Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hunderase liker du best? :)


KayKs

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Guest Gråtass

Jeg kan gå forbi mange schâfere og border collier på gata, men klarer aldri å passere en Irsk ulvehund uten å måtte stoppe og kline litt.. Så det sier vel sitt :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Australsk Kelpie ligger helt klart øverst på listen, men jeg har ett godt øye for jaktlabbisen som jeg opplever har mange likhetstrekk tiltross for at det ikke er en gjeterhund.

Så måtte jeg valgt en annen rase pr.d.d så hadde jeg nok hatt det.

Og skulle jeg hatt en hund som jeg ikke skulle ha til det bruket jeg har nå så hadde jeg vel hatt en Shelti eller Mops.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke allverdens med erfaring med rasen enda, men sheltien ser ut til å passe meg ypperlig hittil hvert fall :P Våken, kvikk, aktiv, leken, vakre og med en herlig pels!

Whippeten er jeg også veldig glad i. Rolige, elegante, muskuløse, rare og vennlige vesener som er helt fantastiske å se på når de løper avgårde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxerpersonligheten er den jeg faller mest for. Bare så synd den har og kan ha så alt for mange uduglige sider ved seg... :rolleyes2:

Liker også Basenji veldig godt, mens jeg synest at Greyhound og andre store og "nakne" mynder er de aller, aller peneste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror den soleklare favoritt er nok BC.

Det er hunden jeg er oppvokst med og som jeg virkelig elsker.

Men tid og sånn gjør at jeg ikke har den rasen nå ;)

Men japanske spisshunder er også selvfølgelig en rase som jeg liker veldig, naturlig nok siden jeg har 2 :lol:

Utover det så er jeg veldig fasinert av saluki, den er jo bare vakker. Berner sennen er heller ikke dum.

Såeh konklusjon er at det ikke er lett og plukke bare 1.

Men plukker jeg to blir d BC og japansk spisshund. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund er absolutt på førsteplass til meg! Allsidige, hengivne, arbeidsvillige, finfin str, og ikke minst at de er utrolig flotte å se på.

Shetland sheepdog har andreplassen, tett opp mot førsteplassen. De har ganske mye av det samme jeg ser etter som lapphunden, men den første treffer mer blink størrelsesmessig.

Ellers er jeg utrolig fascinert av basenjien! Border collien er også en rase jeg er meget nysgjerrig på.

Men "min rase" er finsk lapphund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nummer en er boxer og collie langhår, en av disse hundene blir det garantert i løpet av vårt hundehold, om ikke begge :aww:

Og finsk lapphund er jo sabla pen utseendemessig, har ikke satt meg inn i hva de krever osv, så det blir bare sikling sånn sett :wub:

Så har vi jo engelsk setteren som så langt fungerer kjempe godt, enda det bare er valpen. Men vi har så klart møtt mange settere før valget falt på det, og skaffet oss masse kunnskaper og slikt om rasen. Og samboeren har tenkt å bruke den til jakt, så da får jo hunden gjøre det den er avlet for også :) Samt at de fungerer godt inn i familien, noe som er viktig med småbarn her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mange har nevnt så er greyhounden en stor favoritt hos meg, den kommer nok ikke før den dagen jeg flytter på landet, og har masse plass for den å løpe *drømme*, men det er nok ikke rasen som jeg kommer til å skaffe meg med det første. Jeg er egentlig mest fascinert av stoore hunder, og en sjokoladebrun nuffe som er børstet og ikke lukter er også et nydelig syn :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amstaff kort og godt. Hadde en som "klatret" 3 meter opp en vegg etter tyggeleka, hang 45 minutter i et bildekk, dro noen 100 kg på vogna OG fungerte som hodepute for ungene. Men, siden vi bor i fabelaktige Norge...Dogo Canario siden 2004

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nesten ikke si annet enn min egen rase, Portugisisk vannhund. Det er klart det er andre raser jeg liker godt, men jeg føler jeg klaffer sånn med portisen. Den er en super allarounder med masse humor og masse tillitt. Rasen er veldig kjærlig mot familien og går stort sett overens med det meste. Men jeg skal ikke lyve og si at det ikke finnes ting ved rasen jeg ikke liker. Men det ville vært kjedelig, da?!

