Gå til innhold
Hundesonen.no

Slektsforskning


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Er det fler her som driver med slektsforskning?

Hvor stammer dere fra? Hvor langt tilbake har dere kommet og har dere noen festlige slektninger å dele med oss? Som at vi har funnet ut at Toya og Ingvild er i slekt via denne damen her på en eller annen måte. :lol:

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Øhm.. Det eneste jeg vet fra morsia mi er at det er noe sigøynere baki der :whistle: På farsiden er det en svenske! Mer veit jeg ikke :lol:

Skrevet

Er i slekt med han som utførte den siste henrettelsen i nordnorge da birte og benjamin ble henrettet.. og Lene Marlin hun er 3(eller 4) menningen min :ahappy:

Skrevet

Er det fler her som driver med slektsforskning?

Hvor stammer dere fra? Hvor langt tilbake har dere kommet og har dere noen festlige slektninger å dele med oss? Som at vi har funnet ut at Toya og Ingvild er i slekt via denne damen her på en eller annen måte. :lol:

gni det inn, Nirm :lol:

Skrevet

Annet enn at mamma er tre eller firemenning til noen i Royksopp, så vet jeg ikke om så veldig mye.

Men fant da noe greier bakover, noen helt tilbake til ca. 1200-tallet.

Også glemte jeg jo Moe da, som i Asbjørnsen og Moe, han er jeg beslektet til på en eller annen måte.

Skrevet

Jeg har null peiling på hvordan man finner ut av sånt, men hadde vært artig å prøve. Eneste jeg har hørt av en annen som har drevet å slektsforsket på deler av slekten er at jeg er i slekt med den siste heksa som ble brent. Tror jeg :P

Skrevet

Jeg er i slekt med denne: Mattis Håberget

Hans foreldre sverget til mærramjølk:

"Mattias Håberget var født av Finnske foreldre og hoppemjølk var det første han fikk av næring. Finnen hadde den tro at dersom barnet fikk hoppemjølk fra ei hoppe som hadde sitt første føll, ville barnet bli spesielt sterkt. Verken barnet eller føllet måtte suge sin egen mor. Mærramjølk hjalp bare den førstefødte. Og om Mattias sies det at han ble en mann av helt usedvanlige krefter, men hoppa han fikk mjølka fra ble det ingen ting av."

Ved Nygården/Høljebakken finner man dørhella som det sies at han Mattis bar dit. Den er stor!

Er også i slekt med en eller annen idrettsutøver, husker ikke helt hvem det var, om det var Aamodt eller en annen som var aktiv på hans tid. Har i alle fall en del svensker og finner i slekta, da både mor og farsgreina kommer fra Hedmarken. Ei som har gitt ut slektsbok om Nesseterslekta, som er min mors fars linje.

Skrevet

Slekta mi på morssiden stammer fra Møre og Romsdal, farssiden vet jeg ikke ettersom jeg ikke kjenner ham, men farmora mi er ihvertfall fra Narvik. Etternavnet mitt stammer fra rundt Kristiansund et sted. Er faktisk med i en gruppe på FB for folk med felles etternavn ettersom det er så lite utbredt. Mange med det etternavnet utvandret til USA, bl.a. min morfars bror som den dag i dag bor i Florida.

Skrevet

Jeg er i slekt med denne: Mattis Håberget

Hans foreldre sverget til mærramjølk:

"Mattias Håberget var født av Finnske foreldre og hoppemjølk var det første han fikk av næring. Finnen hadde den tro at dersom barnet fikk hoppemjølk fra ei hoppe som hadde sitt første føll, ville barnet bli spesielt sterkt. Verken barnet eller føllet måtte suge sin egen mor. Mærramjølk hjalp bare den førstefødte. Og om Mattias sies det at han ble en mann av helt usedvanlige krefter, men hoppa han fikk mjølka fra ble det ingen ting av."

Ved Nygården/Høljebakken finner man dørhella som det sies at han Mattis bar dit. Den er stor!

