Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK Bjerke


xxx12345

Recommended Posts

  • Svar 163
  • Created
  • Siste svar

Kritikk:

43 cm, - 2P3 oppe, 13 mnd, en liten spinkel tildels ubetydelig tispe, akseptabel type, hode i proporsj. til størrelsen, steil og fremskutt, tilstrekkelig vinklet bak, beveger seg trangt bak og løs foran, tilstrekkelig pelsstruktur, trivelig familiehund.

:lol: Jeg har ikke stilt mye hund, og aldri stilt for den dommeren, men skjønte med en gang hvem dommer var (dobbeltsjekket, og jammen gjettet jeg riktig). Samme dommer ga ei beskjed om å putte hunden i fryseren :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg har ikke stilt mye hund, og aldri stilt for den dommeren, men skjønte med en gang hvem dommer var (dobbeltsjekket, og jammen gjettet jeg riktig). Samme dommer ga ei beskjed om å putte hunden i fryseren :aww:

:lol: :lol: I fryseren? Herlighet, jeg liker henne!

Gratulerer Astrid med Lundii! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommer brukte et helt legitimt uttrykk for bedømmelse av hund, og trenger slettes ikke ordbok. Jeg har hørt flere dommere bruke det, både på norsk og engelsk. Jeg skriver dette uten å skjele til hundene det ble sagt om, for å understreke det.

Å kalle en hund ubetydelig sier hvordan hunden framstår, i motsatt ende imponerende, massiv, ruvende, enorm, majestetisk, etc.

Ubetydelig har i denne sammenheng ikke noe med om hunden har betydning, er betydningsfull, å gjøre. Men hunden framstår som så spinkel, smal, liten og "minimal" at den for den rasen virker ubetydelig, den forsvinner i mengden - eventuelt skiller seg ut på helt feil grunnlag.

Det er selvfølgelig ikke noe gøy at ikke dommer liker hunden sin - men jeg synes nå det er både riktig og fair å gi en kritikk som sier det dommer mener, og som forklarer premiegraden - og kudos til dommere som bruker premiegraden. Det er dessverre dommere som synes det er uhøflig og ubehagelig å gi hunden premieringen very good eller dårligere, og derfor gir alle excellent. Da mister kvalitetsvurderingen sin hensikt, og vi står kun igjen med konkurranseaspektet - hvem vinner?

Hvis jeg skal driste meg til å si noe om disse to kelpiene - og det er ikke ment personlig, og jeg kan ikke kelpie, men jeg leser kritikkene: Dommer har faktisk ikke bare trukket for lett type, det er også nevnt andre feil og mangler. Så vidt jeg vet slår denne dommeren ned på tannmangel, i motsetning til dommere som simpelthen konstaterer det uten å la det veie i vurderingen av hunden. Dommere prioriterer forskjellig, og det er når en har fått flere bedømmelser og kan se hva som går igjen av positivt og negativt, og hva slags premiering en hund som regel får, en kan si mer om hva slags eksteriør en hund har.

Og begge disse jentene er jo i utvikling, om et år kan kritikken fra denne dommeren være en annen.

Bra sagt!

Jeg synes forvørig det er drøyt å si at dommeren ikke har peiling på rasene de dømmer,

det krever en god del års erfaring og utdanning for å bli dommer, og de har trolig

sett rasen i flere land og eksemplarer enn du ofte har(nå mener jeg generellt, og ikke om kelpie)!

Ellers, grattis til alle som er fornøyde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men tillatelse fra Astrid kan jeg fortelle at Lundii ble NUCH idag :cheer: :cheer:

Phu - endelig kan jeg gratulerer her :). Glemte nemlig å spørre henne om det var ok å gratulere henne, hun har jo ikke nett enda :)

Grattis med championatet Astrid - Lundii er vakker utenpå og skjønn inni seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kost meg i dag, koselig å møte masse kjentfolk overalt. :)

Du har virkelig kost deg, du. Din ondskapsfulle jente :lol: Fy søren så morsomt da du hylte ut i høy latter når Opsis ikke ville bli målt av dommeren :lol: Og det blikket på dommeren etterpå! Det skulle blitt filmet! Bare så du vet det, så planlegger jeg og Maria hevn! :twisted: Mohahah! Gru deg til du skal i ringen med din bikkje!

