Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hannhunder! fordi de har et jevnt humør og blir ikke "ødelagt" av løpetid og påfølgende innbildt :twisted: (jada, fikk hele sporsessongen ødelagt pga det tullet og ei bikkje som ikke fungerer :angry: )

Skrevet

Tisper. De modnes mentalt mye raskere enn hannhunder. Hannhunder er litt treige i topplokket og har problemet med å gjøre flere ting på en gang... :lol:

Akkurat som mannfolka :lol:

Tispe er også favoritten her. Jeg opplever hannene litt mer sta og hører kun på 1 person. Tisper er litt mer med i familien og er ikke avhengi av bare en herre.

Skrevet

Hannhunder. Er noe spesielt med gutta synes jeg :wub: Liker og stort sett utseende på hannhundene mest og, bredere og kraftigere, med mer hode. Men kommer litt an på rasen og.

Enig. + at jeg føler hannhunder er mer lojale :lol: Tok mannen hele 2 minutter før Ivy var mer hans enn min... :P

Skrevet

Tispe, mindre styr med dem :lol: Men jeg synes ofte de blir litt vel feminin i utseende.

Jeg digger hannhunder også da, både utseende og at de er litt sånn "peace and love" hele tiden :wub:

Hmh, så begge egentlig da, på hver sine måter! Men blir nok aldri hannhund her igjen!

Skrevet

Tisper, utvilsomt :lol:

Scilos er en utrolig morsom hund. Men for å være ærlig, tror jeg ikke det er så veldig mye i hodet hans. Han er forresten mye mer feminin i utseende en tollertispa :lol:

Jeg personlig elsker et feminint utseende, jo nettere de er jo bedre. Så små, kloke jenter er det beste for meg. Og se hva jeg har :wub:

Skrevet

Hm... Vel, hanner er flottere å se på og er gjerne mer ukompliserte, men blir kanskje litt vel enkle... Tisper har ofte litt mer særpreg personlighetsmessig, men de kan også være desto mer egenrådige. Klarer ikke velge! Lener kanskje mot tispe.

Skrevet

Hannhunder, definitivt. Jeg vokste opp med flere hannhunder i hus, uten egentlig å reflektere stort over forskjeller på hannhunder og tisper. Det var hunder, liksom.

Da jeg skulle få min helt egne hund etter at jeg flytta hjemmefra, og gikk for en stor rase, fant jeg ut at tispe nok var det smarteste. Jeg tror ikke jeg tenkte så mye over at hun var tispe egentlig - drittbikkje var det åkke som. Så kom det en hannhund i hus - som var om mulig en enda større dritthund, og jeg fikk skikkelig skrekken for å skaffe hannhund igjen. Dermed ble de to neste hundene tisper, men da guttungen her kom i hus, følte jeg at NÅ - NÅ har bikkja kommet i hus. Det var DETTE jeg leita etter i mine tidligere hunder. En hund med stor personlighet, litt egenrådig, men veldig hengiven og "nær" på et vis. Tispene har på en måte vært litt mer distanserte og sære.

Joda, hannhunder har sine greier, men de er reale og relativt enkle i tankegangen, rett fram og herlige :).

Utseendemessig er jeg nok rimelig svak for et realt maskulint hannhundhode med godt snuteparti og bredde i skallen :).

Skrevet

Tisper tror jeg. Veit ikke helt hvorfor egentlig, trives godt med tispene. Men hannhunder er utrolig gode de også, litt mer "dum og deilig" :P

Har jo tisper selv, men skal ikke se bortifra at det blir en hannhund senere. Utseendemessig liker jeg helt klart hannhunder best. Kraftigere og oftest bredere i skallen :wub:

Skrevet

Hannhunder, definitivt. De er mye mer "ærlige" og mindre slu enn tispene. Mer rett frem og what you see is what you get. På ein måde. Også er de staselige da. :wub:

Skrevet

Hannhunder er favoritten her også enda jeg har hatt min del av utrivelige hannhundgreier. Enkle sjeler med masse sjarme. Jeg tror jeg har truffet for mange sære tispeskinn :P

Skrevet

Jeg har blitt mer og mer individ fokusert egentlig og ikke fullt så kjønnsfokusert etter å ha hatt 4 av hvert kjønn i hus. Ikke minst veldig rasebetinget. Enkelte raser kunne jeg ikke tenkt meg hannhund av og omvendt. Skulle jeg hatt Labbis igjen så hadde det blitt tispe og skulle jeg hatt Schäferhund så hadde jeg antagelivis endt med en hannhund.

Desverre er det vanskelig å ha kull på hannhund, så derfor har jeg tisper nå :P Ellers hadde det ikke spilt så stor rolle med den rasen jeg har nå.

Skrevet

Jeg foretrekker tisper!

Hanner er for opptatt av å lukte og smake på alt, tisser overalt, også på seg selv hvis man er uheldig. (som Nitro). Kan være grisete og ekkel rundt tisper. Generellt sett er de mer bøllete og skal vise seg. Litt for seksuellt opptatt syns jeg. Veldig stress ved løpetid. Mye lettere med tispeløpetid.

Syns dobber tisper er mye finere enn hannene. Men motsatt på greyhound hvor hannene er finere.

Men det blir nok tisper i fremtiden ja :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...