Gå til innhold
Hundesonen.no

Når dropper du ei utstilling?


Cloudberry

Recommended Posts

Skrevet

Uva er i alt annet enn "utstillingskondisjon", hun ser ut som en skabbhund og utredes for dette. Mistanke om lavt stoffskifte, allergi, demodex.. Vi får første ordentlige blodprøvesvar på onsdag.

Neste helg er det utstilling på Ransäter, vi er påmeldt 2 dager og har gledd oss så innmari til å stille med flere enn 1 (eller ingen) konkurrenter. Dersom vi stiller forventer jeg egentlig at hun får KIP, men jeg skal høre med oppdretter hva hun synes vi bør gjøre. For å ha det sagt, Uva er i pigg og fin form, det er (foreløpig, bank i bordet) kun kosmetisk "feil" på henne.

Så bare av nysgjerrighet, når velger du å utebli fra utstilling?

(Bortsett fra det åpenbare at hunden blir syk).

Skrevet

Hvis jeg har skikkelig lyst til å dra, drar jeg uansett, nesten. Men jeg droppet NKK bø i år pga. han hadde en barbert firkant etter operasjon og skikkelig masse ekstra hud på halsen pga.væskeansamling. Så da gadd jeg ikke å dra så langt for å ikke få certet. Altså, ikke at jeg hadde forventet å få certet, men jeg dro jo for å konkurrere om det, og følte ikke vi var med i konkurransen da. Upraktisk med tog og sånn, lang vei. Hadde kanskje dratt uansett om det hadde vært enklere.

Synes dere skal dra jeg!

Skrevet

Man skal iallefall holde seg hjemme dersom det er sjanse for at det som feiler hunden er av smittsom art. Allergi f.eks. er greit, det er ikke smittsomt, men alt annet der det hersker tvil om diagnose (og da er det potensielt noe smittefarlig..) så bør man droppe og utsette andre eieres hunder for sin hund.

Sannsynligvis er det enkelte hundeeiere som vil ha valuta for utstillingsavgiften de har betalt og derfor driter i sykdomsmistanker. Mitt inntrykk er at det er nesten alltid utbrudd av diverse sykdommer etter at en større utstilling har gått av stabelen.

Skrevet

Synes dere skal dra jeg!

Mye mulig vi drar, så kan vi ombestemme oss når som helst :)

Man skal iallefall holde seg hjemme dersom det er sjanse for at det som feiler hunden er av smittsom art. Allergi f.eks. er greit, det er ikke smittsomt, men alt annet der det hersker tvil om diagnose (og da er det potensielt noe smittefarlig..) så bør man droppe og utsette andre eieres hunder for sin hund.

Bare for å ha sagt det (igjen), det er ingen mistanke om at Uva har noe smittsom sykdom, og hun har overhodet ingen plager. Hun bare mister pels, hun klør ikke engang :)

Men jeg er enig med deg, da. Det virker som at feks slikt som kennelhoste er noe folk kan finne på å "satse" på at er noe annet, når de egentlig burde holdt hunden hjemme..

Skrevet

Det hender jo at en ikke vet at hunden er sjuk når en drar på utstilling - kennelhoste smitter før hunden viser sykdomstegn, hunden kan ha lus uten at en har oppdaget det enda, også videre. Så ikke alle er idioter. Men noen er det.

I Sverige har de strengere dopingregler enn vi har, så om hun går på noen som helst form for medisin, har hun ikke lov til å stille, og de skal ha vært medisinfri fra visse medisiner en viss tid - mer om dette finner du på skk.se, jeg tør ikke påstå hva som kommer innenfor.

Hvis hunden så skabbete ut, ville jeg blitt hjemme - både av hensyn til dommer som sikkert lurer og kan synes det er ubehagelig å ta på en hund som virker syk, av hensyn til hunden som kanskje ikke føler seg 100 prosent selv om hun virker pigg og normal (en utstilling er også en større belastning enn hverdagen hjemme), og av hensyn til andre utstillere som kanskje tror det er noe smittsomt og lar seg sjenere.