Herregud, stakkars barn, hoppemelk smaker grusomt! :lol:

Skrevet

gni det inn, Nirm :lol:

Hvordan er du i slekt med Belle? Har du aner fra Trøndelagen, altså?

Er faktisk med i en gruppe på FB for folk med felles etternavn ettersom det er så lite utbredt.

Mamma lagde en tilsvarende gruppe for det ene etternavnet mitt - den består av ti medlemmer, hvor alle er i nær slekt med hverandre utenom en tilfeldig amerikaner som heter "Rocky" og som ingen egentlig vet hvem er. :lol:

Vi er litt flere enn ti som har dette etternavnet altså, men ikke så veldig mange - i Norge er vi registrert 46 stykker med det ene etternavnet mitt, og 159 med det andre - men vi er to slekter i Norge som bruker det navnet, én i Hedmark (like ved Elverum) og én i Nord-Trøndelag, der jeg kommer fra.

Jeg har ikke drevet noe med slektsforskning selv, men jeg har/har hatt besteforeldre som vet mye om de par-tre generasjonene over seg samt en del andre slektninger. En av "besteforeldreslektene" mine har bodd i Oslo i mange herrens år, men kom tidligere fra Ringerike et sted. En annen har hatt tilholdssted på Byneset utenfor Trondheim i mange generasjoner, med noe nytt blod her og der (stort sett fra Fosen). De to siste stammer fra bygder utenfor Stjørdal i Nord-Trøndelag.

Det mest spennende i min slekt er vel massemorderinnen (men hun er jeg ikke direkte etterkommer av, altså - hvis jeg ikke husker helt feil var hun en kusine eller tremenning av min tipp-tipp-oldemor) samt en riking som vel egentlig er min tipp-tipp-oldefar, men fordi barnet var "uekte" ble ikke arven ført videre. Forøvrig har vi noen amerikafarere, så jeg har litt slekt både i Texas og Minnesota. Men utover det er det stort sett bare bønder og arbeidere bakover i slekta mi.

Skrevet

Etternavnet mitt er det kun 13 som har, og alle er i nær slekt med hverandre :lol: Ellers skal jeg visstnok være i slekt med en bøddel fra Sunnmøre :whistle: Jeg har aner fra Oslo, Gjøvik, Sunnmøre og Trøndelag. Så en litt sånn lett blanding :lol:

Skrevet

Jeg hadde skoleprosjekt om slektsforskning for en stund tilbake. Det endte opp med at jeg satt dag etter dag, fant frem slektsbøker, slektskart og søkte rundt på leting etter familie. På pappas side var det lite spennende, bønder hele veien. På mammas side derimot var det mye snasent, slekten strekker seg tilbake til Tyskland da de kom hit på begynnelsen av 1600 tallet til Bergen. Jeg fant ut at min tipp tipp oldefar var Hans Rasmus Astrup, en vistnok kjent politiker som bodde i Vitenskapsakademiet.

Et godt tips er å melde seg inn på http://www.google.no/url?sa=t&source=web&cd=1&ved=0CDIQFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.myheritage.no%2Ffamily-tree-builder&ei=Tcc1To-7NpHusgaSyPS6Ag&usg=AFQjCNGkpSQldOYgY4xTL7-jWbWP7dKIeQ&sig2=CJTtdt6FHMjID3LwaxWBcQ denne siden. Her begynner man å legge inn info så langt bak man vet, og den vil også koble deg opp mot slektstreer som inneholder samme navn som deg. Advarer dere om at man blir litt hekta :whistle:

Skrevet

Hvordan er du i slekt med Belle? Har du aner fra Trøndelagen, altså?

Mamma lagde en tilsvarende gruppe for det ene etternavnet mitt - den består av ti medlemmer, hvor alle er i nær slekt med hverandre utenom en tilfeldig amerikaner som heter "Rocky" og som ingen egentlig vet hvem er. :lol:

Vi er litt flere enn ti som har dette etternavnet altså, men ikke så veldig mange - i Norge er vi registrert 46 stykker med det ene etternavnet mitt, og 159 med det andre - men vi er to slekter i Norge som bruker det navnet, én i Hedmark (like ved Elverum) og én i Nord-Trøndelag, der jeg kommer fra.

