Dere som eier små hunder, er dere bekymret for dem?

[LilleZara]

Så det at hun blei bitt av en ustabil staffe - vil si at de fleste staffer i dine øyne er ustabil og "farlig"? Jeg skjønner at du har hatt en dårlig episode med èn staff eller to. Men vær så grei, ikke la det gå ut over inntrykket ditt for rasen.

Min hund har blitt bitt av ustabil dachs, og DSG - men jeg stigmatiserer ikke alle dachshunder og DSG som ustabil. Hvert enkelt individ er forskjellig... Uansett rase - liten eller stor, muskuløs eller ikke, korthåret eller langhåret.... De er like forskjellige som oss mennesker.

Jeg har møtt såpass mange ustabile etterhvert at det sitter dessverre fast i hodet mitt nå. Jeg hater å være dømmende mot en rase,men.. Når det kommer til staffer jeg ikke kjenner,så passer jeg på,for jeg klarer ikke forstå kroppsspråket deres.

Rasen har i tillegg eksplodert i det siste,og da vet jeg også at det blir mye paringer uten tanker bak,og det resulterer i ustabile individer. (Jeg mener absolutt ikke at alle oppdrettere av rasen gjør dette,men vi vet alle hvordan det er når en rase blir kjempepopulær)

Tilbake til det tråden handler om,så er jeg som sagt ikke så skeptisk til store hunder,Zara er flink til å trekke seg unna eller kjefte/snapper litt når store hunder blir litt for volsomme. Så jeg ser fort når hun har fått nok. Men man passer selvfølgelig på,for det kan gå galt om en svær hun slår henne hardt over ryggen e.l. Unghunder som er lange,tunge og klønete blir ofte litt for fysisk volsomt

For dere som husker blandingskullet til Inustaff her inne,Zara har lekt bra med Frida derfra,og hun er jo svææææær,men de leker på en måte som ikke kunne skadet Zara på noen måte. Frida tror jeg faktisk er klar over at hun er stor da,det gjelder jo ikke alle

Av de to,så er det absolutt størst sjangs for at det er Zara som hadde bitt eller tatt en annen hund en at Frida hadde gjort det. Men om Frida hadde vært løs og kom springende mot oss uten at jeg kjente henne,så hadde jeg blitt litt redd for Zara ja.

Oi,rotete post,men...

[Drømme valpen]

Jeg har aldri vært redd for hunden min, heller omvendt hehe. Lille hunden min klarte å gjøre store skader på store hunder. Ikke ofte det skjedde. Han var veldig glad i å leke med store hunder med mye krefter. Han kunne tross alt stoppe toget

Nei, jeg var aldri bekymret. hadde også en dacks tispe som bet en rottis i ballene :rolleyes2: :icecream:

[LilleZara]

hadde også en dacks tispe som bet en rottis i ballene :rolleyes2: :icecream:

:lol:

[pen_fremmedkar]

Nei, jeg var aldri bekymret. hadde også en dacks tispe som bet en rottis i ballene :rolleyes2: :icecream:

Det gjorde Dvergpinscheren her også. Jeg er glad jeg stod like ved, for det var mye alvor i de kullsvarte øynene på rottisen da han snudde seg for å ta ham...

[Drømme valpen]

Det gjorde Dvergpinscheren her også. Jeg er glad jeg stod like ved, for det var mye alvor i de kullsvarte øynene på rottisen da han snudde seg for å ta ham...

Ikke her, han holdt seg unna dacksen resten av livet, hehe. Små hunder kan være raske og ikke så lett å få tak i. Rottiser er jo store tunge og trege, etter min mening Han syns vel det ble vemmelig. Vi lo godt hvert fall, eieren også. Rottisen turte ikke krangle med små hunder igjen.

[Trulte70]

Jeg er mest redd for småhunder som overhodet ikke kan oppføre seg...om min 45 kg's hannhund mister besinnelsen og svarer tilbake, så er det rå match...og da heter det seg selvfølgelig at det er MIN hund som er den farlige...

Selv er jeg skeptisk til Rhodesian Ridgeback fordi jeg ble bitt uporovosert i magen da jeg var høygravid...

Og jeg vet faktisk om 2 staffer som jeg styrer utenom på tur

[LilleZara]

Selv er jeg skeptisk til Rhodesian Ridgeback fordi jeg ble bitt uporovosert i magen da jeg var høygravid...

