Et problem eller ikke? (dominerende adferd)

[KarpeSkrotum]

Når en hund begynner å ri så kan den gjøre det av flere grunner. For parring naturligvis, men ´ofte´ skjer det uten seksuelle undertoner. Det kan vel være blant annet dominans og stress.

I disse tider da det har åpnet 2 hundeparker i Trondheim, så dukker det opp et par spørsmål av og til som jeg ikke føler meg helt sikker på hvordan jeg skal takle eller hva jeg mener er best løsning.

1. Hvis en hund prøver å ri en annen for dominans, er det aggresjon?
   
2. Skal man la de ordne dette selv, eller bør man bryte inn og ta vekk den dominante?
   

Dette var et tilfelle idag der en rottis begynte å vise denne adferden til en setter, der eier av setter ble irritert på rottiseier.(derfor jeg spør)

Men selv har vår whippet blitt dominert slik og har selv dominert litt (prøver å ri), men alltid har det vært at de har ordnet dette selv hundene - de sier ifra og det er det liksom. Noen er litt for iherdig og da har den andre fått en liten pause med at den dominerende har blitt holdt fast en liten stund. Men generelt ordner hundene dette lett selv ser det ut som. Av og til med en gang, mens andre ganger tar det litt lengre tid - uansett alle i full harmoni etter en stund.

[AnnChristin]

Jeg korrigerer Terho på det nettopp fordi jeg ser på det som en uønsket atferd når det foregår over tid. Han gjør dette kun når den andre hunden er kjedelig (altså vil ikke leke) og dermed korrigerer jeg det. De fleste jeg vet om pleier å korrigere bikkja si når de gjør det også.

[Tonje]

Jeg vil nok ikke kalle det aggresjon fordi jeg synes det blir et for sterkt uttrykk for det.

Men uansett hva det kommer av ville jeg ikke latt de ordne opp selv for det er en uting rett og slett og fordi mine hunder skal slippe å ordne opp selv, særlig med fremmede hunder på et frislippområde. Det synes jeg er svært urettferdig ovenfor hunden.

Om det er stress er det jo hvertfall ikke noe å lure på.

[trulte]

Hvis dette skjer her tolker jeg det ikke som dominans, men heller at de har lekt for lenge/for intenst, og det koker litt i toppen, og de kan "ta det ut i jokking".

Jeg prøver å unngå at de blir for intense, og pause de om leken blir for intens, før jokkingen kommer. Avbryter hvis det skjer, og roer hunden som jokker før den får leke mer. De det gjelder hos oss er unghunder/valper og det virker som de vokser det mer og mer av seg.

[KarpeSkrotum]

Ja, vår gjør det så og si aldri, men kan gjøre det etter at han har styrt endel og da tar jeg han ut fra samhandling - da får han roe seg ned med han far en stund ^^.

Men han har gjort det mot en Saluki hanne på 10mnd uten at han var 'gira' før han startet. Men han var som en klegg på den hunden og flere ganger tok jeg han for å gi salukien litt fred. Men selv når salukien dro, så overså vår hund de andre 10+ hundene og prøvde å presse seg gjennom porten for å komme seg etter salukien. Aldri sett han før eller etter at han har vært SÅ klegg før. Ikke det at han prøvde å ri hele tiden, men måtte borti og være inntil osv ...

Rottisen hadde ikke vært der lenge før han begynte denne adferden btw, og det var kun mot en hanne han gjorde det.

Forresten er det jo hundens språk at det blir litt knurring og at 2 hanner kan 'fyke' sammen og det høres og ser skikkelig ille ut - men 5 sek etterpå står de 2 side ved side og de har 'diskutert' ferdig. Resten av tiden de er der, så vet de hvor de har hverandre. Det er mye vi mennesker ikke kan se og forstå, men normale hunder har sitt språk. Blander vi oss inn der, så er jo 'nesten' hele poenget med friplasser borte. Hunder kan hunder langt bedre enn hva mennesket kan hunder, så for mye innblanding syns jeg blir litt for 'hønemor'.

