Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er aldersforskjellen på deres hunder?


Heidihj

Recommended Posts

Her er det 1 år og noen måneder mellom hver hund (får nummer 3 i september). Dette syntes jeg er helt perfekt :) Ikke noe problem i det hele tatt at det ikke er 2 år mellom hver, noe som anbefales.

Ikke for å være kjip, men hvordan vet du det når du ikke har prøvd det enda? ;) Joda, det går stort sett bra, men at det anbefales at den eldste er et par år før valpen kommer i hus er jo fordi mange har gjort seg erfaringer om dette :)

----------------

Mellom de to her er det 5 år, men det var jo en hund i mellom der som desverre ikke er mer. Jeg vil ikke ha hunder som er for tett i alder, både fordi de eldre kan være voksne nok til å oppdra valpen og at jeg har begrensninger for hvor mange hunder jeg synes jeg rekker over. Da er det kjipt å sitte der med mange gamle hunder etter noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Guest Dratini

Eldste her er 9 år, så 8 år og 5år. De to yngste er mor og datter. Ingen problemer mellom hundene (annet enn at tispene kan finne på å rotte seg sammen for å terge hannen innimellom, noe de ikke får lov til).

Da eldstemann kom til oss, hadde vi en hannhund på 5,5 år. De gikk veldig bra sammen i ca 2 år. Så der tror jeg nok at det hadde vært en fordel om gamlefar hadde vært enda eldre innen nestemann kom i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 7 år mellom Foxi og Amiga

Også fikk jeg Issi som er 1 år eldre enn amiga og dermed 6 år mindre enn foxi :P

Så jeg sitter med hunder på 1 og 2 år + gamlingen.

Fungerer ganske greit, Issi trener jeg lp med og prøver ut spor ol. Amiga er bare sporhunden min :wub:

Siklet veeeldig på et corgi kull til våren men da vil amiga være 2 og issi 3 og jeg synes det blir i overkant tett. *vente litt lengre* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 år mellom mine, eldste er 9 og yngste 1. Har gått veldig greit, men jeg er glad for at eldste er såpass gammel (skråstrek at hun ikke krever så mye, noe som egentlig ikke har så mye med alder å gjøre for hennes del) så jeg kan ha mer fokus på yngstemann.

Neste hund tipper jeg vil komme når yngste er 6-7.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi fikk Hampus hadde vi Rambo på nesten 14 år.

Selv om Rambo blomstra noe voldsomt opp med liten valp i hus, så var det maaaaaange år for stor aldersforskjell synes jeg.

Hampus var 9 mnd da Rambo sovna stille inn, og vi var enige om at vi skulle ha to hunder så det var uaktuelt å vente 2 år liksom.

Det er kun 8 mnd mellom Hampus og Linus.

Har fungert helt fint det, de er drøye 5 år nå.

Gåttfred kom i fjor sommer og er 15 mnd, og så er jo Dina her på dagis, hun er 9 mnd nå.

Så jeg har hatt hunder som er tett i alder 2 ganger, med noen år i mellom.

Har kanskje måttet legge ned litt ekstra tid i ro-trening, men tid er vel det eneste i verden jeg har nok av, så det er ikke et problem i grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellom Tassa og Extra var det 6 år, noe jeg synes var helt perfekt. Mellom Extra og Link var det 2 år, noe som var for tett. Mellom Extra og Action er det 4 år, noe som jeg i utgangspunktet tenker er 1-2 år for tidlig hvis man skal konkurrere med begge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten fire år mellom X'en og hennes valp som skal bli igjen her. Det er selvfølgelig altfor tidlig å si noe om hvordan det kommer til å gå, valpen er tre uker og vi er ikke akkurat inni hverdagsrutiner :lol:

Men jeg parret X'en i fjor, da var hun 2.5 år gammel. Og jeg har i dag en mye mer moden, ferdig og behagelig hund enn da. Jeg sier ikke at hun var umoden da hun ble parret - for jeg parrer ikke valper. Men jeg har en mer ferdig hund i forhold til hverdagsdressur, i forhold til å kjenne hverandre, i forhold til å tåle mindre aktivitet og ha fått mer ro på baken (med en valp i hus regner jeg med at det blir en stund hvor en trener og mosjonerer på valpens bekostning om en ikke orker å kjøre dobbelt løp, et for hver hund, hver bidige dag), i forhold til å vite hvordan jeg kan belønne og korrigere henne i trening, osv. Så jeg føler selv at fire år mellom X'en og neste passer fint - så kan det hende det blir mer eller mindre mellom denne valpen og neste, det kommer jo helt an på hvordan den er kombinert med hva som skjer i livet mitt og hva som passer inn praktisk.

Jeg hadde inntil i fjor en hannhund, som bodde noe hos meg og mest hos pappa. Han var ni år eldre enn X'en, og det ble for mye aldersforskjell. Den første valpetiden var for så vidt den enkleste, fordi begge to ønsket cirka like lang tur. Even var veldig tålmodig med den viltre valpen, men jeg forsøke også å begrense valpen litt, da Even hadde forkalkninger i ryggen og ikke var glad i å få hunder oppå seg. Men allerede da X'en var et halvt år gammel, var det blitt to hunder med veldig forskjellig behov.