Jeg har ikke drevet noe med slektsforskning selv, men jeg har/har hatt besteforeldre som vet mye om de par-tre generasjonene over seg samt en del andre slektninger. En av "besteforeldreslektene" mine har bodd i Oslo i mange herrens år, men kom tidligere fra Ringerike et sted. En annen har hatt tilholdssted på Byneset utenfor Trondheim i mange generasjoner, med noe nytt blod her og der (stort sett fra Fosen). De to siste stammer fra bygder utenfor Stjørdal i Nord-Trøndelag.

Det mest spennende i min slekt er vel massemorderinnen (men hun er jeg ikke direkte etterkommer av, altså - hvis jeg ikke husker helt feil var hun en kusine eller tremenning av min tipp-tipp-oldemor) samt en riking som vel egentlig er min tipp-tipp-oldefar, men fordi barnet var "uekte" ble ikke arven ført videre. Forøvrig har vi noen amerikafarere, så jeg har litt slekt både i Texas og Minnesota. Men utover det er det stort sett bare bønder og arbeidere bakover i slekta mi.

Nei si det... er noen glupinger som har styra og ordna og funnet det ut :lol:

Ja jeg har trønderske aner - farmor og farfar er trøndere og pappa har bodd hele barndommen sin på idylliske Orkanger :lol:

Farfars slekt er fra Steinkjær og farmor er jeg mer usikker på , men samme kan det være :P

Er i allefall baki der *ler*

Skrevet

Et godt tips er å melde seg inn på http://www.google.no/url?sa=t&source=web&cd=1&ved=0CDIQFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.myheritage.no%2Ffamily-tree-builder&ei=Tcc1To-7NpHusgaSyPS6Ag&usg=AFQjCNGkpSQldOYgY4xTL7-jWbWP7dKIeQ&sig2=CJTtdt6FHMjID3LwaxWBcQ denne siden. Her begynner man å legge inn info så langt bak man vet, og den vil også koble deg opp mot slektstreer som inneholder samme navn som deg. Advarer dere om at man blir litt hekta :whistle:

får jo ikke til laste dette ned.. hva gjør jeg feil? eller funker det ikke på mac?

Red: tror kanskje jeg fikk det til no :P

Skrevet

Jeg fant ut at min tipp tipp oldefar var Hans Rasmus Astrup, en vistnok kjent politiker som bodde i Vitenskapsakademiet.

Han var faktisk statsråd på 1880-tallet, i tillegg til at han vel var landets rikeste mann.

Oldefar til den nålevende Hans Rasmus Astrup om jeg ikke tar helt feil.

Som en morsom kuriositet har jeg faktisk en av bilene som den nålevende kjøpte stående.. En eksepsjonelt velutrustet Volvo 760 Turbo, 1989 modell :)

Den nålevende Hans Rasmus Astrup er forøvrig mannen bak Astrup Fearnley museet.. :)

Skrevet

Han var faktisk statsråd på 1880-tallet, i tillegg til at han vel var landets rikeste mann.

Oldefar til den nålevende Hans Rasmus Astrup om jeg ikke tar helt feil.

Som en morsom kuriositet har jeg faktisk en av bilene som den nålevende kjøpte stående.. En eksepsjonelt velutrustet Volvo 760 Turbo, 1989 modell :)

Den nålevende Hans Rasmus Astrup er forøvrig mannen bak Astrup Fearnley museet.. :)

Det har gått bra med noen i familien iallefall, men morsomt med mer informasjon. Jeg kan jo også legge til at jeg er oldebarn til Arnstein Arneberg, kjent arkitekt :)

Skrevet

Veldig lite spennende å si om slekta, annet enn at jeg på en eller annen måte er i slekt med Robert Sørlie et eller annet sted på morssida mi. Mora mi drev med slektsgransking før, så det var slik det kom opp. Men er det er jo litt kult, er vel der hundegalskapen kommer ifra :aww:

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg koser meg med slektsforskning. Kjempespennende :) Min mor er fra Vestlandet (Florø og Elnesvågen), min farmor fra Gudbrandsdalen og min farfar fra Kvaløya ved Tromsø, så jeg har slekt spredd rundt overalt. For tiden holder jeg på med farfar sin side. Jeg har i flere år hørt at vi har hatt noen mordere i slekta (hvem har vel ikke det :P ), og nå fant jeg dem ved hjelp av google :D Mordet er blitt kjent som Kjærvikmordet, skjedde på 1700-tallet, og ble utført av Birte og Benjamin - søster og bror av en av mine forfedre. Egentlig en ganske spennende, men selvfølgelig tragisk, historie. De drepte Birtes ektemann, hvorfor er det mange teorier rundt. Etter flere rettsaker og rømningsforsøk ble Birte og Benjamin dømt til døden. Hodene til Birte og Benjamin ble satt på stake til skrekk og advarsel.

Skrevet

Tror faktisk jeg skal forske litt på slekta mi, det høres utrolig interessant ut å vite hvor man egentlig kommer fra :thumbsup:

Det er kjempespennende :) Og denne mordsaken som jeg fant, har jo blitt skrevet så mye om! Masteroppgaver, roman og vissnok en mini-serie på NRK (selv om jeg er noe usikker på om den handler akkurat om dette, pga en same som er innvolvert). Så... Hvis det er noen der ute som har lyst å selge en bok som heter "Timeglasset", kom ut i 1952, og skrevet av en Nils Ytreberg, er det bare å si ifra :)

Skrevet

Har kommet litt bakover på min slekt. Min far stammer fra Hønefoss området visst. Ikke så mye spennende å finne der foreløpig...

Bakover på min mors slekt, så stammer en side fra Kyrkjebø i Sogn og Fjordane. Og der har de bodd i flere generasjoner. Videre går de tilbake til Danmark, og geistlige dansker. Annen gren går over til Sverige, helt nord mot finskegrensa. Og der var det tydeligvis litt drama i gården, og endte med at enten kone eller sønnen slo ihjel far på gården. Men hoder ble visstnok ikke satt på staker da. :lol: Det er visstnok samiske aner som er også finsktalende, men jeg har ikke helt funnet ut om de går over til Finland.

Skrevet

Har kommet litt bakover på min slekt. Min far stammer fra Hønefoss området visst. Ikke så mye spennende å finne der foreløpig...

Bakover på min mors slekt, så stammer en side fra Kyrkjebø i Sogn og Fjordane. Og der har de bodd i flere generasjoner. Videre går de tilbake til Danmark, og geistlige dansker. Annen gren går over til Sverige, helt nord mot finskegrensa. Og der var det tydeligvis litt drama i gården, og endte med at enten kone eller sønnen slo ihjel far på gården. Men hoder ble visstnok ikke satt på staker da. :lol: Det er visstnok samiske aner som er også finsktalende, men jeg har ikke helt funnet ut om de går over til Finland.

Si ifra hvis du trenger litt hjelp til info på Hønefoss-siden da. Jeg er oppvokst der (vel Hole da, men kjenner områdene rundt også), og min bestemor er også det (var veldig vanlig at folk flytta fra Gudbrandsdalen til Hønefoss vissnok på den tiden), og kjenner traktene veldig godt (litt hobby-historiker :P ). I tillegg til at min oldefar og slekt var fra Hole/Norderhov.

På den siden dukket det forresten plutselig opp en svensk skredder som slo seg til ro i Hole, men han har jeg ikke begynt å undersøke nærmere ennå. Men det står litt skrevet om han i Holes bygdebøker. Men er litt usikker på hvordan jeg skal finne fram til ting i Sverige, noen som vet?

Veldig mange parenteser det blei her da :icon_redface:

Skrevet

Jeg har en vandrende slektsgransker i farmora mi (bortsett fra at alt er inni hodet hennes) og på morssiden har jeg slektninger av mormor som utvandra til USA og som fortsatt reproduserer og holder til der. Morfaren min er fra Ungarn, og det orker jeg ikke nøste i. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...