Utseendet på rasen er også midt i blinken for meg. Jeg liker masse pels, funksjonell kroppsbygning, kraftfulle steg og de dype, mandelformede øynene som har så utrolig mye sjel <3

Jeg har nok funnet rasen "min", men liker også afghaneren utrolig godt, da mest utseendemessig. Det samme med dobermann. Papillon og puddelrasene er og raser jeg liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid vært veldig, veldig glad i Tolleren. De er så morsomme å jobbe med, kloke og lærevillige. Også er de jo veldig pene, da! Dessverre har jeg ikke de beste erfaringene gemyttmessig, men jeg er jo ikke så veldig sosial selv, så det går fint :rolleyes2:

Jeg fikk øynene opp for Papillon/Phalene for lenge siden, rent utseendemessig, og etter å ha fått jobbe med en de siste ukene, må jeg nok liste dem opp som en soleklar favoritt. Alt jeg ser etter og mer, og veldig fin størrelse.

Av hundene jeg antageligvis aldri kommer til å eie, er jeg veldig glad i Border Collie og Polarhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i Aussie og Toller, men Bichon Frisé er og veldig høyt oppe. :)

Det jeg liker med hundene er at de er så lettlærte, vennlige hunder, med store personligheter. De krever sitt, uansett hvor lettlærte de er, og det er noe som tiltrekker meg. I tillegg er jo utseende alltids et pluss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren har tatt meg med storm. Vakre, fartfylte, oppfinnsomme, lettlærte og med en utrolig hendig størrelse.

Engelsk Springer Spaniel vil alltid stå hjertet mitt nær, men er ikke helt den type hund som passer meg her og nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpien har tatt meg med storm (for å herme etter det uttrykket - men det passet så godt.) :heart:

Welsh springer spaniel er også en veldig morsom hund som passer både til aktivt bruk og i familien. Jeg syntes begge rasene er vakre på hver sin måte - og de har begge stor personlighet.

Fra før er jeg veldig glad i Berner. Jeg blir varm i hjertet av den rasen rett og slett, de er bare så gode! Bearded collie er og en rase jeg setter stor pris på - en herlig glad klovn. :ahappy:

Men jo fler raser jeg blir godt kjent med, jo mer faller jeg for de og. Småhunder med 'flatt ansikt' foreksempel er definitivt ikke meg, men etter å ha blitt kjent med en liten griffon falt jeg jo helt for han også. :wub:

Så all ære til arten hund! :ahappy::heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpien virker omtrent perfekt til meg i mine øyne nå. Den virker til å ha alt jeg ønsker i en hund. Arbeidslysten, utholdenheten, lekelyst, kamplyst, det sosiale, vakkert utseende, lite pelsstell, trygg og god mentalitet, bra helse. :wub: Rett og slett perfekt! (sånn bortsett fra at de kan vokte og varsle, men hysj! :whistle: )

Ellers har alltid Basenjien tiltalt meg utseendemessig og er en stor og uslått nummer en på maskothund ønskelisten min :wub: Men det er ikke akkurat den enkleste rasen å få truffet på individer av, så om personligheten dens passer med meg er jeg enda litt usikker på. Om det ikke blir en Basenji, så ligger mange av myndene mitt hjerte nært også som maskothunder :wub:

Det er mange meget vakre hunder der ute i verden, men om fornuften får komme til sin rett, så faller mange av de bort av ulike grunner

Edit: Glemte jo helt å si at jeg elsker gemyttet på papillonen. Synd de har en upraktisk pels :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...