Jeg synes ikke noe om å påpeke at hunden er "ubetydelig" uansett hva dem mener med det. Er ikke hunden majestetisk, imponerende osv., så hvorfor ikke bare la være å skrive noe? :aww: Det mener hvert fall jeg :)

Skal de kanskje la vær å skrive noe negativt da, slik at du står der som et spørsmålstegn når du fikk den gule sløyfa i hånden? De må jo gi grunnlag for hvilken premiering du fikk, og da på godt og vondt. Man melder seg på utstillingen frivillig, og dommeren har for det meste lov til å si hva de vil om hunden da. Ønsker du ikke å høre det, så ikke meld på.

Ellers hørte jeg også en kommentar fra denne dommeren i pyrreringen som lød noe likt den Wildah hadde hørt. Det var en som stilte en uferdig juniortispe på 10 mnd (hvor mange hunder er ferdig i den alderen egentlig?) og dommeren sa: "Hadde det vært min hund, så ville jeg ikke stilt den." Og mente da at alle burde skippe junior og unghundklasse og bare vente til hundene var ferdig utviklet med å stille. De bør da ta alderen i betraktning når de dømmer også, hva ellers er da vitsen med å spørre hvor gammel hunden er, eller dele de inn i klasser uti fra alderen? Nei, jeg gir opp den damen der :lol: Hun hadde sikkert elsket Blondie, så jeg er fryktelig lei meg for at Blondie hoppet rundt på tre bein da hun dømte Papillon på NKK Bergen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra sagt!

Jeg synes forvørig det er drøyt å si at dommeren ikke har peiling på rasene de dømmer,

det krever en god del års erfaring og utdanning for å bli dommer, og de har trolig

sett rasen i flere land og eksemplarer enn du ofte har(nå mener jeg generellt, og ikke om kelpie)!

Men det er det vel heller ingen som har sagt? (om ikke jeg har oversett noe)

Det er gøy at sonenhundene gjør det bra! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betty gjorde stor comeback i ringen, som 3btk med 47 påmeldte. Dagen i forveien gjorde hun det også helt supert på spesialen. Bella Vita vant unghundklasse med CK, men ble uplassert med at nasen er for lang som begrunnelse, å det er jo helt riktig det :) Tjalfe ble nr 4 eller 5. i championklasse med CK men ingen plassering i BHK. :) 3 av 3 med ck av 47 påmeldte er ikke så gale det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er det vel heller ingen som har sagt? (om ikke jeg har oversett noe)

Jo, jeg skrev det om dommeren angående pyrrene. Men jeg vet ikke hvor mye jeg kan utdype meg uten at det blir tatt som at jeg henger ut dommeren. For det er jo sånn sett forbudt. Men om noen vil vite det, så kan de få en PM :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra sagt!

Jeg synes forvørig det er drøyt å si at dommeren ikke har peiling på rasene de dømmer,

det krever en god del års erfaring og utdanning for å bli dommer, og de har trolig

sett rasen i flere land og eksemplarer enn du ofte har(nå mener jeg generellt, og ikke om kelpie)!

Ellers, grattis til alle som er fornøyde :)

Akkurat det kommer an på hvilken rase det er. Enkelte raser får man "på kjøpet", og blir godkjent dommer for raser man faktisk aldri trenger å ha sett en gang. Tviler eksempel på at allrounddommere har sett mange eksemplarer av samtlige raser som er godkjent i FCI. Eller. Jeg veit ganske godt at de ikke har gjort det, for jeg har skrevet for folk som har innrømmet at det er første gang de har sett den rasen (men vedkommende hadde med seg standarden, og hadde lest om rasen før h*n skulle dømme den).

