Gå til innhold
Hundesonen.no

Italiensk mynde


Stueloff
 Share

Recommended Posts

Jeg ville ikke gjort det, nettopp pga. det yurij sier.

Det er mye beinbrudd på Italienere, og det er ikke til å komme bort fra.

Har gjentatte ganger hørt om episoder med beinbrudd hvor de har hoppa ned fra en stol. En normal stol. Så altså... Tja, de kan være ganske uheldig å lande skeivt og det skal ikke mer til enn det.

Opplevde heldigvis aldri det med vår Italiener, men vi prøvde så godt vi kunne å beskytte ham for f.eks beinbrudd - Men alikevel la ham få lov til å være hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ja ja, da så :icon_cry::o

Hei! Jeg har også lest mye om benbrudd på rasen, men det tror jeg helt ærlig er litt til hva man gjør det til selv desverre. Og noe kan sikkert være genetisk. Jeg har to italienere, som alltid får gå løs og løper løse i skogen hver dag. (sunn muskulatur i beina)

Jeg har aldri vært hos vet. for noe beinbrudd. Får de ikke bygge normal muskulatur som støtte i beina, så er de vel mer utsatt.

Og dette er også en rase etter min mening man ikke skal være hysterisk overbeskyttende for. Leser at det er folk som mener man omtent skal løfte dem ned fra sofa, seng ect. .. Da skaper man vel en hund som ikke tåler og hoppe ned fra en fortaus kant omtrent da? Bare min mening om temaet. Jeg elsker italiener og kunne ikke forestille meg et liv uten <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er stor forskjell på linjene til italienerne. Noen er jo veldig små, på ca 3-4 kg, mens andre begynner å nærme seg 6 kg. Min italiener var veldig aktiv, og hoppet både ned fra sofa/seng og i fra bilen. Hun skadet aldri beina sine, og var nok mye mer robust enn folk flest trodde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er stor forskjell på linjene til italienerne. Noen er jo veldig små, på ca 3-4 kg, mens andre begynner å nærme seg 6 kg. Min italiener var veldig aktiv, og hoppet både ned fra sofa/seng og i fra bilen. Hun skadet aldri beina sine, og var nok mye mer robust enn folk flest trodde.

Størrelsen i seg selv er nok ikke det avgjørende.

Jeg ville vært svært opptatt av linjer og historie om jeg noen gang skulle hatt italiener. Problemet med rasen er vel at det er mye kjøkkenavl og useriøst oppdrett. Dermed også mye plager og skader på enkelte linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Jeg vil dra opp igjen denne tråden, jeg, selv om den er over 4 år gammel:sleep: Noen som har flere bilder (både egne og kjenninger sine)? Snuser også litt rundt på oppdrettere, noen som har forslag til noen seriøse?:)

Endret av sidnajse
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, sidnajse said:

Jeg vil dra opp igjen denne tråden, jeg, selv om den er over 4 år gammel:sleep: Noen som har flere bilder (både egne og kjenninger sine)? Snuser også litt rundt på oppdrettere, noen som har forslag til noen seriøse?:)

Vil anbefale å ta kontakt med Italienerrådet, har spesielt inntrykk av at Lena har skikkelig kontroll! Veterinær er hun også :ahappy: Jeg ser på samme rase selv, men det er mye å sette seg inn i... Vurderer du italiener?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Vil anbefale å ta kontakt med Italienerrådet, har spesielt inntrykk av at Lena har skikkelig kontroll! Veterinær er hun også :ahappy: Jeg ser på samme rase selv, men det er mye å sette seg inn i... Vurderer du italiener?

Tusen takk for tips!

