Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelayo


pen_fremmedkar
 Share

Recommended Posts

En av hundene hadde hatt på seg dette halsbandet da den kom i kamp med en ulv. Dette var et uheldig møte for begge to. Hunden ble hardt skadet og var borte i to døgn, og ulven døde. Hunden kom seg forøvrig, men ble nylig drept av et villsvin. Moren til Pelayo er også nylig død men det var av slangebitt. De lever tydeligvis ganske så farlig der.

Oi! Synd moren er død da.. Hvor gammel er Pelayo? Hvor bor dem egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Pelayo er nå så godt som voksen, og er en veldig stabil og god hund. Han går godt sammen med alle, enten det er hunder eller mennesker. Andre familiemedlemmer er ingen problem lenger han er en hund m

Men da tør jeg vel ikke annet enn å legge ut noen bilder da Etter noen dager hos oppdretteren i Corniero, kom vi hjem på torsdag. Reisen var lang (litt over 25 timer), men gikk som en drøm. Valpi

Oi! Synd moren er død da.. Hvor gammel er Pelayo? Hvor bor dem egentlig?

Pelayo blir 12 uker i morgen. Han kommer fra Cremenes som ligger i león provinsen i Spania.

Tok noen bilder av ham i går. Bildene er av heller tvilsom kvalitet, men man ser da at det er en hund :)

pelayoogkanin.jpg

IMG_3216.jpg

IMG_3211.jpg

IMG_3206.jpg

IMG_3202.jpg

IMG_3199.jpg

IMG_3194.jpg

IMG_3187.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Takk for kommentarer :)

pelayo er nå 11 mnd gammel, veier 35 kg og er ca 63 cm over skuldrene. Han er en tillitsfull, trygg og stabil unghund som går godt sammen med både mennesker og andre hunder. Han er rolig og avslappet innendørs og ellers når han skal være det, men er en nærmest utømmelig energibombe når han får "fri" eller noe å jobbe med. Han er en veldig rask, og veldig utholdende hund. Han har mye jaktinstinkt og en del vakt, men begge deler er fullt ut kontrollerbart. Han mister ikke fokus på mine instrukser, og snur direkte på innkalling om han skulle jakte på en katt, hjort eller en harepus.

nå virker jo dette som en særdeles enkel hund å ha i hus, ja rene plankekjøringen kan det nok virke som. jeg er likevel veldig klar på at dette er en rase som krever noe kunnskap og erfaring. Han blir ikke slik helt av seg selv. (jeg vet jo heller ikke ennå hvordan han blir som voksen)

Det har vært litt problemer i forhold til andre familiemedlemmer. Helt siden han kom i hus har han "forandret seg" så snart jeg er ute av rommet. Min kone, som har over gjennomsnittet med hundeerfaring. har for eksempel ikke klart å handskes med ham. Han lystrer henne ikke litt en gang. Han gjør det han måtte ha lyst til og ignorerer henne fullstendig, før han legger seg i stolen min og blir der til jeg kommer tilbake. Ene datteren min har noe bedre kontroll på ham, men i det store og hele gjør han som han vil når jeg er ute av huset. Dette har da ført til at han stort sett er med meg overalt. (om jeg mot formodning må på toalettet i løpet av dagen, må jeg enten ha ham med, eller gi ham ligg og bli kommando mens jeg er der)

Vi jobber for at dette skal bedre seg, og han viser aldri noen form for aggressjon. Han bare ignorerer dem.

Han har også rimelig kontroll på de andre hundene her. Også det uten noe aggressjon. Om han vil ha plassen de ligger på, eller noe de har, går han bare bort å tar det uten at noen protesterer.

Til tross for store planer, har jeg enda ikke begynt å trene ham på verken bruks eller lydighet. jeg har prioritert annenledes, og vi er veldig mye på fjellturer :) han kan selvsagt normal hverdagslydighet som sitt, dekk, gå "på plass", gå i bånd uten å trekke, ikke hilse uten tillatelse og ikke minst innkalling. Han virker lettlært og tar veldig lett hva jeg ønsker at han skal gjøre. Så det er vel snart på tide å begynne med litt trening på ham... (det er bare det at fjellene rooooper på oss, og det er vanskelig å få tid til alt ;) )

@LØJ Nei jeg kom meg ikke på rasespesialen likevel. Synd, for jeg hadde virkelig gledet meg :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi savnet deg masse (hvis det er noen trøst ;) )

Og det er ny sjanse siste helga i september. Da har svenske am.bull klubben spesial... Sjekk ut sidene og forumet deres.

Håper dere kommer, skulle gjerne ha klådd litt på Bjarne også :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres bra ut, ville trodd at han veide mer med den høyden, men jeg antar det vil snike seg på mer masse de neste 2 årene også, hehe! Hvertfall om dere går mye på fjellet :)

Vil du si han er en typisk enmannshund da, siden han er såpass knyttet til deg men ignorerer de andre i familien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@LØJ Joda, det vil jeg si var en god trøst ;) Jeg vet om den svenske spesialen, men til tross for at både Bjarne og jeg gjerne skulle vært klådd litt på, blir det nok ikke reist. men vi er nok klare for både reising og klåing til neste år :) (Det kan forresten tenkes at Bjarne tar seg en tur til kongsberg området i August)

@IW Det er jo en relativt slank og langbeint rase. Men joda, han vil nok vokse på seg en del masse innen han er voksen, og jeg vil tippe en slank voksenvekt på noenogførti kg.

Jeg vil nok si at han som individ lett vil kunne være en enmannshund. Oppdretteren ga også beskjed om at han var særdeles sterk og dominant, og ville komme til å forsøke å ta kontroll over enhver flokk. (Ja han var den udiskuterbare kullbølla) Dette var jo hans ord, men det ligger noe bak de orda. Jeg mener likevel at han i likhet med de fleste hunder lar seg kontrollere av alle som "gjør seg fortjent" til det. Og da ikke med fysisk makt og høye skrik. Personlig synes jeg ikke at han har vært noe mer komplisert enn ambullene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er forresten veldig flink å lese og å gjøre seg forstått av andre hunder vi møter. Han er rimelig forsiktig når det behøves, og leker røft og vilt om det er greit. Da vi hadde en play date med en ung og vakker Ca de bou frøken, skjønte han også øyeblikkelig at her var det best å følge frøkenas anvisninger til punkt og prikke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hendene sitter på armene kan det klås neste år også :whistle: Men da altså, da må dere komme, hvis ikke blir det så mye mas for Dozer'n :hyper:

Vi får vel opp en tur til Kongsberg vi da. Hadde vært kos å hilse på mamma Betty før hun er for gammel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share




  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...