisen regner. Jeg greier ikke få opp stressnivået - og dermed melder han seg fort ut. Men det var et godt tips, og jeg skal absolutt prøve kattemat i skål! Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Snusmumrikk

Ei venninde gikk med en stav, fungerte flott det!

Staven brukte hun til å "kakke" (av mangel på bedre ord) så fort hunden slo rompa ut, ikke vondt og sevlsakt belønne når hunden gikk fint.

Det ville aldri jeg gjort. Jeg vil ikke ha en hund som er "redd" for bakdelen sin under fvf. Jeg har ikke noe problem med å korrigere hunden min om det er nødvendig, men jeg vil ha en glad hund og ser opp på meg i forventning og jobber for å holde rett posisjon med glede. Å begynne å kakke hunden på rumpa med en stav fordi den går litt skeivt syns jeg er unødvendig. Selv om det selvfølgelig ikke er hverken vondt eller dyreplageri syns jeg det er unødvendig. Det er også en ganske stor hjelp du må fjerne etterpå, og du må være veldig pressis i korreksjonen.

Det første jeg ville tenkt på for å rette opp en skjev fvf er belønningsposisjon. Bak og på siden av hunden så rumpa "presses" inn når den tar godbiten eller leka. Ellers pirking og belønning av de beste, avbryte/feile når rumpa kommer langt ut. Det kan ta tid og det er pirking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silje da! Nå må du se når jeg svarte på den posten :P

:whistle:

Jeg varierer nå belønninga på siden eller bak, og det har fungert bra. Jeg byttet også ord for kommandoen. Utgangsstillingen har blitt mye bedre, også fvf, men han setter seg pinadø like gæli på innsittet. :P Men jeg har nok gått litt for fort frem, så jeg får bare roe ned meg selv. Ikke bare bikkja som er glad i snarveier. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...