Oi,skummelt! Gjennom huden også eller?

[pen_fremmedkar]

Ikke her, han holdt seg unna dacksen resten av livet, hehe. Små hunder kan være raske og ikke så lett å få tak i. Rottiser er jo store tunge og trege, etter min mening Han syns vel det ble vemmelig. Vi lo godt hvert fall, eieren også. Rottisen turte ikke krangle med små hunder igjen.

sånn generelt er jeg også av den formening at Rottweileren er litt i tregeste laget. (har riktignok sett noen unntak som knuser den påstanden) Men de kan være temmelig raske i små bevegelser, og spesielt om de er sinna. Tror ikke det er mange "småhunder" som hadde klart å hoppe unna et slikt utfall. Dvergpinsscheren her har forresten ikke vett til å forsøke heller, han går rett på med voldsom aggressivitet uansett. (Denne aggressiviteten ble nesten hans bane også)

Men flaks at Rottisen i ditt tilfelle reagerte som han gjorde. Er i grunn greiest slik

[Trulte70]

Oi,skummelt! Gjennom huden også eller?

Gjennom dunjakke og såvidt gjennom huden, ja...

[Stine]

Jeg skjønner godt at noen av dere styrer unna staffer, det hender jeg gjør det selv Men de fleste er faktisk trivelige hunder som ikke oppsøker bråk,men så finnes det noe idiot hunder (eiere?) som ødelegger for inntrykket av rasen :angry: Men de aller fleste svarer på bråk med en gang, og det må staffe eiere skjønne. Det er ikke en parkhund som går overens med alle. Jeg er veldig nøye med hvem mine får hilse på, hanner er som regel utelukka for hannen min, ikke det at han er noen slosskjempe, men han tar en oppfordring på strak arm. Den eneste gutten han får leke med er Basenjien Fogo, de har så og si vokst opp samme, også en kastret Border Collie da, men det tells jo ikke. Tispa går sammen med alle som er normalt skru sammen.

[Drømme valpen]

Gjennom dunjakke og såvidt gjennom huden, ja...

Shit! Den ble vel avlivet håper jeg Farlig da.

[Drømme valpen]

Den jeg får nå, må jeg kanskje passe litt mer på. For det er vel ikke en type hardbarka type hund

Men jeg vil helst at den hilser på all typer hunder om det er mulig.

[Hermes]

Jeg tror det er veldig sunt å gå ut på tur og forvente det beste. Slipp chihuahuaen løs, la den få klatre opp fjell, hilse på fremmede hunder, osv.

Nå har jeg ikke en liten hund, men han er tynnere og mer skranglete enn de fleste. Han har aldri vært i krangel med en hund han ikke kjenner (har kranglet litt over matfatet og lignende med hunder han kjenner godt, men aldri noe alvorlig). Han har derimot blitt kjeftet på av andre hunder. Vi skulle gå tur med en dobermann for et par uker siden, og det begynte med at dobermannhannen (et stort beist, har aldri sett en så svæær dobermann før) reagerte kraftig mot Hermes da de hilste første gang. Han gikk mot nakken på Hermes to-tre ganger, og eieren måtte kjefte litt på han og roe han ned. Hva gjorde vi? 10 minutter senere, da vi var kommet til skogen hvor vi skulle gå tur, slapp vi begge hundene. Og det var ikke et eneste usikker øyeblikk dem imellom. Jeg forholdt meg rolig både da dobermannen "angrep" Hermes og da vi slapp hundene. Hadde jeg reagert veldig på den situasjonen, tror jeg Hermes også hadde blitt veldig usikker på dette, og som vi vet kan usikre hunder fort ende med bråk (det er i hvert fall min erfaring). Og dette var jo en hund som veide 5 ganger så mye som Hermes, Hermes hadde ikke hatt en sjanse om de virkelig hadde barket sammen. Men jeg tenker at jeg ikke kan tillate meg å være usikker om slike ting. Jeg må forholde meg rolig.

Jeg har derimot ofte problemer med å forholde meg rolig når det er min egen hund som er litt ufin mot andre, mindre hunder. Da gauler jeg og kjefter på han, i stedet for hva jeg kan burde gjøre, gå rolig i mellom og ta min egen hund i bånd.

