Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oi! Synd moren er død da.. Hvor gammel er Pelayo? Hvor bor dem egentlig?

Pelayo blir 12 uker i morgen. Han kommer fra Cremenes som ligger i león provinsen i Spania.

Tok noen bilder av ham i går. Bildene er av heller tvilsom kvalitet, men man ser da at det er en hund :)

pelayoogkanin.jpg

IMG_3216.jpg

IMG_3211.jpg

IMG_3206.jpg

IMG_3202.jpg

IMG_3199.jpg

IMG_3194.jpg

IMG_3187.jpg

  • Like 1
  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Pelayo er nå så godt som voksen, og er en veldig stabil og god hund. Han går godt sammen med alle, enten det er hunder eller mennesker. Andre familiemedlemmer er ingen problem lenger han er en hund m

Men da tør jeg vel ikke annet enn å legge ut noen bilder da Etter noen dager hos oppdretteren i Corniero, kom vi hjem på torsdag. Reisen var lang (litt over 25 timer), men gikk som en drøm. Valpi

  • 8 months later...
Skrevet

Så fin han er! Veldig intenst uttrykk på det første av de nyeste bildene! :) Hvordan er han å ha i hus, var han grei gjennom valpemånedene?

Litt stor for å være dvergpinscher, men ellers fin!

Skrevet

Nå, det er liv i den kar'n?

Kan ikke huske at jeg så deg på spesialen...

Så flott lillemann har blitt da :wub:

Skrevet

Takk for kommentarer :)

pelayo er nå 11 mnd gammel, veier 35 kg og er ca 63 cm over skuldrene. Han er en tillitsfull, trygg og stabil unghund som går godt sammen med både mennesker og andre hunder. Han er rolig og avslappet innendørs og ellers når han skal være det, men er en nærmest utømmelig energibombe når han får "fri" eller noe å jobbe med. Han er en veldig rask, og veldig utholdende hund. Han har mye jaktinstinkt og en del vakt, men begge deler er fullt ut kontrollerbart. Han mister ikke fokus på mine instrukser, og snur direkte på innkalling om han skulle jakte på en katt, hjort eller en harepus.

nå virker jo dette som en særdeles enkel hund å ha i hus, ja rene plankekjøringen kan det nok virke som. jeg er likevel veldig klar på at dette er en rase som krever noe kunnskap og erfaring. Han blir ikke slik helt av seg selv. (jeg vet jo heller ikke ennå hvordan han blir som voksen)

Det har vært litt problemer i forhold til andre familiemedlemmer. Helt siden han kom i hus har han "forandret seg" så snart jeg er ute av rommet. Min kone, som har over gjennomsnittet med hundeerfaring. har for eksempel ikke klart å handskes med ham. Han lystrer henne ikke litt en gang. Han gjør det han måtte ha lyst til og ignorerer henne fullstendig, før han legger seg i stolen min og blir der til jeg kommer tilbake. Ene datteren min har noe bedre kontroll på ham, men i det store og hele gjør han som han vil når jeg er ute av huset. Dette har da ført til at han stort sett er med meg overalt. (om jeg mot formodning må på toalettet i løpet av dagen, må jeg enten ha ham med, eller gi ham ligg og bli kommando mens jeg er der)

Vi jobber for at dette skal bedre seg, og han viser aldri noen form for aggressjon. Han bare ignorerer dem.

Han har også rimelig kontroll på de andre hundene her. Også det uten noe aggressjon. Om han vil ha plassen de ligger på, eller noe de har, går han bare bort å tar det uten at noen protesterer.

Til tross for store planer, har jeg enda ikke begynt å trene ham på verken bruks eller lydighet. jeg har prioritert annenledes, og vi er veldig mye på fjellturer :) han kan selvsagt normal hverdagslydighet som sitt, dekk, gå "på plass", gå i bånd uten å trekke, ikke hilse uten tillatelse og ikke minst innkalling. Han virker lettlært og tar veldig lett hva jeg ønsker at han skal gjøre. Så det er vel snart på tide å begynne med litt trening på ham... (det er bare det at fjellene rooooper på oss, og det er vanskelig å få tid til alt ;) )

@LØJ Nei jeg kom meg ikke på rasespesialen likevel. Synd, for jeg hadde virkelig gledet meg :(

  • Like 1
Skrevet

Vi savnet deg masse (hvis det er noen trøst ;) )

Og det er ny sjanse siste helga i september. Da har svenske am.bull klubben spesial... Sjekk ut sidene og forumet deres.

Håper dere kommer, skulle gjerne ha klådd litt på Bjarne også :yes:

Skrevet

Høres bra ut, ville trodd at han veide mer med den høyden, men jeg antar det vil snike seg på mer masse de neste 2 årene også, hehe! Hvertfall om dere går mye på fjellet :)

Vil du si han er en typisk enmannshund da, siden han er såpass knyttet til deg men ignorerer de andre i familien?

Skrevet

@LØJ Joda, det vil jeg si var en god trøst ;) Jeg vet om den svenske spesialen, men til tross for at både Bjarne og jeg gjerne skulle vært klådd litt på, blir det nok ikke reist. men vi er nok klare for både reising og klåing til neste år :) (Det kan forresten tenkes at Bjarne tar seg en tur til kongsberg området i August)

@IW Det er jo en relativt slank og langbeint rase. Men joda, han vil nok vokse på seg en del masse innen han er voksen, og jeg vil tippe en slank voksenvekt på noenogførti kg.

Jeg vil nok si at han som individ lett vil kunne være en enmannshund. Oppdretteren ga også beskjed om at han var særdeles sterk og dominant, og ville komme til å forsøke å ta kontroll over enhver flokk. (Ja han var den udiskuterbare kullbølla) Dette var jo hans ord, men det ligger noe bak de orda. Jeg mener likevel at han i likhet med de fleste hunder lar seg kontrollere av alle som "gjør seg fortjent" til det. Og da ikke med fysisk makt og høye skrik. Personlig synes jeg ikke at han har vært noe mer komplisert enn ambullene.

Skrevet

Han er forresten veldig flink å lese og å gjøre seg forstått av andre hunder vi møter. Han er rimelig forsiktig når det behøves, og leker røft og vilt om det er greit. Da vi hadde en play date med en ung og vakker Ca de bou frøken, skjønte han også øyeblikkelig at her var det best å følge frøkenas anvisninger til punkt og prikke ;)

Skrevet

Så lenge hendene sitter på armene kan det klås neste år også :whistle: Men da altså, da må dere komme, hvis ikke blir det så mye mas for Dozer'n :hyper:

Vi får vel opp en tur til Kongsberg vi da. Hadde vært kos å hilse på mamma Betty før hun er for gammel...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...