Blir du eksempel godkjent dommer på pumi og puli, får du mudi "på kjøpet". Og det er utdannet dommere som aldri har sett en mudi før første gang de har bedømt en. Fikk selv BIR på min Bogar en gang, hvor jeg overhører dommeren spørre sidemannen i gruppefinalen hvilken rase det var. :rolleyes2: H*n hadde faktisk ikke aning om hva slags rase vedkommende dømte en gang, og likevel gav vedkommende hunden min BIR. :lol:

De aller fleste dommeren er nok dyktige til å sette seg inn i raser de ikke kjenner, ikke har dømt før eller ikke har sett, men det vil alltid komme unntak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir du eksempel godkjent dommer på pumi og puli, får du mudi "på kjøpet". Og det er utdannet dommere som aldri har sett en mudi før første gang de har bedømt en. Fikk selv BIR på min Bogar en gang, hvor jeg overhører dommeren spørre sidemannen i gruppefinalen hvilken rase det var. :rolleyes2: H*n hadde faktisk ikke aning om hva slags rase vedkommende dømte en gang, og likevel gav vedkommende hunden min BIR. :lol:

De aller fleste dommeren er nok dyktige til å sette seg inn i raser de ikke kjenner, ikke har dømt før eller ikke har sett, men det vil alltid komme unntak.

Det er selvfølgelig aberet med å ha en tallfattig rase, at dommerne som regel ikke har sett like mange av de som av golden og berner.

Men det er faktisk ikke så lenge siden jeg skravlet med en dommer om hva de tenkte og gjorde i en gruppefinale, når en skal sammenligne veldig forskjellige hunder - og av og til kan få inn raser de ikke kjenner. Vedkommende sa da at h*n fokuserte på sunnhet, bevegelser og harmoni. Om en hund framsto som fornuftig og sunt konstruert, så ut til å ha et harmonisk hele (ofte har en jo blikk for hund og kan si om noe ser ut til å skurre, selv om en ikke kan rasen - en kan ofte plukke en vinner uten å være dommer selv), og bevegde seg bra - så var det viktige prioriteringer. Og selvfølgelig om hunden viste seg fram og hadde en utstråling.

Så skal selvfølgelig ikke alle hunder bevege seg likt, men en må jo se an hva slags rase det er for å se om bevegelsene er rasetypiske. En mudi kan en anta at skal bevege seg som en gjeterhund, ikke som en mynde eller retriever, for eksempel.

Poenget mitt er at selv om dommer ikke har sett rasen før, kan de ha en velbegrunnet forklaring for hvorfor de ga eller ikke ga hunden BIR.

Jeg har også sett gruppedommere sette opp individ av raser de egentlig ikke kan, men da har hunden "snakket" såpass til dem at de har valgt å sette den opp framfor å safe på en rase de kan bedre, men hvor BIR-hunden ikke var like outstanding.

Ellers - gratulerer til Lundiiii med championatet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig aberet med å ha en tallfattig rase, at dommerne som regel ikke har sett like mange av de som av golden og berner.

Men det er faktisk ikke så lenge siden jeg skravlet med en dommer om hva de tenkte og gjorde i en gruppefinale, når en skal sammenligne veldig forskjellige hunder - og av og til kan få inn raser de ikke kjenner. Vedkommende sa da at h*n fokuserte på sunnhet, bevegelser og harmoni. Om en hund framsto som fornuftig og sunt konstruert, så ut til å ha et harmonisk hele (ofte har en jo blikk for hund og kan si om noe ser ut til å skurre, selv om en ikke kan rasen - en kan ofte plukke en vinner uten å være dommer selv), og bevegde seg bra - så var det viktige prioriteringer. Og selvfølgelig om hunden viste seg fram og hadde en utstråling.

Så skal selvfølgelig ikke alle hunder bevege seg likt, men en må jo se an hva slags rase det er for å se om bevegelsene er rasetypiske. En mudi kan en anta at skal bevege seg som en gjeterhund, ikke som en mynde eller retriever, for eksempel.

Poenget mitt er at selv om dommer ikke har sett rasen før, kan de ha en velbegrunnet forklaring for hvorfor de ga eller ikke ga hunden BIR.

Jeg har også sett gruppedommere sette opp individ av raser de egentlig ikke kan, men da har hunden "snakket" såpass til dem at de har valgt å sette den opp framfor å safe på en rase de kan bedre, men hvor BIR-hunden ikke var like outstanding.