[Benedicte]

Hunder som går etter svakere individer har jo mentale brister, feks fryktaggressjon. Normale, friske hunder demper redde hunder, eller holder seg unna.

Jeg vil ikke si at hunder som nødvendigvis går etter svake hunder har mentale brister. Små hunder som legger seg ned og hyler kan fyre jaktinstinktet til en driftig hund fort som bare søren.

[tulip]

Jeg vil ikke si at hunder som nødvendigvis går etter svake hunder har mentale brister. Små hunder som legger seg ned og hyler kan fyre jaktinstinktet til en driftig hund fort som bare søren.

Sant det, men da har den jo den mentale "bristen" at den ikke kjenner igjen den andre som en hund, sant? At det i full jaktlek kan gå galt er noe annet, farta gjør at instinktene slår hardere ut. Men i et tilfeldig møte, der den andre fake underkaster seg, SKAL det ikke utløse jaktinstinktet så kraftig at det blir skader pga hylingen til den mindre hunden!

Men jeg skjønner hva du mener

[Trulte70]

Shit! Den ble vel avlivet håper jeg Farlig da.

Nei...ikke da...men den bet en unge litt senere, og ble da krevd avlivet..heldigvis..

[madam mim]

Nei, ikke bekymret for dem i det hele tatt, da hadde hverdagslivet med små hunder blitt litt tungt.

[Banshee]

Jeg tenkte på denne tråden når jeg ruslet ute med Eddie i dag, og følte meg egentlig ganske avslappet. Et par tankerekker senere kom en staff i flexi durende rundt et hjørne og rett bort til Eddisen min og det smalt selvfølgelig. Eieren rundet hjørnet noen lange meter senere og konstanterte bare at det gikk visst ikke så bra det. Stønn. Folk! Alt gikk forøvrig fint med Eddie, og jeg er faktisk glad jeg gikk med han og ikke Blade.

[MiO]

Dere som har små hunder, er dere ofte redd for hunden deres? Redd for at den skal bli angrepet av andre hunder?

Nå er ikke min hunderase av de aller minste, men de går likevel under "miniatyr" siden de skal veie rundt 7-10 kg som voksen.

Men likevel...en sheltie føles veldig liten når en stor Alaskan Husky kommer skrittende på skogsstien og spisser ørene der den får øye på min hund og gir seg selv et lite slikk rundt munnen, får jeg inntrykk av at det ordet den tenker er "LUNCH!"

Det har også skjedd ved to tilfeller at min hund har blitt "angrepet" og veltet overende, dvs lagt på rygg i bakken så hun hyler som en stukken gris, av voksne hunder vi har møtt på tur. Det liker jeg ikke. I starten var jeg litt naiv og forsøkte ikke unngå fremmede hunder, jeg trodde nesten at alle var snille og at det ville bli hyggelige møter. Men det er de ikke!

Man spør ofte etter "normal folkeskikk" og høflighet hos folk man møter i dagens samfunn. Men jeg begynner nesten å lure på om det ikke er "som eier, så hund"...? Hvor er "normal hundehøflighet blant hunder" blitt av? De fleste (8 av 10) av hundene vi møter, er nesten helt koko og henger som galninger i båndet og strupes nesten når de får syn på en annen hund. De få som har fått komme bortil oss, har jeg måtte trekke oss unna igjen, da de hopper opp og legger labbene på ryggen til den lille tassen jeg har og ser ut som de forsøker å dra henne overende. Hun er blitt veldig skeptisk til og litt redd for større hunder, dessverre.

Kanskje mange familiehunder i dag lever litt ensomme liv, utsultet på å få løpe fritt i lek med andre hunder, sånn at de blir helt gale når hver gang de ser en annen hund?

[:)Kine]

Kanskje mange familiehunder i dag lever litt ensomme liv, utsultet på å få løpe fritt i lek med andre hunder, sånn at de blir helt gale når hver gang de ser en annen hund?

Jeg tror det heller er det at "alle skal hilse på alle" på tur i dag. Da lærer også alle hundene at de må forholde seg til fremmede hunder.

[Gjest]

Angrep kommer ikke ut av det blå, signalene er det selv om man ikke ser/gjenkjenner dem.