Kan ikke vurdere italiener seriøst helt ennå, jeg er ikke engang gammel nok til å ha egen hund, liksom...*prøver å sette inn smiley* Men de er jo supersjarmerende, og itillegg så er det jo bare gøy å kikke litt rundt og bli mer kjent med rasen og miljøet synes jeg *prøver å sette inn enda en smiley*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
På 4.3.2018 at 11:37 AM, sidnajse skrev:

Jeg vil dra opp igjen denne tråden, jeg, selv om den er over 4 år gammel:sleep: Noen som har flere bilder (både egne og kjenninger sine)? Snuser også litt rundt på oppdrettere, noen som har forslag til noen seriøse?:)

Lurer egentlig på det samme som sidnajse, flere som har tips eller råd å komme med her?:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 29.9.2018 at 12:03 AM, Sona said:

Her er noen bilder av skruen min:wub:Den mest inderlig kjærlige hunden jeg vet om :) (På godt og vondt det da, ikke alle som setter pris på den nærheten hele tiden).

Snapchat-992315831.jpg

Snapchat-1532952456.jpg

Snapchat-1094965402.jpg

IMG_20160825_153806.jpg

Åååh hun er så utrolig søt ?? Jeg hadde vel egentlig landet på at det blir en whippet til neste gang jeg skal ha valp (allerede neste år kanskje? Må se om jeg klarer å sitte på henda så mye lenger :innocent:) og heller italiener senere.. meeeeen så tviler jeg plutselig igjen. Vil jo ha en liten hund, spørsmålet er vel bare hvor liten! 

Er det noen her inne som har erfaring med italiener sammen med whippet? Kommer de godt overens eller blir det bare bekymringer med størrelsesforskjellen? Står og vipper mellom whippettispe og italiener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Åååh hun er så utrolig søt ?? Jeg hadde vel egentlig landet på at det blir en whippet til neste gang jeg skal ha valp (allerede neste år kanskje? Må se om jeg klarer å sitte på henda så mye lenger :innocent:) og heller italiener senere.. meeeeen så tviler jeg plutselig igjen. Vil jo ha en liten hund, spørsmålet er vel bare hvor liten! 

Er det noen her inne som har erfaring med italiener sammen med whippet? Kommer de godt overens eller blir det bare bekymringer med størrelsesforskjellen? Står og vipper mellom whippettispe og italiener...

Har hatt begge deler og det fungerte utmerket. Merk dog at mine whippets ikke var drittbikkjer, de hverken mobbet eller sprang ned mindre hunder. 

Sona over her nevner noe som er verdt å tenke på.. Italienere vil gjerne være nære/ oppå en ‘hele’ tiden. Det er ikke alle mennesker som takler den slags konstant nærhet like bra. Det kan høres koselig ut men det kan like gjerne oppleves som klengete og irriterende, hvis man ikke er av den ‘nære’ typen. 

Forøvrig er de absolutt ikke ‘veskehunder’, de er kjappe og løpsglade og med den benstammen er en god muskelmasse en ubetinget fordel tenker jeg. 

De fryser gjevnt over lett og er vinteren ens yndlingsårstid, ville jeg nok vurdert en annen rase. 

Det later til å være endel skral mentalitet ute og går..Ser litt for ofte at ig’er omtales som redde for folk/situasjoner. Rasen kan absolutt være reservert ja men det er IKKE det samme som pissredd for ‘alt og alle’ !

Endret av QUEST
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Åååh hun er så utrolig søt ?? Jeg hadde vel egentlig landet på at det blir en whippet til neste gang jeg skal ha valp (allerede neste år kanskje? Må se om jeg klarer å sitte på henda så mye lenger :innocent:) og heller italiener senere.. meeeeen så tviler jeg plutselig igjen. Vil jo ha en liten hund, spørsmålet er vel bare hvor liten! 

Er det noen her inne som har erfaring med italiener sammen med whippet? Kommer de godt overens eller blir det bare bekymringer med størrelsesforskjellen? Står og vipper mellom whippettispe og italiener...

Hun er så søt som hun ser ut? Snål og fin frøken. Klart du skal ha italiener, du skal jo researche seriøse oppdrettere på kontinentet så kan jeg importere fra samme senere hvis du er fornøyd?

