Gå til innhold
Hundesonen.no

Lavkarbo


Marthe
 Share

Recommended Posts

Good for you, Breton! :) Jeg opplever også drastiske endringer i både helse og velvære på lavkarbo. Det er medisin for meg rett og slett.

Jeg testet ny pizzabunn i dag og den var god!

2 egg

1 dl fløte eller vann

salt etter smak

4 ss olivenolje

3 ss fiberhusk

Forvarm ovn til 200 grader. Visp egg, salt, fløte og olivenolje. Bland inn fiberhusk og la den svelle i noen minutter. Oppskriften sa at den skulle kjevles ut, men det gikk ikke hos meg, så den ble bare spredd utover bakepapiret på stekeplaten. På med saus, topping og ost, inn i ovnen til osten er gyllen. Voila!

Tatt fra "Lavkarbo" av Ulrika Davidsson.

Den der har jeg oså testet, og ble ikke sånn innmari imponert egentlig..! Den ble litt... vel, slimete..! Men det blir jo fort sånn av fiberhusk ;)

Jeg er ikke en ekte lavkarboer, men jeg spiser ikke korn av noen som helst slags form fordi kroppen syns det er barnslig. Blir lurvete i form og mage av det, så like så greit å la det være. Kroppen er teit og liker ikke melkeprodukter heller, så alle disse fløteoppskriftene smaker mums, men hjelper ikke mest når kroppen sier næææh, trokke det!

Dagens middag:

Bakte brød, opprinnelig oppskrift:

3 egg

75g smøreost

110g malte solsikkefrø

1ss fiberhusk

1ts bakepulver

litt salt

Bland sammen og stek på 175 grader i 20 min.

Mariannes variant:

3 egg

en boks med Tine kremost (er det ikke det de heter, de små 4kantede boksene med div smaker?) Brukte ihvertfall den med kryddersmak

110 gram malte solsikkefrø (funker fint med sesamfrø også, blir litt mer "loff")

1 ts fiberhusk

4 ts bakepulver

Salt + frisk basilikum og dill.

Den må steke litt lengre, men smaker desto bedre :D Lurt å ha i bakepapir i en ildfast form, det blir ikke store brødet. Ha på litt bakepapir over brødet mot slutten, så det ikke blir brent.

Så lagde jeg noe som ligner litt på hummus, men også modda av min kjære:

En boks med kikerter

Hvitløk

Salt + pepper

Garam masala

Olje

Litt sitron-skvis. Bruk gjerne frisk, jeg får ikke puste av det :P

Ha i frisk basilikum mot slutten.

Mos alt med stavmikser (utenom basilikum) og smak til med krydder. Sorry ingen mål på ting, her går det på slumpene løs, eller noe..

Dette er MUMS og en av mine favoritter, kan brukes til myyyyye! Vet ikke helt hvordan kikerter er på karboer, men godt er det :)

Brukte kikert-greia som et tykt lag med "smør" og stekte bacon og hadde oppå, DET var godt det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 311
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og da skjønner ikke jeg helt dette styret, jeg, for akkurat dette greier man vel med helt normalt kosthold også? Jeg tror de aller aller fleste hadde oppnådd de samme resultatene ved bare å droppe all

Det er mulig, men for min egen del (som jeg jo kun kan snakke for) så har det gjort en vesentlig forskjell å kutte ut brød, pasta, ris og poteter. Jeg har mye mer energi, er ikke oppblåst, og vekta gå

Jeg hopper masse innlegg, men tenkte bare å informere (mest TonjeM) om at kolesterolverdiene mine har gått ned fra ganske så høye til innenfor referanseområdene. Det med masse mettet fett i kosten og

Da jeg er litt skeptiker til lavkarbogreia i utgangspunktet skal jeg ikke begi meg for mye inn i denne debatten...

