Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hunderase liker du best? :)


KayKs

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass

Jeg kan gå forbi mange schâfere og border collier på gata, men klarer aldri å passere en Irsk ulvehund uten å måtte stoppe og kline litt.. Så det sier vel sitt :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Australsk Kelpie ligger helt klart øverst på listen, men jeg har ett godt øye for jaktlabbisen som jeg opplever har mange likhetstrekk tiltross for at det ikke er en gjeterhund.

Så måtte jeg valgt en annen rase pr.d.d så hadde jeg nok hatt det.

Og skulle jeg hatt en hund som jeg ikke skulle ha til det bruket jeg har nå så hadde jeg vel hatt en Shelti eller Mops.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke allverdens med erfaring med rasen enda, men sheltien ser ut til å passe meg ypperlig hittil hvert fall :P Våken, kvikk, aktiv, leken, vakre og med en herlig pels!

Whippeten er jeg også veldig glad i. Rolige, elegante, muskuløse, rare og vennlige vesener som er helt fantastiske å se på når de løper avgårde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxerpersonligheten er den jeg faller mest for. Bare så synd den har og kan ha så alt for mange uduglige sider ved seg... :rolleyes2:

Liker også Basenji veldig godt, mens jeg synest at Greyhound og andre store og "nakne" mynder er de aller, aller peneste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror den soleklare favoritt er nok BC.

Det er hunden jeg er oppvokst med og som jeg virkelig elsker.

Men tid og sånn gjør at jeg ikke har den rasen nå ;)

Men japanske spisshunder er også selvfølgelig en rase som jeg liker veldig, naturlig nok siden jeg har 2 :lol:

Utover det så er jeg veldig fasinert av saluki, den er jo bare vakker. Berner sennen er heller ikke dum.

Såeh konklusjon er at det ikke er lett og plukke bare 1.

Men plukker jeg to blir d BC og japansk spisshund. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund er absolutt på førsteplass til meg! Allsidige, hengivne, arbeidsvillige, finfin str, og ikke minst at de er utrolig flotte å se på.

Shetland sheepdog har andreplassen, tett opp mot førsteplassen. De har ganske mye av det samme jeg ser etter som lapphunden, men den første treffer mer blink størrelsesmessig.

Ellers er jeg utrolig fascinert av basenjien! Border collien er også en rase jeg er meget nysgjerrig på.

Men "min rase" er finsk lapphund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nummer en er boxer og collie langhår, en av disse hundene blir det garantert i løpet av vårt hundehold, om ikke begge :aww:

Og finsk lapphund er jo sabla pen utseendemessig, har ikke satt meg inn i hva de krever osv, så det blir bare sikling sånn sett :wub:

Så har vi jo engelsk setteren som så langt fungerer kjempe godt, enda det bare er valpen. Men vi har så klart møtt mange settere før valget falt på det, og skaffet oss masse kunnskaper og slikt om rasen. Og samboeren har tenkt å bruke den til jakt, så da får jo hunden gjøre det den er avlet for også :) Samt at de fungerer godt inn i familien, noe som er viktig med småbarn her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mange har nevnt så er greyhounden en stor favoritt hos meg, den kommer nok ikke før den dagen jeg flytter på landet, og har masse plass for den å løpe *drømme*, men det er nok ikke rasen som jeg kommer til å skaffe meg med det første. Jeg er egentlig mest fascinert av stoore hunder, og en sjokoladebrun nuffe som er børstet og ikke lukter er også et nydelig syn :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amstaff kort og godt. Hadde en som "klatret" 3 meter opp en vegg etter tyggeleka, hang 45 minutter i et bildekk, dro noen 100 kg på vogna OG fungerte som hodepute for ungene. Men, siden vi bor i fabelaktige Norge...Dogo Canario siden 2004

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nesten ikke si annet enn min egen rase, Portugisisk vannhund. Det er klart det er andre raser jeg liker godt, men jeg føler jeg klaffer sånn med portisen. Den er en super allarounder med masse humor og masse tillitt. Rasen er veldig kjærlig mot familien og går stort sett overens med det meste. Men jeg skal ikke lyve og si at det ikke finnes ting ved rasen jeg ikke liker. Men det ville vært kjedelig, da?!

Utseendet på rasen er også midt i blinken for meg. Jeg liker masse pels, funksjonell kroppsbygning, kraftfulle steg og de dype, mandelformede øynene som har så utrolig mye sjel <3

Jeg har nok funnet rasen "min", men liker også afghaneren utrolig godt, da mest utseendemessig. Det samme med dobermann. Papillon og puddelrasene er og raser jeg liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid vært veldig, veldig glad i Tolleren. De er så morsomme å jobbe med, kloke og lærevillige. Også er de jo veldig pene, da! Dessverre har jeg ikke de beste erfaringene gemyttmessig, men jeg er jo ikke så veldig sosial selv, så det går fint :rolleyes2:

Jeg fikk øynene opp for Papillon/Phalene for lenge siden, rent utseendemessig, og etter å ha fått jobbe med en de siste ukene, må jeg nok liste dem opp som en soleklar favoritt. Alt jeg ser etter og mer, og veldig fin størrelse.

Av hundene jeg antageligvis aldri kommer til å eie, er jeg veldig glad i Border Collie og Polarhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i Aussie og Toller, men Bichon Frisé er og veldig høyt oppe. :)

Det jeg liker med hundene er at de er så lettlærte, vennlige hunder, med store personligheter. De krever sitt, uansett hvor lettlærte de er, og det er noe som tiltrekker meg. I tillegg er jo utseende alltids et pluss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren har tatt meg med storm. Vakre, fartfylte, oppfinnsomme, lettlærte og med en utrolig hendig størrelse.

Engelsk Springer Spaniel vil alltid stå hjertet mitt nær, men er ikke helt den type hund som passer meg her og nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpien har tatt meg med storm (for å herme etter det uttrykket - men det passet så godt.) :heart:

Welsh springer spaniel er også en veldig morsom hund som passer både til aktivt bruk og i familien. Jeg syntes begge rasene er vakre på hver sin måte - og de har begge stor personlighet.

Fra før er jeg veldig glad i Berner. Jeg blir varm i hjertet av den rasen rett og slett, de er bare så gode! Bearded collie er og en rase jeg setter stor pris på - en herlig glad klovn. :ahappy:

Men jo fler raser jeg blir godt kjent med, jo mer faller jeg for de og. Småhunder med 'flatt ansikt' foreksempel er definitivt ikke meg, men etter å ha blitt kjent med en liten griffon falt jeg jo helt for han også. :wub:

Så all ære til arten hund! :ahappy::heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpien virker omtrent perfekt til meg i mine øyne nå. Den virker til å ha alt jeg ønsker i en hund. Arbeidslysten, utholdenheten, lekelyst, kamplyst, det sosiale, vakkert utseende, lite pelsstell, trygg og god mentalitet, bra helse. :wub: Rett og slett perfekt! (sånn bortsett fra at de kan vokte og varsle, men hysj! :whistle: )

Ellers har alltid Basenjien tiltalt meg utseendemessig og er en stor og uslått nummer en på maskothund ønskelisten min :wub: Men det er ikke akkurat den enkleste rasen å få truffet på individer av, så om personligheten dens passer med meg er jeg enda litt usikker på. Om det ikke blir en Basenji, så ligger mange av myndene mitt hjerte nært også som maskothunder :wub:

Det er mange meget vakre hunder der ute i verden, men om fornuften får komme til sin rett, så faller mange av de bort av ulike grunner

Edit: Glemte jo helt å si at jeg elsker gemyttet på papillonen. Synd de har en upraktisk pels :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...