Ellers - gratulerer til Lundiiii med championatet!

Det var ikke gruppedommeren som spurte, men vedkommende som dømte rasen i raseringen. Jeg stod oppstilt rett ved under gruppefinalen, så jeg overhørte samtalen (så jeg overhørte svaret om at det var en mudi + mer av samtalen). For meg er det ikke nok å gi BIR til en harmonisk bygget hund av en rase man ikke aner hva er. :P

Det er et minus med en tallmessig liten rase, noe man regner med. Bedømmelse går det begge veier, at de kan rasen for lite til at de tør å gi ut cert og cacib, eller at de "sløser" med det for å være på den sikre siden. Men sånn er det å ha en sjelden rase. Man forventer ikke at de skal kunne en mudi i hver minste detalj, men man antar at de veit at det er en mudi når de har den inne i raseringen og dømmer den. :P

Men det var som en kommentar til at domme har nok sett flere individer i flere land enn enkelte utstillere. Det er ingen selvfølge når det kommer til sjeldne raser. Som sagt har de fleste kontroll på hva de dømmer, men det finnes folk som ikke har det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke gruppedommeren som spurte, men vedkommende som dømte rasen i raseringen. Jeg stod oppstilt rett ved under gruppefinalen, så jeg overhørte samtalen (så jeg overhørte svaret om at det var en mudi + mer av samtalen). For meg er det ikke nok å gi BIR til en harmonisk bygget hund av en rase man ikke aner hva er. :P

Det er et minus med en tallmessig liten rase, noe man regner med. Bedømmelse går det begge veier, at de kan rasen for lite til at de tør å gi ut cert og cacib, eller at de "sløser" med det for å være på den sikre siden. Men sånn er det å ha en sjelden rase. Man forventer ikke at de skal kunne en mudi i hver minste detalj, men man antar at de veit at det er en mudi når de har den inne i raseringen og dømmer den. :P

Men det var som en kommentar til at domme har nok sett flere individer i flere land enn enkelte utstillere. Det er ingen selvfølge når det kommer til sjeldne raser. Som sagt har de fleste kontroll på hva de dømmer, men det finnes folk som ikke har det også.

OK, da misforsto jeg deg litt :aww:

Jeg har ei veninne som stiller tallfattig rase, så hun har opplevd mye forskjellig i ringen. Hun har opptil flere ganger opplevd å melde på for en dommer hun ikke aner noe om og ikke har hørt om før, som kommer fra langtvekkistan - men når dagen er over, viser det seg at dommer var president i det landets raseklubb for hennes rase, eller driver oppdrett av rasen, eller på andre måter er sterkt involvert i rasen, og dømte kjempestødig. Så en kan bli positivt overrasket også :ahappy:

Tilsvarende har jeg med min tallrike rase sett dommere i ringen oppføre seg særdeles usikkert og nølende, og at de har gitt tydelig uttrykk for at de ikke føler seg trygg nok på hvordan rasen skal se ut. Så det kan ramme alle og enhver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, da misforsto jeg deg litt :aww:

Jeg har ei veninne som stiller tallfattig rase, så hun har opplevd mye forskjellig i ringen. Hun har opptil flere ganger opplevd å melde på for en dommer hun ikke aner noe om og ikke har hørt om før, som kommer fra langtvekkistan - men når dagen er over, viser det seg at dommer var president i det landets raseklubb for hennes rase, eller driver oppdrett av rasen, eller på andre måter er sterkt involvert i rasen, og dømte kjempestødig. Så en kan bli positivt overrasket også :ahappy:

Tilsvarende har jeg med min tallrike rase sett dommere i ringen oppføre seg særdeles usikkert og nølende, og at de har gitt tydelig uttrykk for at de ikke føler seg trygg nok på hvordan rasen skal se ut. Så det kan ramme alle og enhver.

Det kan det ja. Og det er jo en del av sporten man må ta med seg. Og selv om jeg er total uenig i bedømming av rasen (som å gi cert til en hund med diskvalifiserende feil), så ville jeg aldri klaget inn bedømming for det.