Men jeg lurer bare på hvorfor cashew og peanøtter ikke er bra? Så det var over her som sa noe om nøtter, men ikke dem. Og hvorfor ikke nøtter? Sunt fett og iallefall noe som ble spist i "Gamle dager"... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer bare på hvorfor cashew og peanøtter ikke er bra? Så det var over her som sa noe om nøtter, men ikke dem. Og hvorfor ikke nøtter? Sunt fett og iallefall noe som ble spist i "Gamle dager"... :)

Det er ikke noe i veien med dem, men de inneholder litt for mye karbohydrater til at man kan spise mye av dem, litt avhengig av lavkarboretning man følger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig motivasjonen bak lavkarbo om man ikke er overvektig eller trenger det pga sykdom? La oss si man er tildels undervektig og spiser store mengder spagetti, ris, potet, hvetebrød og alskens ondskap hver uke og måned - I TILLEGG til bacon, egg, helmelk, fløte, meierismør og uante mengder oljer - uten å legge på seg et eneste gram. Jeg ser for meg det kan være direkte helseskadelig å gå uten karbohydrater for noen som er i den situasjonen.

Spørsmålet blir vel noe sånn som : skal lavkarbo være et slankemiddel / noe man må leve med pga sykdom (slik som sukkersyke krever mindre sukkerinntak) - eller skal det være en livsstil for "hvem som helst"? Hvordan forsvarer man det hvis det er meningen med sistnevnte påstand?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aaah! Så peanøtter og cashew inneholder for mye karbohydrater? Da er jeg med. Er andre nøttetyper fattigere for karbohydrat? som hasselnøtter og walnøtter?

Siden du virker som om du har drevet med dette en stund kan jeg jo spørre og grave litt mer. Grønnsaker, det spiser lavkarbofolk sant? MEn er ikke det bare fiber og karbohydrat? Aldri helt skjønt akkurat den. Men det er kanskje forskjeller på grønnsakene?

Søren Kangerlussuaq, nå som jeg tenkte å ikke begynne med de ekle spørsmålene :P

(jeg tror ikke "hvem som helst" har gått av å gå på lavkarbodiett. Iallefall ikke LCHF-diett. Men jeg tror godt man kan forandre litt i forhold til anbefalingene fra myndighetene. F.eks 40% karbohydrat og så mer fett/ protein. Men det er jo også stoor forskjell på hva slags karbohydrat, fett eller protein man spiser. Og vi trenger alle alle tre :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentlig motivasjonen bak lavkarbo om man ikke er overvektig eller trenger det pga sykdom? La oss si man er tildels undervektig og spiser store mengder spagetti, ris, potet, hvetebrød og alskens ondskap hver uke og måned - I TILLEGG til bacon, egg, helmelk, fløte, meierismør og uante mengder oljer - uten å legge på seg et eneste gram. Jeg ser for meg det kan være direkte helseskadelig å gå uten karbohydrater for noen som er i den situasjonen.

Spørsmålet blir vel noe sånn som : skal lavkarbo være et slankemiddel / noe man må leve med pga sykdom (slik som sukkersyke krever mindre sukkerinntak) - eller skal det være en livsstil for "hvem som helst"? Hvordan forsvarer man det hvis det er meningen med sistnevnte påstand?

Dette er det skrevet tykke bøker om av flinkere folk enn meg, men se feks http://www.kostdoktorn.se/lchf/kostdoktorns-faq for noen svar. Han er lege, normalvektig, spiser LCHF og har skrevet en veldig bra bok.

aaah! Så peanøtter og cashew inneholder for mye karbohydrater? Da er jeg med. Er andre nøttetyper fattigere for karbohydrat? som hasselnøtter og walnøtter?

Siden du virker som om du har drevet med dette en stund kan jeg jo spørre og grave litt mer. Grønnsaker, det spiser lavkarbofolk sant? MEn er ikke det bare fiber og karbohydrat? Aldri helt skjønt akkurat den. Men det er kanskje forskjeller på grønnsakene?

Hasselnøtter, valnøtter, paranøtter og mandler er alle langt karbofattigere, ja. De kan man spise større mengder av.