[Mud]

Jeg hadde en hannhund som lett kunne begynne sånn pga stress, da tok jeg han i bånd.

Det er vel den oppførselen jeg slo hardest ned på. Han hadde også lett for å prøve seg på milde tisper og da gjorde jeg kort prosess ved å ta dyret i "huet og ræva", brøle og legge han i dekk.

Jeg aksepterer ikke slik oppførsel, begynner andre hunder på mine hunder, så tar jeg tak i halsbåndet og gir de tilbake til eier.

Uansett årsak så er det der uhøflig og en kilde til slagsmål. Det er ikke sånt jeg lar de finne ut av selv...

[tulip]

Min ringe erfaring er at jukking er stress, mens en labb på skuldra/ryggen sammen med høy hale og litt stivt kroppsspråk er "dominering"/teste grenser.

Valpis er utsatt for mye stressjukking, og det er jo litt morsomt å se på (siden de oftest ikke er halve str hennes), men samtidig forventer jeg at eier av hannen følger med og tar hannen sin ned. Valpis HAR jukket tilbake på Nansen, og det er helt tydelig at hun er stresset de gangene hun har gjort det.(DET er artig syn det!)

[Gjest]

Ja, vår gjør det så og si aldri, men kan gjøre det etter at han har styrt endel og da tar jeg han ut fra samhandling - da får han roe seg ned med han far en stund ^^.

Men han har gjort det mot en Saluki hanne på 10mnd uten at han var 'gira' før han startet. Men han var som en klegg på den hunden og flere ganger tok jeg han for å gi salukien litt fred. Men selv når salukien dro, så overså vår hund de andre 10+ hundene og prøvde å presse seg gjennom porten for å komme seg etter salukien. Aldri sett han før eller etter at han har vært SÅ klegg før. Ikke det at han prøvde å ri hele tiden, men måtte borti og være inntil osv ...

Rottisen hadde ikke vært der lenge før han begynte denne adferden btw, og det var kun mot en hanne han gjorde det.

Forresten er det jo hundens språk at det blir litt knurring og at 2 hanner kan 'fyke' sammen og det høres og ser skikkelig ille ut - men 5 sek etterpå står de 2 side ved side og de har 'diskutert' ferdig. Resten av tiden de er der, så vet de hvor de har hverandre. Det er mye vi mennesker ikke kan se og forstå, men normale hunder har sitt språk. Blander vi oss inn der, så er jo 'nesten' hele poenget med friplasser borte. Hunder kan hunder langt bedre enn hva mennesket kan hunder, så for mye innblanding syns jeg blir litt for 'hønemor'.

Men det finnes ikke noe naturlig over at disse fremmede hundene er tvunget til å forholde seg til hverandre inne på et lukket område. Jeg tar aldri med hundene til slike steder, jeg syntes det er sjeldent det er en hyggelig opplevelse for hundene. Og jeg ville aldri tillatt en annen hund å ri på noen av mine. Det handler ikke om å ordne opp selv eller hundespråk i det hele tatt, det er bare feil.

Kunne forklart bedre, men må løpe så håper heller noen som er enig med meg kan forklare bedre.

[Stine]

Søstra til tispa mi har en tendens til å ri på hu, Tuva bryr seg ikke men Trym skal alltid komme og ordne opp.... Det får han selvsagt ikke lov til.

Ellers er det en tispe Trym har prøvd å ri på, da får han vite hvor skapet står for det er absolutt ikke lov. Hvorfor akkurat den tispa aner jeg ikke.... Men hun sier ifra dårlig og er nok kanskje litt "svak" mentalt.

[KarpeSkrotum]

Men det finnes ikke noe naturlig over at disse fremmede hundene er tvunget til å forholde seg til hverandre inne på et lukket område. Jeg tar aldri med hundene til slike steder, jeg syntes det er sjeldent det er en hyggelig opplevelse for hundene.

