Gå til innhold
Hundesonen.no

Arne-Berg av Geehrbacch


RSKFarsbo
 Share

Recommended Posts

Arne-Berg av Geehrbacch

Rase: Schapendoes

Kjønn: Hann

Alder: 12 uker (født: 27.04.2011)

Kennel: Geehrbacch

Kallenavn: Arne/Lillemann

9-1.jpg

Arne-Berg kommer fra Kennel Geehrbacch i Åsnes.

Jeg forelsket meg i disse herlige små dottene under en dugnad for Åsnes Hundeklubb, da valpene fikk leke i valpebingen vi har på området mens vi menneskene jobbet.

Det var to stykker som jeg la spesielt merke til, det var Arne-Berg og en av brødrene hans.

Oppdretteren mente at Arne-Berg var den som ville passe best til meg og min lille familie.

Så etter litt frem og tilbake, ble det bestemt at Arne-Berg skulle få flytte hjem til oss.

Alle valpene i kullet har fått navn etter steds- og grendenavn i Åsnes. Og det er jo litt moro at akkurat Arne-Berg havnet hos oss, vi bor tross alt på Arneberg. Hehe.

Men siden vi akkurat hadde mistet den eldste hunden vår Shira, ville vi vente litt før den nye valpen kom i hus. Vi var forberedt på at hun ville bli borte, men vi trengte alle litt tid etter hun gikk bort.

Charm har sturet en del og ikke vært helt seg selv etter Shira gikk bort, men når Arne-Berg kom i hus så våknet gutten til live igjen. Han har nok savnet en lekekompis. Charm og Arne-Berg har gått kjempe bra sammen fra første sekund, og Charm er veldig flink og tar hensyn til at Arne-Berg fremdeles bare er en liten valp.

24.jpg

Nå har Arne vært hos oss i snart en uke, og han begynner å bli husvarm.

Det er herlig med valp i hus, han er bare god og snill. Nå er han jo litt eldre enn bare 8 uker, og oppdretteren har vært kjempe flink og jobbet med valpene. Noen små uhell har det blitt, men det er ikke mange og det har stort sett vært på grunn av at jeg ikke har vært rask nok.

Arne har arvet senga til Charm, siden Charm enten ligger i gamle senga til Shira eller under en stol eller ett bord. Men Arne synes visst at senga er ganske teit, han vil hvert fall ikke ligge der så lenge av gangen, den er jo sååå langt fra sofaen hvor matmor sitter! Eller noe.. Hehe

17.jpg

Men når Charm ligger i den store senga, så er det jo litt fristende å erte han storebror litt.

18.jpg

Vi har kjøpt to kompostbinger på Biltema som vi har satt sammen til en stor valpegrind ute, så når det er fint vær kan vi være ute og kose oss alle sammen. Har satt den slik at den ene veggen i valpegrinda er nettingveggen til hundegården, slik at voffsene har litt kontakt. Arne skal nok få være i hundegården etter hvert han også, men foreløpig er han så liten at jeg er redd han skal klare å snike seg ut.

4.jpg

Den første dagen ble det nok mange inntrykk, for han var sliten når vi gikk for å legge oss. Arne hadde så vidt kommet på plass, før han var i drømmeland. Han sov hele natten igjennom uten å våkne en eneste gang, og han våknet ikke før klokken var nærmere kl. 08:00 morgenen etter.

15.jpg

En dag i uken så er jeg på miljø- sosial- og ringtrening med Charm, og da får selvsagt Arne være med oss. Under en dugnad så laget vi en stor valpegrind som står på plassen, så han får være i den mens jeg og Charm trener. Og når Charm har pause, så får Arne komme ut og være litt sosial.

14.jpg

Det var en liten presentasjon av den nye valpen vår Arne. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en søt valp, og en spesiell farge! Vil han beholde den som voksen også? De schapendoesene jeg har sett har vært primært hvite med mørke tegninger, så denne var annerledes for meg - hva heter fargen?

Ikke at det var til meg, men jeg klarte ikke holde meg :whistle: Gunilla Skallman har flere som har mye farge på, så jeg måte inn og sjekke siden hennes og standarden (jada, nerd), og alle farger er faktisk godkjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arne vokser og vokser, vi var hos dyrlegen 20. juli og da veide han 5,95kg. Og i dag så har vi veid han igjen, og nå veier han 8,2kg!

I dag så synes gutta det har vært best å ligge inne og slappe av, siden regnet bøtter ned.