Det er en del karbohydrater i grønnsaker, men det varierer stort mellom grønnsakene. En vanlig tommelfingerregel for lavkarbo (jeg utelukker Fedon her selv om det også er lavkarbo, men der er det så mye karbo at man også må redusere på fettet og dermed blir alt ganske annerledes) er at man kan spise ganske ubegrenset av de grønnsakene som vokser over jorden (men også feks sellerirot) fordi de har færrest karbohydrater. I tillegg til fiber og karbohydrater inneholder grønnsaker mye vitaminer som vi trenger, blant annet inneholder paprika mange ganger mer C-vitamin enn appelsiner (jeg husker ikke de konkrete tallene).

Redigert inn en qoute

Endret av breton
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner jeg må ta frem grønnsaksboka fra kokken igjen. Men artig å lese litt fra folk med gode tanker å dele og ikke bare den fanatismen som litt for lett spres andre steder.

Hva slags grønnsaker finnes f.eks over jorden ved siden av salat, agurk, tomat og paprikaarter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner jeg må ta frem grønnsaksboka fra kokken igjen. Men artig å lese litt fra folk med gode tanker å dele og ikke bare den fanatismen som litt for lett spres andre steder.

Hva slags grønnsaker finnes f.eks over jorden ved siden av salat, agurk, tomat og paprikaarter?

Jeg er ikke fanatisk, bare frelst :P

Blomkål, brokkoli, rosenkål (nå ble jeg usikker på hvor den vokser, men den er lov - jeg er trøtt :whistle:), løk i begrensede mengder, squash, aubergine, sopp, minimais i hvert fall. Det er sikkert flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet blir vel noe sånn som : skal lavkarbo være et slankemiddel / noe man må leve med pga sykdom (slik som sukkersyke krever mindre sukkerinntak) - eller skal det være en livsstil for "hvem som helst"? Hvordan forsvarer man det hvis det er meningen med sistnevnte påstand?

Nå er jeg litt småtrøtt og så sitter jeg ikke på noen konkrete og finurlige tall sånn i farta, men det er flere idrettsutøvere og kroppsbyggere som lever utmerket på lavkarbo. De presterer bra OG bygger muskler. Da mener jeg at man fint kan leve på lavkarbo selv om man er slank, man skal bare passe på at man ikke går i kaloriunderskudd. Man sørger for at man får energi fra annet enn karbohydrater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg litt småtrøtt og så sitter jeg ikke på noen konkrete og finurlige tall sånn i farta, men det er flere idrettsutøvere og kroppsbyggere som lever utmerket på lavkarbo. De presterer bra OG bygger muskler. Da mener jeg at man fint kan leve på lavkarbo selv om man er slank, man skal bare passe på at man ikke går i kaloriunderskudd. Man sørger for at man får energi fra annet enn karbohydrater.

Thomas Geisner skriver mye om trening og lavkarbo http://tgeisner.com/. Det som skjer når man ikke spiser noe særlig karbohydrater er at kroppen går over til fettforbrenning og dermed henter det den trenger av energi fra fett og proteiner. Kroppen klarer fint å danne det hjernen trenger av glukose selv, og noe annet trenger man såvidt jeg vet egentlig ikke karbohydrater til (det er feks ikke noe som heter essensielle karbohydrater, men derimot essensielle aminosyrer (fra proteiner) og essensielle fettsyrer (fra fett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller aldri hørt om essensielle karbohydrater, men karbohydrater er fortsatt kroppens foretrukne drivstoff. Kroppen danner glukose til hjernen (som jo er det mest kritiske av kritikk mot de mest ekstreme lavkarbodiettene), men for utholdenhetsutøvere tviler jeg på at man kan leve på lavkarbokosthold. Rett og slett fordi karbohydratene fungerer som de gjør: som raske kilder til energi.

