Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK Bjerke


xxx12345

Recommended Posts

  • Svar 163
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Men tillatelse fra Astrid kan jeg fortelle at Lundii ble NUCH idag :cheer: :cheer:

Så moro, gratulerer til dem! :)

Skrevet

Kritikk:

43 cm, - 2P3 oppe, 13 mnd, en liten spinkel tildels ubetydelig tispe, akseptabel type, hode i proporsj. til størrelsen, steil og fremskutt, tilstrekkelig vinklet bak, beveger seg trangt bak og løs foran, tilstrekkelig pelsstruktur, trivelig familiehund.

:lol: Jeg har ikke stilt mye hund, og aldri stilt for den dommeren, men skjønte med en gang hvem dommer var (dobbeltsjekket, og jammen gjettet jeg riktig). Samme dommer ga ei beskjed om å putte hunden i fryseren :aww:

Skrevet

:lol: Jeg har ikke stilt mye hund, og aldri stilt for den dommeren, men skjønte med en gang hvem dommer var (dobbeltsjekket, og jammen gjettet jeg riktig). Samme dommer ga ei beskjed om å putte hunden i fryseren :aww:

:lol: :lol: I fryseren? Herlighet, jeg liker henne!

Gratulerer Astrid med Lundii! :D

Skrevet

Dommer brukte et helt legitimt uttrykk for bedømmelse av hund, og trenger slettes ikke ordbok. Jeg har hørt flere dommere bruke det, både på norsk og engelsk. Jeg skriver dette uten å skjele til hundene det ble sagt om, for å understreke det.

Å kalle en hund ubetydelig sier hvordan hunden framstår, i motsatt ende imponerende, massiv, ruvende, enorm, majestetisk, etc.

Ubetydelig har i denne sammenheng ikke noe med om hunden har betydning, er betydningsfull, å gjøre. Men hunden framstår som så spinkel, smal, liten og "minimal" at den for den rasen virker ubetydelig, den forsvinner i mengden - eventuelt skiller seg ut på helt feil grunnlag.

Det er selvfølgelig ikke noe gøy at ikke dommer liker hunden sin - men jeg synes nå det er både riktig og fair å gi en kritikk som sier det dommer mener, og som forklarer premiegraden - og kudos til dommere som bruker premiegraden. Det er dessverre dommere som synes det er uhøflig og ubehagelig å gi hunden premieringen very good eller dårligere, og derfor gir alle excellent. Da mister kvalitetsvurderingen sin hensikt, og vi står kun igjen med konkurranseaspektet - hvem vinner?

Hvis jeg skal driste meg til å si noe om disse to kelpiene - og det er ikke ment personlig, og jeg kan ikke kelpie, men jeg leser kritikkene: Dommer har faktisk ikke bare trukket for lett type, det er også nevnt andre feil og mangler. Så vidt jeg vet slår denne dommeren ned på tannmangel, i motsetning til dommere som simpelthen konstaterer det uten å la det veie i vurderingen av hunden. Dommere prioriterer forskjellig, og det er når en har fått flere bedømmelser og kan se hva som går igjen av positivt og negativt, og hva slags premiering en hund som regel får, en kan si mer om hva slags eksteriør en hund har.

Og begge disse jentene er jo i utvikling, om et år kan kritikken fra denne dommeren være en annen.

Bra sagt!

Jeg synes forvørig det er drøyt å si at dommeren ikke har peiling på rasene de dømmer,

det krever en god del års erfaring og utdanning for å bli dommer, og de har trolig

sett rasen i flere land og eksemplarer enn du ofte har(nå mener jeg generellt, og ikke om kelpie)!

Ellers, grattis til alle som er fornøyde :)

Skrevet

Gratulerer så masse til Merete og Siri og Astrid og alle jeg har glemt! :D Fiiine sonishundene det. :D Synes det var ekstra artig med Lundii, for henne har jeg en diiiger crush på. :wub:

Guest Belgerpia
Skrevet

Men tillatelse fra Astrid kan jeg fortelle at Lundii ble NUCH idag :cheer: :cheer:

Phu - endelig kan jeg gratulerer her :). Glemte nemlig å spørre henne om det var ok å gratulere henne, hun har jo ikke nett enda :)

Grattis med championatet Astrid - Lundii er vakker utenpå og skjønn inni seg :)

Skrevet

Jeg har kost meg i dag, koselig å møte masse kjentfolk overalt. :)

Du har virkelig kost deg, du. Din ondskapsfulle jente :lol: Fy søren så morsomt da du hylte ut i høy latter når Opsis ikke ville bli målt av dommeren :lol: Og det blikket på dommeren etterpå! Det skulle blitt filmet! Bare så du vet det, så planlegger jeg og Maria hevn! :twisted: Mohahah! Gru deg til du skal i ringen med din bikkje!