Men joda, størrelsesforskjellen er jo noe å tenke på. Kanskje greiere hos deg siden den store er voksen og oppdratt. Min blundehund er 12-13kg og yngst, her har vi måttet skjerme italieneren iblant. De har stor glede av hverandre nå (han er snart 2 år) og leker masse innendørs. De leker lite sammen ute siden han er dårlig til å vise hensyn og fort løper henne ned, derfor vil hun sjeldent løpe om han er løs (han er nesten aldri løs pga. jakt). Med han i bånd og finvær, da løper hun ?

Nå kjenner jeg ikke whippetlynnet så godt, men har inntrykk av at italieneren er mer klengete og klovnete. Mer sprell innendørs i alle fall. Men kan forstå at det føles tryggere å velge whippet igjen, der vet du vel mer hva du kan forvente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 hours ago, QUEST said:

Har hatt begge deler og det fungerte utmerket. Merk dog at mine whippets ikke var drittbikkjer, de hverken mobbet eller sprang ned mindre hunder. 

Sona over her nevner noe som er verdt å tenke på.. Italienere vil gjerne være nære/ oppå en ‘hele’ tiden. Det er ikke alle mennesker som takler den slags konstant nærhet like bra. Det kan høres koselig ut men det kan like gjerne oppleves som klengete og irriterende, hvis man ikke er av den ‘nære’ typen. 

Forøvrig er de absolutt ikke ‘veskehunder’, de er kjappe og løpsglade og med den benstammen er en god muskelmasse en ubetinget fordel tenker jeg. 

De fryser gjevnt over lett og er vinteren ens yndlingsårstid, ville jeg nok vurdert en annen rase. 

Det later til å være endel skral mentalitet ute og går..Ser litt for ofte at ig’er omtales som redde for folk/situasjoner. Rasen kan absolutt være reservert ja men det er IKKE det samme som pissredd for ‘alt og alle’ !

Er det lov å spørre hva slags oppdrett dine whippeter var fra? Og hvem du ville anbefalt nå om dagen? ? Kan gjerne ta det på PM dersom det blir dumt å skrive offentlig. Jeg kjenner at det å finne whippeter jeg liker er skikkelig vanskelig faktisk nå som jeg er mer «inni» rasen, det er nesten en av hovedgrunnene til at jeg heller mer mot italiener for tida.. Der vet jeg hvertfall hvem jeg ville hatt fra og hva slags type jeg IKKE vil ha. Nærhet kunne jeg faktisk gjerne tenkt meg litt mer av, synes whippeten min er litt vel selvstendig på det området ? han vil gjerne ligge i nærheten men har ikke noe særlig behov for å ligge inntil/oppå da han fort synes det blir for varmt... Jeg er verdens kaldeste menneske så forventet egentlig mer nærhet da jeg kjøpte mynde men kanskje jeg får prøve igjen med en italiener heller ? Har ingen ting imot å kle på, gjør mye heller det enn å ha en hund som peser seg gjennom hele sommeren her nede stakkar ? Tror nok jeg kunne trivdes godt med både en whippet til og italiener, vanskelig valg!

12 hours ago, Sona said:

Hun er så søt som hun ser ut? Snål og fin frøken. Klart du skal ha italiener, du skal jo researche seriøse oppdrettere på kontinentet så kan jeg importere fra samme senere hvis du er fornøyd?

Men joda, størrelsesforskjellen er jo noe å tenke på. Kanskje greiere hos deg siden den store er voksen og oppdratt. Min blundehund er 12-13kg og yngst, her har vi måttet skjerme italieneren iblant. De har stor glede av hverandre nå (han er snart 2 år) og leker masse innendørs. De leker lite sammen ute siden han er dårlig til å vise hensyn og fort løper henne ned, derfor vil hun sjeldent løpe om han er løs (han er nesten aldri løs pga. jakt). Med han i bånd og finvær, da løper hun ?

