Gå til innhold
Hundesonen.no

Går du i skogen i mørket?


Kaja

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har egentlig et lite dilemma. Jeg har alltdi vært, så lenge jeg kan huske, LIVREDD for å gå i mørke skoger.

Det er ikke mørket jeg er redd tror jeg, for jeg har ingen problem med å gå på vei uten gatelys osv.

Akkurat kommet hjem fra tur med Cosmo i mørket og det var skummelt i skogen altså! Lenge siden jeg har gått der i mørket.

Nå flytter vi snart til skogen, eneste turmuligheter hele året er i skogen og jeg kan se for meg at det kan bli ett problem. Langturene blir selvsakt på dagtid så langt det er mulig, men det er ikke alltid det pga jobb på korte vinterdager. :P

Hvordan takler dere det?

Jeg syns dog det er mindre skummelt å gå med Tesh da hun i hvertfall sier ifra om det kommer folk :P Cosmo bryr seg katta.

Skrevet

Veit ikke hvordan jeg takler det, men jeg har aldri vært særlig redd for skogen i mørket. Har nok med at jeg har gått i mørke skoger med hund alene siden jeg var ganske liten. Det beste tipset jeg kan gi deg er å kjøpe hodelykt som har rødt lys. Det gjør at du ikke mister nattsynet, og gir deg ikke de samme 'blindsonene' som vanlig lys gir på hodelykt. Jeg har ihvertfall erfaring med at det er det som skremmer med hodelykt.

Veit ikke om dette hjelper no jeg, men verdt å prøve :)

Skrevet

Jeg har også sliti mye med at jeg er redd for mørket i skogen. Jeg har kommet meg VELDIG ved å starte å gå tur mens det fortsatt er lyst ute. Men såpass seint på kvelden at det blir mørkt mens jeg går. Har alltid med meg hodelykt og ekstra batterier og skrur på lykta når det begynner å bli ordentlig mørkt. :ahappy:

Jeg er litt sånn at jeg gidder ikke å være avhengig av ting, som sollys eller andre mennesker. Jeg skal klare meg selv i alle settinger, så da må man bare ut og utfordre frykten :aww:

Skrevet

Du ser ikke MEG i skogsmørket i regnfulle, svarte November-kvelder, nei! :brr: Skummelt!(mørket altså, ikke meg, hehe)

Der det ikke er gatelys eller sånne lyktestolper som f.eks. ved lysløyper i skogen, der går jeg ikke alene etter mørkets frembrudd.

Jeg er oppvokst på Oslo østkant og vant til å tenke på å passe på meg selv som jente. Da går man ikke og soser på mørke veier alene. Det sitter i, selv om jeg ikke bor i Oslo lenger. Du kan flytte jenta ut av byen, men ikke byen ut av jenta ;)

Bikkja mi er for liten til å være noe særlig beskyttelse i, så...

Skrevet

Nei. Jeg går ikke i skogen, samme om det er midtsommers og fult sol eller midtvinters :P Selv ikke med muskelmannen min og bikkjegjengen- Jeg har altfor livlig fantasi til det der :P

Skrevet

Javisst. Fordelen med store hunder er at de ikke trenger å være farlige for at evt voldsforbrytere skal tenke seg om en gang eller to, de trenger bare å se sånn passe skumle ut :P

Skrevet

Jeg synes det er langt skumlere å gå i byen om kvelden/natta, enn i tjukke skauen :).

Statistikken sier vel rimelig klart at det er langt flere voldshandlinger i en by enn i tjukke skauen (om det er DET man er redd for).

Skrevet

Jeg har ikke noe problem med å gå i skogen når det er mørkt, men har med lommelykt. Er litt nervøs for å treffe på elg, så er litt høylytt når jeg går. Prøver å ikke la fantasien løpe løpsk, og tenker sånn at ting er jo egentlig ikke så mye annerledes om natten i skogen som om dagen, vi bare ser ikke :P

Nå er det en stund siden vi har hatt det mørkt her hos oss, så når det begynner å bli mørkt til høsten, blir man litt småskeptisk i begynnelsen til man har blitt vant, og så er det så og si "konstant" mørke hele vinter igjennom.