Området er såpass stort at man kan søke seg litt unna 'massen' og man kan da også søke utgang - noe de fleste hunder ikke gjør, selv om de har valget. Det er mer 'naturlig' enn at vi mennesker holder de i hus og at de må følge våre rutiner og vaner i alle fall.

Litt må man regne med det blir når man er sosial, samme gjelder oss mennesker. Det er jo bare å si ifra det.

Forresten ei som fortalte om der hun bor (husker ikke landet), der har de mange slike områder. Der var det absolutt ingen problemer med noe slikt, for hundene er vandt til å være sosial og fri der nede.

Vår hund skygger unna hvis det er 'rabalder' eller mye styr. Han liker ikke hvis det lekes for brutalt, så da går han for seg selv, lukter, tisser og generelt koser seg som en hund bør. Så sprinter han et stykke og søker opp en hund han kan stikke snuten borti for å erge han til å løpe etter. Overser de han, så sjekker han om det er andre han vil løpe med (han er veldig bevist på hvem han vil løpe med) Er det ingen andre, så går han å drikker litt vann, kommer til far (som står litt unna de andre) og finner egentlig på det han vil.

EN gang har han gått til porten og sett på meg - hans tegn på at han vil ut/gjennom. En av de første gangene når det kun var en hund der foruten vår. Det var en hund som var alt for fysisk for han. Ikke aggressiv, men veldig voldsom i leken(å han ga seg ikke). Da var det ikke verre enn å gå ut og det bestemte han selvfølgelig selv, så vi gikk. Når vi kommer til området ser man helt tydelig på han at dette er virkelig noe han syns er morro.

Forøvrig mange gode tanker rundt temaet i svarene her. Tror jeg skal være ennå mer frampå og få gutten til å roe ned mer når jeg ser det nærmer seg 'jumpe' koking i hodet hans.

[Hermes]

Men han har gjort det mot en Saluki hanne på 10mnd uten at han var 'gira' før han startet. Men han var som en klegg på den hunden og flere ganger tok jeg han for å gi salukien litt fred. Men selv når salukien dro, så overså vår hund de andre 10+ hundene og prøvde å presse seg gjennom porten for å komme seg etter salukien. Aldri sett han før eller etter at han har vært SÅ klegg før. Ikke det at han prøvde å ri hele tiden, men måtte borti og være inntil osv ...

Har opplevd akkurat det samme (mot samme rase, i samme alder). Vår har jokket i bestemte tilfeller: 1) Enkelte tisper han reagerer på, ofte unge (merker veldig om løpetid nærmer seg). 2) Kastrert hanne, særlig en kjemisk kastrert som han reagerer veldig på (umulig å gå tur med han i nærheten, han er helt fiksert/blokkert). 3) Ung hanne (dette har kun skjedd med salukien, men da etter ganske intens leking).

I de tilfellene han ikke hører på meg, så er det i bånn, og jeg prøver å slippe han igjen litt senere. Oftest holder han seg da unna, men noen ganger ikke. Da blir det i bånd eller vi drar fra stedet.

Tror det er forskjellige årsaker her, både dominans, stress, og typiske unghunddrifter. Han burde ikke være stresset, men han leker mer intenst enn andre hunder (mye løping og bryting), og av og til koker det vel over. Forsøker å holde han på et anstendig nivå. Det blir korte visitter på hundetreff om han ikke oppfører seg.

Aggresjon vil jeg ikke kalle det. Vår er veldig konfliktsky, og svarer sjelden/aldri hunder som viser aggresjon mot ham.

[jlkm]

My two cents;

Jokking på mennesker og andre hunder er sjeldent "dominans". Det kan bunne i usikkerhet, stress, utrygghet, eller enkelt og greit komme som en overslagshandling i voldsom lek eller ved stor usikkerhet. Eller bare som en veldig dårlig gjennomtenkt måte å si hei på. Hunder gjør slikt, sånn er det bare.