Trener man styrke eller kondisjon på ett normalt nivå kan man nok leve på de fleste dietter som baserer seg på sunne matvaner. Trener man en time om dagen tror jeg det skal gå bra på lavkarbo selv om man løper eller spinner den timen.

En fornuftig bruk av lavkarbo, altså kutt i karbohydrater til fordel for sunt fett og sunne proteinkilder, kan sikkert fungere for mange. Jeg derimot lar meg overraske over hvor mange som tilsynelatende hopper på dietten og svelger i seg seterrømme, biff, meierismør og fløte uten å stoppe opp for å tenke over alle de advarslene over de siste 10-årene mot nettopp disse matvarene. (Dette er en generell oppfatning og IKKE rettet mot noen spesielle hverken her eller der). Å bytte ut bollen med en avokado f.eks er jo bra, men bolle eller kremfløte? vet egentlig ikke hva som er værst jeg...

En kjempefin bivrikning av lavkarbo-frelsen (?) er jo at folk blir mer bevisste på hva de spiser og det fører jo forhåpentligvis til at de også blir sunnere! :=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thomas Geisner skriver mye om trening og lavkarbo http://tgeisner.com/. Det som skjer når man ikke spiser noe særlig karbohydrater er at kroppen går over til fettforbrenning og dermed henter det den trenger av energi fra fett og proteiner. Kroppen klarer fint å danne det hjernen trenger av glukose selv, og noe annet trenger man såvidt jeg vet egentlig ikke karbohydrater til (det er feks ikke noe som heter essensielle karbohydrater, men derimot essensielle aminosyrer (fra proteiner) og essensielle fettsyrer (fra fett).

Ketose kalles tilstanden.

Og nei, vi MÅ ikke ha i oss karbohydrater. At de omdannes raskere enn fett til energi er vanen, kroppen tilpasser seg. Når den ikke lenger får raske karbohydrater, vil den begynne å produsere glukose fra fett, og dess oftere den må det, dess mer effektiv blir prosessen.

Jeg skulle ønske jeg klarte å leve lavkarbo, men jeg er altfor glad i sjokkis og cola til det :lol: Kanskje en dag...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Primært et svar til Shilamon, qupten datt ut.

Dette er en lang og tung debatt, og du vil antakelig få bedre svar av andre enn meg og på andre steder enn her. Men jeg skal prøve så godt jeg kan. At karbohydrater er kroppens foretrukne drivstoff, betyr ikke at man trenger det. Kroppen forbrenner fett hvis man ikke gir den karbohydrater, og da forbrenner den like gjerne kroppsfett som fett i maten. Det er derfor man går ned i vekt på lavkarbo. Det betyr også at man kan gå lenger uten mat enn hvis man spiser store menger karbohydrater. Jeg går aldri lenger tom slik jeg gjorde på høykarbo, jeg kan bli sulten, men aldri "krisesulten" som jeg ofte ble før. Det er nok fordi glukoselagrene mine allerede er tomme, og kroppen er vant til fettforbrenning. Dermed trenger jeg ikke fylle på med mat for å fylle opp igjen glukoselagrene. En annen grunn er at man som regel får stabilt blodsukker, og blodsukkeret faller dermed ikke veldig mye når man er sulten. Det gjør at man ikke får "føling"-følelsen som er vanlig når man er sulten på høykarbo.

Når det gjelder trening og lavkarbo, vil jeg igjen henvise til Thomas Geisners blogg. Han skriver mye om det. I tillegg har Bjørn Ferry skrevet bok om temaet etter å ha levd moderat lavkarbo og fremdeles vært i verdenseliten i skiskyten. Det er også to fotballag som har gode erfaringer med lavkarbo.

Når det gjelder diskusjonen om mettet/umettet fett, vil jeg henvise til kostdoktorn.se. Han har skrevet en bok, hvor dette er mye av hovedtemaet. Konklusjonen hans (og flere andre leger som anbefaler lavkarbo) er at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for at mettet fett gir hjertesykdom, tvert imot. Transfett derimot, er alle enige om at er et stort problem i så måte.