Jeg synes ikke noe om å påpeke at hunden er "ubetydelig" uansett hva dem mener med det. Er ikke hunden majestetisk, imponerende osv., så hvorfor ikke bare la være å skrive noe? :aww: Det mener hvert fall jeg :)

Skal de kanskje la vær å skrive noe negativt da, slik at du står der som et spørsmålstegn når du fikk den gule sløyfa i hånden? De må jo gi grunnlag for hvilken premiering du fikk, og da på godt og vondt. Man melder seg på utstillingen frivillig, og dommeren har for det meste lov til å si hva de vil om hunden da. Ønsker du ikke å høre det, så ikke meld på.

Ellers hørte jeg også en kommentar fra denne dommeren i pyrreringen som lød noe likt den Wildah hadde hørt. Det var en som stilte en uferdig juniortispe på 10 mnd (hvor mange hunder er ferdig i den alderen egentlig?) og dommeren sa: "Hadde det vært min hund, så ville jeg ikke stilt den." Og mente da at alle burde skippe junior og unghundklasse og bare vente til hundene var ferdig utviklet med å stille. De bør da ta alderen i betraktning når de dømmer også, hva ellers er da vitsen med å spørre hvor gammel hunden er, eller dele de inn i klasser uti fra alderen? Nei, jeg gir opp den damen der :lol: Hun hadde sikkert elsket Blondie, så jeg er fryktelig lei meg for at Blondie hoppet rundt på tre bein da hun dømte Papillon på NKK Bergen.

Skrevet
Men tillatelse fra Astrid kan jeg fortelle at Lundii ble NUCH idag :cheer: :cheer:

Ååååååå, gratulerer så mye Astrid! Kjempegøy :D

Skrevet

Bra sagt!

Jeg synes forvørig det er drøyt å si at dommeren ikke har peiling på rasene de dømmer,

det krever en god del års erfaring og utdanning for å bli dommer, og de har trolig

sett rasen i flere land og eksemplarer enn du ofte har(nå mener jeg generellt, og ikke om kelpie)!

Men det er det vel heller ingen som har sagt? (om ikke jeg har oversett noe)

Det er gøy at sonenhundene gjør det bra! :D

Skrevet

Betty gjorde stor comeback i ringen, som 3btk med 47 påmeldte. Dagen i forveien gjorde hun det også helt supert på spesialen. Bella Vita vant unghundklasse med CK, men ble uplassert med at nasen er for lang som begrunnelse, å det er jo helt riktig det :) Tjalfe ble nr 4 eller 5. i championklasse med CK men ingen plassering i BHK. :) 3 av 3 med ck av 47 påmeldte er ikke så gale det!

Skrevet

Men det er det vel heller ingen som har sagt? (om ikke jeg har oversett noe)

Jo, jeg skrev det om dommeren angående pyrrene. Men jeg vet ikke hvor mye jeg kan utdype meg uten at det blir tatt som at jeg henger ut dommeren. For det er jo sånn sett forbudt. Men om noen vil vite det, så kan de få en PM :)

Skrevet

Bra sagt!

Jeg synes forvørig det er drøyt å si at dommeren ikke har peiling på rasene de dømmer,

det krever en god del års erfaring og utdanning for å bli dommer, og de har trolig

sett rasen i flere land og eksemplarer enn du ofte har(nå mener jeg generellt, og ikke om kelpie)!

Ellers, grattis til alle som er fornøyde :)

Akkurat det kommer an på hvilken rase det er. Enkelte raser får man "på kjøpet", og blir godkjent dommer for raser man faktisk aldri trenger å ha sett en gang. Tviler eksempel på at allrounddommere har sett mange eksemplarer av samtlige raser som er godkjent i FCI. Eller. Jeg veit ganske godt at de ikke har gjort det, for jeg har skrevet for folk som har innrømmet at det er første gang de har sett den rasen (men vedkommende hadde med seg standarden, og hadde lest om rasen før h*n skulle dømme den).