Jeg skjønner at du har gledet deg til å stille, jeg gjør det. Men jeg hadde nok ikke stilt en hund som var til utredning for noe en ikke helt vet hva er - jeg ville ikke tatt sjansen på at hunden eventuelt skulle smitte andre, at hundens immunforsvar skulle være svekket så den kunne ta imot smitte, og at jeg stilte syk hund.

Men, du får svaret på blodprøvene før utstillingen er, så du kan jo ta en ny vurdering da av hundens tilstand - både i forhold til om den er "syk" og hvordan pelsen ser ut.

Skrevet

Jeg for min del skjønner ikke poenget med å stille en hund som overhodet ikke kan premieres? Hvis hun ser så skabbete ut som du sier, så kan jeg ikke se for meg at du får noe fornuftig ut av det annet enn en dårlig kritikk?

På den annen side: jeg har droppet endel utstillinger bare fordi jeg ikke gadd stå opp, dårlig vær, følte ikke for allikevel etc :whistle: Loke har vel vært påmeldt på rundt 20 utstillinger tror jeg og bare stilt 7 ganger :lol:

Skrevet

mange sier jo den og den dommeren liker ikke den og dden typen, og mange velger å ikke dra men jeg drar egentlig for det, må jo prøve selv og få erfaringen selv. Kan jo hende dommeren faktisk liker min hund.

Jeg har ikke trekt meg fra en påmeldt utstilling hittil, var på et valpeshow sørpe sjuk og fikk noen til å stille for meg :P

jeg har valgt å droppe å melde på Amiga nå fordi hun er barbert overalt på kroppen og ser ganske grusom ut :P

Skrevet

Men, du får svaret på blodprøvene før utstillingen er, så du kan jo ta en ny vurdering da av hundens tilstand - både i forhold til om den er "syk" og hvordan pelsen ser ut.

Det er selvfølgelig alt avhengig av blodprøven hva vi velger å gjøre, det var også derfor jeg nevnte at vi får iallefall litt mer svar på onsdag. Og uansett om jeg finner det forsvarlig å stille, er det slett ikke sikkert vi gjør det likevel :)

Dette var absolutt ikke ment som en tråd om hvorvidt vi bør stille akkurat denne gangen, jeg er bare generelt nysgjerrig på hva som gjør at folk velger å droppe utstillinger. Som Loke sier, dårlig vær og slikt :)

Kan tenke meg at enkelte med pelshunder vil la været veie tungt, for eksempel.

Skrevet

Hvis det er en utstilling i nærheten, er forholdvis uerfaren hund som har mistet all pels, så kan det hende jeg stiller for treningens skyld. Men en hund som er udiagnostisert syk, ville jeg ikke stilt.

Championer må være i utstillingskondisjon, noe annet synes jeg er uhøflig overfor dommeren.

Jeg har flere ganger latt være å melde på hunder til utstilling, også rasespesialen, fordi de ikke har vært i en kondisjon som ikke har vørt god nok i mine øyne.

Hvis det er en stor utstilling og mulighet til å treffe andre/nye hunder, kan det godt hende jeg heller drar uten å stille.

Skrevet

Det er selvfølgelig alt avhengig av blodprøven hva vi velger å gjøre, det var også derfor jeg nevnte at vi får iallefall litt mer svar på onsdag. Og uansett om jeg finner det forsvarlig å stille, er det slett ikke sikkert vi gjør det likevel :)

Dette var absolutt ikke ment som en tråd om hvorvidt vi bør stille akkurat denne gangen, jeg er bare generelt nysgjerrig på hva som gjør at folk velger å droppe utstillinger. Som Loke sier, dårlig vær og slikt :)

Kan tenke meg at enkelte med pelshunder vil la været veie tungt, for eksempel.