Nå kjenner jeg ikke whippetlynnet så godt, men har inntrykk av at italieneren er mer klengete og klovnete. Mer sprell innendørs i alle fall. Men kan forstå at det føles tryggere å velge whippet igjen, der vet du vel mer hva du kan forvente.

Er litt bekymret for at jeg skulle gått rundt og vært livredd for den knøttlille italieneren hver gang vi traff andre hunder ? Men har jo sett mange små hunder her nede som ser ut til å klare seg helt fint, så det skal jo være mulig ? hvordan er hun å ha med seg rundt? Tenker sånn i forhold til cafe og forelesninger, tror du en italiener vil kunne slå seg greit til ro i sånne situasjoner? Tenker det vil kunne være en fordel mtp at de vil være små nok til å ligge på fanget/et teppe/seng på benken ved siden av meg.. Whippeten er jo litt dum på det området synes jeg, for han er et komfortdyr men samtidig litt for stor til å sitte på fanget eller til at man kan ta med f.eks. senga hans. Så da blir det teppe på gulvet, noe han ikke alltid er så veldig fan av forståelig nok. Til gjengjeld er han tidenes kuleste og mest avslappa hund ift å være hjemme alene, så han er helt fint hjemme en arbeidsdag uten problem. Ligger opp ned i soffan og nyter livet ?

Har snakket med en kennel i Polen som jeg virkelig har godt inntrykk av og en svensk valpekjøper av dem som bare forsterket det inntrykket.. Vet de skal ha kull framover ? Da er det verre å finne noen som har oppdrett på whippet som gir samme nivå av godt inntrykk, er virkelig alltid et eller annet som trekker ned. Enten er det eksteriøret som går i det jeg synes er helt feil retning eller så er det problemer med temperament eller så er det manglende helsetesting...

 

EDIT: Glemte å ta med, men merker man mye forskjell på behov mellom en whippet og en italiener? Vil en italiener kunne henge med på det meste av det en whippet klarer eller vil de f.eks. ikke være spesielt stor fan av fjellturer, joggeturer o.l.? (Hundene løper løse) Snakker ikke kjempehøyt nivå i det hele tatt altså men pleier å løpe en 5,5 km rute på ganske nøyaktig en halvtime med whippeten en gang eller to i uka, er sånt for mye for en italiener? 

Endret av Lerkefuglen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Lerkefuglen skrev:

Er litt bekymret for at jeg skulle gått rundt og vært livredd for den knøttlille italieneren hver gang vi traff andre hunder ? Men har jo sett mange små hunder her nede som ser ut til å klare seg helt fint, så det skal jo være mulig ? hvordan er hun å ha med seg rundt? Tenker sånn i forhold til cafe og forelesninger, tror du en italiener vil kunne slå seg greit til ro i sånne situasjoner? Tenker det vil kunne være en fordel mtp at de vil være små nok til å ligge på fanget/et teppe/seng på benken ved siden av meg.. Whippeten er jo litt dum på det området synes jeg, for han er et komfortdyr men samtidig litt for stor til å sitte på fanget eller til at man kan ta med f.eks. senga hans. Så da blir det teppe på gulvet, noe han ikke alltid er så veldig fan av forståelig nok. Til gjengjeld er han tidenes kuleste og mest avslappa hund ift å være hjemme alene, så han er helt fint hjemme en arbeidsdag uten problem. Ligger opp ned i soffan og nyter livet ?

Har snakket med en kennel i Polen som jeg virkelig har godt inntrykk av og en svensk valpekjøper av dem som bare forsterket det inntrykket.. Vet de skal ha kull framover ? Da er det verre å finne noen som har oppdrett på whippet som gir samme nivå av godt inntrykk, er virkelig alltid et eller annet som trekker ned. Enten er det eksteriøret som går i det jeg synes er helt feil retning eller så er det problemer med temperament eller så er det manglende helsetesting...