Blir du eksempel godkjent dommer på pumi og puli, får du mudi "på kjøpet". Og det er utdannet dommere som aldri har sett en mudi før første gang de har bedømt en. Fikk selv BIR på min Bogar en gang, hvor jeg overhører dommeren spørre sidemannen i gruppefinalen hvilken rase det var. :rolleyes2: H*n hadde faktisk ikke aning om hva slags rase vedkommende dømte en gang, og likevel gav vedkommende hunden min BIR. :lol:

De aller fleste dommeren er nok dyktige til å sette seg inn i raser de ikke kjenner, ikke har dømt før eller ikke har sett, men det vil alltid komme unntak.

Skrevet

Blir du eksempel godkjent dommer på pumi og puli, får du mudi "på kjøpet". Og det er utdannet dommere som aldri har sett en mudi før første gang de har bedømt en. Fikk selv BIR på min Bogar en gang, hvor jeg overhører dommeren spørre sidemannen i gruppefinalen hvilken rase det var. :rolleyes2: H*n hadde faktisk ikke aning om hva slags rase vedkommende dømte en gang, og likevel gav vedkommende hunden min BIR. :lol:

De aller fleste dommeren er nok dyktige til å sette seg inn i raser de ikke kjenner, ikke har dømt før eller ikke har sett, men det vil alltid komme unntak.

Det er selvfølgelig aberet med å ha en tallfattig rase, at dommerne som regel ikke har sett like mange av de som av golden og berner.

Men det er faktisk ikke så lenge siden jeg skravlet med en dommer om hva de tenkte og gjorde i en gruppefinale, når en skal sammenligne veldig forskjellige hunder - og av og til kan få inn raser de ikke kjenner. Vedkommende sa da at h*n fokuserte på sunnhet, bevegelser og harmoni. Om en hund framsto som fornuftig og sunt konstruert, så ut til å ha et harmonisk hele (ofte har en jo blikk for hund og kan si om noe ser ut til å skurre, selv om en ikke kan rasen - en kan ofte plukke en vinner uten å være dommer selv), og bevegde seg bra - så var det viktige prioriteringer. Og selvfølgelig om hunden viste seg fram og hadde en utstråling.

Så skal selvfølgelig ikke alle hunder bevege seg likt, men en må jo se an hva slags rase det er for å se om bevegelsene er rasetypiske. En mudi kan en anta at skal bevege seg som en gjeterhund, ikke som en mynde eller retriever, for eksempel.

Poenget mitt er at selv om dommer ikke har sett rasen før, kan de ha en velbegrunnet forklaring for hvorfor de ga eller ikke ga hunden BIR.

Jeg har også sett gruppedommere sette opp individ av raser de egentlig ikke kan, men da har hunden "snakket" såpass til dem at de har valgt å sette den opp framfor å safe på en rase de kan bedre, men hvor BIR-hunden ikke var like outstanding.

Ellers - gratulerer til Lundiiii med championatet!

Skrevet

Det er selvfølgelig aberet med å ha en tallfattig rase, at dommerne som regel ikke har sett like mange av de som av golden og berner.

Men det er faktisk ikke så lenge siden jeg skravlet med en dommer om hva de tenkte og gjorde i en gruppefinale, når en skal sammenligne veldig forskjellige hunder - og av og til kan få inn raser de ikke kjenner. Vedkommende sa da at h*n fokuserte på sunnhet, bevegelser og harmoni. Om en hund framsto som fornuftig og sunt konstruert, så ut til å ha et harmonisk hele (ofte har en jo blikk for hund og kan si om noe ser ut til å skurre, selv om en ikke kan rasen - en kan ofte plukke en vinner uten å være dommer selv), og bevegde seg bra - så var det viktige prioriteringer. Og selvfølgelig om hunden viste seg fram og hadde en utstråling.

Så skal selvfølgelig ikke alle hunder bevege seg likt, men en må jo se an hva slags rase det er for å se om bevegelsene er rasetypiske. En mudi kan en anta at skal bevege seg som en gjeterhund, ikke som en mynde eller retriever, for eksempel.

Poenget mitt er at selv om dommer ikke har sett rasen før, kan de ha en velbegrunnet forklaring for hvorfor de ga eller ikke ga hunden BIR.