Nirm fikk jo tross alt en blå sløyfe en gang i tiden, enda jeg mener at han absolutt ikke kvalifiserer seg til det. Men det var derfor jeg meldte på en dommer fra langtvekkistan også. :lol: I håp om at han glemte målestokken sin hjemme, noe han og gjorde. :lol:

Han lurte forøvrig på hvorfor vi jublet for disse blå sløyfene, og om vi ikke hadde skjønt hva det betydde. :P Men ringsekretæren måtte forklare han at vi var slike lydighets/bruks folk som var lykkelige for det vi fikk. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han lurte forøvrig på hvorfor vi jublet for disse blå sløyfene, og om vi ikke hadde skjønt hva det betydde. :P Men ringsekretæren måtte forklare han at vi var slike lydighets/bruks folk som var lykkelige for det vi fikk. :P

Åh, det minner meg om en elghundkar jeg hadde i ringen på NKK Bjerke et år. Han fikk blå på sin godt voksne hannhund, og da han fikk sløyfe og kritikken rettet han neven i været, jublet høyt, og med tårer i øyekroken sa han til dommeren at akkurat nå var han den lykkeligste mannen på hele travbanen. For nå var bikkja blitt jaktchampion. Så ga han dyret en lun klem, tok dommer, ringsekretær og skriver i hånda, og marsjerte stolt ut. Jeg får gåsehud bare jeg tenker på det, det var et veldig rørende øyeblikk. Folk klappet og det var så herlig stemning da.

De fleste reagerer ikke like blidt på en blå eller en very good...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det minner meg om en elghundkar jeg hadde i ringen på NKK Bjerke et år. Han fikk blå på sin godt voksne hannhund, og da han fikk sløyfe og kritikken rettet han neven i været, jublet høyt, og med tårer i øyekroken sa han til dommeren at akkurat nå var han den lykkeligste mannen på hele travbanen. For nå var bikkja blitt jaktchampion. Så ga han dyret en lun klem, tok dommer, ringsekretær og skriver i hånda, og marsjerte stolt ut. Jeg får gåsehud bare jeg tenker på det, det var et veldig rørende øyeblikk. Folk klappet og det var så herlig stemning da.

De fleste reagerer ikke like blidt på en blå eller en very good...

Det høres ut som meg i ringen på lørdag, som takka hjertelig for Aikos blå sløyfe, og som spurta lykkelig ut med en hoppende lykkelig trollbolle ved siden av meg, mens folk klappa og smilte. :wub: Viltsporchampionat - here we come!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det minner meg om en elghundkar jeg hadde i ringen på NKK Bjerke et år. Han fikk blå på sin godt voksne hannhund, og da han fikk sløyfe og kritikken rettet han neven i været, jublet høyt, og med tårer i øyekroken sa han til dommeren at akkurat nå var han den lykkeligste mannen på hele travbanen. For nå var bikkja blitt jaktchampion. Så ga han dyret en lun klem, tok dommer, ringsekretær og skriver i hånda, og marsjerte stolt ut. Jeg får gåsehud bare jeg tenker på det, det var et veldig rørende øyeblikk. Folk klappet og det var så herlig stemning da.

De fleste reagerer ikke like blidt på en blå eller en very good...

Det må jo være beste følelsen i verden egentlig. :lol: At man får den skarva sløyfa som innebærer at man får championatene i andre grener.

Veldig mange blir sure om de får en blå ja. Eller som da jeg skrøt av Vidas blå her inne, så fikk jeg et par soniser på "nakken" om at man lagde faktisk ikke resultattråd av en 2.AK. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må jo være beste følelsen i verden egentlig. :lol: At man får den skarva sløyfa som innebærer at man får championatene i andre grener.

Veldig mange blir sure om de får en blå ja. Eller som da jeg skrøt av Vidas blå her inne, så fikk jeg et par soniser på "nakken" om at man lagde faktisk ikke resultattråd av en 2.AK. :lol:

Man mobber ikke blåsløyfer! Jeg har tatt vare på den jeg :wub: Fikk den på første forsøk, og vi var en gjeng som jublet :ahappy: Alle fine hunder har fått en blåsløyfe, har jeg hørt :whistle: Det stemmer :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...