Det er altså ikke slik heller at man med noen enkelhet kan si "hunden rir, den er dominant". Eller noe annet, som "hunden rir, den er stressa".

Jokking er en måte å uttrykke seg på, og det kan være store individforskjeller i hvordan man bruker denne uttrykksmåten. Her bør man være flink til å lese situasjonen og omgivelsene og ikke bare se på den ene handlingen isolert. Men "dominans" er det sjeldent - og det er aldri noen god unnskyldning for å rope og skrike til bikkja (brøle, ble det vel sagt).

[Ia]

Jokking er en uting uansett grunn, mener jeg, og jeg ville aldri stått og sett på at det skjedde mot mine hunder. Ei heller om mine hunder utførte det, men det har til dags dato ikke skjedd.

Jeg ser ikke på det som aggresjon på noen måte, og ikke direkte dominerende. Men jeg tror heller ikke at en "underlegen" hund ville gjort det mot en av høyere rang som den har respekt for. Jeg ser på det som nedverdigende på hundespråk og en unødvendig handling. Spesielt om det gjentar seg ville jeg reagert om eier ikke grep inn.

Jeg er av de som ønsker at hunden skal vite at den alltid finner trygghet hos meg, og synes slik "ordning opp selv" svært ofte er unødvendig. Det er også en fin unnskyldning for latskap, likegyldighet eller uvitenhet om hvordan man korrigerer hunden sin på riktig måte. Hvorfor skal ikke man forsvare dem mot ubehagelige ting, når de selv ikke helt vet hvordan de skal reagere? Vi ser jo dette i den naturlige hundeverden også, om noe skjer med et flokkmedlem finner det støtte hos resten av flokken. Og som en god flokkleder ønsker man vel ikke å utsette hunden for flere ubehagelige situasjoner enn strengt tatt nødvendig?

I likhet med *Marie* tar jeg svært sjelden hundene med på frislipp. Rett og slett fordi det finnes for mange uansvarlige hundeeiere. Når et menneske står i en park, og drittbikkja (unnskyld språket) til personen er i den andre enden av parken og oppfører seg pyton på den ene eller andre måten, nytter det ikke å si til meg at det er best om de "ordner opp selv". De jeg møter kan ikke snu ryggen til og håpe på det beste, og de kan iallefall ikke forvente at jeg gjør det samme. Hvis man kan hjelpe en man er glad i, bør man gjøre det mener jeg. Hunden kommer aldri til å klandre deg for det. En ting er at den skal sosialiseres og lære seg hundespråk som unghund, men for meg er det viktig at denne prosessen baseres på kun gode opplevelser.

Så for å svare på startinnlegget: Ja, jeg mener at det er en uting, som kan bli et problem om det er gjentakende. Jeg mener også at eier burde gripe inn om nødvendig. Jeg har aldri sett en hund som ikke viser ubehag over å bli jokket på, og jeg ser ikke poenget med å la hundene gjøre det.

[Hermes]

Jeg er helt enig i at det er en uting, men å ha nulltoleranse syns jeg er litt rart da vi ikke alltid vet hvorfor det skjer. Det er en del av hundens språk og hunder er forskjellige. Det er f.eks. større sjanse for at en unghund gjør dette (ofte seksuelt, utslag av drifter) og at unghunder blir utsatt for det (kan være dominans fra andre hunder, men som tulip er inne på ser vi oftere labber over ryggen og den slags i slike tilfeller). Stopp det, men ikke gjør stor sak av det.

[Ia]

Jeg er helt enig i at det er en uting, men å ha nulltoleranse syns jeg er litt rart da vi ikke alltid vet hvorfor det skjer. Det er en del av hundens språk og hunder er forskjellige. Det er f.eks. større sjanse for at en unghund gjør dette (ofte seksuelt, utslag av drifter) og at unghunder blir utsatt for det (kan være dominans fra andre hunder, men som tulip er inne på ser vi oftere labber over ryggen og den slags i slike tilfeller). Stopp det, men ikke gjør stor sak av det.