 

EDIT: Glemte å ta med, men merker man mye forskjell på behov mellom en whippet og en italiener? Vil en italiener kunne henge med på det meste av det en whippet klarer eller vil de f.eks. ikke være spesielt stor fan av fjellturer, joggeturer o.l.? (Hundene løper løse) Snakker ikke kjempehøyt nivå i det hele tatt altså men pleier å løpe en 5,5 km rute på ganske nøyaktig en halvtime med whippeten en gang eller to i uka, er sånt for mye for en italiener?

Min er ikke noe vanskelig å ha med seg rundt på buss osv., hun sitter gjerne på fanget eller i jakken. Roer seg fint :) Nå som voksen, på besøk hos andre er det litt hurrastemning først(spesielt dersom vi besøker noen hun anser som sine hjertevenner:wub:), før hun legger seg til å slappe av. Hvis hun får opp i sofaen altså, skal vi på besøk hos noen med hundefri sofa så tar jeg med seng fordi å ligge på hardgulvet gjør hun ikke. Jeg er skikkelig pingle på å bryte reglene og her til lands er det jo ikke lov til å ha med hund på campus, men har en venninne som har pleid å ta med sin italiener på skolen (mest ved gruppearbeid). I veske à la denne http://petshopgirls.no/index.php/reiseutstyr/city-carrier-hundeveske.html (akkurat den der var sinnsykt dyr men ser sååå god ut!) Eneste anledningen der hunden hennes er veskehund :ahappy: Italieneren er nok uslåelig på den biten der, stort sett enkle og greie å ha med seg. Har de det varmt og mykt, kanskje noe godt å tygge på og får henge med favorittmennesket sitt, så er livet ganske fint. Valper og unghunder har kanskje litt mer lopper i blodet, såklart. Hadde jeg bodd i et land med mer avslappa holdning til hunder så hadde nok min vært med på mer :) 

Helt ærlig, det som begrenser min italiener er noen ganger været, at hun har en liten misdannelse i ryggen som kan gi smerter og noen ganger meg :P Jeg kler godt på henne, men hun mistrives på tur dersom det er surt og pissregn eller hun må svømme i snø (ikke alle turstiene våre brøytes). Så lenge hun ikke fryser eller har vondt så går hun så langt som helst. Italieneren er en sporty hund! Ikke at det er en veldig krevende tur, men min har for eksempel vært med til Preikestolen, det er ikke noe problem. Tviler på at ukentlige joggeturer ville vært for mye :) Angående hvor mye mosjon de krever så vet jeg ikke helt, det er vel litt individuelt og litt hva man venner dem til, tenker jeg. Her har det pøsregnet mange dager på rad og vi har ikke vært sååå gira på turgåinga, så merker at hun er mer på og inviterer stadig til lek. Men tenker at du kan jo spørre litt hvordan foreldredyra er, hvor mye aktivitet de trives med?

Men joa, de er små. Man må tenke seg litt om. Aldri la uvitende folk eller barn bære valpen. Min kattevante kompis mistet den bitte lille valpen min i gulvet fra skulderhøyde fordi hjernen hans tydeligvis trodde hun var en katt og ville lande på beina. Det gikk bra, men det var bare flaks at hun kun fikk vondt og ble skremt. Aldri sette seg i sofaen uten å sjekke om det ligger et pinnedyr inntullet i teppene :P  Men de tåler mer enn man tror. Har mange ganger med hjertet i halsen sett min løpe fortfort, snuble og trille kråke, men hun spretter opp og løper videre. Ble noen skrubbsår i valpe- og ungdomstiden!