Skrevet

Nei, er nok ikke redd for å gå i skogen om natta. Tusle rundt med hodelykt er jo bare kos! Schæferene stoler jeg ikke på i kampen mot all styggdommen som er i skogen :P Vi får løpe fort hjem sammen

Det er likevel noe med mørket og skogen de aller fleste av oss kjenner en liten frykt for en eller annen gang i livet. Vi har jo blitt lest eventyr for, og i skogene der er det troll, huldre, draugen, og spøkelser og øksemordere og andre mordere som gjemmer seg i skogen (de fleste av oss har vel vært på leir hvor vi skremte livet av hverandre med skogen?), som sitter i ryggraden og selv om vi vet bevist at dette er jo vas og tull og hodelykt gjør susen med mørket, så går man kanskje litt mer på tå hev og skvetter til for den minste lille lyd. Skogen og mørket har på en måte blitt implantert i oss som noe farlig i mørket.

Skrevet

Med hodelykt har jeg ikke noe problem med det.

Det eneste jeg kan møte i skogen hos oss i hvertfall er ville dyr. De har ingen interesse av å gjøre meg noe som helst. Jeg synes det er mer ubehagelig å gå i byen. Folk finner på mer rart enn dyr, ja jeg kan se dem, men det hjelper jo ikke stort.

Det er en egen sjarm med å gå helt alene i en mørk og stille skog synes jeg. Har lært meg å nyte det.

Er man litt skeptisk er det kanskje lurt å avtale med andre at man kan gå sammen, ting blir straks litt greiere med selskap.

Skrevet

Jeg syntes det er skummelt og gå i skogen i mørket alene, men samtidig er det utrolig spennende. Alene uten hund vet jeg ikke helt om jeg hadde gjort, men med hund er det ingen tvil.

Hodelykt er jo kjekt å ha, men man får jo ganske godt syn etter en halvtimes tid i mørket, og om man går ut i skumringen, så blir jo den overgangen lite merkbar.

Samt at det som regel er om vinteren det er mye mørkt, men da lyser snøen opp mye bedre.

Skrevet

Hvis man ikke bruker hodelykt (har ikke prøvd sånn med rødt lys enda), så venner man seg jo til mørket og ser ganske greit? Spesielt om vinteren, når det er snø. Nei, man ser kanskje ikke hver liten krok, men mer enn nok til å orientere seg og se om det kommer noen skumlinger :P Det kjiper er at visst du skriver en sms etc, så ser du ikke hånden for deg et minutts tid etterpå pga lyset fra mobilen hehe..Synes skogen er nesten vakrere i mørket jeg...

Skrevet

Jeg går i skogen i mørket, men jeg må gå inn for å holde fantasien i sjakk. Jeg går med hodelykt, og i perioder som det har vært observert ulv, teller jeg lysende hunde-øyer, og jeg får bestandig det til å bli et par for mange :|

Skrevet

Jeg går i skogen i mørket, men jeg må gå inn for å holde fantasien i sjakk. Jeg går med hodelykt, og i perioder som det har vært observert ulv, teller jeg lysende hunde-øyer, og jeg får bestandig det til å bli et par for mange :|

:lol: :lol: :lol: Minner meg om en kveld jeg gikk med Lokeliten løs i skogen når det var mørkt og tåke. Det var nylig observert ulv i området. Jeg gikk helt i min egne tanker i mens Loke loket rundt som han pleide, og plutselig krysset en mørk grå ulv stien litt lengre oppe. Jeg ropte på Loke (ulver tar jo hunder) og da kom "ulven" løpende mot meg i full fart :lol: :lol: Trodde han var bak meg jeg :icon_redface:

Jeg rakk ikke å bli redd før jeg skjønte tegninga, men var skjelven inni meg i ti minutter etterpå.Og fniste godt for meg selv hehe

" Ulven" sin det :lol: :lol:

post-321-0-43985300-1311152061_thumb.jpg

Skrevet

Kommer ann på humøret mitt! De fleste ganger går det greit, men andre ganger er jeg såpass ille at jeg omtrent hopper oppi senga i tilfelle det er noe under den :whistle:

Skrevet

Ha ha, hadde antageligvis svimt av :lol:

Et helt utrolig kult bilde, selv om jeg får pittelitt ståpels på armene. I mitt hode kunne det fort-vekk vært en ulv, ja!