Har ikke vært pelsen jeg har tenkt på, men meg selv :lol: Loke var søkkvåt når han ble Nuch han,jeg holdt på å ikke rekke oppmøtet og det høljeregnet. Og han fikk gjørmebade på et jorde før han skulle inn i grupperingen (fikk NOEN blikk og kommentarer ja), men heldigvis var han så lettstelt at jeg bare børset han og vips ble han BIG4 med kommentaren "utmerket pelskondisjon" :lol: Men jeg er ikke akkurat fryktelig bitt av utstillingsbasillen, selv om jeg tror jeg kan skryte på meg å være den eneste på sonen som aldri har gått inn i en ring uten å få cert og BIR :whistle:

Skrevet

Jeg drar ikke hvis det blir endringer iforhold til den jeg skal reise med. Jeg reiser ikke alene på utstilling eller overnatter alene, så er avhengig av at samboer blir med, eller en venn. Hvis det ikke blir noe av, dropper jeg utstillingen. Har kun droppet utstillingen 1 gang med Chanti, fordi jeg ikke ville reise alene med begge hundene. Så på det umulig med tanke på handlig når de to rasene jeg har ble dømt nesten samtidig og jeg var alene.

Ellers er jeg med på alle de jeg velger å delta på, så lenge hunden og meg selv er frisk.

Skrevet

For å svare generelt også:

Jeg tror X'en har fått fire ikke møtt i sitt liv. Det ene var et lydighetsstevne hvor JEG hadde brukket halebeinet, så jeg var ikke i stand til å gå programmet. Det andre var en utstilling hvor pelsen ikke kom opp like kjapt som forventet, det var varmt midt på sommeren, så jeg og samboeren dro på hytta til svigers for helga - jeg visste vi ikke kunne gjøre det så bra som vi burde gjøre det uten pels for den dommeren. Så har hun fått to ikke møtt i år på grunn av drektighet - men jeg meldte på i fall hun ikke var parret/drektig, så jeg hadde mulighetene.

Ellers melder jeg sjelden på når jeg vet hun vil være naken, etter hvert som jeg har lært meg syklusen hennes. Det er et par utstillinger hvor jeg håpte hun skulle holde pelsen lenge nok, men den rant av. Jeg stilte likevel, fordi jeg ønsket kritikk fra de dommerne.

Da hun var yngre, var det nok utstillinger jeg skulle latt være å stille på både på grunn av pelsen og på grunn av voksefaser, men det er ikke alltid så lett å vite når en melder på hvordan den unge hunden er om fem uker. Og jeg synes jo utstilling er moro, og det er mer moro om en får stilt.

Jeg gjør nok det samme framover med den nye valpen også - melder på der jeg vil stille, og reiser for å få treningen. Det hender også at dommere er litt snillere med unge hunder, slik at en kan komme unna med mer.

Mens fireåringen vil jeg være mer selektiv med, i vår store konkurranse bør det meste være på plass. Når det er sagt, har jeg veldig lyst til å melde på til NKK Hamar selv om jeg vet ikke pelsen er topp da, fordi dommer har likt henne før. Noen ganger må en bare prøve.

Så er det selvfølgelig også lettere å være selektiv med påmeldingene når en har flere hunder å stille og abstinensene røsker. En må jo ikke melde på begge to/alle sammen hver gang. Det er flere utstillinger utover høsten hvor jeg ikke ser for meg å melde på fireåringen, men drar med valpen.

Konklusjon: Det er sjelden jeg ikke møter, men så har jeg vært forskånet fra veldig syke hunder så langt, bank i bordet. Men jeg er mer selektiv når jeg melder meg på, og følger "røytekalenderen" - det er en grunn til at vi ikke har stilt på en eneste utstilling i år. Januar til mars var hun uten pels, i april ble hun parret, og etter det har hun vært skjermet for å unngå smittefare. Og nå har jeg abstinenser...