Jeg har også sett gruppedommere sette opp individ av raser de egentlig ikke kan, men da har hunden "snakket" såpass til dem at de har valgt å sette den opp framfor å safe på en rase de kan bedre, men hvor BIR-hunden ikke var like outstanding.

Ellers - gratulerer til Lundiiii med championatet!

Det var ikke gruppedommeren som spurte, men vedkommende som dømte rasen i raseringen. Jeg stod oppstilt rett ved under gruppefinalen, så jeg overhørte samtalen (så jeg overhørte svaret om at det var en mudi + mer av samtalen). For meg er det ikke nok å gi BIR til en harmonisk bygget hund av en rase man ikke aner hva er. :P

Det er et minus med en tallmessig liten rase, noe man regner med. Bedømmelse går det begge veier, at de kan rasen for lite til at de tør å gi ut cert og cacib, eller at de "sløser" med det for å være på den sikre siden. Men sånn er det å ha en sjelden rase. Man forventer ikke at de skal kunne en mudi i hver minste detalj, men man antar at de veit at det er en mudi når de har den inne i raseringen og dømmer den. :P

Men det var som en kommentar til at domme har nok sett flere individer i flere land enn enkelte utstillere. Det er ingen selvfølge når det kommer til sjeldne raser. Som sagt har de fleste kontroll på hva de dømmer, men det finnes folk som ikke har det også.

Skrevet

Det var ikke gruppedommeren som spurte, men vedkommende som dømte rasen i raseringen. Jeg stod oppstilt rett ved under gruppefinalen, så jeg overhørte samtalen (så jeg overhørte svaret om at det var en mudi + mer av samtalen). For meg er det ikke nok å gi BIR til en harmonisk bygget hund av en rase man ikke aner hva er. :P

Det er et minus med en tallmessig liten rase, noe man regner med. Bedømmelse går det begge veier, at de kan rasen for lite til at de tør å gi ut cert og cacib, eller at de "sløser" med det for å være på den sikre siden. Men sånn er det å ha en sjelden rase. Man forventer ikke at de skal kunne en mudi i hver minste detalj, men man antar at de veit at det er en mudi når de har den inne i raseringen og dømmer den. :P

Men det var som en kommentar til at domme har nok sett flere individer i flere land enn enkelte utstillere. Det er ingen selvfølge når det kommer til sjeldne raser. Som sagt har de fleste kontroll på hva de dømmer, men det finnes folk som ikke har det også.

OK, da misforsto jeg deg litt :aww:

Jeg har ei veninne som stiller tallfattig rase, så hun har opplevd mye forskjellig i ringen. Hun har opptil flere ganger opplevd å melde på for en dommer hun ikke aner noe om og ikke har hørt om før, som kommer fra langtvekkistan - men når dagen er over, viser det seg at dommer var president i det landets raseklubb for hennes rase, eller driver oppdrett av rasen, eller på andre måter er sterkt involvert i rasen, og dømte kjempestødig. Så en kan bli positivt overrasket også :ahappy:

Tilsvarende har jeg med min tallrike rase sett dommere i ringen oppføre seg særdeles usikkert og nølende, og at de har gitt tydelig uttrykk for at de ikke føler seg trygg nok på hvordan rasen skal se ut. Så det kan ramme alle og enhver.

Skrevet

OK, da misforsto jeg deg litt :aww:

Jeg har ei veninne som stiller tallfattig rase, så hun har opplevd mye forskjellig i ringen. Hun har opptil flere ganger opplevd å melde på for en dommer hun ikke aner noe om og ikke har hørt om før, som kommer fra langtvekkistan - men når dagen er over, viser det seg at dommer var president i det landets raseklubb for hennes rase, eller driver oppdrett av rasen, eller på andre måter er sterkt involvert i rasen, og dømte kjempestødig. Så en kan bli positivt overrasket også :ahappy:

Tilsvarende har jeg med min tallrike rase sett dommere i ringen oppføre seg særdeles usikkert og nølende, og at de har gitt tydelig uttrykk for at de ikke føler seg trygg nok på hvordan rasen skal se ut. Så det kan ramme alle og enhver.

Det kan det ja. Og det er jo en del av sporten man må ta med seg. Og selv om jeg er total uenig i bedømming av rasen (som å gi cert til en hund med diskvalifiserende feil), så ville jeg aldri klaget inn bedømming for det.