Jeg skjønner hva du mener, spesielt etter det du nevnte med radaren du utviklet sammen med Gubben.

Men likevel kan det tolkes slik at du mener at de eierne som har fått hunden sin angrepet på en måte har en liten skyld i det, som ikke klarte å fohindre det. Og der er jeg uenig. Angrep kan komme ut av det blå - du rekker kanskje ikke å registrere at hunden er der engang før den har rukket å sette tenna i hunden din.

Man spør ofte etter "normal folkeskikk" og høflighet hos folk man møter i dagens samfunn. Men jeg begynner nesten å lure på om det ikke er "som eier, så hund"...? Hvor er "normal hundehøflighet blant hunder" blitt av?

Jeg er enig, og jeg tror det kan ha en sammenheng også.

Som eier er du jo med på å forme hvordan hunden din blir og de krever jo faktisk litt veiledning og hjelp noenganger. Eks; idag møtte vi en hundeeier som 1. mente det var greit at en av hundene vi hadde med var ufin med hans 6 mndr gamle hannvalp og 2. mente at det var helt ok at den samme 6 mndr gamle hannvalpen kunne holde på som den ville med vår unge tispe på vei inn i sin første løpetid.

På punkt 1. var vi veldig uenig med han - 'vår' hannhund får absolutt ikke lov til å være ufin med andre, han trenger ikke slike erfaringer da han er av en rase som kan bli samkjønnsagressiv. I tillegg er det ikke en hyggelig opplevelse for valpen å bli tatt av en eldre hann, og kan igjen føre til at den blir ufin med andre senere. På punkt 2. var vi fremdeles veldig uenige, for vår unge tispe føltes det veldig skremmende og hannen trenger ikke få oppleve at den kan oppføre seg slik mot tisper.

Jeg er veldig imot at hunder skal ordne opp selv og etterlyser mer innblanding fra eiere! En holdningsendring blandt hundeiere på det punktet trengs virkelig!

Er så heldig å daglig få observere forskjellige raser og kjønn omgås hverandre ,og det der med at hunder er så rettferdige mot hverandre og bør ordne opp selv er fryktelig oppskrytt.

Til tema: Ja jeg hadde vært engestelig for angrep om jeg hadde hatt en liten hund. Samtidig kunne jeg ikke ikke latt det gå utover hundeholdet på noen annen måte enn å ta de forhåndsreglene man kan ta, hvis hunden skulle fått et fullverdig liv.

[Guest Yellow]

Går ikke rundt og er redd for dette, men verken jeg eller min hund har noen interesse av å hilse på vilt fremmede, store hunder på tur, så det unngår vi så langt det går, selvom mange hundeeiere er dessverre enormt respektløse på dette området med å la den store hunden sin, eller hunden generelt suse bort til alt og alle uten å spørre om det er greit.

Men jeg merker jo selv, jeg passer bedre på når jeg går med min egen lille hund eller passer en annen liten hund, enn når jeg går tur med blandingen av Rottweiler og Dalmatiner på 60 kg som jeg passet/jogget mye med før, der blir jeg automatisk ekstra mer påpasselig om at jeg har kort bånd når jeg passerer andre osv av hensyn, og ikke fordi jeg vil "passe på" han.

[bea]

Jeg har nettopp fått meg papillon. Liten energibombe på 2 kg just nu. Hun bor sammen med 2 samojeder på 20 og 30 kg.

Oppdretter har 7 papilloner og ei Russiske Borzoy tispe

Vi er aktiv i hundeklubb med mange raser. Jeg vil at hun skal lære seg å forholde seg "alt og alle".

Jeg er vel klar over og tenker ofte på at hun er liten..og kan skades/drepes av andre.

Søster av min papillon (ikke kull søster) ble drept av en Staff som kom fra ingensteder(hage) og tok papilonen i ett bitt.

Ei annen jeg kjenner hadde nesten samme historie bare med en golden retriver.

Min tidligere Australsk terrier ble angrepet av en Rotweiler.. og fikk stygge sår i nakken.

Min store storpuddel har blitt angrepet Schæfer som kom fra ingensteder da vi gikk på tur.

Samojed tispa mi har har helt umotivert blitt angrepet.