Jeg mener ikke nødvendigvis at lavkarbo er det riktige for absolutt alle, bare så det er sagt.

Endret av breton
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som er greit å få med er at jo mer insulin kroppen må pøse ut, jo mer legger du på deg. Insulinet har også innvirkning på blodets fettinhold, frie fettsyrer og triglyserider øker og det gode kolesterolet faller.

I tenårene slet jeg med alt for høyt langtidsblodsukker og jeg var en slank jente, men da jeg som 16-åring fikk insulinpumpe og dermed mer insulin og bedre blodsukkerkontroll la jeg på meg masse, fort! Som diabetiker blir man ofte rådet til å sette mer insulin for å få bedre kontroll på blodsukkeret, man blir dessverre IKKE bedt om å spise færre karbohydrater. Etter at jeg kuttet ut hvetemel og sukker har jeg kunnet senke insulindosene betraktelig og vekten har endelig begynt å tippe i riktig retning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare presisere at lavkarbo er ikke en diett i betydning kur, men et kosthold. Det er meningen man skal leve slik.

Jeg synes tankene bak virker fornuftige (etter de første sjokkene.. hørtes helt vildt ut syntes jeg første gangen jeg hørte om det), og det er et kosthold som man faktisk kan følge uten de store lidelsene samtidig som det er mange mange fordeler. Bare det å slippe sånn "ulvehunger" og "dødstretthet" er fantastisk. Noen ganger har jeg for moro skyld regnet på hvor mange kalorier det blir pr dag, man spiser tross alt nøtter, fet ost, avocado, rømme etc - kaloribomber. Jeg ligger på rundt 1500 kalorier pr dag, overraskende syntes jeg for jeg forventet at det ville være langt høyere. Og det sier kanskje noe om det kostholdet - man ender opp med å spise mindre faktisk.

Det kommer også for dårlig frem rundtomkring hvor mye grønnsaker man faktisk spiser i dette kostholdet. Og fløtesaus er fantastisk de 2 første gangene, men så er det ikke noe stas mer og man spiser heller andre ting. Og fettet behøver jo ikke komme fra meieriprodukter. Hos oss er det nok vegatibilsk fett som dominerer, via solsikkefrø, rapsolje, olivenolje og fete planter (frukter?) som avocado og oliven.

Men det er litt mer jobb med lavkarbo.. man lager alle middager fra bunnen av, jeg baker eget brød og knekkebrød og lager egen musli (smaker himmelsk sammen med vaniljekesam, en veldig grei frokost for en som ikke orker å glo noen mektig frokost i hvitøyet..) Og det er ulempe synes jeg. Gubben min ga opp lavkarboen, han orket ikke "fuglefrøbrød" og savnet frukt. Jeg tenkte det ville bli slitsomt med 2 ulike kosthold, men det går helt suverent. Gubben får nå sunnere middager, får aldri poteter,ris eller pasta (ting han uansett ikke har godt av) men mye grønnsaker og mat laget fra scratch - uten salt (som han heller ikke har godt av)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben får nå sunnere middager, får aldri poteter,ris eller pasta (ting han uansett ikke har godt av) men mye grønnsaker og mat laget fra scratch - uten salt (som han heller ikke har godt av)

Det siste er jeg enig med deg om - men folk og fe har levd på poteter, ris og pasta i mange herrens ÅR uten at noen har gått hen med døden av den grunn? Folk i middelhavsområdene sies jo å leve lengre og "bedre" enn andre europeere pga høyt inntak fisk, pasta, salat og ikke minst olivenolje. I Norge har poteten vært sentral for overlevelsen. Ris er livsviktig i Asia og Afrika ved noen tilfeller. Å si at ris, pasta og potet er usunt er rivende ruskende galt i mine ører og det går jeg jammen ikke med på altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste er jeg enig med deg om - men folk og fe har levd på poteter, ris og pasta i mange herrens ÅR uten at noen har gått hen med døden av den grunn? Folk i middelhavsområdene sies jo å leve lengre og "bedre" enn andre europeere pga høyt inntak fisk, pasta, salat og ikke minst olivenolje. I Norge har poteten vært sentral for overlevelsen. Ris er livsviktig i Asia og Afrika ved noen tilfeller. Å si at ris, pasta og potet er usunt er rivende ruskende galt i mine ører og det går jeg jammen ikke med på altså :P