Hvilken kennel er det? :D Hvis du vil dele det da. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Sona said:

Min er ikke noe vanskelig å ha med seg rundt på buss osv., hun sitter gjerne på fanget eller i jakken. Roer seg fint :) Nå som voksen, på besøk hos andre er det litt hurrastemning først(spesielt dersom vi besøker noen hun anser som sine hjertevenner:wub:), før hun legger seg til å slappe av. Hvis hun får opp i sofaen altså, skal vi på besøk hos noen med hundefri sofa så tar jeg med seng fordi å ligge på hardgulvet gjør hun ikke. Jeg er skikkelig pingle på å bryte reglene og her til lands er det jo ikke lov til å ha med hund på campus, men har en venninne som har pleid å ta med sin italiener på skolen (mest ved gruppearbeid). I veske à la denne http://petshopgirls.no/index.php/reiseutstyr/city-carrier-hundeveske.html (akkurat den der var sinnsykt dyr men ser sååå god ut!) Eneste anledningen der hunden hennes er veskehund :ahappy: Italieneren er nok uslåelig på den biten der, stort sett enkle og greie å ha med seg. Har de det varmt og mykt, kanskje noe godt å tygge på og får henge med favorittmennesket sitt, så er livet ganske fint. Valper og unghunder har kanskje litt mer lopper i blodet, såklart. Hadde jeg bodd i et land med mer avslappa holdning til hunder så hadde nok min vært med på mer :) 

Helt ærlig, det som begrenser min italiener er noen ganger været, at hun har en liten misdannelse i ryggen som kan gi smerter og noen ganger meg :P Jeg kler godt på henne, men hun mistrives på tur dersom det er surt og pissregn eller hun må svømme i snø (ikke alle turstiene våre brøytes). Så lenge hun ikke fryser eller har vondt så går hun så langt som helst. Italieneren er en sporty hund! Ikke at det er en veldig krevende tur, men min har for eksempel vært med til Preikestolen, det er ikke noe problem. Tviler på at ukentlige joggeturer ville vært for mye :) Angående hvor mye mosjon de krever så vet jeg ikke helt, det er vel litt individuelt og litt hva man venner dem til, tenker jeg. Her har det pøsregnet mange dager på rad og vi har ikke vært sååå gira på turgåinga, så merker at hun er mer på og inviterer stadig til lek. Men tenker at du kan jo spørre litt hvordan foreldredyra er, hvor mye aktivitet de trives med?

Men joa, de er små. Man må tenke seg litt om. Aldri la uvitende folk eller barn bære valpen. Min kattevante kompis mistet den bitte lille valpen min i gulvet fra skulderhøyde fordi hjernen hans tydeligvis trodde hun var en katt og ville lande på beina. Det gikk bra, men det var bare flaks at hun kun fikk vondt og ble skremt. Aldri sette seg i sofaen uten å sjekke om det ligger et pinnedyr inntullet i teppene :P  Men de tåler mer enn man tror. Har mange ganger med hjertet i halsen sett min løpe fortfort, snuble og trille kråke, men hun spretter opp og løper videre. Ble noen skrubbsår i valpe- og ungdomstiden!

Hvilken kennel er det? :D Hvis du vil dele det da. 

Dette høres bra ut ? Herregud det kløøør i fingrene etter valp for tida, litt sykt ettersom jeg klart husker at jeg sverget «aldri mer» da han jeg har nå var på sitt verste ? Er de så vanskelige å få renslige som det man hører? Tror nok jeg ender på tispe, er det problemer med markering på de og eller gjelder det problemet mest bare hos hannhundene? Kjenner det som stopper meg mest for tida egentlig bare er reisekostnadene, det er helt latterlig dyrt å fly Budapest-Tromsø ? Har planer om å snakke litt med noen av de jeg kjenner her nede som må mellomlande med mer enn en hund og høre hvordan de synes det er og om de synes økonomien går greit rundt eller om det blir veldig trangt... 