Nirm fikk jo tross alt en blå sløyfe en gang i tiden, enda jeg mener at han absolutt ikke kvalifiserer seg til det. Men det var derfor jeg meldte på en dommer fra langtvekkistan også. :lol: I håp om at han glemte målestokken sin hjemme, noe han og gjorde. :lol:

Han lurte forøvrig på hvorfor vi jublet for disse blå sløyfene, og om vi ikke hadde skjønt hva det betydde. :P Men ringsekretæren måtte forklare han at vi var slike lydighets/bruks folk som var lykkelige for det vi fikk. :P

Skrevet

Han lurte forøvrig på hvorfor vi jublet for disse blå sløyfene, og om vi ikke hadde skjønt hva det betydde. :P Men ringsekretæren måtte forklare han at vi var slike lydighets/bruks folk som var lykkelige for det vi fikk. :P

Åh, det minner meg om en elghundkar jeg hadde i ringen på NKK Bjerke et år. Han fikk blå på sin godt voksne hannhund, og da han fikk sløyfe og kritikken rettet han neven i været, jublet høyt, og med tårer i øyekroken sa han til dommeren at akkurat nå var han den lykkeligste mannen på hele travbanen. For nå var bikkja blitt jaktchampion. Så ga han dyret en lun klem, tok dommer, ringsekretær og skriver i hånda, og marsjerte stolt ut. Jeg får gåsehud bare jeg tenker på det, det var et veldig rørende øyeblikk. Folk klappet og det var så herlig stemning da.

De fleste reagerer ikke like blidt på en blå eller en very good...

Skrevet

Åh, det minner meg om en elghundkar jeg hadde i ringen på NKK Bjerke et år. Han fikk blå på sin godt voksne hannhund, og da han fikk sløyfe og kritikken rettet han neven i været, jublet høyt, og med tårer i øyekroken sa han til dommeren at akkurat nå var han den lykkeligste mannen på hele travbanen. For nå var bikkja blitt jaktchampion. Så ga han dyret en lun klem, tok dommer, ringsekretær og skriver i hånda, og marsjerte stolt ut. Jeg får gåsehud bare jeg tenker på det, det var et veldig rørende øyeblikk. Folk klappet og det var så herlig stemning da.

De fleste reagerer ikke like blidt på en blå eller en very good...

Det høres ut som meg i ringen på lørdag, som takka hjertelig for Aikos blå sløyfe, og som spurta lykkelig ut med en hoppende lykkelig trollbolle ved siden av meg, mens folk klappa og smilte. :wub: Viltsporchampionat - here we come!

Skrevet

Åh, det minner meg om en elghundkar jeg hadde i ringen på NKK Bjerke et år. Han fikk blå på sin godt voksne hannhund, og da han fikk sløyfe og kritikken rettet han neven i været, jublet høyt, og med tårer i øyekroken sa han til dommeren at akkurat nå var han den lykkeligste mannen på hele travbanen. For nå var bikkja blitt jaktchampion. Så ga han dyret en lun klem, tok dommer, ringsekretær og skriver i hånda, og marsjerte stolt ut. Jeg får gåsehud bare jeg tenker på det, det var et veldig rørende øyeblikk. Folk klappet og det var så herlig stemning da.

De fleste reagerer ikke like blidt på en blå eller en very good...

Det må jo være beste følelsen i verden egentlig. :lol: At man får den skarva sløyfa som innebærer at man får championatene i andre grener.

Veldig mange blir sure om de får en blå ja. Eller som da jeg skrøt av Vidas blå her inne, så fikk jeg et par soniser på "nakken" om at man lagde faktisk ikke resultattråd av en 2.AK. :lol:

Skrevet

Det må jo være beste følelsen i verden egentlig. :lol: At man får den skarva sløyfa som innebærer at man får championatene i andre grener.

Veldig mange blir sure om de får en blå ja. Eller som da jeg skrøt av Vidas blå her inne, så fikk jeg et par soniser på "nakken" om at man lagde faktisk ikke resultattråd av en 2.AK. :lol:

Man mobber ikke blåsløyfer! Jeg har tatt vare på den jeg :wub: Fikk den på første forsøk, og vi var en gjeng som jublet :ahappy: Alle fine hunder har fått en blåsløyfe, har jeg hørt :whistle: Det stemmer :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...