006-Kopi.jpg

Fikk en litt skremmende episode i dag, bak huset så har vi en bratt skråning ned mot Glomma. Og plutselig bestemmer Arne seg for at ned der skal han, og før jeg rekker og få stoppet han så spretter han i vei. Men det er ganske så bratt og langt ned, så plutselig går han kast i kast nedover og jeg hører han hyler. Og jeg må innrømme jeg fikk passe panikk! :frantics:

Men jeg har tatt på han, kjent og sett etter om han har vondt noe sted. Og det virker ikke slik, takk og lov! Så jeg krysser fingrene for at han ble mer skremt enn han fikk vondt. Men jeg kommer til å følge med på han, er jo redd for at han skal ha skadet seg. Stakkars lille valpis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, jeg synes selvsagt han er super nydelig. :wub:

I dag er Arne hele 15uker, og han begynner å bli stor gutt. :)

Nå har vi akkurat kommet inn fra tur i regnet, så nå ligger voffsene og slapper av på rommet sitt. Så nå får de bare tørke litt, så skal de få komme inn på stua de også.

24-1.jpg

To meget våte voffser, som synes det er litt teit å måtte være på rommet for å tørke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige lille skapning :wub:

Åssen er det med pelsstellet på denne rasen? =)

Takk :D

Det er ikke så ille mye jobb som jeg først så for meg. De slipper ikke røyte-pelsen, så må jo da kamme ut "tuggene" som blir liggende inni pelsen. Og er man flink å kammer en-to ganger i uken så er det ikke mange minuttene som skal til, i følge andre jeg har pratet med som har rasen.

Utrolig vakker liten dott det der da <3

Meeen... Jeg må innrømme at jeg synes navnet var litt spesielt. Onkelen min heter Arne Berg liksom :P og han er virkelig ikke så søt! Fnis

Takk :D

Hehehe, disse navnene på hundene skal ikke være bare bare altså :ermm: Alle valpene i kullet er oppkalt etter stedsnavn rundt om her i Åsnes, men vi sier stort sett Arne til han. Og i noen tilfiller blir det Punky fra sambo, siden sambo mener han ser ut som en punker med luggen rett opp til tider(sånn ca. 90% av tiden).

For en nydelig valp :wub: Mye pels hadde han, blir nok ikke kald til vinteren :)

Takk :D

Tror nok ikke det skal være noen fare for at han skal fryse nei. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

På lørdagen var vi på vår første utstilling. Vi tok det mest som en trening før vi skal i Letohallen, og bare kosa oss. Det var både min og Arne sin første tur i ringen, og det var moro!

Først noen bilder fra valpeshowet:

Litt spente begge to, snart vår tur.

21-1.jpg

Akkurat blitt ropt opp, og er så klar som vi kan få blitt.

22-1.jpg

Er da flink å står på bordet.

23-2.jpg

Vise oss for dommeren.

25.jpg

26.jpg

Står jeg ikke pent kanskje?

27.jpg

Så var det ut i matchshowet:

29.jpg

Kan da stå pent nå også gitt.

30.jpg

Vakre pjokken min.

31.jpg

Vi ble 3. gruppen vår i valpeshow. Dommeren syntes han var litt løs forann, men det var eneste "negative", fikk knall god kritikk. :) Så jeg var fornøyd.

Matchshow gikk ikke så bra, vi røyk i første runden.

Alt i alt er vi fonøyd med dagen, med unntak av en negativ opplevelse.

Vi gjør oss klare for å bli ropt opp til matchshowet, og står da ved ringen sammen gubben, med Arne mellom oss.. Så kommer det en j***a labrador ut av det blå å går rett på Arne,noe som ente med en hysterisk valpis som prøvde desperat å komme seg opp og vekk. Takk og lov for at andre tilskuere rundt var raske når de fikk med seg hva som skjedde, og fikk unna labben, for det var noe eier selv ikke klarte! Etterpå da så ville ikke Arne for nærme noen andre hunder(ikke en gang andre hunder han kjenner godt), og for første gang så bjeffet han på en annen hund.

Labben ble forvist fra området, da Arne ikke var den første den gikk på i løpet av dagen.

Så nå blir det mye sosialisering med snille og trygge hunder fremover, vil virkelig ikke ende opp med en hund som er redd for andre hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig hund! Synes rasen var mye penere med de fargene jeg :wub:

Og så utrolig kjip opplevelse med den labben da? Var den løs eller?

Tusen takk, jeg synes selvsgt han er helskjønn. Liker da de andre fargene også, men det er noe helt spesielt med fargene til Arne. :wub:

Det var absolutt ikke noe moro, håper det var første og siste gang noe slikt skjer. Nope den var i bånd, men eieren hadde null kontroll. Hun klarte ikke stoppe den selv, var en fra hundeklubben som var rask og klarte og få tak i labben og dra den vekk. Fikk høre i dag at den andre labben hennes(hun hadde med to) også hadde angrepet en hund. Så hennes to hunder gikk til angrep på 3 hunder på ett par timer, to av hundene var valper den siste er jeg usikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...