:D Dette med hva som er sunt tror jeg er helt avhengig av person/livssituasjon. Har du mye fysisk arbeid tror jeg kombinasjon av fett og karbohydrat er riktig, og da er nettopp potet,pasta og ris absolutt riktig å bruke! Og så er det veldig forskjell mellom gamle dager og vårt overflodssamfunn. Som en eller annen ekspert sa, så er kroppene våre disponert for å fråtse og lagre energi når vi kan. Veldig fornuftig for overlevelse i naturen, men ikke i dagens samfunn. Videre når det gjelder matmangel i verden - det er faktisk ikke karbohydrat det er mangel på, men protein&vitaminer. I så måte er jo lavkarbo en fin ting "globalt" - man regulerer protein inntak til ca 15-20 % av matinntaket, dvs intet overforbruk av biff og kjøtt og sånt.

Og så er ikke (selvfølgelig ikke hadde jeg nær sagt, kan noe kompliseres så gjør man jo det) lavkarbo lavkarbo, det finnes jo grader av det. Fedon/Middelhavsdietten er en type lavkarbo-kosthold feks. (Nå er jeg litt usikker på dette med de sunne middelhavslandene.. synes det er masse tjukke folk der jeg, de unge pene jentene blir jo til digre matroner..). Man velger jo selv hvor mye karbohydrat man legger seg på. Jeg ligger på 20 g karbo pr dag mens min nabo, som tilfeldigvis også har lavkarbokosthold oppdaget jeg idag, ligger på 50-60 g. Det står en jo mer eller mindre fritt å velge hvilken form disse karbohydratene skal ha. Naboen har høyere karbo-inntak pga hun er glad i frukt og spiser en del av det, jeg liker ikke frukt og ender opp med ca 20 g gjennom hva slags mat jeg liker. Lavkarbo er visst alle kosthold som inneholder mindre enn 100-120 g karbohydrat pr dag såvidt jeg har skjønt. Det hele dreier seg om en balanse mellom andel karbohydrat, andel fett og andel protein. Så da kan man jo gjerne velge å bruke "sine"karbohydrater på feks en potet eller 2 til middag hvis det er viktig for en og at man fikser det uten noe insulinsjokk etterpå.

Når det gjelder fett så er også fett-typen viktig i lavkarbo. Man legger vekt på at det skal være mest mulig omega3 fettsyrer og minst mulig omega6. Derfor bruker man aldri soya-olje feks, som har mye omega6. Det er også derfor man ikke bruker margarin men heller smør og en av grunnene til å unngå feks lettprodukter hvor det fort blir en overvekt av omega6 i forhold til omega3.

Med årene har jeg fått en skranglete blodsukker-regulering, diabetes 2 herjer i familien min så jeg er nok en god kandidat for det. Nå jeg håper jeg slipper det etter jeg har kuttet karboene - det har ihvertfall gjort underverker mht blodsukkernivået mitt. Dog har jeg oppdaget at jeg er blitt mer sensitiv for karbohydrater. SVigerdatter hadde bakt sjokoladebursdagskake til gubben og meg, og det måtte jeg nødvendigvis spise da. Kaken var fantastisk god, men himmel så dårlig jeg ble etterpå.. blir nødt til å passe på sånt. Og så er det en artig sak med lavkarbo også, tomater smaker kjempesøtt! Det skal ingenting til før man kjenner søtsmak..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal lese mer igjennom det i morgen - men en ting slår meg: blir dere ikke riv ruskende gale av å telle karbohydrater og måle alt i vekt og sirlige prosentandeler?