Skrevet

På den annen side: jeg har droppet endel utstillinger bare fordi jeg ikke gadd stå opp, dårlig vær, følte ikke for allikevel etc :whistle: Loke har vel vært påmeldt på rundt 20 utstillinger tror jeg og bare stilt 7 ganger :lol:

Det høres akkurat ut som meg. Jeg melder heller på ting jeg kanskje vil dra på, enn å sitte å angre på at jeg ikke har meldt på.

Aner ikke hvor mange utstillinger og konkurranser jeg har vært påmeldt på i år, men har bare stilt 1 gang i lydighet og ingen ganger på utstilling. Skal ikke regne over hvor mye penger jeg har kastet ut vinduet :whistle:

Grunnene til at jeg ikke har stilt: Gidder ikke stå opp :icon_redface: , langt å reise og orker ikke styre med pakking osv og jobb. En gang i USA var Rina syk, så da uteble vi fra utstilling der. Ellers har jeg vært den skyldige i alle gangene vi ikke har møtt :icon_redface:

Skrevet

Jeg møter ikke om hundene er syke, og om jeg ikke kommer meg dit. Har ikke lappen så er avhengi av reisefølge og kollektiv transport.

Om bikkjene har pels eller ikke bryr jeg meg ikke så mye om, har jeg betalt påmeldinga, så lar jeg ikke pelsen ha noe å si. Kanskje man har flaks likevel?

Skrevet

Jeg har bare blitt hjemme en gang fra en utstilling jeg hadde meldt på, husker faktisk ikke akkurat hvorfor, men det hadde vel med ork eller økonomi å gjøre. Det siste halvåret har jeg vært i tvil om jeg skulle reise et par ganger. Symra har lagt seg til en uryddig måte å løpe på og i tillegg gnagde hun av seg barten. Innimellom løp hun helt fint, derfor har jeg tatt sjansen, og det er bare en dommer som har kommentert det og gitt blått pga dårlige bevegelser. Barten ser det ikke ut til at dommerne bryr seg om. På NKK Trondheim skrev dommeren at hun var i excellent condition, så det med barten har jeg bestemt meg for å ta helt med ro.

Jeg føler med deg malinic, det er fryktelig skuffende å ikke kunne dra på utstilling når man har gledet seg. :(

Skrevet

Jeg kan godt stille en hund som er nedrøyta, så fremt den er helt nedrøyta og ikke skabbete. Det er helt naturlig at hunder mister pelsen, og alt kan ikke klaffe ift utstillingssesongen.

Når det er sagt, så trakk jeg Aiko fra rasespesialen i juni, fordi hun var nedrøyta. Hadde det vært en annen hund ville jeg stilt, men fordi Aiko har avvikende bevegelser pga feilstillinga i skjelettet, vurderte jeg det til at hun ikke trengte ENDA en utfordring dommer kan legge negativt merke til. Vi skulle uansett bare stille for å øve oss til Bjerke.

Andre ting jeg kan droppe å møte for, er manglende skyss, at hunden virker demotivert (nå har jeg heldigvis en hund som "alltid" er glad) eller at jeg heller vil dra på klatretur i skogen med dem. :P

Jeg gidder normalt ikke dra langt for å stille valp, men stiller til gjengjeld nærmest uansett, for å få treninga.

Skrevet

Hadde en periode der jeg sleit litt med shibaen på bordet, og da stilte jeg han et par - tre ganger selv om pelsen ikke var i kondisjon for treningens skyld.

Utenom det, så stiller jeg han ikke når han ikke er i pels, slik som NKK Harstad i vår, selv om jeg reiste dit med de to andre hundene.

Ellers har jeg stilt på alt jeg har meldt de på i snart 5 sesonger.

Jeg er så trassig at om gubben melder avbud pga jobbreiser, så får jeg med meg noen andre eller drar alene... :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...