Skrevet

Jeg elsker skogen om natta. :ahappy: Hodelykt er praktisk, spesielt om man går på stier som ikke er helt gjevne. Kan gjerne gå med musikk på øret og lufte hunder midt på svarteste novembernatta jeg - deilig! Bråker litt for elgen sin del da, plystrer på hunder og rasler med gobitposer eller synger litt. Og om alt annet slår feil, så vær en busk!

Guest Michellus
Skrevet

Jeg synes det er shitskummelt selv, men det kommer jo også an på når på døgnet jeg går og det er mørkt. Er klokka åtte og det er mørkt ute, så er det ikke ille. Men er den elleve-tolv og det er shitmørkt, så er det plutselig ikke så gøy lenger, nei :P Og spesielt ikke når man fantaserer om "Lurer på om det finnes hekser i denne skogen som sender innvollene mine i pakke til sambisen" eller "Lurer på om det er en gal tysk mann her som kler seg i dameklær og dreper folk" eller "Lurer på om det finnes nazizombier her" eller "Erre noen voldtektsmenn i nærheten, mon tro?". Du kan jo si at jeg gleder meg til Angus blir voksen da det, for de fleste folk, ikke er fristende å gå bort til noen som har en stor, schwart, hårete hund :lol:

Også er jeg redd for elg da. Spesielt om den har kalv med seg :aww:

Skrevet

Man skal ikke være redd for mørket, det er bare satt i et dårlig lys :aww:

Neida, jeg er ikke redd i skogen, hverken i mørket eller i dagslys. Men bikkja derimot :rolleyes2: Om man er mørkeredd bør man ikke ha med Ganzie :lol: hun ser spøkelser, tusser og troll overalt, hun :lol: Boffing og murring og vil gjerne løpe hjem, så har man for god fantasi *hostkennethhost* så kan man gjerne tro det er både bjørn og andre skumle ting der ute :lol:

Skrevet

Jeg elsker skogen om natta. :ahappy: Hodelykt er praktisk, spesielt om man går på stier som ikke er helt gjevne. Kan gjerne gå med musikk på øret og lufte hunder midt på svarteste novembernatta jeg - deilig! Bråker litt for elgen sin del da, plystrer på hunder og rasler med gobitposer eller synger litt. Og om alt annet slår feil, så vær en busk!

Definitivt det beste forslaget og jeg har faktisk prøvd det. Det funka! Ikke midt i svarte natta dog, men jeg vil tro at busktrikset er enda bedre om natta :P

Skrevet

Nei, jeg går ikke i skogen når det er mørkt som eneste menneske :lol: Ikke går jeg på utedass aleine heller hvis det er mørkt.

Men jeg har blitt bedre med årene, før så kunne jeg nesten ikke bevege meg alene utendørs når det var mørkt. Jeg har litt for livlig fantasi :lol:

Skrevet

Jeg bor også i "skogen", eneste turmuligheter året rundt er altså rundt omkring i skogen med mindre jeg følger grusveien ned til bygda. Men den blir jo veldig kjedelig å hele vinteren, og den er jo like mørk den som stiene i skogen :aww:

Hodelykt er en trofast følger, da jeg snubler masse hvis ikke, og jeg har rotet meg bort mange ganger da jeg ikke hadde det :lol: Hunden har ikke fått vært med på en vinter ennå, men vi håper selvfølgelig at hun reagerer like lite som oss selv.

Skrevet

Jeg syns det er fredlig. Og Hermes er utrolig god veiviser, bare følger han jeg. Men er jo litt større sjanse for å møte vilt og den slags, så er alltid ekstra forsiktig i mørket.

Skrevet

Nei, jeg HATER å gå ute i mørket! Så her får de heller tusle på eiendommen hvis de må tisse på kvelden, går tur FØR det blir mørkt :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...