Som en liten apropos til de som snakker om å trene to hunder i jevn alder til høyt konkurransenivå - for meg som driver primært med utstilling opplevde jeg det som stressende å stille veteran hannhund og junior tispe. Det ble veldig kort tid til å forberede og roe ned junioren, som sto på utsiden av ringen og giret seg opp over at jeg stilte noen andre enn henne. Et par utstillinger ødela det for henne, at hun ikke rakk å lande og ikke løp pent i ringen. Så jeg kunne for eksempel ikke tenkt meg å ha to tisper som skal i junior og unghund over lang tid. Jeg vet det blir en bagatell i forhold til bruks og LP, men utstilling er også en konkurranse hvor en skal prestere, og for meg og X'en fungerte det i hvert fall ikke å stille hund i to klasser etter hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to er 7 og 2år, også har sambo ei på snart 4år. Ser ikke på alder som noe utfordring i hundeholdet, sånn bortsett fra at jeg ikke orker to valper samtidig, men jeg vil heller ikke ha to-tre gamle hunder og ingen hunder å trene med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro er 2,5 år og Chanti er 4 år. Forskjellen er at Nitro fortsatt en ung og vilter i hodet og kropp, mens Chanti er som ei gammelmor, rolig, tålmodig, behersket. Hun tar det rolig på tur, han vil ha fart og spenning og kjeder seg fort. Nå var jo Chanti like gammel som Nitro er nå da vi fikk henne, men selv da var hun mye roligere enn han er nå. Mulig jeg hadde lagt mer merke til det hvis vi hadde Chanti når Nitro var valp.

Det er helt klart bedre å ha en av hver, og ikke to unge viltre samtidig. Men det beste er jo to rolige sammen, men det blir det mest sannsynlig tilslutt uansett ;)

Jeg vil nok alltid sørge for at en hund er voksen og rolig før en ny ung hund kommer i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror rase og aktivitetsnivå har mye å si, men den generelle 2 årsregelen er ganske fornuftig synes jeg. Mange sier det går såååå fint med to i tett alder, helt til de er skikkelig voksne begge to, dvs 3-5 år..

Hos GD sies det at ett år mellom tisper eller en av hvert kjønn går helt fint, mellom to hanner bør det være 2-3 år. Dette pga krafta i leken rettogslett, de er sent modne og ikke alltid like klar over hvor store/sterke/harde de er. To lekegærninger i omtrent samme høyde (de vokser jo så fort) men med 30-40 kg vektforskjell... ikke spes heldig for den yngste!

Samtidig sies det at det ikke er noe prob å beholde to fra samme kull, så lenge det er to tisper el en av hver. Litt mer enn en valp, men ikke så mye som to fra andre raser.

Med Valpis kunne jeg tatt inn ny valp uten prob når hun var ett år, men jeg ser jo at det vil bli ennå lettere dess eldre hun blir :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ca 5 år mellom mine, Orry er 9 år og Norma er snart 4 (tiden flyr...). Det fungerte fint for oss, Orry brukte bare litt tid på å skjønne at den ekle og masete drittungen var kommet for å bli :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 år mellom alle mine. Nå har jeg tre stykker som straks er 1 år, 5 år og 9 år.

Det var en utfordring å få nr 2 i hus - ikke pga aldersforskjell, men fordi de var så totalt ulike i personlighet. Jeg hadde vært mer bekymret for det enn for alderen.

Det eneste jeg tar hensyn til mtp alder er at jeg absolutt ikke skal ha to unge hunder i hus sammen. Alle mine hunder har krevet ekstra mye egentid frem til de er 2-3 år, og det vil jeg fortsette med å kunne gi de uten at de påvirkes av en jevngammel hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en vending 3 hannhunder der det var 4.mnd mellom vær ...

(Den eldste var 4mnd eldre en nr 2 å 8mnd eldre en nr 3)

Å Det gikk helt fint . Aldri vært noe problem..

2 av gutta bor fortsatt sammen å de er gode kamerater.

(3år er de)..

Nå har jeg en tispe på 5.mnd å ei som jeg "passer" på 3 år... Når nr 3 kommer er man ikke sikkert på spørs når ting passer å klaffer :lol:

(men ikke i år da det er nok me en valp )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er tre år mellom Cane og Ida, noe jeg synes er helt perfekt. Mellom Ida og Nik er det et år, noe jeg ikke synes er helt perfekt. :P Jeg synes det er krevende å ha to hunder i opptrening, men det verste er egentlig at de drar hverandre fryktelig lett i gang inne. Neste på ønskelisten er hundegård, så de kan leke fra seg en time eller to om dagen ute. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har

Tispe på 4år wheaten

Tispe 2 år dvergpinscher

Hanne 1 år (IDAG) wheaten

tispe 1 år (IDAG) wheaten

To sist nevnte er etter den elste vårs. Så hun på 4 og 2 krangler litt om rangen. ellers er det ikke noe tull i flokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skalvise... Av de som bor hjemme så er det mellom eldste og nest eldste 4 år, så er det 1 år mellom de to neste, 6 mnd. mellom de to gutta og deretter litt over 1 år ned til yngste (totalt 5 stk. født fra 2005-2011). Jeg synes de fungerer veldig fint som flokk, og gutta som er så tette er de desidert enkleste av dem, også i forbindelse med løpetid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4,5 år mellom mine.

Det går egentlig veldig fint. Storm (9 mnd) kan være litt innpåsliten for Rodeo (5 år), men han sier ifra når han har fått nok på en måte som Storm skjønner, men som likevel ikke blir for voldsom. I det siste har de begynt å leke litt sammen og, så jeg tror de kan få mye glede av hverandre i årene som kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...