Er Chartbeat i Polen jeg har hatt litt kontakt med, men skulle gjerne truffet de først så kanskje jeg skal se på mulighetene for det framover ☺️ Godt tips det der med å spørre ang aktivitetsnivå på foreldre, det skal jeg gjøre! De bruker jo hundene sine i lc så har egentlig følelsen av at de er relativt robuste hvertfall ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.10.2018 at 11:00 AM, Lerkefuglen skrev:

Dette høres bra ut ? Herregud det kløøør i fingrene etter valp for tida, litt sykt ettersom jeg klart husker at jeg sverget «aldri mer» da han jeg har nå var på sitt verste ? Er de så vanskelige å få renslige som det man hører? Tror nok jeg ender på tispe, er det problemer med markering på de og eller gjelder det problemet mest bare hos hannhundene? Kjenner det som stopper meg mest for tida egentlig bare er reisekostnadene, det er helt latterlig dyrt å fly Budapest-Tromsø ? Har planer om å snakke litt med noen av de jeg kjenner her nede som må mellomlande med mer enn en hund og høre hvordan de synes det er og om de synes økonomien går greit rundt eller om det blir veldig trangt... 

Er Chartbeat i Polen jeg har hatt litt kontakt med, men skulle gjerne truffet de først så kanskje jeg skal se på mulighetene for det framover ☺️ Godt tips det der med å spørre ang aktivitetsnivå på foreldre, det skal jeg gjøre! De bruker jo hundene sine i lc så har egentlig følelsen av at de er relativt robuste hvertfall ?

Tja, noen blir jo fort renslige. Men min IM tok lenger tid enn blundehunden i alle fall. Hun var vel 8-9mnd før jeg følte jeg kunne stole på henne. Hun sa ifra om at hun måtte ut før det, men om ikke jeg fulgte med så hadde hun ikke alltid tid til å vente på at jeg skulle oppdage at hun stod og ville ut. Så her hjalp det å ta henne ut jevnlig også etter at hun ble så stor at hun begynte å skjønne det, fordi når hun selv spurte om å få gå ut så hastet det allerede :P Har inntrykk av at det for mange tar "lang" tid sammenlignet med en del andre raser (selv om mange påstår det kun handler om hvor flink eier er til å trene på dette, "min vintervalp ble sååå fort renslig for jeg trente masse på det!"). Når folk som har hatt mange valper av andre raser likevel sliter med å få valpen husren, da føler jeg at det kanskje har litt med rasen å gjøre også, ikke bare metodene. Kanskje det har med blærekapasitet å gjøre, kanskje det har med surt vær og tynn liten kropp å gjøre, dårlige signaler, jeg vet ikke. Har hørt om få tisper som markerer innendørs, men de fins nok. Derimot virker det som om det er ganske vanlig at hannhundene markerer innendørs, har ikke sett noen statistikk på det men det er såpass vanlig at jeg aldri skal ha italienerhanne (dessverre) fordi jeg hater det :P For all del, mange lever greit med det, de bare putter bellyband eller bleier på.

Akkurat økonomi er jo et viktig punkt, forstår det :) Får kanskje ikke ha hund i kabin Budapest-Tromsø? Det er jo en billig hund å fôre på i alle fall :P 

Moro da, Chartbeat gir et godt inntrykk på hjemmesiden i alle fall :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Sona said:

Tja, noen blir jo fort renslige. Men min IM tok lenger tid enn blundehunden i alle fall. Hun var vel 8-9mnd før jeg følte jeg kunne stole på henne. Hun sa ifra om at hun måtte ut før det, men om ikke jeg fulgte med så hadde hun ikke alltid tid til å vente på at jeg skulle oppdage at hun stod og ville ut. Så her hjalp det å ta henne ut jevnlig også etter at hun ble så stor at hun begynte å skjønne det, fordi når hun selv spurte om å få gå ut så hastet det allerede :P Har inntrykk av at det for mange tar "lang" tid sammenlignet med en del andre raser (selv om mange påstår det kun handler om hvor flink eier er til å trene på dette, "min vintervalp ble sååå fort renslig for jeg trente masse på det!"). Når folk som har hatt mange valper av andre raser likevel sliter med å få valpen husren, da føler jeg at det kanskje har litt med rasen å gjøre også, ikke bare metodene. Kanskje det har med blærekapasitet å gjøre, kanskje det har med surt vær og tynn liten kropp å gjøre, dårlige signaler, jeg vet ikke. Har hørt om få tisper som markerer innendørs, men de fins nok. Derimot virker det som om det er ganske vanlig at hannhundene markerer innendørs, har ikke sett noen statistikk på det men det er såpass vanlig at jeg aldri skal ha italienerhanne (dessverre) fordi jeg hater det :P For all del, mange lever greit med det, de bare putter bellyband eller bleier på.