Vet ikke om du stilte dette spørsmålet som respons til mitt innlegg. Men når du avslutter kommentaren slik du gjør, går jeg ut ifra at vi egentlig er enige.

Selv om vi ikke alltid vet hvorfor det skjer, viser de fleste hunder nok så tydelig at de finner det ubehagelig å bli utsatt for. Og jeg ville ikke sett på at mine hunder befinner seg i en ufin situasjon uten å ønske å hjelpe dem. Helst ser jeg naturligvis at eieren av hunden som utfører det stopper det selv, men gjør ikke eieren det har jeg ingen problemer med å gjøre det selv.

Og naturligvis gjør man ingen stor sak av det, men det ser jeg som en selvfølge uansett hvilken situasjon det er snakk om. Blander man seg inn i noe som egentlig er en sak mellom to hunder skal man alltid være rolig og kontrollert, og gjøre så lite ut av det som mulig. Hvordan skal man ellers kunne utstråle den tryggheten som er nødvendig for at et dyr av annen art skal stole på deg?

[Hermes]

Så lenge vi er enige om at vi ikke definerer det som et problem, er vi nok enige. Jeg har selv en hund som går ypperlig med andre hunder de fleste tilfellene, men som altså gjør dette noen ganger, og da normalt på tisper. Jeg opplever det som utslag for drifter (han er 16 mnd), og at det er lukt som gjør utslaget (noen tisper lukter "bedre" enn andre, noen nærmer seg kanskje løpetid). Han har gjort det på to hanner, den ene en kjemisk kastrert labbis, som han forøvrig var bestis med før han ble kjønnsmoden.

[Ia]

Så lenge vi er enige om at vi ikke definerer det som et problem, er vi nok enige. Jeg har selv en hund som går ypperlig med andre hunder de fleste tilfellene, men som altså gjør dette noen ganger, og da normalt på tisper. Jeg opplever det som utslag for drifter (han er 16 mnd), og at det er lukt som gjør utslaget (noen tisper lukter "bedre" enn andre, noen nærmer seg kanskje løpetid). Han har gjort det på to hanner, den ene en kjemisk kastrert labbis, som han forøvrig var bestis med før han ble kjønnsmoden.

Som jeg skrev, mener jeg at det kan bli et problem om eier lar det pågå og bli en vane og en akseptert handling.

Om en hund har gjort det noen ganger er det jo ikke et stort problem, men jeg mener fortsatt at man ikke har noen grunn til ikke å stoppe det på en helt rolig måte når det skjer.

Men når du skrev at du er enig i at det er en uting, regner jeg med at du ikke lar hunden din gjøre det. Ingen eier vil vel at hunden skal gjøre noe man selv mener er ufint.

[Kaja]

Mine hunder får ikke lov å jokke, uansett årsak og jeg syns ikke noe om at andre eiere lar hundene deres jokke på mine, uansett årsak. Enkelt å greit:)

[Trulte70]

Eneste jokkingen som tillates her i huset, er det de voksne som står for

[Fyken]

(Hei og velkommen til meg på forumet :-P)

Jukking er oppskrytt som problem, og det er verken særlig dominant eller utpreget stressrelatert. Min erfaring er at det er sjelden den hunden som blir jokket på bryr seg veldig. Vanskelig å helt presist hva som utløser jokkingen, men som regel er det et tegn på at hunden er gira og oppspilt, og jokker vel helst for å få utlløp for en eller annen overskuddskraft. Jeg avbryter slik adferd, men det er først og fremst av hensyn til meg selv og eieren av den andre hunden. Det ser jo unektelig litt uanstendig ut.

[Guest 2ne]

Jeg ser på jokking som et problem, jeg. Enten det er stressrelatert eller hormonrelatert eller dominansrelatert - det er det samme, det ER et problem.