Jeg har aldri talt en eneste kalori i mitt liv, og jeg har store intensjoner om å aldri gjøre det. Å spise variert faller meg naturlig, men kommer aldri til å overvåke det med nummer. Å kontrollere livet ned til det minste gram. Det er kort vei til mani da...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med telling og veiing er noe man for det meste gjør i starten. Når man har gjort det en stund, sitter det i ryggmargen og man vet hvor mye man kan spise. Jeg teller og veier ingen ting lenger hvis ikke det er noe spesielt som gjør at jeg er usikker (ny kakeoppskrift feks).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal lese mer igjennom det i morgen - men en ting slår meg: blir dere ikke riv ruskende gale av å telle karbohydrater og måle alt i vekt og sirlige prosentandeler?

Jeg har aldri talt en eneste kalori i mitt liv, og jeg har store intensjoner om å aldri gjøre det. Å spise variert faller meg naturlig, men kommer aldri til å overvåke det med nummer. Å kontrollere livet ned til det minste gram. Det er kort vei til mani da...?

Vel man teller og spikker og spenner like mye på sunne dietter. Jeg har gått på grete roede og jeg målte og veide og danderte mat. Når jeg spiste lavkarbo nå i høst så bare tok vi det helt naturlig. Var overhodet ikke nazi med å telle noe. men vi viste jo at tingene hadde 5g per 100 ol.

For mitt vedkommende blir jeg jo faktisk dårlig av å spise pasta og brød. Så det blir liksom så lett ekskludert fra matveien uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nuvel, lavkarbo handler da ikke om å måke innpå så mye kjøtt som mulig, men om å unngå de store karbohydratkildene, spise renest mulig og det skal være variert :)

Og da skjønner ikke jeg helt dette styret, jeg, for akkurat dette greier man vel med helt normalt kosthold også? Jeg tror de aller aller fleste hadde oppnådd de samme resultatene ved bare å droppe all driten man har i seg, som brus, sjokolade og alskens godterier (som folk faktisk dytter innpå i uante mengder).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da skjønner ikke jeg helt dette styret, jeg, for akkurat dette greier man vel med helt normalt kosthold også? Jeg tror de aller aller fleste hadde oppnådd de samme resultatene ved bare å droppe all driten man har i seg, som brus, sjokolade og alskens godterier (som folk faktisk dytter innpå i uante mengder).

Det er mulig, men for min egen del (som jeg jo kun kan snakke for) så har det gjort en vesentlig forskjell å kutte ut brød, pasta, ris og poteter. Jeg har mye mer energi, er ikke oppblåst, og vekta går jevnt nedover. Og nei, den gjorde ikke det med andre varianter. Men dt er viktig å huske at lavkarbo ikke fungerer/passer for alle. Da er det vel en naturlig konklusjon at andre typer kosthold heller ikke passer for alle.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da skjønner ikke jeg helt dette styret, jeg, for akkurat dette greier man vel med helt normalt kosthold også? Jeg tror de aller aller fleste hadde oppnådd de samme resultatene ved bare å droppe all driten man har i seg, som brus, sjokolade og alskens godterier (som folk faktisk dytter innpå i uante mengder).

Men når man da ikke klarer å la all dritmaten være om lever på et såkalt "normalt" kosthold ? Søt suget kan være minst like ille som sug etter røyk eller alkohol for de som er avhengig (hilsen ex røyker)

Med en lavkarbo livsstil så er det å droppe sjokolade etc ikke like vanskelig...

Når man f.eks går fra å måtte kutte ut brukshund sporten pga smerter av forskjellig slag, til å kunne konkurrere spor/rundering igjen, kun pga overgang til et kosthold uten ris/pasta/poteter ol så vet iallefall jeg hva JEG velger :thumbs: .

Alle er forskjellige og noen fungerer rett å slett ikke optimalt på et høykarbo kosthold- mens noen ikke fungrer på lavkarbo- slik er det bare :D

That's my mening :yes:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...