Heldigvis har jeg ALDRI opplevd at noen av mine hunder har angrepet (hatt ulike hunder og raser i 13 av de siste 20 årene)

Jeg har sett hørt og opplevd alt for mye merkelig i hundeverden til at jeg absolutt ikke synes at min lille papillon skal hilse på, være sammen med eller leke med hvem som helst. Og jeg kommer til å plukke henne opp på armen om jeg ikke har oversikt.

Jeg kommer ikke til å la andre bestemme om min papillon skal leke med deres hund ("...men det går helt sikkert bra.. hun/han er jo så snill").

Må bare fortelle at da vi hentet KarmeLita (papillonen) hadde jeg med meg begge samojedene. De ble begge invitert inn, som den mest selvfølgelige ting i verden.Jeg fikk ett spørsmål fra oppdretter og det var om min hanne tålererte andre hanner.. og det kunne jeg svare ja på.

Inne var det 7(9 med valpene) papilloner og 1 Borzoi tispe. Mine samojeder var ikke ett sekund i tvil om hvem som bestemte der inne..Først matmor og så papillonene Vi var der i 3 timer.

I etterkant hat jeg tenkt på at det var en VELDIG VELDIG bra erfaring for mine hunder..Både det at de fikk se hvor KarmeLita kom fra..og også ikke minst at de fikk stor respekt for papillonene.

I kontrollerte og kjente forhold er det jo kjempeviktig at også valper/unghunder av store raser får bli kjent med små hunder..

[Djervekvinnen]

Vi har ei i klubben som har flere papillioner. Hun har vært bevisst på at hun ikke skal være "pigle" når det kommer til hundene og lar de omgås alle type hunder. Jeg skal ærlig innrømme at jeg står der med klump i magen når de små hundene hennes omgår de største hundene. Spesiellt de jeg vet har vært litt tvilsomme. Hun mistet sin første hund som ble drept av en rottweiler, men alikevel ble hun ikke redd, og hun fortsetter å la de små omgås med de store. Jeg syns det er godt gjort! Jeg hadde nok blitt ekstra overbeskyttende etter en sånn hendelse, og det er jo et tegn på at jeg ikke bør ha små hunder.

Etter at Nitro har blitt bitt et par ganger, kjenner jeg fortsatt litt den engstelsen på at det plutselig skal komme en hund løpende når vi går tur.. Og han er jo større en de fleste her i området. Rart, for med min forrige hund tenkte jeg ALDRI på sånnt når jeg gikk tur, og det samme med Chanti, men med Nitro er jeg litt bekymret. Kanskje jeg har et ekstra beskyttelses innstinkt fordi han er hanne (og mer utsatt) og at han itilegg er en myk gutt.

[Maria]

Dette temaet er noe jeg har tenkt masse på selv om jeg ikke har liten hund (ennå i hvertfall). Men i det jeg sitter og vurderer å gå til anskaffelse av miniatyrhund kommer alltid dette opp som et tema i hodet mitt.

Jeg har en tispe på ca. 20 kg som leker ganske tøft med mindre hunder. Selv om jeg synes å ane at hun begrenser de tøffeste klaskene på ordentlige småhunder er hun allikevel ganske voldsom. I tillegg kan hun være rimelig beskyttende i hjemmet. Hun vokter mat, leker osv ovenfor andre hunder som kommer på besøk, fordi hun så og si aldri har besøk av andre! Spesielt ille er det med tisper. Hvis hun ikke vokter så leker hun. Mye! Og skal jeg ha en miniatyrhund tispe kommer nettopp dette til å bli et viktig tema for meg! Jeg må vite at jeg kan stole på Chessea og at hun ikke knerter den lille fordi hun skal passe på eller fordi hun er for voldsom.

Det blir i alle fall vurdert nøøøye om jeg tør å ta risken før jeg eventuelt kjøper meg en hund til... Jeg vil nødig ha noe av at Chessea banker en liten hund på 3 kg.

Utover disse tankene har jeg ikke gjort meg opp tanker om hvordan jeg ville oppført meg om jeg faktisk eide en liten hund. Jeg ville hatt som mål å la den lille få være hund uansett, men man vet jo aldri hvordan det føles når man sitter i det. Å se sin lille miniatyr i vill lek med masse 20kgs hunder er antakelig vis mer nervepirrende enn man skulle tro.