Er det stressrelatert, så er det et problem fordi at hunden ikke bør få lov til å kjøre seg så høyt opp i stress at den gjør sånt. Er det hormonrelatert, så er det et problem så sant det ikke er en faktisk paring. Hormoner er ikke en unnskyldning til å ikke oppføre seg, ikke hos bikkjer heller. Er det et dominansproblem, så er det et problem fordi at de ikke har noe med å teste ut sånne ting i hytt og pine - og særlig IKKE med hunder som ikke er en del av flokken. Det er heller ingen av mine hunder som syns det er greit å bli jokka på.

Mine hunder får ikke lov til å jokke, ikke på hverandre og helt klart IKKE på hunder som ikke tilhører flokken. Jeg lar heller ikke andre hunder jokke på mine, enten vi kjenner de eller ikke. Da sier jeg nei, og funker ikke det, så fjerner jeg den hunden som jokker fysisk.

[ida]

Jukking er ekkelt og har det med å bli en dårlig vane hos hunder som får lov til å drive med det. Jeg driter i hvorfor hunder jukker, jeg vil ikke ha noe av det. Andre hunder får ikke jukke på mine, heller. På lik linje med at ufin lek eller annen drittbikkjeoppførsel som slett ikke trenger å bety slossing, heller ikke er lov. Vi passerer hundesletta i Frognerparken på vei til agilitybanen der og herrejemini for noen bikkjer og lobotomerte hundeeiere.

[Hermes]

Ingen skal komme og fortelle meg at jeg har en "drittbikkje" fordi han har jokket noen ganger. Vi er alle enige om at det er en uting vi stopper, men noen av dere mener visst at det er ekkelt, skammelig, og uanstendig - til opplysning er dette våre kategorier, ikke hundens. Akkurat slik noen opplever at unghunden, spesielt den unge hannen, blir noe tøff i tryne ovenfor andre hanner, så kan andre oppleve at hormonene går bananas i denne alderen. Det er ikke et problem, men en tilpasning man må gjøre.

[Ia]

Ingen skal komme og fortelle meg at jeg har en "drittbikkje" fordi han har jokket noen ganger. Vi er alle enige om at det er en uting vi stopper, men noen av dere mener visst at det er ekkelt, skammelig, og uanstendig - til opplysning er dette våre kategorier, ikke hundens. Akkurat slik noen opplever at unghunden, spesielt den unge hannen, blir noe tøff i tryne ovenfor andre hanner, så kan andre oppleve at hormonene går bananas i denne alderen. Det er ikke et problem, men en tilpasning man må gjøre.

Ta det med ro, jeg snakket ikke om deg. Jeg snakket om en situasjon som jeg har opplevd opp til flere ganger. Jeg ser nå at mitt innlegg kunne tolkes som om det var rettet mot deg. Det var det ikke, og jeg beklager missforståelsen.

Om vi så er uenige om i hvilken grad dette er et problem, er vi vel egentlig enige om hva vi synes om det. Jeg har ingen interesse av å diskutere med noen som mener det samme som meg.

[KarpeSkrotum]

Vi er alle enige om at det er en uting vi stopper, men noen av dere mener visst at det er ekkelt, skammelig, og uanstendig - til opplysning er dette våre kategorier, ikke hundens.

Dette syns jeg er ett viktig punkt. Hva vi mener om selve 'akten' er likegyldig, for det er hvorfor hunden gjør det (dens grunn/kategori) som bør være det som betyr noe. Det er endel av hundens språk/væremåte.

Ser på vår (og andre) at de kan prøve å ri f.eks på mindre hunder (nesten likt mobbing?) og det kan bare være et kort øyeblikk der man ikke rekker å gjøre noe, for så at de slutter selv med en gang. (enten pga den andre hunden sier ifra, eller at de bare prøver og slutter tvert selv) Minner meg litt om oss mennesker som kan 'dytte' med skulderen på den som går ved siden av seg, slik at denne må ta et steg til siden ... mobbing/tulleoppførsel likhet.

Samtidig syns jeg man ikke bør være for bombastisk på hvorfor det gjøres, for slik jeg ser det, så er det flere grunner kan det virke som.