Akkurat økonomi er jo et viktig punkt, forstår det :) Får kanskje ikke ha hund i kabin Budapest-Tromsø? Det er jo en billig hund å fôre på i alle fall :P 

Moro da, Chartbeat gir et godt inntrykk på hjemmesiden i alle fall :) 

Hahah mener whippeten jeg har nå var 10-11 måneder før han virkelig skjønte dette med tissing UTE ? Han tenkte rett og slett ikke så mye og var en ekstremt travel valp, så han koblet det ikke helt før da. Men har en følelse av at neste valpetid vil bli bedre, lærte myyyyeee av forrige gang ? Skal nok overleve en runde til selv om akkurat dotrening ikke er det jeg gleder meg mest til! Bellyband og bleie er ikke egentlig noe alternativ for meg så tar heller ikke sjansen på hannhund. Bodde med miniatyrhanne noen mnd i sommer og fikk oppleve markering/skvetting inne, aldri i livet om jeg vil ha en sånn sier jeg bare ? 

Til hverdags hadde det nok gått helt fint, de er jo ikke akkurat dyre i drift som du sier ? Forsikring og veterinær er heller ikke dyrt her nede, det er bare disse flybillettene hjem som faktisk er helt vanvittige. Må nok tygge litt på det... De får ikke være i kabinen nei, med mindre det viser seg at jeg faktisk sparer på å fly SAS. Det er egentlig noe jeg tenkte å sjekke ut nå uansett ettersom jeg ikke får bestille gjennomgående flyvning med Norwegian når jeg har med hund ? eneste er at med SAS så blir det minst en mellomlanding til og man må ringe inn etter at flybillettene er bestilt for å høre om de har mulighet til å ta med hunden.. stress!! Herregud så enkelt det hadde vært å bo på Østlandet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.10.2018 at 11:53 PM, Lerkefuglen skrev:

Hahah mener whippeten jeg har nå var 10-11 måneder før han virkelig skjønte dette med tissing UTE ? Han tenkte rett og slett ikke så mye og var en ekstremt travel valp, så han koblet det ikke helt før da. Men har en følelse av at neste valpetid vil bli bedre, lærte myyyyeee av forrige gang ? Skal nok overleve en runde til selv om akkurat dotrening ikke er det jeg gleder meg mest til! Bellyband og bleie er ikke egentlig noe alternativ for meg så tar heller ikke sjansen på hannhund. Bodde med miniatyrhanne noen mnd i sommer og fikk oppleve markering/skvetting inne, aldri i livet om jeg vil ha en sånn sier jeg bare ? 

Til hverdags hadde det nok gått helt fint, de er jo ikke akkurat dyre i drift som du sier ? Forsikring og veterinær er heller ikke dyrt her nede, det er bare disse flybillettene hjem som faktisk er helt vanvittige. Må nok tygge litt på det... De får ikke være i kabinen nei, med mindre det viser seg at jeg faktisk sparer på å fly SAS. Det er egentlig noe jeg tenkte å sjekke ut nå uansett ettersom jeg ikke får bestille gjennomgående flyvning med Norwegian når jeg har med hund ? eneste er at med SAS så blir det minst en mellomlanding til og man må ringe inn etter at flybillettene er bestilt for å høre om de har mulighet til å ta med hunden.. stress!! Herregud så enkelt det hadde vært å bo på Østlandet ?

Har du forsøkt å finne reisen via widerøe? Der kan man legge inn hund i bestillingen selv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...